Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Espen Granberg Johnsen, Marianne Marthinsen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og fung. leder Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, peker på at kraftsituasjonen i Midt-Norge er stram, og at det er kraftunderskudd i regionen. Dette har som konsekvens at prisen på strøm i Midt-Norge til tider er høyere enn i andre deler av landet. Komiteen peker på at dette er en situasjon som skaper utfordringer for folk og næringsliv i regionen.

Komiteen viser til at situasjonen vinteren 2010/2011 er særlig utfordrende. Fyllingsgraden i vannmagasinene er på et historisk lavt nivå (41 prosent i Midt-Norge ved utgangen av 2010) som en konsekvens av flere tørre år på rad, og problemer i det nordiske kraftmarkedet vinteren 2009/2010. I tillegg til dette har vi hatt to kalde vintre. Dette har ført til at kraftforbruket i 2010 var rekordhøyt. Den forrige rekorden i forbruk var i 2008, da var forbruket nærmere 129 TWh. I 2010 var forbruket 132 TWh. Komiteen understreker at Norge i 2010 var netto importør av kraft.

Komiteen understreker videre at det langsiktige målet for kraftpolitikken er en så lik pris som mulig over hele landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at viktige grunner til at situasjonen vinteren 2009/2010 og 2010/2011 har blitt ekstra alvorlig, med tilhørende svært høye priser, er kaldt vær og lite nedbør, samt utfall av kjernekraftproduksjon i Sverige. Dette er forhold som de politiske myndigheter i Norge ikke rår over. Samtidig har imidlertid regjeringens politikk over lengre tid bidratt til at Trøndelag og Møre og Romsdal har hatt en anstrengt kraftforsyning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til statsrådens svar til komiteen av 15. desember 2010, jf. brev vedlagt, hvor det blant annet framgår at regjeringen har tatt kraftsituasjonen i Midt-Norge på alvor. Det er imidlertid en omfattende oppgave å få gjenopprettet kraftsituasjonen i regionen etter de alvorlige ubalanser som var skapt. Disse medlemmer viser til at regjeringen etter tiltredelsen høsten 2005 har iverksatt omfattende tiltak for å bedre situasjonen i regionen. Det er to hovedelementer i regjeringens politikk:

• Tiltak i regi av Statnett.

• Satsingen på fornybar energi og energieffektivisering.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har mangedoblet innsatsen innenfor disse områdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at regjeringen har sagt nei til nye gasskraftverk i Midt-Norge uten CO2-rensing, samtidig som den ikke vil finansiere merkostnadene en slik rensing vil medføre. Disse medlemmer har tatt til orde for at det første fullskala anlegget i Norge for CO2-rensing, finansiert av staten, bør flyttes fra Mongstad til et bedre egnet sted, og har pekt på Midt-Norge som et naturlig område. Disse medlemmer mener at regjeringen altfor lenge har låst seg til Mongstad-sporet, og at dette har bidratt til å svekke kraftforsyningen andre steder i landet. Disse medlemmer har merket seg at realiteten er at dersom fullskala rensing av gasskraftverk i Norge skal realiseres innen overskuelig fremtid, må det skje et annet sted enn på Mongstad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, peker videre på at grønne sertifikater, som skulle utløse store investeringer i ny fornybar kraftproduksjon, har blitt forsinket i mer enn 5 år fordi regjeringen i 2006 valgte å bryte forhandlingene med Sverige. Nå vil et slikt sertifikatmarked etter alt på dømme være på plass fra 1. januar 2012. Med regjeringen Bondevik II sitt opplegg ville en slik ordning kunne vært på plass fra 2007. Dette har gjort at investeringer i ny fornybar kraftproduksjon har blitt forsinket.

Flertallet viser videre til at regjeringen har lagt opp til en uholdbar lang saksbehandlingstid, ofte opp mot 5 år, for konsesjonssøknader om ny kraftproduksjon, blant annet fra småkraftverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har tidligere foreslått å delegere konsesjonsbehandlingen for mikro- og minikraftverk til kommunene. Dette ville blant annet ha frigitt kapasitet hos NVE. Disse medlemmer har også foreslått økte bevilgninger for å styrke saksbehandlingskapasiteten hos NVE.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser videre til at den planlagte forbindelsen Ørskog–Fardal er blitt forsinket på grunn av lang saksbehandlingstid i regjeringen. I 2006 lovte daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen at den skulle være på plass innen 2011. Nå sier regjeringen at den tidligst ville vært på plass i 2015. Det betyr at befolkningen i Midt-Norge må belage seg på enda flere vintre med skyhøye strømpriser.

Flertallet viser til at regjeringen i 2006 lovte en handlingsplan for kraftforsyningen i Midt-Norge som skulle være klar tidlig på høsten samme år. 4 1/2 år senere er denne handlingsplanen ennå ikke presentert.

Flertallet mener at der er behov både for å styrke overføringsforbindelsene inn i Midt-Norge fra andre deler av landet og fra Sverige, samt å styrke regional kraftproduksjon fra gasskraftverk og fornybare energikilder, samt tiltak for energiøkonomisering.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn forslaget i Dokument 8:32 S (2010–2011).

Komiteen peker på at Statnett legger opp til en storstilt opprusting av kraftlinjenettet i Norge i de kommende årene. Komiteen mener dette er svært viktig for å sikre kraftbalansen og forsyningssikkerheten i Norge. Komiteen understreker at realisering av kraftlinjen mellom Sogn og Møre vil bedre kraftsituasjonen vesentlig.

Komiteen understreker også at Statnett har fått konsesjon til å starte de mobile gasskraftverkene i svært anstrengte situasjoner hvor faren for rasjonering er høy. Komiteen påpeker at disse kraftverkene er en viktig garanti for kraftsituasjonen i Midt-Norge, de er å betrakte som nødaggregater i regionen. Komiteen presiserer at disse kraftverkene i dag ikke er prisregulerende, og at oppstart av disse i dag er knyttet til Statnetts vurdering av risikoen for rasjonering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på regjeringens prioritering av fornybar energiproduksjon og energiomlegging, herunder at regjeringen har doblet NVEs saksbehandlingskapasitet, og at NVE prioriterer saker i områder med stort kraftunderskudd. Disse medlemmer peker videre på at bevilgningene og overføringene til ENOVA har økt sterkt.

Komiteen påpeker at sertifikatmarkedet med Sverige vil gi til sammen 26,5 TWh ny kraft. Dette vil bidra til å bedre kraftsituasjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er glad for at et felles grønt sertifikatmarked med Sverige ser ut til å være på plass fra 1. januar 2012. Samtidig konstaterer flertallet at dette markedet har blitt 5 år forsinket etter at regjeringen i februar 2006 valgte å bryte forhandlingene med Sverige, og at de først kom i gang igjen fra 2008 som følge av forhandlingene om klimaforliket i Stortinget mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det betyr at vi har mistet mye tid i utbyggingen av ny fornybar energi i Norge, noe som har forsterket utfordringene i kraftforsyningen i Trøndelag og Møre og Romsdal.

Flertallet har merket seg at regjeringen begrunnet bruddet med Sverige i forhandlingene i 2006 med at den mente at det var urimelig med en lik fordeling av forpliktelsen om ny fornybar energi mellom Norge og Sverige, siden Sverige har flere innbyggere. Regjeringen mente at dette ville slå urimelig ut for norske forbrukere.

Flertallet har merket seg at i avtalen som nå er fremforhandlet med Sverige, er det en lik forpliktelse på 13,3 TWh i begge land, og at avtalen nå er inngått på det samme grunnlag som regjeringen brøt forhandlingene på i 2006.

Flertallet mener videre at det er viktig å skjerme de husholdninger som er mest utsatt mot økonomiske problemer, som følge av kraftig økt strømregning. Flertallet peker på at da strømprisene over hele landet var særlig høye vinteren 2002/2003, så økte regjeringen Bondevik II bostøtten for å hjelpe de husholdninger med dårligst råd, når strømregningen ble betydelig høyere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er svært tilfreds med at regjeringen har varslet en økning av bostøtten på 318,5 mill. kroner. Dette tilsvarer en ekstrabetaling til alle som mottar bostøtte på 2 500 kroner per husstand, med en ekstra hundrelapp per familiemedlem. Dette gjør at de som trenger hjelp med strømregningen, får hjelp.