Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremsatt av Anders Anundsen, Bård Hoksrud, Carl I. Hagen og Lodve Solholm, gjelder oppheving av prerogativene.

Forslagsstillerne viser til at instruksjonsretten og grensen for instruksjonsretten har vært omstridt i juridiske og politiske kretser. Instruksjonsretten er etablert som konstitusjonell sedvane og har således grunnlovs rang. Det er stadig færre som argumenterer mot at instruksjonsretten er blitt konstitusjonell sedvanerett.

I tradisjonell juridisk teori har prerogativene vært ansett for å sette skranker for instruksjonsretten. Prerogativ er en førsterett eller særrett til å styre eller fatte beslutning. Prerogativene i denne sammenheng er bestemmelser i Grunnloven som legger konkrete og spesifiserte oppgaver inn under Kongen, og som gir Kongen slik særrett eller førsterett til å fatte beslutning. Det er lagt til grunn at Stortinget ikke kan fatte rettslig bindende vedtak på prerogativenes område. Forslagsstillerne viser til at prerogativenes stilling i norsk statsrett er sterkt svekket og at mange vil hevde at de i stor grad har mistet sin konstitusjonelle kraft etter innføringen av parlamentarismen.

Forslagsstillerne viser til at alle prerogativene opprinnelig var kongens personlige og at det preger innretningen på dem. I dag skilles det mellom de resterende personlige prerogativene og prerogativene tillagt Kongen i statsråd. De personlige prerogativene finnes i Grunnloven § 23 om tildeling av kongelig orden, § 24 om tilsetting og avsetting av det kongelige hoff og § 36 om retten til å samtykke til arveberettiget prins eller prinsesses ekteskap. Kongens personlige prerogativer omfattes ikke av grunnlovsforslaget.

Prerogativene for øvrig er nedfelt i Grunnloven slik:

• § 12 første ledd første punktum (oppnevning av statsrådets medlemmer) som lyder:

«Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede norske Borgere.»

• § 12 tredje ledd første punktum (opprettelse og nedleggelse av departementer, samt saksfordelingen mellom dem) som lyder:

«Kongen fordeler Forretningerne iblandt Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det for tjenligt eragter.»

• § 16 (om kirkelige anordninger) som lyder:

«Kongen anordner al offentlig Kirke- og Gudstjeneste, alle Møder og Forsamlinger om Religionssager, og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer.»

• § 18 (retten til innkreving av skatter og avgifter pålagt av Stortinget) som lyder:

«Kongen lader i Almindelighet indkræve de Skatter, og Afgifter, som Storthinget paalægger.»

• § 19 (ansvar for forvaltning av statens eiendommer mv.) som lyder:

«Kongen vaager over, at Statens Eiendomme og Regalier anvendes og bestyres paa den af Storthinget bestemte og for Almenvæsenet nyttigste Maade.»

• § 20 (benådning av forbrytere) som lyder:

«Kongen har Ret til i Statsraadet at benaade Forbrydere, efterat Dom er falden. Forbryderen har Valget om han vil modtage Kongens Naade, eller underkaste sig den ham tildømte Straf.

I de Sager, som af Storthinget foranstaltes anlagte for Rigsretten, kan ingen anden Benaadning, end Fritagelse for idømt Livsstraf, finde Sted, medmindre Storthinget har givet sit Samtykke dertil.»

• § 21 første punktum (utnevning av embetsmenn) som lyder:

«Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile, geistlige og militære Embedsmænd.»

• § 22 første ledd første punktum (retten til avskjedigelse av embetsmenn, statsråder og statssekretærer) som lyder:

«Statsministeren og de øvrige Statsraadets medlemmer samt Statssekretærene kunne, uden foregaaende Dom, afskediges af Kongen, efterat han derom har hørt Statsraadets Betænkning. Det samme gjælder for de Embedsmænd, som ere ansatte ved Statsraadets Kontorer eller ved Diplomatiet eller Konsulatvæsenet, civile og geistlige Overøvrigheds-Personer, Regimenters og andre militære Korpsers Chefer, Kommandanter i Fæstninger og Høistbefalende paa Krigsskibe.»

• § 25 første ledd første punktum (beordringsretten over militære mannskaper) som lyder:

«Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt.»

• § 26 første ledd (utenrikspolitikken)

«Kongen har Ret til at Sammenkalde Tropper, begynde Krig til Landets Forsvar og slutte Fred, indgaa og ophæve Forbund, sende og motage Gesandter.»

Forslagsstillerne viser til at det er klart at Kongen i statsråd og statsrådets medlemmer er rettslig forpliktet til å følge vedtak fattet av Stortinget. Det innebærer at regjeringens medlemmer som ikke følger Stortingets vedtak, kan bli utsatt for rettslig forfølgning gjennom påtale og dom i riksrett. Et spørsmål er om statsrådets medlemmer fritt kan se bort fra Stortingets vedtak på prerogativenes område, uten å pådra seg straffeansvar, eller om en kan tenke seg at instruksjonsretten på enkelte områder er så utviklet at det kan sette eksisterende prerogativer til side. Et annet spørsmål er om en i det hele tatt er tjent med denne typen ansvarsform i et parlamentarisk system, eller om hensikten med og bakgrunnen for prerogativene og Grunnlovens beskyttelse av Kongens myndighet er anakronismer som ikke hører til vår statsskikk i dag.

Forslagsstillerne viser til at formålet med grunnlovsforslaget er å bidra til en mulig opprydding i forholdet til prerogativene på en slik måte at de prerogativene Stortinget mener skal være bestemte skranker for egen instruksjon, bør opprettholdes, mens prerogativer som tilhører fortiden og er erstattet av det parlamentariske styringssystem, foreslås fjernet. En slik opprydding vil ha betydning for den fremtidige maktbalansen mellom storting og regjering.

Forslagsstillerne ønsker med forslaget å skape debatt om prerogativenes rolle i norsk forfatningsrett i dag.

Forslagsstillerne foretar en gjennomgang av de ulike prerogativene og det blir henvist til aktuell litteratur i begrunnelsene.

Det blir vist til at Grunnloven § 16 om kirkelige anordninger som følge av det historiske kirkeforliket, er foreslått opphevet av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

«Grunnloven § 12 første ledd oppheves.»

«Grunnloven § 12 tredje ledd oppheves.»

«Grunnloven § 18 oppheves.»

«Grunnloven § 19 oppheves.»

«Grunnloven § 20 oppheves.»

«Grunnloven § 21 oppheves.»

«Grunnloven § 22 oppheves.»

«Grunnloven § 25 første punktum oppheves.»

«Grunnloven § 26 oppheves.»