Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Brigt Samdal og leiaren Terje Aasland, frå Framstegspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, frå Høgre, Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, frå Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop. 24 S 2010–2011, og har merket seg at det foreslås en rekke endringer i statsbudsjettet for 2010 under Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteen viser til at bevilgningen under kap. 909, tiltak for sysselsetting av sjøfolk, reduseres med 150 mill. kroner fra 1,7 mrd. kroner til 1,55 mrd. kroner. Grunnen til dette er at tilskuddsordningen er regelstyrt, og at spesielt tallet på sjøfolk som er omfattet av ordningen er avgjørende for størrelsen på refusjonsbetalingene.

Komiteen har videre merket seg at regjeringen økte rammen for innovasjonslån til maritime næringer med 200 mill. kroner i RNB 2010, og at dette beløpet ble øremerket for maritime næringer som ett av flere tiltak fra regjeringen. Komiteen har merket seg at lånerammen ikke vil bli utnyttet fullt ut, og at man derfor reduserer de samlede bevilgninger under denne posten med 16 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at regjeringen i budsjettet for 2011 foreslår å redusere bevilgningene til Innovasjon Norge. Det vises i denne sammenheng til at Nærings- og handelsdepartementet, på bakgrunn av informasjon fra Innovasjon Norge, forventer at selskapet har behov for å redusere bemanningen ut over reduksjoner i form av naturlig avgang og avslutting av kortvarige engasjementer som ble opprettet for å håndtere finanskrisetiltakene i 2009 og 2010. Flertallet merker seg at regjeringen på denne bakgrunn foreslår å øke bevilgningene til Innovasjon Norge med 20 mill. kroner i 2010, og at disse kostnadene skal knyttes til nedbemanningen i selskapet.

Flertallet er enig med regjeringen i at det er viktig at Innovasjon Norge får midler til å kunne gjennomføre en forsvarlig nedbemanningsprosess, og støtter denne bevilgningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at regjeringen i budsjettet for 2011 fremlagt i oktober mente at bevilgningene til Innovasjon Norge kunne reduseres betraktelig på grunn av nedbemanning. Disse medlemmer finner det underlig at man ikke i oktober hadde en tilstrekkelig økonomisk oversikt over denne prosessen som kunne gjort det unødvendig med tilleggsbevilgninger på inneværende års budsjett. Disse medlemmer mener uansett at de eksisterende bevilgninger for Innovasjon Norge burde vært tilstrekkelige for å gjennomføre nedbemanningen, og vil gå imot bevilgningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011).

Komiteen viser til at Statkraft er ett av de viktigste og mest verdifulle selskapene staten eier. Statkraft forvalter betydelige norske vannkraftressurser som skal komme hele samfunnet til gode. Komiteen vil vektlegge betydningen av at selskapet sikres god vekst og muligheter for ekspansjon samtidig som de ivaretar en god forvaltning av de nasjonale og evigvarende vannkraftressurser selskapet rår over på vegne av staten.

Komiteen vil i den forbindelse understreke betydningen av at selskapet er den største vannkraftprodusenten i Norge og legger til grunn at de samfunnsmessige forhold dette medfører for selskapet blir ivaretatt på en, for samfunnet, god måte av selskapet og selskapets ledelse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har videre merket seg at Statkraft er en sentral aktør for utvikling av det norske kompetansemiljøet innenfor energiproduksjon generelt og miljøvennlig energiproduksjon spesielt og forutsetter at dette nasjonale kunnskapsmiljøet får en positiv utvikling i gjennomføringen av selskapets strategi.

Komiteen ser det som positivt og viktig at Statkraft har hatt og har en ekspansiv vekststrategi. Komiteen har merket seg at Statkraft på bakgrunn av en justert strategi har henvendt seg til regjeringen med en forespørsel om å bidra med et egenkapitalinnskudd på 14 mrd. kroner samtidig som det er lagt til grunn et utbytte på om lag 80 pst. Komiteen viser til proposisjonen hvor det slås fast at selskapet har et betydelig vekstpotensial for verdiskaping innenfor rammen av det som ligger til grunn for denne strategien.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har videre merket seg at dette vil innebære et investeringsprogram på om lag 82 mrd. kroner, hvorav en stor andel skal gå til investeringer i Norge. Flertallet konstaterer at dette er investeringer som i sin helhet er knyttet til økt satsing på miljøvennlig fornybar energi.

Flertallet har merket seg at proposisjonen omtaler Statkrafts fokuserte strategi.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til denne.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil allikevel understreke at det er betydelige forventninger til selskapet når det gjelder investeringer i ny kraftproduksjon i Norge, at selskapet bidrar sterkt til gode nasjonale innovasjonsløsninger samt utvikler gode prismodeller og løsninger for langsiktige kraftavtaler til industrien. Flertallet er opptatt av at en god utnyttelse av vannkraftressursene kan bidra til industrielle investeringer i Norge som igjen vil legge til rette for langsiktig verdiskapning. Flertallet legger til grunn for kapitalutvidelsen at selskapet innfrir disse forventningene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at det legges til grunn at Statkraft har offensive mål for utviklingen av miljøvennlig energi og andre kjerneaktiviteter innenfor energiområdet, og likeledes at Statkraft vil støtte opp under industrielle initiativ i datterselskapene Skagerak Energi og Fjordkraft og i de tilknyttede selskapene BKK, Agder Energi og Istad som støtter disse målene. Flertallet forutsetter at Statkraft legger til rette for at de regionale selskapene innenfor visse rammer, omtalt i proposisjonen som industrielle initiativ, får anledning til å delta i framtidsrettede aktiviteter av regional betydning.

Komiteen har merket seg at regjeringens eksterne vurderinger er foretatt av Nomura og at denne vurderingen konkluderer med at investeringsplanen vil innebære langsiktige investeringer, og at dersom selskapet når målsettingene sine, bør dette bidra til økt inntjening etter 2015. Likeledes konkluderer Namura med at styrking av egenkapitalen vil gi Statkraft en langt bedre strategisk og finansiell fleksibilitet. Dette vil etter Nomuras vurderinger gi et større handlingsrom for å realisere planen, sterkere posisjon for å forberede verdiøkende investeringer etter 2015, og mindre press på kredittvurderingen av selskapet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har videre merket seg at regjeringen i proposisjonen slår fast at en større satsing utenfor Norge må underbygge Statkrafts virksomhet i Norge. Flertallet vil understreke betydningen av dette.

Flertallet har ingen ytterligere merknader til kapitalutvidelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at styret i Statkraft ba om økt egenkapital til nye strategier allerede i februar 2009, men at reaksjonen fra eieren i tiden frem til nå bare har bestått i å skifte ut konsernsjef, styreleder og deler av styret.

Disse medlemmer har lenge etterlyst en avklaring i spørsmålet om finansiering av Statkrafts ekspansjonsstrategier og vil understreke at prosessen har gått svært sent og har vært uryddig fra regjeringens side.

Disse medlemmer har også savnet et initiativ fra eierne og selskapet på alternative måter å finansiere vekststrategien på, en strategi som hovedsakelig går på investeringer utenfor Norges grenser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener en omgruppering av balansen ved eksempelvis reduksjon av kryss-eierskapet i norske regionale kraftselskap kunne vært en mulighet. En mulighet som også kunne forbedret konkurransen i det norske markedet. Disse medlemmer mener salg av aksjeposten i det tyske selskapet E-on kunne vært et annet alternativ til finansiering av nye strategier. Disse medlemmer viser særlig til at satsingen i den nye strategien er sagt å komme innenfor fornybar energi, mens man da beholder indirekte, likvide investeringer i selskaper som produserer betydelige mengder energi av ikke-fornybare ressurser.

Disse medlemmer mener at på lengre sikt kan en delprivatisering av Statkraft etter modell av Statoil med en ressursdel direkte eiet av staten være en god løsning. Resultatene fra Statoil viser både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske fordeler i tillegg til økt evne til ytterligere investeringer og ekspansjoner.

Disse medlemmer mener videre at den delvise finansieringen av Statkrafts fokuserte strategi ved at staten først mottar utbytter og så betaler disse tilbake innenfor budsjettåret, er en uryddig måte å føre utbyttepolitikk på.

Disse medlemmer vil understreke at mye viktig tid har gått tapt for Statkraft på grunn av uryddig eierskapsstyring, og det har medført at finansieringsalternativer som kunne vært valgt, nå ikke er gjennomførbare nok på kort sikt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Statkrafts nye strategi fremtrer som fornuftig, men mener det er ryddigere at staten tilfører hele beløpet på 14 mrd. kroner som kapitalinnskudd for å styrke egenkapitalen, og vil gå imot løsningen med å reversere allerede vedtatte og utbetalte utbytter.

Disse medlemmer går på dette grunnlag imot regjeringens forslag om å øke kap. 5656 post 85 med kr 4 189 000 000.

Disse medlemmer foreslår å øke kap. 950 post 95 med kr 14 000 000 000 og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

950

Forvalting av statleg eigarskap

95 (ny)

Kapitalinnskot, blir løyvd med

14 000 000 000»