Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til at ordningen for tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte («Raskere tilbake») er utvidet i omfang og innhold gjennom de siste årene, og for 2011 er det bevilget 484 mill. kroner til helseforetakene og 228 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetaten i ordningen. Komiteen merker seg at ordningen kan omfatte både sykmeldte, delvis sykmeldte og arbeidstakere som alternativt ville blitt sykmeldte uten et tilbud gjennom ordningen. Komiteen merker seg at når tilbud innenfor «Raskere tilbake» blir organisert gjennom offentlig helsetjeneste, skal tilbudene organiseres i ekstraordinære aktiviteter og i skjermede enheter for å hindre at tilbudene kommer i konflikt med prioriteringsforskriften.

Komiteen merker seg at dagens organisering med oppgaver til både Arbeids- og velferdsetaten og til regionale helseforetak ble etablert som et resultat av drøftinger mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Komiteen merker seg videre at Helsedirektoratets statusrapport anbefaler at tiltak i «Raskere tilbake» videreføres i IA-avtalens periode 2010–2013.

Komiteen mener at «Raskere tilbake» er et godt virkemiddel innenfor IA-avtalens målsettinger. Evalueringer viser at innenfor somatiske lidelser gjelder 70 prosent av henvisningene tilstander i muskel-skjelettsystemet, som også er den vanligste diagnosegruppe for sykmeldinger. Komiteen er glad for at deltagere i «Raskere tilbake» har ca. 4 dagers kortere sykmeldingsperiode sammenlignet med personer som får behandling utenfor systemet, og er samtidig oppmerksom på at sammenligningen har metodiske problemer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at den organisering som i dag brukes, og som er et resultat av drøftinger med partene i arbeidslivet, er balansert og på en god måte ivaretar målsettingen om innsats for sykmeldte og hensyntar kravene i prioriteringsforskriften. Flertallet mener videre at Arbeids- og velferdsetaten har kompetanse og fokus på arbeidsretting, og dette begrunner at en del av innsatsen bør kanaliseres her. Flertallet noterer seg at Arbeids- og velferdsetaten i 2009 fullt ut har benyttet bevilgningene og planla det samme for 2010. Flertallet er positiv til den evaluering av ordningen som Arbeidsdepartementet har bestilt, og som skal avsluttes 1. august 2012.

Flertallet foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre anser at ordningene med «Kjøp av helsetjenester» og «Raskere tilbake», som bidrag i målsettingen om å få arbeidstakere raskt tilbake til arbeidslivet, har vært en suksess. Disse medlemmer legger særlig vekt på den positive effekt det har for pasientens velferd at en rask tilbakeføring til en arbeidssituasjon blir muliggjort. Det er imidlertid også en viktig faktor, slik disse medlemmer ser det, at folketrygdens utgifter til sykepenger kan reduseres når kortere sykmeldingsperioder blir et resultat av ordningen.

Disse medlemmer viser til at det siden ordningen ble innført, under betegnelsen «Kjøp av helsetjenester» i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 1998, er gjennomført en rekke endringer. Bevilgningen til tiltaket ble fra 1998 foretatt på trygdeetatens budsjett, senere er hoveddelen av utgiftene til «Raskere tilbake» dekket av bevilgninger gjennom rammene til de regionale helseforetakene. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2008 ble bevilgningen til kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester delt mellom helseforetakene og Nav.

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008) til St.prp. nr. 1 (2007–2008) hadde helse- og omsorgskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre følgende merknad:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er skeptiske til hvorvidt denne løsningen er den mest hensiktsmessige knyttet til finansieringsansvar, og mener det ville vært en bedre løsning dersom ansvaret ble tillagt NAV-systemet. Disse medlemmer mener det er beklagelig at deler av midlene overføres gjennom basisfinansieringen til de regionale helseforetakene, og er av den oppfatning at dette kan føre til at midlene ikke blir brukt på en målrettet måte. Disse medlemmer viser videre til behandlingen av Dokument nr. 8:56 (2006–2007) om en opptrappingsplan for å styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering. Disse medlemmer vil videre vise til at hver sjette rehabiliteringsseng ved private institusjoner har forsvunnet i 2007, og mener dette er svært beklagelig all den tid behovet for rehabiliteringstjenester er betydelig.»

Disse medlemmer vil peke på at evalueringen av ordningen «Raskere tilbake», som er finansiert gjennom helseforetakenes rammebevilgninger, konkluderer med at ordningen trolig ikke er en suksess i samfunnsøkonomisk forstand, mens Sintefs rapport fra 2005 som omhandler ordningen «Kjøp av helsetjenester» gjennom Rikstrygdeverket har betydelig mer positive konklusjoner. Disse medlemmer legger vekt på forskjellen i finansieringen av ordningene og er fortsatt av den mening at en ordning der Nav kjøper tjenester av tilbydere, offentlige eller private, som har kapasitet og kompetanse til å utføre de ønskede tiltak, gir de beste incitamentene for aktuelle tilbydere og dermed utnyttelse av tilgjengelig kapasitet og raskest mulig reduksjon av ventetid og sykmeldingsperiode.

Disse medlemmer viser til at HELFO ble opprettet i forbindelse med budsjettbehandlingen for budsjettåret 2008.

Disse medlemmer viser til evalueringene som er gjort av «Raskere tilbake»-ordningen, samt ordningene denne har sin bakgrunn i. Disse medlemmer viser til at slik «Raskere tilbake»-ordningen fungerer i dag, gjør den lave reduksjonen i sykefravær at ordningen tilsynelatende ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom – tross en del positive resultater og komplekse sammenhenger som ikke gir grunn til uforbeholdne konklusjoner.

Disse medlemmer mener det er mulig å oppnå bedre resultater med en smartere organisering av tjenesten og slik se en tydeligere effekt i reduksjon av sykefraværet. Disse medlemmer viser til at dagens ordning ikke gir helsetjenesten noen økonomiske insentiver til å få pasienter raskere tilbake i arbeidslivet. Disse medlemmer vil også peke på de erfaringer man hadde med ordningen «Kjøp av helsetjenester for sykmeldte» gjennom å skape konkurranse ved at trygdeetaten bestilte tjenester på vegne av sykmeldte.

Slik disse medlemmer ser det, er det viktig å få på plass bedre økonomiske insentiver for å redusere sykefraværet og en klarere bestillerrolle som stimulerer konkurranse.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget våren 2011 der midlene til 'Raskere tilbake'-ordningen overføres til HELFO, som gis ansvaret for å kjøpe helsetjenester for sykmeldte som raskt kan komme tilbake i arbeid.»

«Stortinget ber regjeringen innføre økonomiske insentiver i 'Raskere tilbake'-ordningen, slik at helsetjenesten blir belønnet når den sykmeldte faktisk er tilbake i arbeid.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gikk imot at forvaltningen av helserefusjoner skulle skilles ut fra Nav og overføres til et eget organ, HELFO. I Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) fremmet Fremskrittspartiet følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at forvaltingen av helserefusjoner blir liggende under Arbeids- og velferdsetaten.»

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag i revidert statsbudsjett for 2011 om en samling av bevilgningene til 'Kjøp av helsetjenester' og 'Raskere tilbake' under Navs ansvarsområde til innkjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.»