Vedlegg
Jeg viser til Dokument nr. 8:6 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om mer forutsigbar og mindre byråkratisk adopsjonsprosess. I forslaget vises det til at adopsjonsprosessen ved adopsjon av barn fra utlandet bør gjøres mer forutsigbar og fleksibel.
Forslagstillerne viser til at prosessen for å bli godkjent som adoptivforelder ofte tar svært lang tid og at reglene og retningslinjene for godkjennelse, er vanskelig å få oversikt over. De mener det må fremgå tydeligere i adopsjonsloven hvilke grunnkrav som stilles til søknaden om adopsjon og saksbehandlingen. De ønsker et mindre rigid regelverk for potensielle adoptivforeldre. De viser til at man opplever at reglene blir stadig strengere og at muligheter for adopsjon kobles sammen med ulike faktorer som i fremtiden kan gi helserisiko. Forslagsstillerne mener også at det bør være mulig å søke om adopsjon på generelt grunnlag, uten å knytte søknaden til enkeltland på forhånd. Videre foreslås det å øke adopsjonsstøtten til adoptivforeldre til 1G. Forslagsstillerne mener også at norske myndigheter bruker lang tid på å godkjenne nye adopsjonsland og stiller langt strengere krav overfor adopsjonsorganisasjonene enn mange andre land.
Slik jeg vurderer forslaget reiser det spørsmål om det er behov for å foreta endringer i behandlingen av søknad om adopsjon av barn fra utlandet og ved søknad fra adopsjonsorganisasjonene om formidlingstillatelse til adopsjonsformidling av barn fra utlandet. Forslaget tar også opp spørsmålet knyttet til adoptivforeldres økonomiske rettigheter.
Som kjent har det vært nedsatt et offentlig utredningsutvalg som skulle foreta en bred gjennomgang av adopsjonsfeltet. Forslaget i Dokument nr. 8:6 (2010–2011) om en mer forutsigbar og mindre byråkratisk adopsjonsprosess gjelder, slik jeg ser det, problemstillinger som er berørt og drøftet av dette offentlige utvalget. Utvalget har lagt frem sin utredning i NOU 2009: 21 Adopsjon – til barnets beste og har kommet med en rekke forslag som tar sikte på å forenkle, effektivisere og å styrke kvaliteten på adopsjonsarbeidet.
NOU 2009: 21 Adopsjon – til barnets beste har vært ute på bred høring, og jeg er i ferd med å vurdere hvordan utredningen skal følges opp i lys av høringsuttalelsene. Det er for tidlig for meg å si noe om hvilke av forslagene fra utvalget som vil bli fulgt opp, og eventuelt på hvilken måte. Men flere av forslagene som fremmes her vil være sentrale i det videre arbeidet.