Regjeringen foreslår i meldingen å følge opp anbefalingene fra Tidsbrukutvalget, som har vurdert hva som skal til for å få en mer effektiv utnyttelse av lærernes tid. Utvalgets rapport følger som vedlegg til meldingen.

Meldingen handler først og fremst om det sentrale myndigheter kan gjennomføre. Tidsbrukutvalget har også en rekke anbefalinger til skoleeiere og skoleledere. Regjeringen oppfordrer lokale myndigheter til å følge opp disse anbefalingene lokalt.

Meldingen gjelder tidsbruk i den ordinære offentlige grunnskolen. Tidsbrukutvalget har ikke sett nærmere på lærernes tidsbruk i videregående skoler, privatskoler eller i grunnskoleopplæring for voksne.

Som oppfølging av St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen ble det iverksatt en kartlegging av tidsbruk og organisering blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene. Tidsbrukutvalget ble nedsatt desember 2008. Rapporten forelå ett år senere. Formålet var å finne fram til tiltak for å avbyråkratisere skolen og sikre at tidsbruken blir rettet mot undervisning og læring. Utvalget hadde bred representasjon fra sektoren og representanter fra næringslivet og politikken. Anbefalingene er enstemmige.

Tidsbrukutvalget legger vekt på at beslutninger som tas på ulike nivåer (nasjonalt, kommunalt, skoleleder og lærer) får konsekvenser for den enkelte lærers tidsbruk. I sin oppsummering framhever utvalget ti områder med særlig betydning for tidsbruken i skolen: God ledelse er ifølge utvalget den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Dette gjelder både skoleledelse og klasseledelse. Tid til kjerneoppgaver innebærer at skoleleder må sørge for at arbeidsplanfestet tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens kjerneoppgaver, og at skoleleder må ut-vikle god og effektiv møtestruktur og møtekultur i samarbeid med lærerkollegiet.

Utvalget mener at reformtretthet preger skolen, og at tiden er kommet for å konsolidere læreplanverket. Antall nasjonale handlingsplaner og strategier må reduseres. Den tidsmessige konsekvensen for lærerne må utredes før reformer eller strategier/handlingsplaner blir vedtatt. Lover og forskrifter må gjøres tydeligere og lettere tilgjengelige. Det må utarbeides veiledninger til læreplaner som angir kompetansemål på alle trinn og i alle fag.

Utvalget mener videre at kravene til dokumentasjon er for omfattende. Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon. Skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav til kartlegging og dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven.

Utvalget ser verdien av å inkludere andre yrkesgrupper enn lærere i skolen og mener skoleeier og skoleleder må legge til rette for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper blir benyttet i skolen. Skoleeier må sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse på kommunenivå. Delegering av oppgaver og myndighet til den enkelte skoleleder må følges opp med ressurser og veiledning. Utvalget peker på at tidlig innsats er vesentlig for elevenes læring, og mener skoleeier må sørge for at tiltak for elever med spesielle behov blir satt inn tidlig. Det må etableres gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole.

Endelig mener utvalget at innholdet i lærerutdanningen og kompetanseutvikling gjennom karrieren er viktig for elevenes læring. Lærerutdanningen må fange opp utfordringene i praksisfeltet. Nyutdannede lærere må få relevant og systematisk veiledning og oppfølging. Det må utvikles gode systemer for kontinuerlig kompetanseutvikling.

Regjeringen vil bidra til økt bevissthet om tidsbruk og sikre tid til læring. Kunnskapsdepartementet vil blant annet gjennom tilsyn, støtte og veiledning til kommunene søke å bidra til god og hensiktsmessig tidsbruk i skolen. Hovedansvaret for god utnyttelse av tiden i skolen ligger hos lokale myndigheter og skolene selv. For oppfølging av rapporten vil mange av de mulighetene utvalget peker på for å frigjøre tid til læring, krever lokale beslutninger og forankring.

Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid med KS satt i gang en kartlegging av det samlede rapporteringsomfanget staten forutsetter fra kommunene. Regjeringen vil våren 2011 legge fram en melding til Stortinget om forholdet mellom staten og kommunene, og prinsippene for den statlige styringen. Kunnskapsdepartementet vil be Utdanningsdirektoratet om å foreta en systematisk gjennomgang av informasjonsinnsamlingen fra skolene med sikte på å effektivisere og foreta prioriteringer.

Meldingen er bygd opp slik at den først beskriver regjeringens politikk for skoleledelse og klasseledelse i relasjon til effektiv bruk av tid i et eget kap. 2 om profesjonell ledelse. Betydningen av ledelse på alle nivåer og læreren som leder av læringsarbeidet vektlegges. Det gis også en presentasjon av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem som støtte for skoleeieres og skolelederes arbeid. Kap. 3 retter søkelyset mer spesifikt mot bevisst tidsbruk og angir regjeringens politikk for å fremme kompetanse og bevissthet om tiden som ressurs i arbeid med læreplaner, lærerutdanning, kompetanseutvikling og andre støttestrukturer for opplæringen.

Meldingen belyser videre regelverksforståelse, tilsyn og hvordan nasjonalt nivå bidrar med støtte og veiledning for at skoleeiere, skolens ledelse og lærere skal kunne følge regelverket uten å bruke unødvendig tid på å forstå og tolke det (kap. 4). Videre blir det redegjort for regjeringens politikk for å skape sammenheng og helhet i barns og unges oppvekst, samordne og styrke innsatsen i skolen og på tvers av sektorer for å utvikle bedre og mer helhetlige oppvekstmiljøer. Kap. 5 peker også på hvordan ulike yrkesgrupper kan og bør berike læringsmiljøet, og hvordan lærere og rektor kan få avlastning slik at de kan konsentrere seg mer om det pedagogiske læringsarbeidet.

Regjeringen følger i meldingen konkret opp det som er foreslått for nasjonale myndigheter i rapporten om tidsbruk:

Når det gjelder nasjonalt utdanningstilbud for rektorer, vil regjeringen ved Kunnskapsdepartementet få evaluert den nasjonale rektorutdanningens kapasitet, kvalitet og grad av praktisk tilnærming og videreutvikle rektorutdanningen på bakgrunn av evalueringer og definerte behov i sektoren. Departementet vil utvide tilbudet om rektorutdanning til å omfatte ansatte som ønsker å kvalifisere seg for rektorstilling, etter hvert som det blir ledig kapasitet, og utvikle et langsiktig program for lederskolering i utdanningssektoren, herunder program for rekruttering til lederstillinger i dialog med KS. Det vil bli tatt initiativ til en undersøkelse for å dokumentere og vurdere den tiden skoleledere har til disposisjon til pålagte oppgaver, og sammenligne med tid til ledelse i andre virksomheter, samt målrettede tiltak for kommuner med svake læringsresultater.

Departementet vil for å komme videre med konfliktløsning og uro i klassen, utvikle tilbud om skolebasert etterutdanning i klasseledelse. Det etableres Kunnskapssenter i 2011. Departementet vil styrke praksisdelen i lærerutdanningen. Det gis for øvrig tilbud om kompetansegivende videreutdanning for erfarne lærere som ønsker å utdanne seg til mentorer fra høsten 2010.

For kompetanseutvikling vil departementet fortsatt dekke deler av kostnadene ved videreutdanning for lærere som underviser i fag de ikke har formell kompetanse i, de som har fordypning, og de som eventuelt vil la videreutdanningen inngå i en mastergrad. Etterutdanningstilbud skal utvikles innenfor nasjonalt prioriterte områder. Det skal legges til rette for at forskning om ledelse og klasseledelse samles og blir gjort tilgjengelig fra det nyetablerte Kunnskapssenteret.

Når det gjelder arbeid med læreplaner, vil departementet vurdere justeringer på bakgrunn av evalueringen av Kunnskapsløftet, og få videreutviklet veiledninger for fag som bidrag til det lokale arbeidet med læreplanene. Det skal publiseres eksempler fra lokalt arbeid med læreplaner som viser konkrete mål, innhold og arbeidsmåter.

Departementet vil vurdere konsekvensene for lærernes tidsbruk ved innføring av nye omfattende tiltak og i forbindelse med utvikling av nye, eller ved revisjon av eksisterende, handlingsplaner og strategier. En ny undersøkelse skal gjennomføres om lærernes og skoleledernes tidsbruk og organisering for å se om det har blitt noen forbedringer i tidsbruken. Antallet statlige handlingsplaner og strategier skal reduseres. Utdanningsdirektoratet vil bli bedt om å foreta en systematisk gjennomgang av informasjonsinnsamlingen fra skolene med sikte på å effektivisere og foreta prioriteringer.

Departementet vil fortsatt gjøre tilsynet med skolenes virksomhet mer målrettet og effektivt, og videreutvikle veiledning knyttet til tilsynet. Veilederkorpstjenesten skal utvikles videre, og departementet vil gjøre dette tilbudet landsdekkende i 2011.

Når det gjelder lovverket, vil departementet i løpet av 2010 foreta en gjennomgang av deler av opplæringsloven for å vurdere om det er behov for et enklere regelverk. Tanken er å bidra til bedre etterlevelse av reglene og sikring av elevenes rettigheter. Utdanningsdirektoratet vil i 2010 utarbeide et rundskriv med informasjon og veiledning om regelverket om individuell vurdering. Dette er ment som et hjelpemiddel for kommunene. Det blir også viktig å gi skoleeiere best mulig tid til høringsuttalelser og til å innføre nye lover og forskrifter.

Når det gjelder andre yrkesgrupper inn i skolen, vil departementet vurdere kompetansen innenfor arbeid med skolehelsetjeneste og videreutvikle lavterskeltilbud, slik som skolehelsetjenesten og helsestasjonene, som behandler barn og ungdom på et tidlig tidspunkt. Det er behov for å avklare ansvarsforholdet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet om hvordan medisinering av elevene skal håndteres når de er i barnehagen, på skolen eller i SFO. Departementet vil fortsette utprøvingen av ulike kombinasjonsmodeller skole–fritidsordninger som kan utnytte personalet fleksibelt. Et eksempel er å kombinere arbeid som assistent i skolen med jobb i SFO.

Når det gjelder økonomiske og de administrative konsekvenser av tiltakene i meldingen, vil gjennomføringen og omfanget av tiltakene bli tilpasset de årlige budsjettforslagene og Stortingets behandling av disse.