Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, stiller seg bak de vurderingene regjeringen gjør under dette avsnittet og støtter dermed konklusjonen at Medietilsynet bør bli gitt en uavhengig rolle, dersom ikke konkrete forhold klart taler mot dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, legger til grunn at hensynene til mediemangfold og ytringsfrihet bedre ivaretas gjennom økt vekt på prinsippene i Redaktørplakaten og en regulering av samarbeid og strukturendringer i mediesektoren på lik linje med andre sektorer. Dette gjør det unødvendig å opprettholde Medietilsynet i dagens form.

Disse medlemmer viser til at konkurransemyndighetene har lang erfaring med arbeid innen ulike sektorer, inkludert mediesektoren, og er godt rustet for oppfølgning av samarbeid og strukturendringer i mediesektoren. Disse medlemmer mener derfor at denne delen av Medietilsynets virksomhet er overflødig.

Disse medlemmer foreslår derfor:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om avvikling av Medietilsynets virksomhet, med sikte på at problemstillinger tilknyttet mediemangfold skal reguleres og kontrolleres av Konkurransetilsynet.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens ulike vurderinger og konklusjoner i dette avsnittet om større selvstendighet for Medietilsynet og at det opprettes en egen klagenemnd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens ønske om at det ved etableringen av en egen uavhengig klagenemnd, skal dette organet også bli klageinstans for vedtak knyttet til forbudet mot reklame for politiske budskap og livssyn etter kringkastingsloven § 3-1 tredje ledd.

Komiteen stiller seg bak regjeringens argumentasjon om at departementet ikke bør være klageinstans for vedtak tilsynet fatter i samsvar med formidlingspliktsreglene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter videre regjeringens vurderinger i forhold til departementets rolle som klageinstans når det gjelder abonnentvalg.

Flertallet stiller seg videre bak regjeringens forslag om at departementet ikke skal være klageinstans for saker som gjelder forbud mot videresending.

Komiteen stiller seg videre bak regjeringens forslag om at departementet ikke skal være klageinstans for saker som omhandler registrering av kringkasterer.

Komiteen stiller seg bak ønsket om at departementet ikke skal være klageinstans for tilsynets vedtak på feltet.

Komiteen stiller seg bak regjeringens argumentasjon og ønske om at departementet ikke skal være klageinstans for tilsynets vedtak på feltet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak regjeringens ønske om at tilsynet får økt selvstendighet for tildeling av konsesjon til lokalkringkasting ved at departementet ikke lenger skal være klageinstans for slike vedtak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens argumentasjon og vurderinger om en delt løsning på dette området ved at tilsynet blir klageinstans for konsesjonsvilkårene for lokale konsesjoner, og at departementet fortsatt vil være klageinstans for riksdekkende konsesjoner.

På dette området stiller komiteen seg bak regjeringens vurderinger om at det er både praktiske og prinsipielle forhold som taler for at departementet ikke er klageinstans for vedtak om sendetidsfordeling.

Komiteen stiller seg bak regjeringens vurderinger i forhold til departementets rolle som klageinstans på dette området.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil oppfordre departementet om ikke bare å vurdere utarbeidelse av en liste over store, viktige hendelser, men vil oppfordre departementet sterkt om å gjøre det. Flertallet mener det er viktig å få en slik liste på plass, da man på stadig flere områder – og da spesielt sport – utelukker store deler av den norske befolkningen fra å ta del i slike arrangement fordi de ikke har tilgang til betalingstjenester i sin TV-hverdag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter arbeidet med å liste sentrale idrettsarrangementer med sikte på allmenn tilgjengeliggjøring, jf. kringkastingsplakatens intensjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak regjeringens forslag om en modell som tar utgangspunkt i at tilsynet i nærmere oppgitte sakstyper ikke kan instrueres om vedtakene i enkeltsaker, at klagebehandling skjer i en uavhengig klagenemnd, og at det heller ikke er mulig å omgjøre vedtaket.

Flertallet er videre enig med regjeringen i at det bør være en sikkerhetsventil for å ta vare på behovet for politisk styring i prinsipielle og viktige saker. Departementet foreslår derfor at Kongen i statsråd kan omgjøre Medietilsynet eller klagenemndas vedtak i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning. Dette forslaget stiller flertallet seg bak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenig i at dette systemet ikke skal omfatte riksdekkende konsesjoner. I høringsnotatet legger regjeringen stor vekt på at konsesjonene fortsatt er viktige virkemidler i mediepolitikken, hvilket isolert sett er korrekt. Disse medlemmers prinsipielle syn er imidlertid at det er en uønsket effekt av det faktum at det er begrenset tilgang på frekvenser, og at politisk styring av mediepolitikken gjennom konsesjonstildelinger ikke kan være noe mål. I stedet for å dempe konsekvensene av denne, etter disse medlemmers syn, uønskede graden av politisk styring på kringkastingsområdet, vil regjeringens forslag opprettholde, og til en viss grad forsterke, det politiske aspektet ved styringen av kringkastingskonsesjonene. Dette er etter disse medlemmers mening uheldig.

Disse medlemmer ser at lovforslaget bærer preg av å ville opprettholde og forsterke NRKs stilling som særskilt aktør på det norske TV-markedet. Forslaget innbærer særrettigheter for én enkelt aktør, og kontrollen med denne aktørens etterlevelse av reglene synes å være overlatt til aktøren selv. Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at problemet ikke bare gjelder muligheten for at informasjon en distributør gir til NRK, spres videre til kommersielle aktører som NRK har eierinteresser i. Disse medlemmer mener at det er vel så viktig at NRK som statlig allmennkringkaster er avhengig av tillit i befolkningen, og at selskapet fremstår som reelt uavhengig. Disse medlemmer ser, selv i et nåtidsperspektiv, åpenbare betenkeligheter ved en særrettighetsmodell som denne.

Disse medlemmer mener også at så lenge lovforslaget ikke selv beskriver hva distributøren nærmere bestemt skal gjøre, blir det videre noe paradoksalt over at Medietilsynet kan ilegge tvangsmulkt hvis den ikke har gjort det den skal. En slik sanksjonering forutsetter langt mer presise handlingsregler enn lovforslaget legger opp til.