Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget våren 2011 der midlene til «Raskere-tilbake-ordningen» overføres til HELFO, som gis ansvaret for å kjøpe helsetjenester for sykmeldte som raskt kan komme tilbake i arbeid.

• 2. Det innføres økonomiske incentiver i «Raskere-tilbake-ordningen», slik at helsetjenesten blir belønnet når den sykmeldte faktisk er tilbake i arbeid.»

Innledningsvis redegjør forslagsstillerne for den historiske utviklingen av ordningene med tilskudd for å få sykmeldte raskere tilbake til arbeid, fra den første permanente ordningen «Kjøp av helsetjenester for oppfølging av sykmeldte» fram til dagens «Raskere tilbake»-ordning. Det redegjøres videre for ulike evalueringer som har vært gjort av ordningene.

Forslagsstillerne mener at evalueringsrapportene tyder på at ordningen «Kjøp av helsetjenester for sykmeldte» fungerte mer effektivt enn ordningen «Raskere tilbake». Det framholdes særskilt at den første ordningen fungerte som et konkurransemoment i helsetjenesten gjennom at det sentrale innkjøpskontoret for helsetjenester i trygdeetaten kjøpte tjenestene på vegne av de sykmeldte. Forslagsstillerne påpeker at dette førte til at prisen på behandlingen gikk ned, og til at helseforetakene fikk et insitament til å redusere de generelle ventetidene.

Forslagsstillerne mener også at det er grunn til å tro at med dagens ordning har ikke de regionale helseforetakene de samme insentivene til å sikre at pasien-ten faktisk kommer tilbake i arbeid, fordi pengene er bevilget til foretakene, og de sparer ikke penger på at pasienten kommer raskere tilbake. Forslagsstillerne viser også til at dagens ordning gjør at pasien-ter som får samme behandling, har ulike egenandeler og ulike rettigheter fordi ordningen både tildeles gjennom Arbeids- og velferdsetaten og gjennom helsetjenesten.

Den tidligere sentrale enheten i trygdeetaten som foretok kjøp av helsetjenester for denne ordningen, samt for fristbruddpasientene, er nå omgjort til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) under Helsedirektoratet. HELFO har nå ansvar for kjøp av behandling for fristbruddpasientene. Forslagsstillerne mener at erfaringen fra den tidligere ordningen tilsier at det vil være en fordel om HELFO også overtar ansvaret for «Raskere tilbake». De mener at en dermed vil sikre at pengene går målrettet til å redusere sykefraværet og til den raskest tilgjengelige behandlingen til lavest pris og også bidra til å redusere de generelle ventetidene. Forslagsstillerne mener at det også vil virke positivt inn på helsetjenesten generelt og for mulighetene for et godt privat alternativ i helsetjenesten at ikke de regionale helseforetakene forblir alene som stor etterspørrer av helsetjenester i Norge.

Det framholdes at det er grunn til å styrke kravet om at sykefraværet skal reduseres, gjennom å sikre at pasienten følges opp av helsetjenesten og at behandlingen er målrettet, og forslagsstillerne mener det derfor bør etableres en ordning der behandler får betalt for eksempel 80 prosent av prisen ved oppstart av behandlingen, og at de siste 20 prosent først blir utbetalt når pasienten er tilbake på jobb.