Etter forslagsstillernes syn er det en stor utfordring å skape bedre markedsbaserte muligheter for å støtte de mest lovende ideene og innovasjonene med risikokapital – slik at prosjekter med stort verdiskapende potensial får bedre muligheter til å lykkes gjennom sterkere oppskalering i tidlig fase. For å skape en mer dynamisk kultur for entreprenørskap og verdiskapende innovasjon trengs det en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk knyttet til det offentlige virkemiddelapparatet.

Det finnes i dag statlig støttede regionale og nasjonale såkornordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget er tilsynelatende høyt og av god kvalitet, og investeringstakten har derfor vært høyere enn antatt. Denne ordningen har gjort at selskaper med stort vekstpotensial har lettere tilgang på kapital enn tidligere, og derved bidratt til at potensielle suksesser ikke er avsluttet.

Forslagsstillerne ønsker en lignende ordning som først og fremst er rettet mot selskaper med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne fasen.

Forslagsstillerne foreslår på denne bakgrunn en vridning av støtteordninger mot vekstselskaper fra stipendordninger til investeringer fra sterkt risikoavlastede kvalifiserte investorer. Dette gjøres ved at staten utsteder stipend som er lik 100 pst. av investert beløp mellom 0,7 og 1,5 mill. kroner av forhåndskvalifiserte investorer, kalt PS-selskaper (Pre-Seed selskaper). Dette skal gjøre at investorene får en avlastning av den høye risikoen de tar i en slik fase. «Pre-seed»-fasen hvor staten utsteder stipend defineres som de første 14 månedene etter stiftelsesdato.

Forslagsstillerne legger til grunn at alle som søker landsdekkende etablererstipend, er aktuelle kandidater til å forsøke å skaffe «pre-seed»-finansiering.

Forslagsstillerne peker videre på to andre forslag som ytterligere kan bidra til å avlaste risiko, øke investeringslyst og ikke minst øke suksessmulighetene for oppstartsselskaper.

Det ene er å utvikle egne skatteregler som gir skattemessig stimulans for langsiktige investeringer i ny næringsvirksomhet, såkalt «angel capital» for private uformelle investorer i tidlig fase (business angels) etter modell fra tilsvarende ordninger i USA og Storbritannia.

Det andre er å endre, fristille og spisse Innovasjon Norge (IN) i tråd med Dokument 8:3 S (2009–2010) slik at eksempelvis størstedelen av all etablererstøtte, innovasjonsstøtte og tilførsel av risikokapital fra IN ble allokert helt åpent, hovedsakelig basert på kommersielle og markedsbaserte vurderinger, og som en forsterkning av matchende private såkorn- og ventureinvesteringer – slik at den offentlige støtten i realiteten blir mer markedsstyrt, og mindre politisk styrt.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2011, fremme forslag om tiltak som bedrer tilgangen på risikovillig kapital i startfasen for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial, bl.a. ved å erstatte dagens landsdekkende etablererstipend med en PS-ordning.»