Vedlegg
Jeg viser til brev av 18. januar 2011 til helse- og omsorgsministeren med vedlagt forslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Sylvi Graham, Sonja Irene Sjøli, Kjell Ingolf Ropstad og Borghild Tenden om praksis ved tildeling av pleiepenger. Som ansvarlig statsråd for pleiepengeordningen vil jeg besvare brevet.
I representantforslaget vises det til at foreldre som i dag får rett til pleiepenger i forbindelse med intensiv trening og habilitering nå får beskjed om at retten til pleiepenger opphører. Det anføres at det etter politisk beslutning under regjeringen Bondevik II ble bestemt at stønad etter folketrygdloven § 5-22 skulle kunne gis ved intensiv trening og habilitering, og at dette utløste en rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10 i slike tilfeller. Det hevdes at NAV Forvaltning nå har lagt seg på en annen tolking enn tidligere uten at det er gjort noen politisk endring i forhold til tidligere praksis.
Pleiepenger er kompensasjon for tapt arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom. Pleiepenger beregnes som sykepenger, dvs. 100 pst. av grunnlaget inntil 6 G. Pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11 gis ved svært alvorlig sykdom. For å få rett til pleiepenger er det et vilkår at sykdommen ikke er varig. Dersom en sykdom anses varig, gis ikke pleiepenger, med mindre det er snakk om sykdommens startfase eller midlertidig ustabile perioder. Varigheten av rett til pleiepenger etter denne bestemmelsen er ikke avgrenset på annen måte enn kravet om at sykdommen (fortsatt) skal være svært alvorlig, men ikke varig. Pleiepenger gis også etter folketrygdloven § 9-10 ved innleggelse i helseinstitusjon eller fortsatt behov for tilsyn og pleie i etterkant av innleggelse eller poliklinisk behandling, hvor kravet til sammenheng med innleggelsen gir en avgrensning av varigheten.
I Prop. 64 L (2009-2010) er det uttalt nærmere forutsetninger om pleiepengenes funksjon. Utgangspunktet er at alle, også barn, har krav på nødvendige tjenester fra det offentlige. Foreldre har likevel en omsorgsplikt overfor barn under 18 år, og pliktens forutsetning om ivaretakelse av omsorg er understøttet i regelverket gjennom rett til permisjon og trygdeytelse (omsorgspenger og pleiepenger). Når omsorgsbehovet er forbigående, vil det kunne være formålstjenlig at foreldrene kan bli hjemme og pleie barnet framfor å skulle etablere offentlig omsorg på kort varsel og i begrensede perioder. Når tilstanden er varig, er forutsetningen at tjenestebehovet kan ivaretas ved tilpassede kommunale tjenester i samarbeid med foreldrene, slik at foreldrene kan delta i yrkeslivet. Pleiepenger i varige tilfeller ville innebære risiko for at foreldrene faller ut av arbeidslivet.
Aktuelle ytelser for yrkesaktive foreldre som av ulike årsaker selv ønsker å ha tilsyn og pleie av barn med varig sykdom eller funksjonsnedsettelse eller barn som ikke er svært alvorlig syke er da hjelpestønad fra folketrygden og eventuelt omsorglønn fra kommunen.
Ved tilfeller av varig sykdom og nedsatt funksjonsevne forutsettes altså de kommunale tjenestene å ivareta nødvendig pleie- og omsorgsbehov. Det er kommunen som vurderer og fatter vedtak om omfang og typer av tjenester, og da med tanke på å få til en helhetlig og individuelt tilpasset ordning som kan fungere best mulig på lang sikt, både for den som trenger pleie og omsorg og de pårørende. I den forbindelse må kommunen vurdere om foreldrene har særlig tyngende omsorgsoppgaver og eventuelt tilby nødvendige tjenester. Omsorgslønn regnes i denne sammenheng som en tjeneste. Omsorgslønn er en kommunal ytelse som gis som betaling til private som er omsorgsytere og som utfører særlig tyngende omsorgsoppgaver som ellers skulle ha vært utført av kommunen. Det er kommunen som avgjør om omsorgslønn skal gis og nivået på omsorgslønnen.
Ansvaret for pleiepengesakene i Arbeids- og velferdsetaten lå tidligere på lokalt nivå, men er nå lagt til NAV Forvaltning. Jeg er kjent med at det etter en gjennomgang av saker der det er framsatt krav om fornyet periode med pleiepenger, har vist seg at det i flere tilfeller etter NAV Forvaltnings vurdering ved en feil har vært innvilget pleiepenger i tilfeller der barnets sykdom anses varig eller ikke fylte kravet til svært alvorlig sykdom. Vilkårene for rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11 har da ikke vært oppfylt.
Jeg forstår at dette kan oppleves som vanskelig for de familiene som har innrettet seg etter tidligere vedtak om innvilgelse av pleiepenger, selv om de ikke hadde krav på ytelsen. Jeg har fått opplyst at brukerne skal ha blitt orientert om at rett til ytelse bortfaller ved utløpet av den innvilgede perioden. I tilfeller der ytelsesperioden var utløpt er det gitt ytelse i en overgangsfase. Brukerne er også orientert om ordningen med kommunal omsorgslønn.
Etter folketrygdloven § 9-10 har man rett til pleiepenger når barnet er innlagt i helseinstitusjon. I representantforslaget er det vist til at det ved innføringen av adgang til å gi stønad etter folketrygdloven § 5-22 ved intensiv trening og habilitering også ble forutsatt at pleiepenger da skulle gis. Jeg vil bemerke at dette ble ivaretatt gjennom Rikstrygdeverket/Arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer, som eksplisitt sier at tilfeller hvor det gis stønad (etter folketrygdloven § 5-22) til opphold ved Doman-instituttet omfattes av bestemmelsen. Det er ikke foretatt noen endret praksis i anvendelsen av folketrygdloven § 9-10. Det gis fortsatt pleiepenger ved opphold ved Doman-instituttet eller tilsvarende institusjoner hvor man har fått innvilget stønad til selve oppholdet.
Jeg kan for øvrig opplyse at de regionale helseforetakene kan yte tilskudd til trening i hjemmet på ca. 250 000 kroner per år i tillegg til støtte til reise og opphold etter folketrygdloven § 5-22 ved Domaninstituttet. Støtten forutsettes benyttet til ansatt hjelp til trening i hjemmet.
Jeg understreker at hver sak vurderes individuelt. Når NAV Forvaltning på grunn av varighetskravet har avslått saker etter folketrygdloven § 9-11 der foreldrene tidligere har fått pleiepenger, er det etter en konkret vurdering i hver enkelt sak. Det er ikke foretatt noen generell praksisendring i strid med gjeldende politiske forutsetninger. Det framgår av Ot.prp. nr. 24 (1997-1998) at pleiepenger ”ikke ytes for å dekke inntektstap som følge av et varig pleiebehov hos barnet”. Den forutsetningen ble videreført i Ot.prp. nr. 21 (2005-2006), hvor det ble presisert at det ikke var tilstrekkelig at det skjedde en bedring for at tilstanden skulle vurderes som ikke varig, og senest i Prop. 64 L (2009-2010).
I representantforslaget er det påpekt at familier som får tilbud om stønad fra RHF-ene/HELFO til intensiv behandling hjemme etter opplæring, ikke har økonomisk sikkerhet for å gjennomføre opptrening og rehabilitering gjennom ytelsesregimet i Arbeids- og velferdsetaten.
Regjeringen er opptatt av å sikre et godt samspill mellom offentlig og privat omsorg og oppnevnte den 25. juni 2010 et offentlig utvalg som skal vurdere ytelser til pårørende som yter omsorg som erstatter kommunale tjenester. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. juni 2011. Regjeringen vil etter dette vurdere eventuelle behov for endringer i dagens regelverk.