Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til at de foreslåtte endringer i vegtrafikkloven § 24 vil hjemle Norges forpliktelser etter direktiv 2006/126/EF om førerkort (det tredje førerkortdirektivet). Stortinget samtykket i 2008 i å gjennomføre direktivet i norsk rett. Formålene med direktivet er å harmonisere førerkortreglene i Europa ytterligere for blant annet å forbedre trafikksikkerheten, lette fri bevegelighet og etablering samt motvirke svindel med førerkort. Det er kun direktivets krav til administrativ gyldighet for førerkort og krav til førerprøvesensorer som medfører lovendringer.
Komiteen viser til at administrativ gyldighet ikke må forveksles med førerettens gyldighet. Administrativ gyldighet vil si at det er selve kortet (dokumentasjonen for førerretten) som har en bestemt gyldighetsperiode. Dette for at førerkortet skal ha oppdatert bilde og sikkerhetselementer for å forhindre førerkortsvindel og at medlemsstatene skal kunne pålegge helseundersøkelser eller andre tiltak.
Komiteen viser til at tredje førerkortdirektiv også stiller krav til minstekrav både til grunnleggende kvalifikasjoner, kvalitetssikring og etterutdanning av førerprøvesensorer. Formålet er å heve kompetansen til dem som vurderer førerprøver. Disse kravene vil sikre riktige avgjørelser og likebehandling i enda større grad enn i dag, noe som er positivt for trafikksikkerheten. Komiteen er opptatt av at direktivets minstekrav kun danner utgangspunkt for de nasjonale kravene til førerprøvesensorer, og viser til at Vegdirektoratet har sendt en egen forskrift på høring om krav til førerprøvesensorer.
Komiteen er positiv til foreslåtte endringer i vegtrafikkloven og mener at de vil bidra til å bedre trafikksikkerheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Prop. 52 L (2010–2011) gjelder endringer i vegtrafikkloven i forbindelse med implementering av direktiv 2006/126/EF om førerkort. Disse medlemmer er positive til harmonisering av dette regelverket innenfor EU/EØS-området. Disse medlemmer vil peke på at det i proposisjonen legges opp til å gi departementet vide fullmakter til å lage forskrifter, og er usikre på hvorvidt dette er fornuftig. Disse medlemmer påpeker at førerkort er svært viktig for mange menneskers livsutfoldelse, og vil derfor understreke at Norge ikke bør legge opp til strengere praksis enn andre EU-/EØS-land. Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker at § 24 fjerde ledd nå skal lyde som følger:
«Den som skal få førerkort må være edruelig, og det må ikke være noe å si på hans vandel ellers. Han må ha tilstrekkelig syn og førlighet, nødvendig fysisk og psykisk helse og ha bestått førerprøve. Ved kjøring til førerprøve anses kandidat som fører av motorvognen.»
Disse medlemmer er enig i dette, men vil peke på at man enkelte steder har opplevd at politiet har gått svært langt når det gjelder å beslaglegge førerkort fra personer man mener ikke oppfyller vilkårene. I et eksempel fra Rogaland ble en mann fratatt førerkortet i henhold til krav om edruelighet, fordi noen naboer klaget på grunn av høy musikk og bråk fra leiligheten. Disse medlemmer mener at denne bruken av lovverket ikke er riktig og at utenforliggende forhold som nevnt ovenfor, ikke skal kunne medføre at man risikerer å miste førerkortet. Disse medlemmer viser til oppslag på aftenbladet.no fra 27. oktober 2010, der det kom frem at lagmannsretten bestemte at mannen allikevel skulle få beholde førerkortet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at tredje førerkortdirektivs hovedregel for administrativ gyldighet for førerkort er 10 år for de lette førerkortklassene: AM, A1, A2, A, B, B1 og BE, mens førerkort i tunge klasser: C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D og DE, gis administrativ gyldighet i 5 år. Kravet for tunge kjøretøy er allerede gjennomført i Norge.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenig i forslaget om å innføre 10 års administrativ gyldighet og viser til at Tyskland, Polen og Finland velger 15 års gyldighetstid i tråd med direktivets maksimum for lette førerkortklasser. Disse medlemmer vil derfor foreslå at den administrative gyldighetstiden for lette klasser settes til 15 år også i Norge. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en administrativ gyldighet på 15 år for de lette førerkortklassene AM, A1, A2, A, B, B1 og BE, og ikke 10 år slik regjeringen legger opp til i Prop. 52 L (2010–2011).»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å sikre høy kvalitet, likebehandling og likt nivå på førerprøvene. Dette kan best ivaretas ved at Statens vegvesen fortsatt har ansvar for å gjennomføre førerprøvene. Flertallet er derfor imot å privatisere førerprøvene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å åpne for at man skal kunne ta førerprøve ved kjøreskole som er godkjent for dette, og påpeker at en slik ordning vil kunne redusere ventetidene, kostnadene og de ulemper publikum i dag opplever som et resultat av at statlig monopol på førerprøve opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en endring der man skal kunne ta førerprøve ved kjøreskole som er godkjent for dette, vil tilsvare endringen som skjedde da Statens vegvesen overlot periodisk kjøretøykontroll til verksteder godkjent for dette. Disse medlemmer viser til at stortingsrepresentant Bård Hoksrud tok opp dette gjennom skriftlig spørsmål nr. 813 og nr. 1151 i Dokument nr. 15 (2008–2009), samt spørsmål nr. 1121 i Dokument nr. 15 (2007–2008). Disse medlemmer viser til sitt forslag i Innst. S 13 (2010–2011) om å åpne for at førerprøve kan gjennomføres i regi av trafikkskoler som godkjennes for dette.