Vedlegg
Jeg viser til brev av 30. november 2010 der helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslag nr. 8:34 (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Torbjørn Røe Isaksen, Sylvi Graham, Gunnar Gundersen, Sonja Irene Sjøli og Bent Høie om å redusere sykefraværet gjennom en bedre utnyttelse av ”Raskere tilbake”-ordningen.
De regionale helseforetakene overtok bestilleransvaret og finansieringsansvaret for opptreningsinstitusjonene m.m. fra 2006. Omleggingen skapte usikkerhet om framtidig driftsgrunnlag for enkelte opptreningsinstitusjoner som ikke fikk avtale med regionalt helseforetak. Regjeringen mente at opptreningsinstitusjonene hadde fått for kort tid til omstilling. Det ble opprettet et eget tilskudd til utvikling av opptreningstilbud, jf. St. prp. nr. 1 (2005–2006) Tillegg nr. 1.
Som følge av Stortingets tilslutning til St. prp. nr. 1 (2005–2006) Tillegg nr. 1 ble ordningen med kjøp av helsetjenester avviklet, og midlene ble overført til Helse- og omsorgsdepartementet. Som følge av at myndighetene og partene i arbeidslivet underskrev et tillegg til avtalen om et inkluderende arbeidsliv for perioden 2006–2009, ble virkemiddelbruken endret. Kjøp av helsetjenester ble gjeninnført og rettet mot lettere psykiske og sammensatte lidelser.
Ordningen for kjøp av helsetjenester for å motvirke lettere psykiske og sammensatte lidelser med formål å redusere sykefraværet, ble administrert av Arbeids- og velferdsetaten. Bevilgningen på 32,4 mill. kroner ble flyttet til kap. 605 post 70, jf. St. prp. nr. 1 (2008–2009).
Evalueringen av ”Raskere tilbake” er basert på aktivitetstall for 2008. I 2008 var det 22 909 personer som mottok behandling gjennom ”Raskere tilbake” i regi av spesialisthelsetjenesten, og 4 060 personer deltok på tiltak i regi av NAV. Det ble funnet signifikante tiltakseffekter for kirurgisk og medisinsk behandling analysert samlet. De som har deltatt på ”Raskere tilbake”-tiltak har i gjennomsnitt 4,3 dager kortere sykepengeperioder sammenliknet med personer som mottar slik behandling gjennom det ordinære behandlingstilbudet ved sykehusene. Effekten var særlig sterk for kirurgi når gruppene av pasienter analyseres hver for seg. Sykefraværet ble redusert med 14 dager for kirurgiske pasienter i ”Raskere tilbake”-ordningen sammenliknet med de som mottar kirurgisk behandling gjennom det ordinære tilbudet.
Arbeidsdepartementet har inngått kontrakt om ny evaluering av ordningen ”Raskere tilbake”. Denne evalueringen skal avsluttes 01.08.2012.
Helsedirektoratet har utarbeidet statusrapport som ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet med brev av 24.06.2010. Helsedirektoratet anbefaler at tiltak i ”Raskere tilbake” videreføres i IA-avtalens periode 2010–2013. I løpet av perioden 2007–2009 har 61 823 personer fått et helsetilbud. Det var mellom 26 000 og 27 000 personer som fikk tilbud i hvert av årene 2008 og 2009. I somatisk spesialisthelsetjeneste er om lag 70 prosent av personene henvist og gitt tilbud for symptomer og lidelser i muskel-skjelettapparatet. De fleste opphold knyttet til døgn handler om lidelser i muskel-skjelettsystemet. I likhet med de somatiske sykehusene er det sykdommer i muskel-skjelettsystemet som er den vanligste diagnose for pasienter som behandles i ordningen ”Raskere tilbake” i de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene. Når det gjelder psykisk helsevern, har det vært en vekst fra 2008 til 2009.
Helsetjenesten har organisert tilbudene som ekstraordinær aktivitet i skjermede enheter i tillegg til ordinær virksomhet for ikke å komme i konflikt med prioriteringsforskriften.
Helsedirektoratet peker på at blant uføretrygdede er diagnoser innen mentale lidelser og lidelser innen muskel-skjelettsystemet dominerende. Helsedirektoratet konstaterer at helsetjenesten langt på vei har utført sitt oppdrag slik oppdragsgiverne har forutsatt. Det er bygget opp behandlingskapasitet for den viktigste gruppen sykmeldte, muskel-skjelettlidelser, og disse nye tilbudene inneholder krav til samarbeid med andre aktører i sykefraværsoppfølgingen. Arbeidsdeltakelse og arbeidsnærvær er førende prinsipper i tilbudene. Mange av tilbudene innehar også psykologisk kompetanse, bl.a. ved å bruke mestringsstrategier og kognitive atferdsterapeutiske teknikker i behandlingen. Helsedirektoratet anfører at ventetiden er vesentlig redusert med mellom 20 og 35 dager sammenliknet med det ordinære behandlingsapparatet. Videre peker Helsedirektoratet på at helsetjenesten i dag har, i samarbeid med kommunehelsetjenesten, NAV – og på bakgrunn av genererte data og erfaringer fra tilbudene i ”Raskere tilbake”, et helt annet kunnskapsgrunnlag vedrørende behovene for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Nå kan kommunehelsetjenesten sammen med NAV og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten målrette tilbudene i større grad mot personer med behov for slik helsehjelp.
Det vises til at det er anført at ”Ved å samle ”Raskere tilbake” til HELFO vil de etterspørre helsetjenester for over 700 mill. kroner, i tillegg kommer ordningen for fristbruddpasienter.” Dette kan oppfattes slik at en foreslår å overføre hele ordningen ”Raskere tilbake” til HELFO, inkludert den delen som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten. Eventuell overføring av Arbeids- og velferdsetatens del til HELFO er imidlertid ikke spesifikt begrunnet i forslaget.
Arbeids- og velferdsetatens tjenester avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering i ”Raskere tilbake”-ordningen, er i stor grad en integrert del av etatens arbeidsrettede tiltak og tjenester. Ønsket om fokus på arbeidsretting var en viktig begrunnelse for å knytte Arbeids- og velferdsetaten til ordningen ”Raskere tilbake”. Eventuell overføring av Arbeids- og velferdsetatens del av midlene til HELFO, vil kunne svekke fokuset på tilbakeføring til arbeid sammenliknet med forankring i Arbeids- og velferdsetaten. En slik overføring av ansvar vil videre kunne føre til et mer uoversiktlig samlet tjenestespekter med økte grenseflater mellom Arbeids- og velferdsetaten og spesialisthelsetjenesten, ettersom Arbeids- og velferdsetaten har etablert disse tjenestene for flere målgrupper enn sykmeldte, og for øvrig har ansvar for andre arbeidsrettede tiltak innenfor avtalen om inkluderende arbeidsliv. Samtidig er det også gråsoner mellom arbeids- og velferdsetaten og spesialisthelsetjenesten som kan tilsi behov for å vurdere justeringer av tjenester og ansvarsdeling.
Arbeids- og velferdsetatens bevilgning ble fullt ut benyttet i 2009, inkl. overførte midler. Etter planen vil bevilgningen for 2010 også benyttes fullt ut. ”Raskere tilbake” er en del av avtalen om inkluderende arbeidsliv. Den opprinnelige fordelingen av midler er et resultat av drøftinger mellom arbeidslivets parter og myndighetene, der om lag 1/3 av midlene ble fordelt til Arbeids- og velferdsetaten og om lag 2/3 til regionale helseforetak.
Det tar tid å utvikle nye tjenester. Som det fremgår, har både spesialisthelsetjenesten og NAV gjennom ”Raskere tilbake”-ordningen lagt til rette tjenester som skal bidra til at de diagnosegruppene som forekommer hyppigst i fraværsstatistikken skal få et tilpasset tilbud, der deltakelse i arbeidslivet er målet.