Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til meldingen.

Komiteen merker seg at hovedmålet som anføres for meldingen er at «(…) sentrale og lokale beslutningstakere, skoleledere og lærere blir mer bevisst hvordan lærernes tidsressurs i skolen brukes for å fremme elevenes læring». Videre skisseres det fire delmål, hhv. styrking av profesjonell skoleledelse og kommunal styring av skolen; økt bevissthet både hos nasjonale og lokale myndigheter om konsekvensene for bruk av lærernes tid ved innføring av nye regler og tiltak; økt vekt på faglig støtte og veiledning fra nasjonale myndigheter i arbeidet med læreplaner, vurdering og oppfølging av regelverk; samt styrking av sammenheng og tiltak som gjelder barn og unges oppvekst, slik at lærerne i størst mulig grad kan konsentrere seg om kjerneoppgavene i skolen. Komiteen deler disse målsettingene.

Komiteen vil understreke at lærerne er den viktigste ressursen i skolen, og at det er helt avgjørende at man fra sentrale og lokale myndigheters side legger til rette for at lærerne får større anledning til å utøve sine kjernefunksjoner knyttet til undervisning, vurdering og for- og etterarbeid. Komiteen er tilfreds med at meldingen innledningsvis tydelig slår fast at «[i]ngen andre er så viktige for elevenes læring som dyktige lærere som gjennomfører opplæringen med struktur, kunnskap og engasjement».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tidsbruk i skolen – og mer spesifikt det stadig økende skolebyråkratiet – er et svært sentralt tema i den skolepolitiske debatten. Det har således også vært et tema – både eksplisitt og implisitt – i en lang rekke av sakene som har vært behandlet i Stortinget de siste årene.

Komiteen viser til at Tidsbrukutvalget ble nedsatt i 2008. Resultatene fra utvalgets arbeid ble presentert i en rapport i desember 2009, og Meld. St. 19 (2009–2010) ble godkjent i statsråd i juni 2010. Komiteen mener det var et riktig grep å nedsette Tidsbrukutvalget, og er tilfreds med at man med utvalgets rapport har fått et felles utgangspunkt i den videre diskusjonen om hvordan man kan forbedre tidsbruken og bidra til mer effektiv ressursbruk i skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Tidsbrukutvalget ble nedsatt på bakgrunn av innspill fra skolene om at mye tid i skolen går bort til oppgaver som ikke oppfattes å være kjerneoppgaver. Flertallet mener at det er gjort et nyttig utredningsarbeid omkring dette, og ser oppfølgingen gjennom stortingsmeldingen som en god anledning til å ta tak i problemstillingene som reises.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen har valgt å følge opp svært mange av punktene som fremmes i Tidsbrukutvalgets rapport, og ser dette som viktige bidrag til å få en bedre utnyttelse av lærerens tid. Flertallet er videre tilfreds med at det i stortingsmeldingen ligger en intensjon om at regjeringen aktivt vil oppfordre skoleeiere og skoleledere til å følge opp anbefalingene og tiltakene lokalt. Flertallet viser til at regjeringens overordnede mål for grunnopplæringen er at alle elever skal gå ut av grunnskolen med grunnleggende ferdigheter, kunnskap og holdninger som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Videre skal alle elever og lærlinger som er i stand til det, gjennomføre videregående opplæring som anerkjennes for videre studier eller arbeidsliv. Flertallet støtter intensjonen om at alle elever og lærlinger skal oppleve mestring, og at en bedre utnyttelse av tiden i skolen kan være med å nå disse overordnede målene. Flertallet viser til at hovedmålet med stortingsmeldingen er at sentrale og lokale beslutningstakere, skoleledere og lærere blir mer bevisst hvordan lærerens tidsressurs i skolen brukes for å fremme læring. Det er viktig at lærerne får tilstrekkelig med tid til å utføre sine kjerneoppgaver. Flertallet viser til at regjeringen i sin politiske plattform varslet en endring i opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for antallet elever pr. lærer på hver skole. En sikring av en høy lærertetthet vil også være vesentlig for lærernes tid til å følge opp elevene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har registrert bekymringen om at balansen mellom elevers rettigheter og lærernes autoritet kan synes å ha blitt forrykket gjennom de siste tiårene. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre elevenes rettssikkerhet, men er også opptatt av å sikre læreryrkets status og gjenreise respekten for læreren i samfunnet som helhet. Etter disse medlemmers mening innebærer dette at lærer og skoleleder må gis mer innflytelse over egen arbeidsdag – ikke mindre. Vi må gi lærerne større frihet og ha mer tiltro til deres pedagogiske vurdering av arbeidsformer, vurderingsrutiner, dokumentasjonskrav mv. I det hele tatt handler dette om å snu en kultur som har fått befeste seg over lengre tid, og som har redusert lærernes status. Disse medlemmer ser behandlingen av denne meldingen som et ledd i en slik snuoperasjon, i den forstand at meldingen har som mål å sikre lærerne mer tid til sine kjerneoppgaver enn hva de har pr. i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Tidsbrukutvalgets mandat var å gjennomgå tidsbruken i skolen. Stortingsmeldingen er en direkte oppfølging av utvalgets anbefalinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Tidsbrukutvalget i sitt arbeid fokuserte på den offentlige grunnskolen, og ikke på videregående opplæring. Tidsbrukutvalget tok heller ikke for seg tidsbruken i skoler som er godkjent etter privatskoleloven, eller i grunnskoleopplæringen for voksne. Langt på vei gjelder tilsvarende for Meld. St. 19 (2009–2010), som konsentrerer seg om tidsbruk i grunnskolen. Disse medlemmer viser til at tidsbruk og økende byråkratisering i aller høyeste grad også er relevant for videregående opplæring, privatskoler og grunnskoleopplæringen for voksne, og at det således burde vært et sterkere fokus på disse delene av utdanningsløpet i meldingen.

Finansiering

Komiteen viser til at det i Tidsbrukutvalgets rapport tydelig signaliseres at særlig tre av tiltakene som det tas til orde for, vil kreve «vesentlige offentlige bevilgninger». Dette gjelder mer kompetanseutvikling for lærere, økt voksentetthet og økt bruk av andre yrkesgrupper i skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til betydningen av gode rammebetingelser for kommunene som forutsetning for at de kan være gode skoleeiere. Flertallet viser til at regjeringen har styrket kommuneøkonomien betydelig de siste årene. Samtidig er det i de fleste kommuner utfordringer knyttet til å imøtekomme behovene innen velferdssektorene. Flertallet viser til at regjeringen, som prinsipp, gir kommunene økonomisk kompensasjon for nye oppgaver, og er tilfreds med at stortingsmeldingen også varsler at tidsbruk ved innføring nye tiltak i skolen i større grad skal vurderes i framtidige beslutningsprosesser.

Flertallet understreker at en rekke forhold vil spille inn på tidsbruken i skolen, og merker seg signalet fra regjeringen om at effekten for tidsbruken skal vurderes nøye ved framtidige tiltak og reformer. Flertallet viser til Prop. 1 S (2010–2011), hvor regjeringen redegjør for at det er et mål å lovfeste en ressursnorm for grunnskolen for å sikre og styrke lærertettheten i skolen. Flertallet viser til at finansieringen av slike tiltak følger i de årlige budsjettene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Tidsbrukutvalgets rapport inneholder en rekke anbefalinger til både sentralt og lokalt nivå (stat og skoleeier/skoleleder). Regjeringens oppfølging av rapporten – Meld. St. 19 (2009–2010) – innebærer imidlertid kun en oppfordring til lokalt nivå (skoleeier og skoleledere) om at anbefalingene fra utvalgets rapport skal følges. Etter disse medlemmers mening er dette for defensivt. Dersom man virkelig skal lykkes med å redusere tidstyveriet i skolen, er det nødvendig å i større grad legge til rette for at skoleeiere og skoleledere faktisk kan gjennomføre tiltakene det anbefales at de skal gjennomføre. I de aller fleste tilfeller vil dette innebære et behov for utvidede økonomiske ressurser. Disse medlemmer vil understreke at hovedutfordringen i forhold til tidstyvene i skolen – slik disse medlemmer ser det – ikke primært ligger på lokalt nivå, men at staten har et hovedansvar i denne sammenheng.

Disse medlemmer merker seg i denne forbindelse at meldingen foreskriver at «[g]jennomføring og omfang av de foreslåtte tiltakene som er omtalt i meldingen, vil bli tilpasset de årlige budsjettforslagene og Stortingets behandling av disse».

Disse medlemmer vil minne om at en rekke av anbefalingene til skoleeier/skoleleder innebærer økte kostnader, og at meldingen således burde innebære en større grad av forpliktelse fra statens side når det gjelder en mulig realisering av disse anbefalingene.

For disse medlemmer er det åpenbart, gitt kommunenes rolle som skoleeier, og derigjennom finansieringsansvar for grunnskolen, at dersom disse tiltakene skal realiseres, så må det stilles forpliktende finansiering fra statens side. Meldingen er også svært tydelig med hensyn til å plassere hovedansvaret for god utnyttelse av tidsbruken på skoleeier og skolene selv, mens det gis få forpliktende signaler om hvordan statlige myndigheter skal legge til rette for nettopp dette. Disse medlemmer mener dette er en generell svakhet ved meldingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en konkret finansiell opptrappingsplan for de tiltakene som anføres å kreve 'vesentlige offentlige bevilgninger' i Tidsbrukutvalgets rapport.»

Nærmere om tiltak for bedre tidsbruk. Profesjonell ledelse – i skoler, klasserom og kommuner

Komiteen viser til at god ledelse på alle nivåer er avgjørende for en forbedret tidsbruk i skolen, og deler synet om at det er viktig at alle nivåer «trekker i samme retning». Samtidig vil komiteen understreke at det er nødvendig at man fra statlig hold bidrar til å legge til rette for at skoleeiere og skoleledere får muligheten til å foreta nødvendige grep som sikrer bedre tidsbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Tidsbrukutvalget ser på god ledelse som et av de viktigste elementene i å få til god tidsbruk, og til at det er tatt en rekke grep for å styrke ledelsesfunksjonen både på skolenivå og skoleeiernivå. Flertallet viser til opprettelse av veilederkorps, krav om kvalitetsrapport fra skoleeier og program for lederskolering, rektorskole og tiltak for å fremme klasselederkompetansen hos lærerne. Flertallet har merket seg tiltakene for å støtte lokalt læreplanarbeid, og at dette har vært viktig siden Kunnskapsløftet medførte mye lokalt arbeid.

Flertallet viser til at god og rettferdig vurdering har vært et prioritert område de siste årene. Ele-vene må få en riktig og rettferdig sluttvurdering, og underveisvurdering som gir god støtte for læring og utvikling. Flertallet ser det som viktig at det arbeides videre med god veiledning og kompetansebygging for å lette lærernes arbeidsbyrde knyttet til vurdering.

Komiteen merker seg at meldingen bl.a. slår fast at «… skolenes rammebetingelser, som antall ansatte, deres mulighet for etter og videreutdanning og lokale systemer for oppfølging av skolene, er skoleeiers ansvar». Komiteen er ikke uenig i dette, men vil samtidig understreke at rammebetingelsene for skoleeier i stor grad bestemmes nasjonalt, og at skoleeiers handlingsrom således i stor grad er påvirket av vedtak på høyere nivå.

Dette er et faktum som komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener meldingen i for liten grad adresserer.

Skoleledelse

Komiteen viser til meldingens vektlegging av det igangsatte utdanningstilbudet for rektorer, både i forhold til evaluering og utvidelse av ordningen. Komiteen støtter dette, og vil understreke betydningen rektor har som pedagogisk og administrativ leder på den enkelte skole.

Etter komiteens mening er det et mål at alle rektorer skal ha formalkompetanse i skoleledelse. I forbindelse med evalueringen av rektorutdanningen er det viktig å sikre at utdanningstilbudet oppfattes som relevant og hensiktsmessig av skoleeierne og studentene selv.

Videre vil komiteen understreke behovet for at skoleledere får mer tid til pedagogiske oppgaver på bekostning av de rent administrative oppgavene, og imøteser en nærmere kartlegging av skolelederes tidsbruk.

Komiteen har merket seg at to ferske undersøkelser fra hhv. Utdanningsforbundet og Utdanningsdirektoratet tydelig slår fast at skoleledere bruker for mye tid på administrasjon, og at dette går på bekostning av tiden til pedagogisk og faglig oppfølging. Rektorene selv opplever at hovedvekten av deres arbeidstid knyttes til administrative oppgaver, og ikke til pedagogisk ledelse. Komiteen vil understreke viktigheten av rektors funksjon som pedagogisk leder, og at det er helt avgjørende at man sikrer tilfredsstillende merkantil og administrativ støtte til skoleledere slik at disse kan bruke mer tid på pedagogisk ledelse og personalledelse.

Komiteen har merket seg at en del kommuner har delegert fellesoppgaver som kunne vært tillagt en kommunal skoleadministrasjon til rektorene, f.eks. administrasjon av kommunens skoleskyssordning. Komiteen mener kommunene bør være varsomme med å pålegge rektorene oppgaver som innebærer at rektorene må nedprioritere ledelsesoppgaver ved skolene. Det er avgjørende at rektor får mulighet til å utøve pedagogisk ledelse. Komiteen understreker at skoleeier må ha kapasitet til å gi skolene faglig veiledning og følge den samlede kvalitetsutviklingen i skolene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til merknad og forslag under punktet om «Andre yrkesgrupper» i det følgende.

Klasseledelse

Komiteen viser til at god klasseledelse er en avgjørende forutsetning for bedre tidsbruk i skolen. En rekke undersøkelser de senere årene viser at norske klasserom i for stor grad har vært preget av bråk, uro og lite fokus på prestasjoner. En undersøkelse fra Senter for økonomisk forskning i 2009 viser for eksempel at lærere i gjennomsnitt bruker 50 minutter hver dag til utenomfaglige aktiviteter som å løse konflikter, holde ro og orden, og starte opp planlagt aktivitet.

Komiteen viser til at den nye grunnskolelærerutdanningen er ment å betone klasseledelse i større grad enn tidligere, og at meldingen varsler at det skal utvikles tilbud om skolebasert etterutdanning i klasseledelse basert på Tidsbrukutvalgets anbefaling.

Komiteen vil vise til at dagens uro i norske klasserom over tid faktisk medfører at elevene går glipp av mye undervisningstid, og mener dette kan være en forklaringsfaktor på svake faglige prestasjoner. Med bakgrunn i dette er komiteen opptatt av at skolebasert etterutdanning i klasseledelse må gis høy prioritet for å kunne snu en ukultur i norsk skole. Trygge og tydelige lærere er også viktig for å skape gode omgangsformer elever imellom og forebygge mobbing.

Kommunal ledelse

Komiteen vil understreke betydningen av skolefaglig kompetanse hos skoleeier og mener dette er en grunnleggende forutsetning for at skoleeier skal være i stand til å utvikle en kvalitativt god skole i nær dialog med den enkelte skoleleder.

Komiteen mener skoleeier også må ta initiativ til å veilede og dyktiggjøre foreldrene slik at flere kan oppleve å være til hjelp og støtte for sine barn opp gjennom skoleårene. Skolen må anerkjenne foreldrenes rolle i opplæringen. Mange foreldre opplever usikkerhet fordi skolen har endret seg radikalt fra den gang de selv var elever. Foreldrene må gis innsikt i hvordan skolen fungerer og hvilke prinsipper som ligger til grunn for Kunnskapsløftet, i den hensikt å skape trygghet for at dagens skole tar sitt kunnskapsoppdrag på alvor. Bekjempelse av mobbing er avgjørende for å gi alle elever et best mulig læringsutbytte. Oppdragelsen er foreldrenes ansvar, og godt samspill hjem–skole er viktig for å forebygge og løse problemer elever imellom før dette får utvikle seg til noe mer alvorlig.

Komiteen vil påpeke at kommunenes valg av organisasjonsmodeller også påvirker utformingen av skolepolitikken, og vil understreke viktigheten av at skoleeier sikrer tilfredsstillende skolefaglig kompetanse i administrasjonsleddet.

Komiteen merker seg at det er lagt opp til at kommuner som har behov for støttende tiltak, bl.a. basert på resultatene fra de nasjonale prøvene, skal få en særskilt oppfølging.

Komiteen mener etableringen av Kunnskapssenteret for utdanning f.o.m. januar 2011 vil være hensiktsmessig for å bedre kunne dra nytte av nasjonal og internasjonal utdanningsforskning og derigjennom bidra til utviklingen av bedre praksiser i skolen. Dette vil kunne fungere som en god støtte for skoleeiers kvalitetsutviklingsarbeid.

Komiteen vil, i likhet med meldingen, understreke kommunens rolle som skoleeier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen, som prinsipp, gir kommunene økonomisk kompensasjon for nye oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som en forutsetning for en profesjonell ledelse fra skoleeiers side at de nasjonale myndigheter gir skoleeiere tilstrekkelig handlingsrom. Dette innebærer i klartekst at man fra nasjonalt hold skal være tilbakeholden med å pålegge skoleeier nye oppgaver uten at man fra statlig hold også tilfører ressurser, og at omfanget av nye oppgaver alltid må vurderes opp mot hensynet til at skolene kan ivareta kjerneoppgavene sine.

Økt bevissthet om tidsbruk i skolen

Komiteen vil understreke at god ledelse – som skissert over – også innebærer en bevisst holdning til tidsbruk. Dette er et felles ansvar for både nasjonale myndigheter, skoleeier og skoleleder. Komiteen er tilfreds med at meldingen tydelig slår fast at:

«Den enkelte lærer må ha tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid for å kunne motivere elevene, sikre høy faglig kvalitet og gi gode tilbakemeldinger. Rektor må ha tid til pedagogisk ledelse og skoleutvikling.»

Komiteen merker seg at meldingen anfører at regjeringens oppgave «først og fremst» er å legge rammebetingelsene til rette for at man lokalt skal kunne gjøre gode prioriteringer, og viser til læreplaner, lærerutdanning, kompetanseutvikling, regelverk og andre støttestrukturer for utdanningen som virkemidler for en slik tilrettelegging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil igjen understreke viktigheten av at man fra nasjonalt hold tar dette på alvor, og ikke skyver ansvaret over på skoleeier og skoleleder.

Komiteen vil i denne forbindelse understreke at det er positivt at meldingen varsler at man fra nasjonalt hold vil «tidsteste» alle nye tiltak som omhandler skolesektoren. Etter komiteens mening er det også et potensial for å tidsteste en rekke eksisterende tiltak i skolesektoren.

Komiteen deler Tidsbrukutvalgets syn om at lærernes faglige kompetanse er en svært viktig faktor i forhold til bevisst og effektiv tidsbruk i skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tidsbruk i skolen avhenger av mange faktorer, og disse medlemmer er i denne forbindelse særlig opptatt av rollen statlige myndigheter har overfor skoleeiere, skoleledere og lærere. Det er statlige myndigheter som har det nasjonale ansvaret for grunnopplæringen, og som således fastsetter rammebetingelsene for denne – i hovedsak gjennom lover og forskrifter. Som Tids-bruk-utvalget, etter disse medlemmers mening, nøkternt uttrykker det: «Statlig styring, gjennom lov og forskrifter, herunder læreplaner, har stor betydning for innholdet i fagene, fagtilbudet og vurdering av opplæringen.»

Disse medlemmer er av den oppfatning at man på nasjonalt/statlig nivå sannsynligvis har aller størst forbedringspotensial i forhold til tidsbruk i skolen, og da mer spesifikt i form av mengden forskrifter, lovendringer og rundskriv som utarbeides og som det forutsettes at skolens folk implementerer. Etter disse medlemmers mening er det behov for en skikkelig opprydding i det som for mange skoleledere og lærere kan fortone seg som en «forskrifts- og regeljungel» i skolen. Ideelt mener disse medlemmer at antall rundskriv mv. skal begrenses til et minimum, og gjerne samles opp i et kortfattet, årlig hefte som omdeles den enkelte skoleleder og lærer – som tross alt er dem som skal implementere disse i skolehverdagen. Dette vil kunne bidra til å gjøre informasjonsstrømmen mer håndterbar og oversiktlig for den enkelte.

Disse medlemmer viser til at man innenfor næringspolitikken lenge har vært opptatt av forenkling av offentlige regler og administrativ innsparing for næringslivet. Flere land – så langt med unntak av Norge – har vedtatt konkrete reduksjonsmål knyttet til regelforenkling og innsparing av administrative kostnader.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at man f. eks. i Sverige har satt 25 pst. reduksjon som et mål, og man har også etablert et såkalt «regelråd» som skal bistå forvaltningen som et uavhengig rådgivende organ i arbeidet med regelforenkling. Allerede ett år etter opprettelsen av Regelrådet – i 2010 – kunne svenskene erfare en betydelig bedring på regelområdet.

Det svenske Regelrådet presenteres slik i Dokument nr. 8:61 S (2009–2010):

«Det svenske regelrådet er et uavhengig rådgivende organ, underlagt det svenske næringsdepartementet. Regelrådet har et eget sekretariat og består av representanter/styre med grunnleggende kunnskap om reglers effekter og belastning på næringsliv og bedrifter. Regelrådet skal vurdere utformingen av forslag til nye regler og endringer i eksisterende regler som kan få betydning for bedriftenes administrative belastninger, konkurransefortrinn eller øvrige forhold. Regelrådet skal ta stilling til om forvaltningen har gjennomført tilstrekkelige konsekvensutredninger av reglene og gjøre selvstendige vurderinger om reglene oppnår sin ønskede effekt på en så enkel og kostnadseffektiv måte som mulig. Regelrådet skal også gjøre en vurdering av eventuelle konsekvensutredningers kvalitet og følge utviklingen generelt når det gjelder regjeringens arbeid med forenkling for næringslivet, og gi råd og informasjon som kan fremme en kostnadseffektiv regel- og lovgivning.»

Disse medlemmer mener at en slik tankegang også er relevant på skoleområdet. Disse medlemmer viser til at meldingen varsler at man skal tidsteste alle nye tiltak i skoleområdet, jf. omtale nedenfor, og støtter dette. Imidlertid mener disse medlemmer at det også er behov for en partssammensatt og uavhengig gjennomgang av nye og eksisterende regler på skoleområdet, i den hensikt å redusere skolebyråkratiet gjennom å identifisere og fjerne unødvendige regler, forskrifter og rundskriv.

Videre er det etter disse medlemmers mening et behov for å sette et konkret måltall for hvor mye en skal redusere statlige rundskriv, forskrifter mv. innen skolesektoren. Etter disse medlemmers mening vil 25 pst. være et godt måltall å strekke seg etter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et partssammensatt 'regelråd' som skal etterprøve konsekvenser av nye regler og endringer i eksisterende regler i skolesammenheng, med sikte på å redusere byråkratiet og frigjøre mer tid til lærernes kjernefunksjoner i skolen.»

«Stortinget ber regjeringen fastsette et konkret måltall – 25 pst. – for reduksjon i antall statlige rundskriv, forskrifter mv. i skolesammenheng.»

Lærerutdanning og -rekruttering

Komiteen viser til at det fra skoleåret 2010/2011 er blitt igangsatt en ny grunnskolelærerutdanning, jf. St.meld. nr. 11 (2008–2009) og Innst. S. nr. 185 (2008–2009). Komiteen viser til at den nye lærerutdanningen er tenkt å være mer praksisnær og profesjonsrettet, samt at klasseledelse vektlegges sterkere enn før. I tillegg er det et igangsatt et bredt partssamarbeid – GNIST – for å øke rekrutteringen til læreryrket.

Det er etter komiteens mening avgjørende at vi har tilstrekkelig mange og dyktige lærere i skolen.

Komiteen deler synet om at en bedre lærerutdanning vil ha betydning for hvordan lærerne bruker tiden i klasserommet. Etter komiteens syn vil lærere som har en trygghet og solid faglig bakgrunn i fagene de underviser i, også være tydelige ledere i klasserommet. Komiteen er enig i meldingen som bl.a. påpeker at:

«Effektiv utnyttelse av tiden i klasserommet krever kompetente lærere som kan sitt fag, og som styrer tidsbruken og læringsprosessene i klasserommet.»

Komiteen merker seg meldingens vektlegging av behovet for å rekruttere flere lærere. Etter komiteens syn er rekruttering, ved siden av frafall, en av de største utfordringene norsk skole står overfor i tiden som kommer. Komiteen mener GNIST har bidratt positivt i så måte, men at dette alene ikke er nok.

Komiteen viser til at det også er et arbeidsgiveransvar å legge til rette for at skolen oppfattes som en attraktiv arbeidsplass og at de ansatte i skolen opplever respekt for sine faglige kvalifikasjoner og å bli verdsatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kvalitet, lengde og nivå stod sentralt i arbeidet med den nye grunnskoleutdanningen, som ble igangsatt fra høsten 2010. Flertallet er positiv til utviklingen av flere tilbud med femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå og støtter de prosessene som nå er i gang ved flere institusjoner for å få dette til.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil imidlertid understreke at hovedmålet fortsatt er å styrke kvaliteten i den fireårige grunnskolelærerutdanningen, og vil derfor videreføre en ordning der både fireårig og femårig lærerutdanning kvalifiserer for arbeid i grunnskolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at den nye lærerutdanningen bare har fungert i et halvt år. Flertallet ser det som svært viktig at institusjonene implementerer endringene som ble vedtatt av flertallet i Stortinget.

Flertallet viser videre til at det ikke er realistisk at alle institusjoner som i dag har fireårig allmennlærerutdanning, kan bygge ut et variert tilbud av masterstudier i begge de to løpene for grunnskolen. Flertallet er derfor positiv til at flere institusjoner har utviklet forpliktende samarbeid om å ut-vikle nye grunnskolelærerutdanninger. Flertallet vil imidlertid peke på de utfordringer det er, ved en eventuell full overgang til femårig grunnskoleutdanning på masternivå, å få hevet kompetansenivået hos de faglig ansatte ved institusjonene, samt at det vil kreve et stort antall nye faglige årsverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til disse partiers prinsipale syn og forslag om at lærerutdanningen skal være femårig og mastergradsbasert, jf. bl.a. Innst. S. nr. 185 (2008–2009). Disse medlemmer vil understreke at en femårig mastegradsutdanning for alle lærere vil innebære økt praksisnærhet og profesjonsretting sett i forhold til dagens fireårige utdanning, og således adressere mange av utfordringene knyttet til konsentrasjon om kjerneoppgaver og effektiv bruk av tid.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener læreryrket må gjøres til et mer attraktivt yrkesvalg for ungdom for å sikre norsk skole mange og godt motiverte lærere i fremtiden. Det er disse medlemmers oppfatning at lærerutdanningen bør omgjøres til en femårig mastergradsutdanning hvor ett års lønnet praksis inngår som et siste år i utdanningen. Innføring av rett og plikt til etter- og videreutdanning vil sikre alle lærere faglig videreutvikling gjennom yrkesløpet og bidra til å løfte kvaliteten i norsk skole videre.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til sine merknader om lærerutdanningen i Innst. S. nr. 185 (2008–2009).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det ble foreslått å bevilge 75 mill. kroner til rekrutteringstiltak for lærere, jf. bl.a. Dokument nr. 8:68 (2006–2007) og Innst. S. nr. 239 (2006–2007), med særlig vekt på igangsettelse av en stipendordning for å tiltrekke seg potensielle lærere fra andre yrker (pedagogisk kvalifiseringsstipend). I tillegg viser dette medlem til den forestående behandlingen av Dokument 8:61 S (2010–2011) om seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse i skolen. Dette medlem vil understreke at det er særdeles viktig at nasjonale myndigheter bidrar med midler og tiltak for å øke rekrutteringen og – ikke minst – beholde verdifull kompetanse i skolen.

PPU

Komiteen vil også understreke betydningen av PPU, den praktisk pedagogiske utdanning. Norsk skole trenger mange nye lærere i tiden fremover. Samtidig er det ønskelig med større faglig fordypning hos lærere som underviser oppover i skolen. Det innebærer økt behov for rekruttering av lærere med utdanning fra våre universiteter. En konsekvens av dette er at også PPU må tilpasses det behov skolen har for kompetente lærere med solid innføring i teori og praksis knyttet til klasseledelse. I dag tilbyr 25 institusjoner PPU i en eller annen variant; heltid, deltid eller som del av 5-årig integrert masterutdanning. Det har vært stor økning i antall tilbydere på få år. Høsten 2009 var det registrert nærmere 4 000 studenter i PPU. Komiteen mener at også denne lærerutdanninga er viktig å videreutvikle kvalitetsmessig.

Kompetanseutvikling

Komiteen viser til at lærernes kompetanseutvikling lenge har vært et tema i den skolepolitiske debatten, og at komiteen har behandlet en rekke forslag knyttet til lærernes kompetanseheving i inneværende og forrige stortingsperiode. 70 prosent av norske lærere uttrykker at de gjerne skulle deltatt mer i etter- og videreutdanning.

Komiteen viser til at meldingen anfører at kompetanseheving i form av etter- og videreutdanning primært er et kommunalt ansvar, men at staten gjennom de senere år har bidratt med midler til etter- og videreutdanning. Komiteen viser til at det er etablert et system for videreutdanning av lærere som er dimensjonert for 2 500 lærere pr. år, mens det pr. 1. mai 2010 var søkere til 2/3 av plassene.

Komiteen er kjent med at det er lagt opp til endrede søkerutiner som skal gjøre det lettere for lærerne og skoleeierne å søke på studiene fra 2011. I tillegg er det etablert et regionalt samarbeid hvor lærerutdanningsinstitusjonene samarbeider om grunnopplæring og videreutdanning for lærere, slik at reisevei kan reduseres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på viktigheten av gode etter- og videreutdanningsordninger for lærere. Flertallet viser til statsbudsjettet, der det ble vedtatt å bevilge 400 mill. kroner til etter- og videreutdanning. Flertallet viser til at lærerens kompetanse først og fremst er arbeidsgivernes ansvar, og flertallet forutsetter at kommunene også bidrar til det beste for elevene og skolene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er svært betenkelig at systemet for videreutdanning av lærere ennå ikke omfatter alle lærere i alle fag. Etter disse medlemmers syn burde det vært stadfestet større ambisjoner for systemet enn 2 500 lærere pr. år. Dagens dimensjonering innebærer at det vil ta flere tiår før alle norske lærere får den nødvendige kompetansehevingen, noe som etter disse medlemmers syn ikke er godt nok.

Disse medlemmer er usikre på om de foreslåtte endringene i videreutdanningstilbudet fra høsten 2011 er tilstrekkelig til å sikre at alle studieplassene fylles opp og til at skoleeiernes kostnader til reise/opphold kan holdes på et lavest mulig nivå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er positivt at regjeringen har vært villig til å justere ordningen med etterutdanning av lærere, jf. endrede søkerutiner mv., men synes det er underlig at man – i en situasjon der det bare var søkere til 2/3 av plassene – ikke var villig til å vurdere å øke den statlige finansieringen av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser i denne forbindelse til Dokument 8:145 S (2009–2010) om å øke den statlige finansieringsandelen knyttet til videreutdanning av lærere. Disse medlemmer finner det forstemmende at Stortingets flertall ikke ga sin tilslutning til dette representantforslaget, jf. Innst. 26 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument 8:150 S (2009–2010) der Høyre foreslår å innføre rett og plikt til etter- og videreutdanning (EVU) for lærere. Disse medlemmer viser også til at Høyre i alternativt statsbudsjett for 2011 foreslo en vesentlig opptrapping av bevilgning til etter- og videreutdanning som ville gitt henimot fem tusen lærere mulighet til å starte kompetanseheving i sentrale undervisningsfag. Den forventede avgangen av eldre og svært erfarne lærere tilsier at tempoet i EVU må opp for om mulig å kunne kompensere for den kompetansen som vil forsvinne.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2011 hvor det ble foreslått å bevilge til sammen 412,5 mill. kroner mer til kompetanseheving av lærere ut over regjeringens forslag, hvorav 62,5 mill. kroner skulle bidra særskilt til å øke den statlige finansieringsandelen av videreutdanningsordningen fra 40 pst. til 50 pst. – med tilsvarende reduksjon i den kommunale finansieringsandelen.

Veiledning

Komiteen viser til at St.meld. nr. 11 (2008–2009) setter som mål at alle nyutdannede lærere i grunnskole og videregående opplæring skal tilbys veiledning fra kvalifiserte mentorer, dvs. erfarne kolleger med videreutdanning innen veiledning av kolleger, bl.a. med den hensikt at de nyutdannede tidlig kan etablere gode rutiner i sin lærergjerning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker betydningen av at nye lærere får veiledning og at målsettingen er at alle nyansatte, nyutdannede lærere i grunnskole og videregående opplæring skal få et tilbud om veiledning fra skoleåret 2010/11. En kartlegging fra Kunnskapsdepartementet og KS viser at 3 av 4 grunnskoler og videregående skoler allerede har den nye veiledningsordningen for nyutdannede lærere på plass eller har konkrete planer om å innføre den. 8 av 10 skoler som fikk nyutdannede lærere i sine rekker fra høsten 2010, tilbyr en veiledningsordning. Flertallet mener det er avgjørende at veiledningsordningen er godt forankret hos skoleeier og skoleledelse, og at det settes av tid til veiledningsarbeidet.

Flertallet viser til at det fra høsten 2010 er satt i gang tilbud for nesten 1 500 studenter ved veilederstudiet ved universiteter og høyskoler. Det betyr at det i den nærmeste framtid vil bli en betydelig økning i antall kvalifiserte veiledere i skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen har innført en frivillig veiledningsordning som kun enkelte nyutdannede lærere får benyttet seg av. Disse medlemmer mener den frivillige ordningen er altfor lite forpliktende og ambisiøs med hensyn til kompetanse og struktur. Disse medlemmer viser til at KS og Kunnskapsdepartementet i 2009 undertegnet en intensjonsavtale om veiledning av nytilsatte lærere og førskolelærere. Regjeringen sa den ville tilby veiledning til alle nyutdannede lærere fra 2010, men realiteten er ifølge bladet Utdanning at det er bare én av fem nyutdannede lærere som får det tilbudet. Det er opp til den enkelte kommune å fastsette om de vil tilby en mentorordning, samt både innhold og omfang, og hvordan dette skal gjennomføres. Disse medlemmer mener konsekvensen blir at vi ikke får en nasjonal ordning, at vi får en rekke tilfeldige ordninger rundt om, at det blir store variasjoner i kvaliteten på tilbudet, og at mange kanskje ikke får tilbudet i det hele tatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som avgjørende for å beholde lærere i skolen, at de gis en best mulig start på jobbkarrieren. Disse medlemmer mener nyutdannede lærere har mye å lære av erfarne lærere om god tidsbruk. Det er en meget krevende oppgave å fungere godt som lærer – en utfordring som utvilsomt har økt. Vi må unngå det praksissjokket mange nyutdannede lærere opplever når de møter virkeligheten i klasserommet. Disse medlemmer mener regjeringen dessverre ikke i stor nok grad løser denne utfordringen. For å styrke koblingen mellom teori og praksis kommer vi ikke utenom strukturelle grep. Det er behov for bedre praksis, men det er også behov for mer praksis.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener på denne bakgrunn at en obligatorisk mentorordning i form av et introduksjonsår vil være et avgjørende bidrag for å styrke koblingen mellom teori og praksis.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti gjentatte ganger har fremmet forslag om en obligatorisk mentorordning, blant annet i Innst. 12 S (2010–2011).

Dette medlem mener det bør være en klar ambisjon og et mål å gjøre en mentorordning i form av et introduksjonsår obligatorisk for alle nyutdannede lærere. Roller og ansvar må bli formalisert og klargjort i lovverk, veiledere og retningslinjer for de ulike aktørene. De nyutdannede lærerne vil være ansatt ved skolen gjennom introduksjonsåret.

Dette medlem mener et obligatorisk introduksjonsår blant annet bør omfatte: Et skreddersydd program for utvikling og støtte til den nyutdannede læreren med observasjoner, samarbeid med andre lærere, besøk ved andre skoler, deltakelse i formell opplæring m.m. Nyutdannede lærere må selv bidra aktivt i utformingen. Det må være 10 pst. reduksjon i obligatorisk undervisning for å utvikle lærerferdigheter, i tillegg til den tid lærere på det nivået har krav på til planlegging, forberedelse og vurdering. Den enkelte må ha en egen mentor som jevnlig overvåker og gir støtte. Mentorene må fritas fra andre plikter slik at veiledningen ikke blir en ekstraoppgave. Det vil også være viktig med jevnlig gjennomgang av framgangen og formelle diskusjoner ved slutten av hvert semester med veiledende lærer og/eller rektor.

Dette medlem mener det også bør vurderes nærmere om introduksjonsåret bør avsluttes med en sertifisering. Dette medlem viser til at i det norske skoleverket er det lærernes arbeidsgiver som har ansvar for å påse at vedkommende er tilstrekkelig kvalifisert. Bestått lærerutdanning kvalifiserer til læreryrket. Dette medlem mener at en sertifisering forutsetter et sertifiseringsorgan og formelle prosedyrer for å ivareta bl.a. kvaliteten og rettssikkerheten. I tillegg vil det være behov å utvikle profesjonelle standarder om krav til kvalifikasjoner for nyutdannede lærere etter introduksjonsperioden.

Komiteens medlem fra Venstre er positiv til en ordning med sertifisering av lærere, og viser i denne forbindelse bl.a. til følgende merknad fra Innst. S. nr. 185 (2008–2009):

«Komiteens medlem fra Venstre er for en ordning med sertifisering av lærere, men ønsker ikke å ta endelig stilling til hvordan ordningen konkret skal innrettes før dette er utredet nærmere. Dette medlem vil understreke at flere ulike modeller bør utredes, og at dette arbeidet må skje i nært samarbeid med berørte parter i skolen. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

'Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for innføring av en ordning med sertifisering av lærere. I forbindelse med dette bør ulike modeller for sertifisering av lærere utredes nærmere, og arbeidet må skje i nært samarbeid med berørte parter i skolen.'»

Dette medlem vil understreke at det er på høy tid at regjeringen kommer tilbake med sak til Stortinget om en sertifiseringsordning for lærere. Dette medlem legger til grunn at dette vil være et prioritert arbeid i tiden som kommer.

Læreplaner

Komiteen merker seg at det oppfattes som svært tids- og ressurskrevende for skoleledere og lærere å følge opp de sentralt gitte læreplanene i Kunnskapsløftet. Som en konsekvens av dette er det utarbeidet veiledere for lokalt arbeid med læreplaner, samt veiledende læreplaner i fag. I tillegg til dette skal Utdanningsdirektoratet publisere gode eksempler på lokalt arbeid med læreplaner. Videre vil det være aktuelt å justere læreplanene i tråd med evalueringen av Kunnskapsløftet. Komiteen registrerer at flere av høringsinstansene på komiteens høring 12. januar 2011 uttrykte ønske om sterkere nasjonal styring av læreplanene.

Komiteen mener overgangen fra læreplaner med detaljert aktivitets- og metodefokus til læreplaner styrt av kompetansemål har vært en stor overgang for norsk skole. Kunnskapsløftet introduserte kompetansemål i fagene kombinert med metodefrihet og et ønske om å tilrettelegge for lokale tilpasninger for å få til enda bedre samspill mellom skolen og lokalmiljøet. Dette markerte en helt ny tilnærming til læreplaner. Komiteen ser positivt på og vil videreføre dette lokale handlingsrommet, men mener likevel det er hensiktsmessig at nasjonale myndigheter bidrar til utvikling av veiledninger i de ulike fagene, slik at endelig lokal utforming av læreplaner ikke skal legge beslag på unødig tid og ressurser.

Handlingsplaner og strategier

Komiteen merker seg at Tidsbrukutvalget mener det er grunn til å se på omfanget av de statlige handlingsplaner og strategier som retter seg mot ulike nivåer i skolesektoren, og oppfordrer til at antallet reduseres.

Komiteen vil også uttrykke forståelse for «reformtrettheten» mange lærere beskriver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Tidsbrukutvalget trakk fram de mange statlige handlingsplanene som et bidrag til utfordringene med tidsbruk og styring av tid i skolen. Flertallet viser til St.meld. nr. 31 (2007–2009) Kvalitet i skolen hvor det ble signalisert at Kunnskapsdepartementet ville redusere antallet strategier og handlingsplaner, og ser dette som viktig for mer tydelig styring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Tidsbrukutvalgets oppfordring om å redusere antallet handlingsplaner og strategier. Disse medlemmer mener det er godt grunnlag for nøye å gjennomgå handlingsplanene og strategiene og redusere disse til et minimum.

Disse medlemmer mener det er et klart behov for å gå opp grensene for hva som er skolens, hjemmets, lokalmiljøets og storsamfunnets ansvar når det gjelder å utvikle positive holdninger og ønsket adferd knyttet til ulike problemstillinger og samfunnsspørsmål. Skolen må i større grad få anledning til å konsentrere seg om sitt kunnskapsoppdrag og slippe rollen som problemløser for alle mulige spørsmål.

Disse medlemmer ser det imidlertid som viktig at skolen er dynamisk og evner å tilpasse seg samfunnsutviklingen for best mulig å kunne forberede elevene på det arbeidsmarkedet de en gang i fremtiden skal ut i.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener en konsekvens av privatskoleloven må være at nasjonale myndigheter legger til rette for at også private skoler sikres ressurser som gjør det mulig å følge opp tilrådingene fra Tidsbrukutvalget på lik linje med offentlige skoler. Foreldre som har gjort et alternativt skolevalg for sine barn, må ha trygghet for at også privatskoler gir anledning til å gjennomføre kompetanseheving for lærere og til å iverksette tiltak som skal bidra til at lærerne også ved disse skolene skal kunne konsentrere tiden sin om undervisning og mer aktiv oppfølging av elevenes læringsresultater. Disse medlemmer ser dette som en forutsetning for å sikre barn og unge i Norge et likeverdig skoletilbud uavhengig av om man går i en offentlig eller privat skole.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at friskolene har andre fagplaner enn offentlige skoler. Disse medlemmer ser derfor behovet for at det legges til rette for alternative «rektorskoler» og mentorutdanninger som tar hensyn til at rektorene skal styre skoler under annet lovverk og med andre læreplaner enn de offentlige. Disse medlemmer viser videre til at friskolene ikke har direkte adgang til den kommunale og fylkeskommunale kompetansen. Dermed kan ikke friskolene fullt ut nytte offentlige kurs og lærebøker. Disse medlemmer mener derfor at friskoleorganisasjonene bør settes i stand til å skaffe seg enda mer kompetanse og fagfolk som kan bidra med noe av denne kompetansen, holde organisasjonsvise kurs og bidra i utvikling av enkelte læreplaner og lærebøker.

Støtte, veiledning og regelverksforståelse

Komiteen viser til at det gjennom de senere år har blitt en tettere oppfølging fra nasjonale myndigheter i form av tilsyn og krav om rapportering i skoleverket. I tillegg har elevenes rettigheter fått større oppmerksomhet. Komiteen deler meldingens syn om at omfanget av rapportering, tilsyn og dokumentasjon må vurderes opp mot hensynet til at skolene kan ivareta kjerneoppgavene sine.

Regelverk, rapportering og tilsyn

Komiteen mener det er avgjørende for en effektiv tidsbruk at regelverket er enkelt og forståelig, slik at skoleledere og lærere – som faktisk skal implementere regelverket – ikke må bruke unødig mye tid på dette, på bekostning av kjerneoppgavene i skolen. Dette innebærer at regelverket også må være klart og forståelig.

Komiteen vil understreke viktigheten av at rapportering oppleves som relevant av både lærere, skoleledere og skoleeier. En må etter komiteens mening unngå å komme i den situasjonen at man «rapporterer for rapporteringens skyld», men får god veiledning i «hvordan» og «hvorfor» i tilknytning til rapporteringen. Slik kan rapporteringen være med på å bidra til reell kvalitetsheving i skolen.

Komiteen mener det er positivt at det skal foretas en gjennomgang av deler av opplæringsloven for å vurdere om det er behov for et enklere regelverk. Komiteen mener dette er på høy tid, og legger til grunn at man i denne forbindelse også ser på tilhørende forskrifter og rundskriv. Det er, etter komiteens mening, et problem at det som i utgangspunktet skal være veiledning fra statens side i form av rundskriv mv., ofte oppfattes som mer kompliserende enn oppklarende. Her er det et betydelig forbedringspotensial i forvaltningen.

Videre er det etter komiteens syn viktig at tilsyn i større grad enn hva man har i dag, også får en veiledningsfunksjon. På denne måten kan tilsynspraksisen oppleves som et viktig bidrag til kvalitetssikringen, og ikke en tidstyv.

Komiteen vil påpeke at gode og systematiske tilsyn gjennomført av nasjonale myndigheter, er viktig for å føre en kontroll med hvorvidt kommunene oppfyller de plikter de er pålagt i eller i medhold av lov. Komiteen peker på at siden 2006 har fylkesmennene fått spesifikke oppgaver knyttet til tilsyn som skal følges spesielt opp. Fra samme året har tilsynsvirksomheten i større grad blitt gjennomført på en måte som skal gi kommunene og skolene god veiledning om hvordan de skal oppfylle opplæringsloven med forskrifter. De nasjonale tilsynene som har vært gjennomført i perioden 2006–2010 viser at kommunene i for liten grad etterlever regelverket. Det er derfor gjennomført endringer i det statlige tilsynet. Komiteen støtter Tidsbrukutvalgets forslag til tiltak som omhandler tilsynsvirksomheten. Komiteen vil spesielt peke på behovet for at det gjennomføres statlig tilsyn med hvordan kommunene følger opp kravet om skolefaglig kompetanse.

Komiteen understreker budskapet i stortingsmeldingen om at det å rydde tid til skolens kjerneoppgaver både er en nasjonal oppgave og en lokal oppgave, og viser til at det i dag stilles krav på alle forvaltningsnivå om blant annet prøver og rapportering. Komiteen ser det som viktig at Kunnskapsdepartementet vil gjennomgå rapporteringskravene nærmere, for å vurdere om noe kan forenkles. Komiteen understreker at kommunene og fylkeskommunene også bør vurdere lokale krav om rapportering i lys av tidsbruken, og vurdere summen av prøver som gis.

Komiteen mener det er viktig å unngå eventuell dobbeltrapportering. Det er derfor viktig at kommuner, fylkeskommuner og Kunnskapsdepartementet samordner sine rapporteringskrav.

Dokumentasjon og vurdering

Komiteen viser til at mange kommuner er av den oppfatning at kravene til dokumentasjon, særlig knyttet til elevenes rettigheter, har økt de senere år. Komiteen deler bekymringen over at dokumentasjonsbyrden kan gå på bekostning av lærernes tid til undervisning og for- og etterarbeid, selv om komiteen også vil uttrykke forståelse for behovet for en viss grad av dokumentasjon for å ivareta elevenes rettigheter.

Komiteen merker seg i denne forbindelse at Utdanningsdirektoratet skal foreta en systematisk gjennomgang av hvilken byrde informasjonsinnsamling og dokumentasjon samlet sett representerer for skolene.

Komiteen registrerer at meldingen spesielt vektlegger vurdering og dokumentasjonskrav knyttet til dette.

Komiteen vil også understreke at det er viktig at man fra skoleeiers side er tilbakeholden med å pålegge krav om dokumentasjon fra skolen utover det som fastsettes av nasjonale myndigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til debatten som har vært vedrørende den nye vurderingsforskriften. Disse medlemmer viser til at rundskrivet som har vært sendt ut i denne forbindelse er på hele 95 sider. Etter disse medlemmers mening er dette et godt eksempel på et rundskriv som med fordel kan forenkles og gjøres lettere tilgjengelig for dem som faktisk skal gjøre bruk av rundskrivet, nemlig lærerne.

Disse medlemmer mener den stadig økende mengden lovfestede rettigheter Stortinget har gitt grupper i skolen er en viktig årsak til at kommunene føler seg tvunget til å øke dokumentasjonsmengden. Disse medlemmer vil peke på at når lover og forskrifter blir vedtatt, så skal de følges, og det må være etterprøvbart at de blir fulgt. Like fullt mener disse medlemmer at det er viktig å se at disse forholdene henger sammen, og at også et økende dokumentasjonskrav må være en del av debatten når man vurderer endringer i lovfestede rettigheter og forskriftsfesting av oppfølging av disse rettighetene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at det er alvorlig et det blir avdekket av fylkesmennenes kontroll at et betydelig antall skoler ikke har fulgt lov og forskrift i forhold til det psykososiale arbeidsmiljøet. Samtidig er det disse medlemmers oppfatning at barn neppe gruer seg til å gå på skolen fordi noen ikke har krysset av på riktig skjema.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter at elevene skal ha rett til å få karakternivået vurdert ut fra hva de faktisk kan, men anerkjenner også at dette kan medføre et ekstra arbeidspress på lærerne. Disse medlemmer er kjent med at Kunnskapsdepartementet i rundskriv har skjerpet inn kravet til eleven om selv å bidra til å skaffe karaktergrunnlag og støtter denne innskjerpingen. Disse medlemmer mener allikevel at mange lærere, selv om det ikke finnes en rett til å få karakter, kan bli utsatt for press fra skoleledere og samfunnet til å gi karakterer til elever som selv ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å sikre karaktergrunnlaget. Å lage flere prøver om det samme stoffet medfører nødvendigvis ekstraarbeid. Disse medlemmer mener at departementet i det videre arbeidet med reduksjon av unødvendig tidsbruk i skolen bør vurdere hvorvidt elever i ungdomsskolen bør gis rett til å ta eksamen i alle fag. En slik ordning vil reelt kunne redusere den ekstra arbeidsbyrden som i dag oppleves av lærere når de føler seg forpliktet til å gi alle elever standpunktkarakter og dermed et komplett vitnemål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener en helhetlig gjennomgang av rettigheter og plikter i skolen er viktig å se i sammenheng med arbeidsbyrden og byråkratiseringen av skolen. Disse medlemmer mener det er naturlig at Kunnskapsdepartementet også drøfter denne dimensjonen i den forespeilete stortingsmeldingen som skal følge opp Midtlyng-utvalgets innstilling, NOU 2009:18.

Andre faktorer som er relevante for tidsbruk

Komiteen viser til at det finnes en rekke faktorer som vil kunne bidra til bedre tidsbruk i skolen utover det som handler om god ledelse, økt bevissthet om tidsbruk og et enklere regelverk. I meldingen slås det bl.a. fast at ulike yrkesgrupper, med ulik kompetanse og ulikt perspektiv, vil kunne bidra til en mer helhetlig tilnærming til eleven. Komiteen har merket seg at Tidsbrukutvalgets forslag innebærer økt voksentetthet i skolen.

Andre yrkesgrupper

Etter komiteens mening er det på høy tid at man trekker inn andre yrkesgrupper i skolen. Komiteen viser til at Tidsbrukutvalget er tydelig på at andre yrkesgrupper enn lærene kan ivareta mange av oppgavene som i dag eksisterer i skolen og som lærerne opplever som «tilleggsoppgaver» som de er blitt pålagt å utføre, eksempelvis praktiske oppgaver (ordinære vaktmesteroppgaver), følging til skoleskyss, matservering, administrative oppgaver og medisinering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at behovet for andre yrkesgrupper i skolen er tillagt stor oppmerksomhet i stortingsmeldingen. Flertallet viser til at regjeringen har et mål om en helhetlig oppvekstpolitikk, og derfor ser det viktig å legge til rette for godt samarbeid på tvers av sektorer som på ulike måter skal ivareta barn og unges behov. Dette forutsetter at alle yrkesgrupper som jobber med barn kjenner til hverandres oppgaver og roller. Flertallet støtter arbeidet med å frigjøre mer av lærerens tid til undervisning, dette blant annet gjennom et allerede styrket timetall på barnetrinnet, og ambisjonene om å styrke det spesialpedagogiske støtteapparatet og rådgivningstjenesten. Flertallet er svært tilfreds med det fokuset som er satt på bekjempelse av mobbing fra regjeringens side. Flertallet viser til at staten har begrensede muligheter til å påvirke hvilke yrkesgrupper som arbeider i skolen, men støtter intensjonen om å påvirke sammensetningen av personale gjennom å vise til gode eksempler og formidle dokumentasjon om gode ordninger.

Flertallet viser til at rådgiverne spiller en viktig rolle i skolen som støtte for elevene og avlastning for lærerne. Det er viktig at det settes av nok tid til rådgivning, og at rådgiverne har god kompetanse, både hva gjelder den sosialpedagogiske rådgivningen og karriereveiledningen. Flertallet vil komme tilbake til dette under behandlingen av regjeringens varslede melding til Stortinget om ungdomstrinnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at læreren skal være lærer – og ikke alt mulig annet. Disse medlemmer mener derfor at de tidligere omtalte oppgavene som omtales av Tidsbrukutvalget, ikke bør være del av lærerens arbeidsdag.

Disse medlemmer merker seg at meldingen i stor grad skyver ansvaret for å trekke inn andre yrkesgrupper på skoleeierne, og at det ikke foreslås noen konkrete grep for å øke innslaget av andre yrkesgrupper i skolen annet enn en «anbefaling» til skoleeierne. Disse medlemmer mener dette er for defensivt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å øke innslaget av andre yrkesgrupper i skolen.»

Skolehelsetjeneste og barnevern

Komiteen vil særlig trekke frem betydningen av en velfungerende skolehelsetjeneste. En god skolehelsetjeneste vil kunne bidra til et bedre læringsmiljø, mindre uro og bråk i timene og derved mer effektiv bruk av tid til elevenes læring. Komiteen merker seg redegjørelsen i meldingen knyttet til en videre satsing på skolehelsetjenesten og legemiddelhåndteringen i skolen, og at det uttrykkes et ønske om et mer helhetlig samarbeid mellom helsetjeneste, barnevern og skole.

Komiteen viser til at Tidsbrukutvalget mener at det på nasjonalt nivå må arbeides for å styrke skolehelsetjenesten, og støtter denne konklusjonen. Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i 2008 utarbeidet et felles rundskriv om håndtering av legemidler i barnehage, skole og SFO. Komiteen støtter prinsippet om at det å administrere legemidler, samt å vurdere virkning og bivirkninger, ikke er oppgaver som læreren har fagkompetanse til. Komiteen forutsetter et tett samarbeid mellom læreren og skolehelsetjenesten for å håndtere behovene i de enkelte elevgruppene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det til tross for dette ønsket finnes få konkrete tiltak i meldingen som kan bidra til realiseringen av et slikt samarbeid.

Disse medlemmer viser til at mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten noen koordinerende eller overordnet styring. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig.

For å gjøre samarbeidet bedre ønsker komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre å prøve ut prosjekter med sikte på bedre koordinering av barneverns-, helsetjeneste- og skoletilbud rundt den enkelte elev.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det ble foreslått å bevilge 25 mill. kroner til slike tiltak.

Komiteen vil vise til at det i mange kommuner er etablert ulike former for SLT-samarbeid – «Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak» – og mener denne måten å samordne tiltak for enkeltbarn og unge, for grupper av barn og unge i faresonen, kan være en god modell for hvordan arbeidet mer systematisk kan organiseres rundt elever som trenger særskilt oppfølging.

Samarbeid med hjemmet

Komiteen viser til at Tidsbrukutvalget i sin rapport er opptatt av å sette grenser for hjem–skolesamarbeidet. Komiteen vil understreke at et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å gi ele-vene de beste forutsetninger for et godt læremiljø og ikke må sees på som en «tidstyv».

Et godt samarbeid med hjemmet vil kunne lette arbeidet på andre områder. Komiteen mener derfor at det fortsatt må satses på utvikling av et godt hjem–skole-samarbeid og dyktiggjøring av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det må legges til rette for at hjem–skole-samarbeid får en naturlig plass i lærernes pålagte oppgaver.