Vedlegg 3
Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité av 26. november 2009 med anmodning om kommentarer til oppslag i media om Forsvarets bruk av midler under Noble, og foreløpig svar av 4. desember 2009.
Det er innledningsvis viktig for meg å understreke at jeg legger stor vekt på god økonomistyring og god forvaltning i forsvarssektoren. All forvaltning skal være forsvarlig, ressursbruken skal være effektiv og kravene til regnskap og dokumentasjon skal være oppfylt.
Regjeringen legger stor vekt på å skape forutsigbarhet og best mulige rammevilkår for norsk industri. Samarbeidet med industrien skal skje profesjonelt, i åpenhet og i tråd med gjeldende regelverk. Som et ledd i oppfølgingen av regjeringens næringsstrategi, gir Forsvarsdepartementet blant annet støtte til forsvarsrelaterte utviklingsprosjekter. I tilknytning til dette er det etablert rutiner og retningslinjer for tildeling og oppfølging av denne type støtte. De senere år er det også iverksatt tiltak for å sikre at gode holdninger, etikk og forsvarlig ledelse skal være en fullverdig og integrert del av forsvarssektorens arbeid.
Jeg ønsket å få frem det totale bildet knyttet til forsvarssektorens støtte til de ulike prosjektene som har vært gjennomført av selskapene i ”OCAS-sfæren”. Departementet ba derfor Forsvarsstaben om en fullstendig redegjørelse om all kontakt mellom Forsvaret og selskapene i OCAS-sfæren. Redegjørelsen fra Forsvarsstaben ble mottatt 7. januar 2010 og følger vedlagt dette brev. Jeg vil i det etterfølgende gi en kort redegjørelse for sakens fakta basert på Forsvarsstabens redegjørelse.
Det fremgår av Forsvarsstabens redegjørelse at Forsvarets kontrakter mot selskaper i OCAS-sfæren, har vært knyttet til følgende prosjekter:
Prosjekt Obstacle Collision Avoidance System (OCAS): Luftforsvaret har bidratt til utvikling av et system for varsling av luftfartshindre (OCAS-systemet). Forsvarsstaben har opplyst at samarbeidet med Tyra Invest AS og senere OCAS AS i denne sammenhengen startet på slutten av 1990-tallet, og at dette første gang ble formalisert gjennom kontrakter knyttet til økonomisk støtte i 2000. Luftfartsverket/Avinor og Statnett deltok aktivt i dette samarbeidet. Forsvarsstaben oppgir videre at nettopp flytrygging og utsikten til å bidra til utvikling av et system som kunne redusere tap av menneskeliv og materiell var begrunnelsen for å støtte dette arbeidet. Luftforsvaret har til sammen bidratt med direkte og indirekte støtte til en verdi av 5,815 mill. kroner (ekskl. mva.), 6,4 mill. kroner (inkl. mva.). Videre har Forsvarsdepartementet i 2007 gitt OCAS AS en ikke-eksklusiv brukstillatelse av frekvensbåndet 1300-1350 MHz. Post- og teletilsynet har vurdert verdien av det aktuelle frekvensbåndet til å være svært begrenset, og har videre opplyst om at per i dag er ingen frekvensbånd regulert til radarformål blitt omsatt for penger i Norge. Post- og teletilsynet har konkludert med at interessen og markedsverdien for et slikt frekvensbånd er lav.
Når det gjelder OCAS AS’ ikke-eksklusive rett til å bruke deler av de frekvenser Forsvaret disponerer, viser en fornyet juridisk vurdering i departementet at denne vil kunne vurderes til å være konkurransevridende.
Frekvensavtalen med OCAS er imidlertid ikke begrensende for muligheten til å gi andre aktører tilsvarende frekvenstilgang. Forsvarsdepartementet arbeider nå sammen med Post- og teletilsynet for konkret å avtale fremgangsmåte for at en slik frekvenstilgang kan gis til alle aktuelle interessenter.
Prosjekt Advanced Concept Technology Demonstrator (ACTD) ble gjennomført i perioden 2001 til 2005 i regi av Norwegian Battle Lab and Experimentation (NOBLE). NOBLEs oppgave er å drive konseptuell eksperimentering og utvikling for å bidra i videreutviklingen av Forsvaret. Prosjektet hadde som formål å anskaffe prototyper av et radarbasert overvåkningssystem for overvåkning av luftrom, grenser og dedikerte bakkeområder i militære operasjoner. Dette prosjektet hadde også to underprosjekter kalt Experiment Clustered Radar (XCLURAD) og Experiment Electronic Fence (XEF). Disse to underprosjektene innebar gjennomføring av felteksperimenter med de forskjellige prototypene av ACTD. Prosjektet ble terminert da den operative effekten bleSetningen ble korrigert av statsråden under åpen høring 30. september 2010 til å lyde: Prosjektet ble terminert da den operative effekten ble vurdert til ikke å være tilstrekkelig for å kunne gå videre.) vurdert til å være tilstrekkelig for å kunne gå videre. Det var mangler ved produktene både teknologisk og i forhold til størrelse. Total kostnad var, inkludert kostnadene knyttet til XCLURAD og XEF, på 72,6 mill. kroner (inkl. mva.).
Prosjekt ODIN ble startet i 2002 i regi av NOBLE og var et utviklingsprosjekt primært tiltenkt spesialstyrkene. Prosjektet skulle gjøre det mulig å oppdage, identifisere og stedfeste objekter i et nærmere definert område. Det var basert på utplassering, ved hjelp av kampfly, av sensorer og senderutstyr for overføring av bilder eller video. Prosjektet ble avsluttet i 2005 på bakgrunn av en evaluering fra Forsvarets forskningsinstitutt som anga at det å ta systemet i bruk i Forsvaret ville innebære for mye usikkerhet og være for kostbart. Total kostnad var 63,3 mill. kroner (inkl. mva.).
Av Forsvarsstabens redegjørelse fremgår det videre at grunnteknologien i OCAS-systemet og Forsvarets prosjekt ACTD er den samme. Grunnteknologien for både OCAS og ACTD stammer fra et tidligere prosjekt ABACUS hvor Forsvaret, Siemens AS og Sintef Tele og data i 1996 gikk sammen for å utvikle radarsensorer til Hæren. Dette arbeidet ble avsluttet i 2000, og rettighetene tilfalt leverandørene. Dette prosjektet hadde en kostnad for Forsvaret på 18,2 mill. kroner (ekskl. mva.). Systemene OCAS og ACTD er videreutviklet mot forskjellige mål og til forskjellige formål, noe som innebærer store forskjeller i programvare og maskinvare fra ABACUS til OCAS og ACTD, samt mellom de to prosjektene OCAS og ACTD.
Forsvaret har over en periode på seks år brukt 142,3 mill. kroner (inkl. mva.) på prosjektene OCAS, ACTD og ODIN og selskapene i ”OCAS-sfæren”. I tillegg kommer 2,2 mill. kroner som Forsvaret ikke har fordelt på enkeltprosjekt, til sammen 144,5 mill. kroner (inkl. mva). Videre er det benyttet 18,2 mill. kroner på prosjekt ABACUS knyttet til selskapene Siemens AS og Sintef.
I tillegg til prosjektene nevnt over, har Tyra Invest AS henvendt seg til Forsvarsdepartementet i 2004 som en mulig kjøper av Forsvarets F-5 kampfly da disse skulle avhendes. Etter at Forsvaret senere i 2004 opplyste Tyra Invest om driftskostnadene knyttet til operativ drift av flyene, har det ikke vært kontakt mellom Tyra Invest og Forsvaret knyttet til denne saken.
Videre fremmet Tyra Invest i 2004 et forslag til departementet om å bidra som systemleverandør til Joint Strike Fighter med datalinken utviklet under ODIN-prosjektet. Dette prosjektforslaget var beheftet med stor usikkerhet og risiko, og ble ikke videreført.
Forsvarsstaben oppgir i sin redegjørelse at det i tilknytning til ACTD- og ODIN-prosjektene i perioden 1999-2004 er funnet en rekke brudd på anskaffelsesregelverket for Forsvaret og på god forvaltningsskikk. Jeg tar dette alvorlig. Forsvarssektoren er avhengig av tillit, og våre handlemåter må være troverdige.
Arbeidet for forbedret forvaltning og økonomistyring har siden 2004 stått sentralt i Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Dette har vært et systematisk arbeid blant annet innenfor hovedområdene:
Nye/oppdaterte regelverk: Her er blant annet Anskaffelsesregelverk for Forsvaret (ARF) innført, og det er gjort oppdatering av forsvarssektorens instrukser og retningslinjer knyttet til økonomistyring.
Nye rutiner: Det er bl.a. etablert rutinebeskrivelser og håndbøker for regnskapsførende enheter som skal sikre at enhver postering i regnskapet understøttes av tilstrekkelig dokumentasjon.
Intern kontroll er videreutviklet som en integrert del av virksomheten i etaten.
Opplæring og bevisstgjøring: Forsvarssektoren har iverksatt en rekke tiltak for å styrke kompetansen innenfor økonomistyring og forvaltning. Det er også iverksatt tiltak for å sikre at gode holdninger, etikk og forsvarlig ledelse skal være en fullverdig og integrert del av forsvarssektorens arbeid.
Nye systemer: Forsvaret har blant annet innført et felles system for økonomi, styring og forsyning.
Brudd på anskaffelsesregelverket er ikke akseptabelt. Jeg er svært opptatt av at Forsvaret praktiserer god forvaltningsskikk, herunder at regelverket overholdes. Forsvarsdepartementet har en tett dialog med etaten, og følger Forsvaret månedlig opp gjennom en tiltaksliste for økonomistyring og forsvarlig forvaltning.
Forsvarsstaben opplyser om at den nye ledelsen ved NOBLEs siden 2005 har lagt stor vekt på forsvarlig og korrekt forvaltning. Faglig sett utfører NOBLE ikke lenger selvstendig teknologiutvikling, men gjennomfører mindre og kortsiktige prosjekter med lavere risiko og eksperimenterer mer med ikke-teknologiske aspekter.
For ordens skyld vil jeg også opplyse at departementet har mottatt en henvendelse fra EFTAs overvåkningsorgan ESA vedrørende påstander om mulig ulovlig statsstøtte og brudd på anskaffelsesregelverket knyttet til prosjektene omtalt ovenfor. Denne henvendelsen følges opp henhold til normale prosedyrer. Utover dette vurderer jeg løpende om det er behov for ytterligere oppfølging av saken.