Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten, Bjørn Lødemel, Svein Harberg, Lars Myraune, Gunnar Gundersen og Siri A. Meling om å forbedre bøndenes driftsmuligheter og styrke den private eiendomsretten herunder gjennom fjerning av særreguleringer på landbrukseiendommer. Komiteen viser videre til at forslagsstillerne ber regjeringen forbedre bøndenes driftsmuligheter og styrke den private eiendomsretten. I tillegg ber de regjeringen fremme sak for Stortinget om å oppheve boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom, om å oppheve form- og innholdskravene knyttet til avtale om jordleie, samt dagens delingsforbud i jordlova. Regjeringen bes i denne forbindelse redegjøre for de samlede samfunnsmessige aspektene ved alle særreguleringene på landbrukseiendommer som både har og ikke har drift og bosetting.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at begrunnelsen for reglene om boplikt er knyttet til bosettingshensynet og hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Dette mener flertallet er viktige samfunnshensyn. Stortinget behandlet reglene om boplikt senest i fjor. Det ble lagt til grunn av et flertall at det er viktig at bosettingshensynet ivaretas på en best mulig måte. Flertallet vil understreke at dette innebærer at arealressursene disponeres lokalt, og nyttes og utvikles til lokalsamfunnets beste. I lovendringen ble det lempet på reglene slik at boplikten bare skal gjelde for landbrukseiendommer med mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller 500 dekar produktiv skog. En annen lemping var at plikten bare skal gjelde for eiendommer som er bebygd og enten er eller har vært benyttet til helårsbolig.

Flertallet viser til at priskontrollen ved erverv av landbrukseiendom skal ivareta hensynet til å forbeholde landbrukseiendommer for aktive yrkesut-øvere, sikre rekruttering til næringen og å gi yrkesutøverne økonomisk og sosialt tilfredsstillende forhold. Prisnivået på landbrukseiendommer må da ikke ligge høyere enn at en med normal god utnyttelse av eiendommens driftsgrunnlag kan oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at en av de viktigste globale utfordringene er å produsere mat på en klimavennlig og bærekraftig måte. I et langsiktig og solidarisk perspektiv blir det derfor stadig viktigere å ha gode virkemidler som kan bidra til produksjon av mat.

Driveplikten i jordlova må ses i et slikt perspektiv, og må etter komiteens flertalls, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, syn ligge fast. Driveplikten kan oppfylles ved bortleie i minst 10 år om gangen. Vilkåret om at avtalen må vare i 10 år tar utgangspunkt i at den som leier skal få en viss stabilitet i driften med tanke på investeringer i bygninger og annet samtidig som eierens disposisjoner ikke blir bundet opp i for lang tid.

Flertallet støtter ikke forslaget i Dokument 8:24 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at intensjonen bak reglene om boplikt er knyttet til bosettingshensynet og hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

Ved lov 19. juni 2009 nr. 98 om endring av lov om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv. ble det lempet på reglene slik at boplikten bare skal gjelde for landbrukseiendommer med mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller 500 dekar produktiv skog. En annen lemping var at plikten bare skal gjelde for eiendommer som er bebygd og enten er eller har vært benyttet til helårsbolig.

Disse medlemmer viser til at prinsipielle sider ved boplikten ved flere anledninger er blitt prøvd administrativt og rettslig i Norge. Disse medlemmer er av den formening at denne utfordringen på bopliktens rettmessighet ikke vil avta med årene.

Disse medlemmer er av den formening at boplikten kan få den konsekvens at den kan føre til at enkeltmenneskets rettigheter, så som retten til å bevege seg fritt og velge tilholdssted fritt innenfor en stats grense, og retten til å eie eiendom uten å frykte at denne kan bli vilkårlig fratatt en, blir krenket. Disse rettighetene er beskrevet i artikkel 13 og 17 i FNs menneskerettighetserklæring.

Selv om driveplikten kan oppfylles ved bortleie i minst 10 år om gangen, mener disse medlemmer at det er jordeiers universelle rett selv å ha faktisk og juridisk rådighet over sin egen eiendom og forvalte den på en måte vedkommende selv finner hensiktsmessig, enten ved egen drift, salg eller bortleie.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å legge til rette for gode økonomiske rammevilkår for næringsaktører, nåværende samt fremtidige, innen landbruksnæringen for å kunne drive landbruk, herunder jordbruk og skogbruk, på heltid.

Disse medlemmer mener at et dynamisk offentlig regelverk er viktig for å gi eiendomshaver av landbrukseiendom valgmuligheter til å forvalte sin eiendom både faktisk og rettslig på en måte de selv ser som hensiktsmessig.

Fjerning av boplikten vil etter disse medlemmers mening blant annet være med på å gjøre det mulig for eier å drive gården selv eller leie ut jorden uten å måtte bo på stedet. Denne situasjonen kan skyldes at vedkommende eiendomshaver har arvet gårdsbruket samtidig som vedkommende også er eier av bopel eller annen landbrukseiendom i nær tilknytning til denne landbrukseiendommen, eller bor langt unna.

Fjerning av driveplikten gir etter disse medlemmers mening, eiendomshaver mulighet til å leie ut eller selge eiendommen eller legge jorden brakk. Sistnevnte alternativ kan skyldes at jorden vurderes å være uproduktiv og at det dermed vil være urimelig å kreve at eiendomshaver skal holde den i hevd.

Oppheving av delingsforbudet vil etter disse medlemmers mening gi eiendomshaver blant annet mulighet til for det første å bo på eiendommen men leie ut eller selge jorden. For det annet gis eiendomshaver mulighet til å leie ut både bygninger og jorden samlet eller hver for seg. For det tredje gis eiendomshaver mulighet til å selge bygninger og jorden samlet eller hver for seg.

Disse medlemmer ser problematikken med økende nedbygging av matjord i distriktene. Disse medlemmer mener dette er en direkte konsekvens av den feilslåtte landbrukspolitikken til regjeringen Stoltenberg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forbedre bøndenes driftsmuligheter og styrke den private eiendomsretten, og regjeringen bes fremme sak for Stortinget om å oppheve boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom, om å oppheve form- og innholdskravene knyttet til avtale om jordleie, samt dagens delingsforbud i jordlova. Regjeringen bes i denne forbindelse redegjøre for de samlede samfunnsmessige aspektene ved alle særreguleringene på landbrukseiendommer som både har og ikke har drift og bosetting.»

Disse medlemmer er dypt bekymret over effekten de mange særreguleringene, som priskontrollen, har for norsk landbruk og den norske bondens driftsmuligheter. Disse medlemmer er skuffet over at Stoltenbergs regjering ikke tar konsekvensen av de uheldige utviklingstrekk vi ser i landbruket.

Disse medlemmer viser til at 186 774 norske eiendommer var registrert som landbrukseiendommer hos Statistisk sentralbyrå i 2009. Av disse var 149 403 under 100 dekar. Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 dekar. Av de 186 774 landbrukseiendommene var det egen jordbruksdrift på 45 872 eiendommer. Over halvparten av landbrukseiendommene har mellom 5 og 50 dekar jordbruksareal, og i 2009 var nesten hver tredje av disse eiendommene fraflyttet. Samme år var antallet bønder (jordbruksbedrifter) nede i 47 900.

Det er 128 698 konsesjonspliktige landbrukseiendommer (ikke medregnet andre 0-grense eiendommer) i Norge. Av disse er 5 783 bebygde skogeiendommer uten jordbruksareal og 78 992 er uten egen drift. 18,9 pst. av de konsesjonspliktige eiendommene er uten bosetting.

Boplikt, prisregulering og et særskilt delingsforbud i jordlova innskrenker eiendomsretten til bønder og eiere av landbrukseiendom kraftig. Særreguleringene har som formål å tjene samfunnsinteresser som landbruksnæringen og bosettingen i hele landet.

Disse medlemmer mener derimot at regelverket ikke tjener sitt formål, og at norsk landbruk er inne i det som omtales som en skjebnetime. Det er under 50 000 bønder, og av disse var det bare 15 pst. som i 2007 hentet mer enn 90 pst. av bruttoinntekten sin fra jordbruket. Flertallet har annet arbeid og driver jordbruk «på si»; de har altså såkalte kombinasjonsbruk. 40 pst. av jordbruksarealet i dag er leid (og drevet) av en annen bonde enn den som eier jorda, og rundt 35 000 småbruk med bolig står tomme.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er gode holdepunkter for at særreguleringene virker mot sin hensikt. Dokumentasjon for at de virker etter sin hensikt, foreligger derimot ikke.

Disse medlemmer mener det er svært paradoksalt at Stoltenberg-regjeringen, som i den offentlige debatt er kraftfulle tilhengere av de strenge reguleringene, i sitt svar til Stortinget av 19. november 2010 i stor utstrekning legger vekt på de lempinger som er gjort i regelverket.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk viser til at det i lovendringen i 2009 ble lempet på reglene slik at boplikten bare skal gjelde for landbrukseiendommer med mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller 500 dekar produktiv skog og at plikten bare skal gjelde for eiendommer som er bebygd og enten er eller har vært benyttet til helårsbolig. Det vises videre til at prisrundskrivet er endret, slik at mindre, bebygde eiendommer er unnlatt fra priskontroll og at priskontroll kan unnlates dersom kjøpesummen ikke overstiger 1 500 000 kroner. Det vises også til at statsråden i sitt brev til kommunene i juni 2010 la opp til en viss oppmyking av praktiseringen av delingsbestemmelsen bl.a. med sikte på å ivareta hensynet til bedre samsvar mellom eiendoms- og bruksstrukturen, og for å ivareta bosettingshensynet.

Disse medlemmer mener disse lempingene trygt kan omtales som for lite, for sent. Stoltenberg-regjeringens ideologiske motstand mot nødvendige lempinger av særreguleringene er til skade for norsk landbruk, norske bønder og bygder.

Disse medlemmer registrerer at forventningene til den kommende landbruksmeldingen er store. Disse medlemmer forventer at Stoltenberg-regjeringen tar bøndenes eiendomsrett og kapitalsituasjon på alvor og at også særreguleringene blir gjenstand for grundig behandling i forbindelse med landbruksmeldingen.

Disse medlemmer vil illustrere problemene knyttet til delingsforbudet med en sak fra Bondebladet. En melkebonde og styremedlem i Vestfold Bondelag uttaler at delingspåbudet ikke passer i Vestfold. Det vises til at når gårder selges samlet, med både jord og hus, blir prisene så høye at bønder ikke har råd til å kjøpe dem.