Komiteens merknader
- Kap 718 Rusmiddelforebygging
- Kap. 720 Helsedirektoratet
- Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning
- Kap. 732 Regionale helseforetak
- Kap 733 Habilitering og rehabilitering
- Kap 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
- Kap. 761 Omsorgstjeneste
- Kap. 2751 Refusjon av egenbetaling
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, har når det gjelder kapitler som ikke er omtalt nedenfor, ingen merknader og slutter seg til de framlagte forslagene i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å styrke det forebyggende arbeidet mot rusproblemer. Slik disse medlemmer ser det, bør blant annet hjelpetiltakene for barn av rusmiddelavhengige styrkes. Det vises til Innst. S. nr. 322 (2008–2009) der en enstemmig komité ber regjeringen samarbeide med kommunene om å gjennomføre rusforebyggende prosjekter etter inspirasjon fra STAD-prosjektet i Stockholm. Dette innebærer samarbeid med salgsnæringen om opplæring av personell, kombinert med flere kontroller av salgs- og serveringsstedene.
Disse medlemmer viser til at bevilgningen over kap. 718 post 70 har stikkordet «kan overføres», og vil stemme mot regjeringen Stoltenbergs forslag om å kutte i denne bevilgningen.
Komiteen registrerer at det er usikkert når helseforetakene vil være klare til å kunne benytte sikkerhetsløsningen for e-resept, og imøteser den varslede orientering til Stortinget når valg av sikkerhetsløsning er klar.
Komiteen registrerer at den utvidelse av det erstatningsrettslige vern som fant sted i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008–2009), har ført til erstatningsvedtak i Pasientskadenemnda, og gir sin tilslutning til at bevilgningen settes opp som foreslått.
Komiteen registrerer at det foreligger ny informasjon om endrede pensjonskostnader for regionale helseforetak både for 2010 og 2011 sammenlignet med henholdsvis saldert budsjett for 2010 og forslag til budsjett for 2011. Proposisjonen redegjør for bakgrunnen for endringene. Komiteen merker seg at fremtidige pensjonskostnader vil bli lavere når offentlig tjenestepensjon tilpasses pensjonsreformen på bakgrunn av nye regler for regulering av alderpensjon og effekten av levealdersjustering. I første omgang gjelder beregningene årskullene 1953 og tidligere. Komiteen registrerer at basert på forslag om hvordan disse forhold skal beregnes fra Norsk regnskapsstiftelse som er på høring, vil det for 2010 bli en engangseffekt med reduksjon i pensjonskostnaden i resultatregnskapene til de regionale helse-fore-takene på 9,25 mrd. kroner. Komiteen gir tilslutning til at 4,8 mrd. kroner av dette beløpet disponeres til å styrke foretakenes egenkapital på bakgrunn av et tilsvarende akkumulert underskudd fra perioden 2006 til 2008 som følge av merkostnader til pensjon. Dette vil innebære et positivt resultatkrav til regionale helseforetak på 4,8 mrd. kroner i 2010.
Komiteen mener temaet pensjon er komplisert, og det store flertallet i befolkningen vil ikke være kjent med for eksempel forskjellen på pensjonskostnad og pensjonspremie. Komiteen forventer derfor at det kan bli krevende å kommunisere grunnlaget for et så betydelig positivt driftsresultat for 2010.
Komiteen støtter forslaget om at den resterende kostnadsreduksjonen på 4,45 mrd. kroner medfører tilsvarende nedsettelse av basisbevilgningen samtidig som driftskreditten settes tilsvarende opp, jf. de prinsipper som ble lagt gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det per 2. kvartal 2010 var 5 698 som ventet på fysikalsk medisin og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten ifølge Helsedirektoratets rapport om ventetider. Dette er ca. 1 300 flere enn på samme tidspunkt i 2007. I samme periode er spesialisthelsetjenestens kjøp av døgnplasser i opptreningsinstitusjonene redusert. Flere rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten, blant annet bassengtrening, er avviklet det siste året som følge av regjeringen Stoltenbergs kutt i refusjon for poliklinisk fysioterapi. Flere opptreningsinstitusjoner får reduserte avtaler med helseforetakene i pågående anbudsprosesser. Slik disse medlemmer ser det, bør tilbudet i opptreningsinstitusjonene utnyttes bedre og tilbudet bør videreutvikles. Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslaget om å redusere bevilgningen på kap. 733 post 70, og viser til at bevilgningen kan overføres til neste års budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at det fortsatt er behov for et betydelig arbeid for å utvikle tilbudet innenfor rusbehandling og psykisk helsevern. Disse medlemmer påpeker blant annet at utvikling av faglige retningslinjer for rusbehandling først skal foreligge i 2015, til tross for at det er stort behov for å styrke kvaliteten i arbeidet. Videre påpeker disse medlemmer at det er betydelige variasjoner i bruk av tvang mellom helseforetakene, og at det er viktig å iverksette utviklingstiltak som kan redusere unødvendig tvangsbruk. Disse medlemmer vil stemme mot å redusere bevilgningen over kap. 734 post 72.
Komiteen er svært tilfreds med at det er foreslått å øke de frie inntektene til kommunene med 1 mrd. kroner i 2010, og at ordningen med investeringstilskudd for sykehjemsplasser og omsorgsboliger økes betydelig. Komiteen er enig i at de nye forbedrede investeringstilskuddene skal gis med tilbakevirkende kraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kommunene blir styrket gjennom denne nysalderingen. Disse medlemmer mener at dette må bidra til å finansiere et løft for eldreomsorgen i kommunene gjennom en økning av investeringstilskuddet for bygging av sykehjemsplasser til 1,3 mill. kroner per plass. Dette er en naturlig oppfølging av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011.
Disse medlemmer understreker behovet for å øremerke midler til eldreomsorgen, ettersom alle erfaringer tilsier at økning i de frie inntektene som regjeringen foreslår, ikke bidrar til ønsket vekst i antall sykehjemsplasser. Disse medlemmer forutsetter derfor at denne tilleggsbevilgningen kan overføres og viser videre til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 der kommunene er styrket med 3 mrd. kroner ut over regjeringens forslag, herunder 2 mrd. kroner øremerket til eldreomsorgen. Disse medlemmer mener dette vil gi kommunene den nødvendige forutsigbarheten til å øke tjenestetilbudet for denne tilleggsbevilgningen. Dette er etter disse medlemmers syn avgjørende å få på plass slik at kommunene faktisk bruker penger på eldreomsorgen. Dette er langt viktigere enn at kommunene gjør som kommunalministeren har antydet, nemlig å bruke regjeringens styrking til ekstraordinær nedbetaling av gjeld eller bygging av fond. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets forslag under kapittel 586, der det i denne nysaldering er foreslått en styrking av øremerkede midler til eldreomsorgen.
Komiteen er glad for at innføringen av automatisk frikort har vært vellykket, og at alle innbyggere nå får refundert sine utgifter over tak 1. Dette har bidratt til en utgiftsvekst på 17,2 prosent fra 2009. Komiteen støtter at bevilgningen på denne post settes opp med 215,6 mill. kroner som foreslått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at utgiftsveksten på 215,6 mill. kroner, som det vises til, i sin helhet er penger som staten tidligere ikke har refundert til innbyggerne. Disse medlemmer vil også påpeke at overgangen til ny ordning har medført store forsinkelser på refusjon, noe som først og fremst rammer dem med lavest kjøpekraft. Det er avgjørende at oppfølgingen av dette blir bedre i 2011.