Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, deler forslagsstillernes oppfatning av at det er viktig at pasienter opplever god og trygg behandling i den norske helsetjenesten. Forslagsstillerne viser til en undersøkelse fra 2003 som overført til norske forhold skulle tilsi at såkalte «uheldige hendelser» i helsevesenet årlig kunne føre til 2 000 dødsfall og 15 000 varige skadede pasienter.
Komiteen viser til at helsetjenesten gjennom lov om statlig tilsyn med helsetjenesten fra og med 1. januar 1994 ble pålagt å etablere system for internkontroll. I Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten (1996–2000) ble det med utgangspunkt i denne bestemmelsen satt som mål at alle som yter helsetjenester, skal ha etablert internkontrollsystem/kvalitetssystem for hele virksomheten innen år 2000. Plikten til å etablere internkontroll er senere utvidet til også å omfatte deler av sosialtjenesten. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten trådte i kraft 1. januar 2003. Komiteen viser til at den som har ansvar for en virksomhet, også har ansvar for internkontrollen. Komiteen viser videre til at et internkontrollsystem skal være et levende system med blant annet tanke på å utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer for å forebygge overtredelse av gjeldende helse- og sosiallovgivning og bidra til kontinuerlig forbedring i virksomheten.
Komiteen viser til at det i den senere tid er avdekket flere uheldige hendelser, også med tragisk utfall, som kan tyde på systemsvikt.
Komiteen viser også til at Helsetilsynets tilsynsmelding i 2009 peker på at grunnlaget for de negative funnene tilsynet har gjort, ligger i mang-lende eller utilstrekkelige styringssystemer for tjenestene, både innefor lovverket og i internkontrollen i den enkelte tjeneste hvor det er ført tilsyn.
Komiteen viser til at helse- og omsorgsministeren i sitt brev til komiteen datert 13. august 2010 påpeker at det er identifisert mangler ved dagens system, og at ministeren derfor blant annet har tatt initia-tiv til å etablere en utrykningsenhet i Statens helsetilsyn som kan rykke ut på kort varsel når alvorlige hendelser inntreffer i spesialisthelsetjenesten. Komiteen har merket seg at den ordningen statsråden har tatt initiativ til, er en forsøksordning som i første omgang skal gå over to år. Komiteen viser til statsrådens brev av 13. januar 2011 hvor det fremgår at det fra utrykningsgruppens oppstart 1. juni og frem til 31. desember 2010 ble sendt inn i alt 72 meldinger i henhold til den nye varslingsplikten, hvorav seks av varslene har ført til utrykning. 28 av varslene er behandlet av Helsetilsynet i fylket, mens resten av sakene blir fulgt opp på normal måte. Komiteen har merket seg målsettingen om at utrykningsgruppen skal lytte særskilt til pasienter og pårørende, og at pasienter og pårørende rutinemessig inviteres til å formidle sitt syn og til dialog med Helsetilsynet når gruppen rykker ut. Komiteen ser det som positivt at utrykningsgruppen i forkant varsler sykehuset om at det må fortelles pasienter og pårørende at Helsetilsynet tar kontakt om slikt møte. Komiteen ser også at utrykningsgruppen på grunnlag av disse møtene foretar skriftlige nedtegnelser hvor det sikres at pårørendes opplysninger kommer til uttrykk i faktagrunnlaget for tilsynssaken. Komiteen har merket seg at rapporteringene fra Helsetilsynet sier at erfaringene så langt er at pårørende har vært utelukkende positive til invitasjonen om en slik dialog.
Komiteen viser videre til at statsråden vurderer å flytte forvaltningen av plikten til lovpålagt melding om betydelig personskade som voldes på pa-sient (i henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 3.3), fra Helsetilsynet til Nasjonal enhet for pasientsikkerhet i Kunnskapssenteret for å rendyrke læringsperspektivet. Komiteen er opptatt av at det må etableres en god meldekultur som et ledd i kvalitetsforbedringsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at både Statens helsetilsyn og Legeforeningen advarer mot en slik endring, og vil advare sterkt mot at meldingene ikke lenger skal gå til Statens helsetilsyn.
Komiteen viser til at forslagsstillerne foreslår at det også bør prøves ut en ordning med en statlig havarikommisjon for helsesektoren etter modell fra havarikommisjonen for transportsektoren. Komiteen har merket seg at forslagsstillerne foreslår at disse to modellene prøves ut parallelt med følge-forsk-ning, slik at Stortinget kan få best mulig grunnlag for å fatte beslutning om hvilken modell det er best å gå videre med.
Komiteen deler synet på at det er viktig å ha et organ som undersøker ulykker og alvorlige hendelser i helsevesenet. Komiteen understreker også viktigheten av at et slikt organ har hovedfokus på å undersøke årsakene til slike hendelser for å kunne forebygge og redusere liknende hendelser i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av at et slikt organ ikke skal ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld eller ansvar.
Komiteen påpeker at det er viktig å sikre organet uavhengighet, slik at det kan opparbeide den nødvendige tillit et slikt organ er avhengig av. Komiteen mener også det må legges vekt på at involverte og vitner bør kunne bidra på frivillig basis overfor et slikt organ, og at resultatene blir anonymisert før de rapporteres. Komiteen mener en slik rapport bør inneholde en uttalelse fra organet om årsaksforholdene til ulykken/hendelsen sammen med eventuelle tilrådninger om hvilke forhold tiltakshaver bør vurdere å rette på for å hindre nye tilfeller av samme eller liknende art, men uten å skissere konkrete løsninger. Komiteen vil understreke viktigheten av at det etableres et system som tar stilling til hvordan organets konklusjoner følges opp.
Komiteen vil i den forbindelse vise til at de mange avvik Helsetilsynet har avdekket med hensyn til legemiddelhåndtering både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, synes å ha altfor liten læringseffekt for andre avdelinger i virksomheten og andre virksomheter/foretak.
Komiteen har merket seg at det i dag hersker stor grad av usikkerhet blant helsepersonell om meldeordninger til Helsetilsynet. Det må derfor gis en avklaring av hvordan organets konklusjoner kan benyttes av påtalemyndighet og helsetilsyn, særlig når det gjelder det profesjonsansvaret den enkelte helsearbeider har.
Komiteen mener det er uheldig at det går for lang tid fra uheldige hendelser skjer, og til tilsynsorganet rykker ut. Komiteen viser til at Statens havarikommisjon for transport har en vakthavende havariinspektør med 24-timers beredskapsvakt. Komiteen vil understreke at det er viktig med tidlig intervensjon for å kartlegge hva som har skjedd. Av hensyn til pasienter/pårørende og helsepersonell er det også av vesentlig betydning at sakene får en rask avslutning.
Komiteen viser til viktigheten av at alle faktiske forhold rundt en feilbehandling/uheldig hendelse kommer fram. Komiteen vil i den forbindelse påpeke at det er en utfordring at pårørende ikke anses som part i en tilsynssak, og at viktig informasjon da kan gå tapt. Komiteen merker seg at Helsetilsynets nye veileder om saksbehandling ved hendelsesbaserte tilsynssaker inneholdt en del uheldige formuleringer som kunne oppfattes slik at de hindret pasienters og pårørendes mulighet for innsyn og medvirkning. Komiteen ser at disse formuleringene nå er fjernet. Komiteen viser til at gjeldende regler om taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette, så lenge det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesse. Komiteen har merket seg at helse- og omsorgsministeren har satt ned et hurtigarbeidende utvalg som innen 15. april 2011 skal avlevere en rapport om pasienters og pårørendes rolle i tilsynssaker, med gjennomgang av dagens ordning og med eventuelle forslag til forbedringer.
Komiteen vil også påpeke at det kan synes som det er en stor grad av underrapportering av uheldige hendelser. Komiteen vil i den forbindelse vise til en vitenskapelig studie som ble foretatt over to år ved Sentralsykehuset i Akershus (SiA) og publisert i 2001. Det ble foretatt en gjennomgang av 732 dødsfall i medisinsk avdeling som avdekket at 133 dødsfall (18,2 prosent) var direkte eller indirekte assosiert til legemidler. Kun 8 dødsfall (1 prosent) var innrapportert til Legemiddeltilsynet.
Ebbesen J, Buajordet I, Erikssen J, Brørs O, Hilberg T, Svaar H, Sandvik L. Drug-related deaths in a department of internal medicine. Arch Int Med 2001: 161: 2317-23
Komiteen vil også vise til at det som følge av Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner (2008–2011) er besluttet å etablere to team med nødvendig kompetanse som skal kunne rykke ut i alle tilfeller av plutselig og uventet spedbarns- og barnedød (0–3 år) for å kunne foreta dødsstedsundersøkelse og for å kunne fastslå dødsårsak.
Komiteen viser til at dette tilbudet er etablert som en del av omsorgen for det døde barnet. Komiteen vil presisere at det er vesentlig å ha systemer som også sikrer omsorgen til andre personer som dør som følge av uheldige hendelser i helsevesenet.
Komiteen viser til høringsnotat fra Justisdepartementet fra oktober 2010 med høringsfrist 1. februar 2011, der det foreslås utvidet adgang til etterforskning når barn dør plutselig og uventet. Statens helsetilsyn støtter i sitt høringssvar, datert 27. januar 2011, obligatorisk etterforskning av alle saker hvor barn under 18 år dør uventet, også når dødsfallet skjer i tilknytning til ytelse av helsehjelp. Helsetilsynet mener dette vil sikre at politiet foretar de nødvendige undersøkelser også i disse sakene, og at dette vil styrke rettsvernet for barna ytterligere. Det fremheves at en automatikk med hensyn til etterforskning vil kunne innebære mindre belastninger for dem som er involvert i saken. I høringssvaret fremkommer det at Statens helsetilsyn ved gjennomgang av Helsetilsynets anbefalinger om etterforskning av uventede dødsfall har funnet at det gjennomgående er få saker hvor Helsetilsynet anbefaler etterforskning. Uklare saksforhold med begrensede opplysninger og vanskelige skjønnsmessige vurderinger påpekes som en forklaring på det lave antallet.
Komiteen har merket seg at Statens helsetilsyn i høringssvaret også viser til utrykningsgruppen som Helsetilsynet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har opprettet. Det påpekes at hendelsene det er aktuelt å rykke ut på, også i hovedsak vil bli meldt til politiet som unaturlig dødsfall, og at prøveordningen har grenseflater mot politiets etterforsk-ning. For å utrede dette nærmere, blant annet med tanke på egne retningslinjer for samhandling mellom politiet og Statens helsetilsyn, har riksadvokaten i samråd med Statens helsetilsyn besluttet å nedsette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra riksadvokatembetet, Kripos, Statens helsetilsyn og politiet.
Komiteen viser til at gode prosedyrer er viktig, men at helsepersonell også må bruke en stor grad av vurderingsevne i det daglige arbeid. Vurderingsevne handler om å tolke situasjonen rett og handle rett; altså om å unngå både å ta feil og å gjøre feil. Komiteen vil understreke at vurderingsfeil i operative yrker kan få dramatiske konsekvenser. Det er derfor av avgjørende betydning at det skapes en god kultur i helsevesenet for å sjekke ut sine vurderinger med kollegaer på samme måte som det gjøres i cockpit på et fly.
Komiteen viser til at helsevesenet består av mange ulike aktører og systemer som skal fungere sammen. Komiteen har merket seg at pasienter som har vært utsatt for uheldige hendelser, og pårørende som har hatt uventede dødsfall hos sine nærmeste, har opplevd at Helsetilsynet i altfor stor grad legger vekt på sykehusenes forklaringer uten å kvalitetssikre informasjonen, og det reises tvil om Helsetilsynet fungerer etter intensjonen. Komiteen vil påpeke at Statens havarikommisjon for transport også har et ansvar for å undersøke de ulike tilsynene, mens man ikke på tilsvarende måte har et uhildet organ som gransker Helsetilsynet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en prøveordning med en 'havarikommisjon' for helsesektoren etter modell fra havarikommisjonen for transportsektoren.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til brev fra helse- og omsorgsministeren, datert 13. august 2010 og tilleggsbrev, datert 13. januar 2011, der arbeidet med pasientsikkerhet, håndtering av uønskede hendelser og Helsetilsynets forhold til pårørende er grundig omtalt. I brevene gjøres rede for at prøveordningen med en utrykningsgruppe i Helsetilsynet er etablert, og at gruppen er kommet i arbeid. Regjeringen har foreslått å flytte forvaltningen av meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 fra Helsetilsynet til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. De regionale helseforetakene er i foretaksmøter den 4. mai 2010 pålagt en varslingsplikt direkte til Statens helsetilsyn. I skriftlig svar på spørsmål 241/2010 slås det fast at kritikken mot Helsetilsynets veileder for saksbehandling ved hendelsesbaserte tilsynssaker når det gjelder pårørende, er tatt til følge og har ført til gjennomgang og innskjerping av regelverket. Statsråden har i tillegg oppnevnt et hurtigarbeidende utvalg som skal vurdere pasienters og pårørendes stilling i tilsynssaker. Utvalget skal innen den 15. april 2011 foreta en gjennomgang av hvordan regelverket praktiseres i dag. Videre skal utvalget vurdere om det eventuelt er behov for å foreslå ny praksis eller instruks i tråd med gjeldende regelverk. I tillegg skal utvalget vurdere om det er behov for ytterligere lovbestemt klage- og uttalerett og større rett til innsyn i dokumenter, samt eventuelt foreslå endringer i gjeldende regelverk. Flertallet ser positivt på dette arbeidet.
Flertallet vil videre bemerke at det i Nasjonal helse- og omsorgsplan vil være et sentralt mål å styrke arbeidet med kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten og å bedre pasientsikkerheten. Stortinget får anledning til å delta i en bred debatt om dette temaet våren 2011 når planen legges frem og skal vedtas. Flertallet viser også til pasientsikkerhetskampanjen som har startet opp i 2011, og mener dette er et viktig tiltak.
Flertallet vil henvise til Den norske legeforenings høringsnotat til denne saken. Der presiseres det at helsetjenesten skiller seg fra andre sektorer gjennom en betydelig lovgivning rettet mot personer i helsetjenesten, som arbeidstakere og profesjonsut-øvere – og et særskilt tilsynssystem i fylkene og sentralt (Statens helsetilsyn). Legeforeningen støtter den forsøksordningen som allerede er satt i gang av statsråden, og advarer mot å etablere nye systemer i tillegg til det etablerte før det foreligger mer kunnskap. Legeforeningens anbefaling er at det etableres en forsøksordning med en «Havarikommisjon» når det foreligger mer kunnskap om dagens praksis og utrykningsenheten, og hvordan konklusjonene fra Havarikommisjonen skal benyttes.
Flertallet mener det ut fra dette har kommet frem argumenter for at det ikke er avgjørende å opprette en «Havarikommisjon» på nåværende tidspunkt, men at dette vurderes når prøveordningen med utrykningsenheten er evaluert, og det foreligger mer kunnskap om dagens praksis.
Flertallet foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at konsekvenser av uønskede hendelser i helsetjenesten kan være dødsfall, forbigående eller kronisk «mer-sykelighet» for berørte pasienter, andre fysiske og psykiske ekstrabelastninger for pasienter og pårørende, redusert livskvalitet, psykososiale traumer for berørt helsepersonell og deres arbeidsmiljø, skade på omdømme og tillit til helsetjenestene, kostnader for pasienter, pårørende og helsetjenestene og redusert kapasitet i helsetjenesten. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at befolkningen må kunne ha tillit til at helsetjenesten selv har evne til å forebygge trusler mot pasien-tens liv og helse og utilsiktede hendelser.
Disse medlemmer viser til at Norge får bunnplassering i en nylig gjennomført komparativ befolkningsundersøkelse om pasientsikkerhet. Disse medlemmer ser at Norge har mye å vinne på et forsterket fokus på sikkerhet mot utilsiktede hendelser i helsetjenesten. Disse medlemmer ser at feilmedisinering og manglende medisinoppfølging i tillegg til feil medisinsk behandling er de områdene Norge scorer dårlig på. Disse medlemmer viser til at det britiske National Patient Safety Agency har utarbeidet rapporter for god design av legemiddelforpakninger. I Danmark har Dansk Selskap for Pasientsikkerhet utviklet et system hvor firmaet e-Types vant en konkurranse om utforming av legemiddelemballasje. Disse medlemmer viser til at en slik forståelig navnsetting og design av legemiddelforpakninger vil kunne være til hjelp for både pasienter og behandlende personell på tvers av landegrenser, for å kunne redusere sannsynligheten for uønskede hendelser som doseringsfeil eller administrering av feil legemiddel. Disse medlemmer mener staten som hovedansvarlig for innkjøp av medisiner til norske sykehus må kunne stille krav om tilsvarende design av forpakninger for legemidler som skal benyttes i norske helseinstitusjoner.
Disse medlemmer viser til at mediene det siste året har vist oss flere tilfeller av uheldige hendelser som dessverre har hatt dødelige konsekvenser. Dette har vært uhell både med teknisk utstyr som blant annet medførte at en eldre dame falt ut av sengen og senere døde av skadene, og uhell som følge av feilbehandling i tilknytning til relativt ukomplisert behandling. Disse medlemmer mener at disse sakene er svært grove, og at det kan synes som om pårørende i alle disse sakene har en felles forståelse av manglene og utfordringene innenfor dagens system.
Disse medlemmer er særlig opptatt av å sikre pårørende partsrettigheter i slike saker. Det ville gitt pårørende løpende oppdatering ved etterforsk-ning eller ved at Helsetilsynet åpner tilsynssak, noe pårørende ofte påpeker er for dårlig i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil videre ta til orde for at pårørende i slike saker får tilbud om bistandsadvokat.
Disse medlemmer mener det også er behov for en grundigere gjennomgang av rutinene i helseforetakene knyttet til å melde avvik. Disse medlemmer har tidligere tatt til orde for en ordning der også pasienter og pårørende kan melde avvik i samme system som ansatte. Dette vil bidra til at flere avvik blir meldt, og dermed øker muligheten for å lære av egne og andres feil samtidig som en unngår at det blir ulike, parallelle meldingssystemer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dette er et ledelsesansvar, og vil understreke viktigheten av gode rutiner i kvalitetsutvalg. Det er også nødvendig at helseforetakenes styrer i større grad involveres både med tanke på avviksrutiner og ikke minst ved uheldige hendelser.
Disse medlemmer mener at det er grunnlag for en gjennomgang av praksis knyttet til håndteringen av uheldige hendelser. Det er avgjørende at systemet bidrar til at man lærer av egne og andres feil. Ut over dette viser forslagsstillerne til behovet for at det blir etablert langt bedre internkontrollrutiner i helseforetakene. Disse medlemmer mener videre at det er viktig at det også foretas eksterne gjennomganger av sykehusenes rutiner. Disse medlemmer viser i den sammenheng til tidligere forslag om denne typen gjennomgang foretatt av selskaper som eksempelvis Det norske Veritas. Disse medlemmer er overbevist om at en nasjonal standard på rutiner knyttet til internkontroll og avviksrapportering supplert med eksterne gjennomganger ville bidratt til å bedre rutinene i helseforetakene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at berørte pasien-ter/pårørende får god informasjon om uønskede hendelser hvor konsekvenser og klage/erstatningsmuligheter belyses, og at dette journalføres på tilfredsstillende måte.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at pårørende får partsrettigheter ved alvorlige uheldige hendelser i helsevesenet.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetakene endrer avvikssystemer slik at også pårørende og pasienter kan melde avvik i behandlingen gjennom samme system som ansatte.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi rett til bistandsadvokat til pårørende ved alvorlige uheldige hendelser i helsevesenet.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til design av legemiddelforpakninger slik at feilmedisinering og feildosering i størst mulig grad kan unngås.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding med sikte på å forbedre og videreut-vikle helsetilsynets ansvar og håndtering av uheldige hendelser i helsevesenet.»
Komiteen viser til at forslagsstillerne foreslår å bygge opp spesialkompetanse i politiet på etter-forsk-ning av saker i helsesektoren. Komiteen har merket seg at statsråden i samarbeid med Justis- og politidepartementet har konkludert med at hun ikke støtter et slikt forslag under henvisning til at politiet kan innhente sakkyndig fagkompetanse fra annen virksomhet eller fra utlandet for å unngå habilitetskonflikter.
Komiteen viser til ulike hendelser de siste årene hvor pårørende etter dødsfall på sykehus har påstått seg rettsløse i møte med helsevesenet. Komiteen viser til at det svært sjelden blir gjennomført politietterforskning i etterkant av uheldige hendelser og uventede dødsfall på sykehus. Komiteen viser også til at politiet kan begjære påtale etter helsepersonelloven § 67 der det mener noe straffbart har skjedd. Komiteen har merket seg at politiet vanligvis spør Helsetilsynet om råd før eventuell etterforskning iverksettes. Komiteen ser også at denne prosessen, som tidligere nevnt, tar uforholdsmessig lang tid. Komiteen deler også den oppfatning at politiets tilnærming til et dødsfall som skjer på et hotell eller i en barnehage, skiller seg vesentlig fra uventede dødsfall som skjer for eksempel på en operasjonssal eller i en barneavdeling. Komiteen viser til at flere av de uheldige hendelsene som har kommet frem, har ført til dødsfall, og at årsakene har vært både svikt i teknisk utstyr og en følge av feilbehandling. Komiteen ser at manglende politietterforskning av alvorlige hendelser i helsevesenet kan være en konsekvens av manglende bruk av spesialkompetanse i politiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å bygge opp spesialkompetanse i politiet på etterforskning av saker i helsesektoren.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det som svært viktig at det sikres tilgang til helsefaglig spesialkompetanse i politiet for at det oftere og på en bedre måte skjer etterforskning av alvorlige hendelser og dødsfall i helsevesenet. Flertallet viser til uttalelser i statsrådens brev, datert 13. august 2010, om at det ikke er ønskelig eller nødvendig med oppbygging av en egen spesialkompetanse innenfor politiet for å oppnå dette. Det vises til at det er etablert ordninger som gjør at politiet kan knytte til seg sakkyndig fagkompetanse under en etterforskning, og at Justis- og politidepartementet mener det er mest hensiktsmessig for politiet å hente den best tilgjengelige kompetansen fra andre fagmiljøer i stedet for å utvikle tilsvarende kompetanse innenfor politiet. Flertallet støtter dette, men vil understreke de alminnelige habilitetsprinsipper som tilsier at slik kompetanse ikke innhentes fra den institusjon hvor hendelsen har funnet sted, og at det ved behov også kan innhentes kompetanse fra utlandet. Flertallet viser også til at de økte krav til bedre pasientsikkerhet vil måtte føre til at politiet varsles oftere og tidligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det har tatt altfor lang tid fra alvorlige uønskede hendelser finner sted og til tilsynsmyndighet og/eller politimyndighet kommer til behandlingsstedet. Disse medlemmer viser til at i samfunnet for øvrig sperres ofte området av, og det foretas en åstedsundersøkelse hvis det forekommer et mistenkelig dødsfall, men skulle en pasient helt uventet dø for eksempel som følge av en mulig svikt i medisinsk-teknisk utstyr, er åstedet ofte rengjort, utstyret stuet vekk, og behandlingsstedet tatt i bruk av nye pasienter før tilsyn eller etterforskere kommer til.
Disse medlemmer er også opptatt av at åpenbar svikt i rutinene på sykehusene som har alvorlige utfall, må få konsekvenser. Derfor mener disse medlemmer det er grunnlag for å vurdere om dagens sanksjonsmulighet med foretaksstraff tjener hensikten med å lære av egne og andres feil, eller om det er grunnlag for å endre sanksjonene til en mer treffsikker og kvalitetsfremmende sanksjon. Disse medlemmer understreker at det skal ha konsekvenser for helseforetakene dersom dårlige rutiner medfører uheldige hendelser. Disse medlemmer mener dette først og fremst er et ledelsesansvar.
Disse medlemmer mener videre at fristen for foreldelse av slike saker er altfor kort.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget om å opprette en egen gruppe innen politiet som får ansvar for etterforskning av uheldige hendelser i helsevesenet.
Disse medlemmer mener at en slik gruppe må fungere på tvers av politidistrikt i en landsomfattende tjeneste. Gruppen vil etter forslagsstillernes oppfatning kunne bygge opp en særlig god kompetanse på denne typen etterforskning, men samtidig være tilgjengelig for å utføre andre etterforskningsoppdrag ved behov.
Disse medlemmer mener det er et stort paradoks at om man blir slått ned og dør utenfor sykehuset, iverksetter politiet etterforskning av eget tiltak. Dør man etter feilbehandling rett innenfor sykehuset, har politiet samme adgangen til å etterforske, men gjør det ikke.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre praksis for påtale der mulig straffbare handlinger skjer i helsesektoren, slik at politiet i langt større grad etterforsker saker på selvstendig grunnlag og ikke nødvendigvis etter rådførsel med Helsetilsynet.»