2.1 Innledende merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev av 5. november 2010 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen mener det er positivt at en sparer penger på ulike måter med tanke på å ha en god økonomi som pensjonist. Det er også svært positivt at unge sparer penger til egen bolig. Komiteen viser til at IPA – individuell pensjonsavtale, ble gjeninnført som spareform i 2008 etter pensjonsforliket i Stortinget, og at BSU ble styrket ved at det totale sparebeløpet ble hevet fra 100 000 kroner til 150 000 kroner i forrige stortingsperiode.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brevet fra finansministeren 5. november 2010 der han gir uttrykk for at det er gode prinsipielle argumenter mot å skattefavorisere bestemte spareformer: Empirisk og teoretisk forskning viser at slik skattefavorisering i svært liten grad påvirker den samlede private sparingen, men først og fremst påvirker sammensetningen av allerede eksisterende sparing. Dersom målet er å øke den private sparingen, er ytterligere skattefavorisering av bestemte spareordninger som IPS eller BSU derfor neppe særlig virkningsfullt. Flertallet deler finansministerens vurdering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stiller seg uforstående til at den næringsnøytrale argumentasjonen til regjeringspartiene dras så langt at man ikke ser behovet for skattestimulering av visse spareformer. Disse medlemmer er uenig med departementet i at skattestimulering av de målrettede gruppene i forslagene i liten grad påvirker den samlede sparing, og mener at målrettet sparestimulering mot ungdom og mot pensjonssparing øker den samlede sparing.

2.2 Privat pensjonssparing

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på den betydning folketrygden og obligatorisk tjenestepensjon har for de med lavest inntekt for nettopp å trygge pensjonisttiden økonomisk. Flertallet viser til at muligheten folk har til å spare ut over det som settes av i de kollektive ordningene varierer, men de med høyest inntekt har de største mulighetene. Etter flertallets syn vil en ytterligere skattestimulans ved sparing i IPS derfor ikke komme de med de laveste inntektene til gode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen med individuell pensjonssparing under den sittende regjering er redusert til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Disse medlemmer vil reversere innstrammingene og øke beløpet tilbake til minimumsnivået som gjaldt tidligere på 40 000 kroner. Det er viktig å stimulere privat sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer viser i så måte til en rekke medieoppslag den senere tid som viser til uklarhet knyttet til fremtidens pensjonsutbetalinger. Til Dagbladet 14. november i år uttalte for eksempel stortingsrepresentant Steinar Gullvåg fra Arbeiderpartiet at den nye pensjonsreformen er blitt for vanskelig, og at han vil ha opprydning og ta saken opp i Stortinget. Gullvåg misliker at så mye skjønn og regeltolkning er overlatt til byråkratene. «Vi er simpelthen nødt til å stole på dem fordi systemet er blitt så komplisert,» hevder Gullvåg.

Disse medlemmer vil peke på at en økning av grensene for privat sparing både vil være ubyråkratisk og samtidig en sikkerhetsventil i forhold til de bekymringene Gullvåg framfører.

Disse medlemmer viser videre til disse partienes alternative statsbudsjett for 2011 hhv. Innst. 3 S (2010–2011) og Innst. 4 L (2010–2011) hvor disse partier foreslo å øke grensen for årlige innbetalinger med skattefradrag i ordningen for individuell pensjonssparing til 40 000 kroner.

Disse medlemmer viser til slutt til begrunnelsen i representantforslaget og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en forbedret ordning for individuell pensjonssparing med årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader) på inntil 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av fradragene for innbetaling til, og utbetalingene fra ordningen.»

2.3 Boligsparing for ungdom

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på muligheten ungdom har til å spare til egen bolig via BSU-ordningen. Denne ordningen er først og fremst et virkemiddel for å få ungdom til å legge til side egenkapital med tanke på kjøp av egen bolig. Flertallet er tilfreds med at «taket» ble hevet fra 100 000 kroner til 150 000 kroner i forrige periode og mener ordningen er god for ungdom som tjener nok penger til å kunne legge tilside noe til boligkjøp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at ungdom etter Finanstilsynets rundskriv 3. mars 2010 «om retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål», møter helt nye og tøffere krav til egenkapital ved finansiering av bolig. Bolig er viktig for nordmenn. Disse medlemmer er enige i Finanstilsynets retningslinjer og mener at BSU-ordningen er en viktig stimulans til alle ungdommer for å kunne nå egenkapitalkravene; ordningens begrensninger må endres slik at de er i samsvar med de krav ungdommen møter. Disse medlemmer viser for øvrig til sine forslag i Innst. 4 L (2010–2011).

Disse medlemmer viser til slutt til begrunnelsen i representantforslaget og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om forbedringer i ordningen med boligsparing for ungdom (BSU). Forbedringene må innbefatte en økning av det årlige sparebeløpet og taket for ordningen. I tillegg bes det om en vurdering av å øke fradraget fra 20 pst. til 28 pst. og heving av aldersgrensen fra 34 år.»

2.4 Avsluttende merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har for øvrig ingen flere merknader og tilrår at representantforslaget vedlegges protokollen.