Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Brigt Samdal og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop. 30 L (2010–2011) Endringer i dekningsloven (rettsvern for avtaler om inntredelsesrett i langsiktige kraftavtaler).

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen legger frem forslag til endringer i lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) hvor det foreslås å ta inn en ny bestemmelse som § 7-14. Forslaget innebærer at avtaler om inntredelsesrett i langsiktige kraftavtaler gis forrang fremfor kraftkjøperens bo, etterfølgende kreditorer og senere rettsstiftelser i kraftkjøperens kontraktsposisjon. Forslaget gjelder avtaler om kjøp av kraft der kjøperen driver kraftintensiv, industriell virksomhet.

Komiteen har merket seg at bakgrunnen for lovforslaget er at det etter gjeldende rett er usikkert om en avtale om inntredelsesrett i kraftavtaler vil stå seg overfor konkursboets inntredelsesrett i en konkurssituasjon. Etter gjeldende rett er det også usikkert om det kan tas pant i de langsiktige kraftavtalene som ønskes inngått i industrien.

Komiteen har merket seg at lovendringen vil kunne gi garantistiller økt sikkerhet for sine garantiforpliktelser og dermed bidra til å redusere statens risiko.

Komiteen viser videre til at Stortinget 8. desember 2009 vedtok i Innst. 8 S (2009–2010) regjeringens forslag om at det skal etableres en garantiordning under GIEK for kraftintensiv industris kraftkjøp med en ramme på 20 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2010. Regjeringens forslag om å etablere en ny garantiordning for kraftintensiv industris kjøp av kraft på langsiktige vilkår er omtalt i Prop. 1 S (2009–2010) s. 166, i Prop. 125 S (2009–2010) s. 75 og i Prop. 1 S (2010–2011) s. 160-161.

Komiteen understreker betydningen av at formålet med garantiordningen samt lovforslaget er å gjøre det lettere for industrien å skaffe finansiering ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. Dette vil kunne skape økt likviditet i markedet for langsiktige kraftavtaler og vil være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sine virksomheter i Norge.

Komiteen har videre merket seg at garantiordningen skal gjelde for virksomheter registrert innenfor Statistisk sentralbyrås næringskoder (SN2002) 20, 21, 24 og 27, og som har et årlig kraftforbruk på minst 10 GWh. Komiteen har merket seg at de siste av de eksisterende myndighetsbestemte, langsiktige kraftavtalene utløper i 2010. I tillegg løper enkelte leieavtaler til 2030. Komiteen har også merket seg at de langsiktige kraftvilkårene for flere kraftintensive bedrifter er usikker etter 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at flere industribedrifter ønsker å inngå nye langsiktige kraftavtaler i årene som kommer. Dette henger sammen med utløpet av eksisterende kraftavtaler og planer for nyinvesteringer. Investeringer i den kraftintensive industrien har gjerne en horisont på 20–40 år, og langsiktige kraftavtaler antas å være avgjørende for nye investeringer. Gjennom garantiordningen gis partene et instrument for å håndtere den motpartsrisikoen som forbindes med langsiktige kraftavtaler.

Flertallet vil peke på at etableringen av garantiordningen har til hensikt å i gi tilfredsstillende risikoavlastning for kraftselger. I den forbindelse bør det også påhvile kraftselger et særlig ansvar for å inngå langsiktige kraftkontrakter til industrien, blant annet for å unngå vesentlige endringer i det nasjonale kraftforbruket over tid.

Flertallet er meget tilfreds med at man nå får etablert helhetlige og gode rammer for en garantiordning for langsiktige kraftavtaler til industrien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at etableringen av endringer i dekningsloven i seg selv ikke skaffer industrien «el-kraft til under marknadspris» slik statsministeren uttalte allerede under valgkampen i 2005. Disse medlemmer vil understreke at det har vært bred politisk enighet om å bidra til at norsk industri får sikker tilgang til elkraft til akseptable priser innenfor dagens kraftmarked, men at de rød-grønne partiene lovte industrien allerede i 2005 et eget industrikraftmarked med priser under markedspris og at de samme partier mente det var mulig å få dette til innenfor EØS-avtalen. Disse medlemmer viser til at endringene i dekningsloven bare er en av rammebetingelsene som må være på plass før man kan få til en garantiordning, og at den andre viktige betingelsen om notifisering og godkjennelse av ESA også må være på plass.

Disse medlemmer vil støtte lovendringsforslaget, men konstaterer at mer enn 5 år etter de famøse valgløftene fra 2005 er det fortsatt et stykke frem til en ordning som til overmål ikke er i nærheten av å være det samme som ble forespeilet i valgløftene fra 2005.

Lovens innhold

Komiteen har merket seg at formålet med lovbestemmelsene er å gi den som stiller garanti for oppfyllelsen av en kraftavtale en rett til å tre inn i kraftavtalen, overdra kjøperens kontraktsposisjon eller innløse kontrakten hos kraftselgeren dersom garantien aktualiseres, uten hinder av kjøperens andre kreditorer, konkursbo eller andre rettsstiftere. Bestemmelsene skal gjelde der en garantistiller har garantert for en kraftkjøpers, eller et konsortium av kraftkjøperes, forpliktelser eller der garantistilleren har garantert for kraftkjøperens betalingsforpliktelser overfor kraftselgeren. Bestemmelsene skal også gjelde der garantistilleren har garantert for kraftkjøperens lån overfor lånegiveren, der lånet er tatt opp for å betale for hele eller deler av forpliktelsene etter en kraftavtale med kraftselgeren.

Komiteen har videre merket seg at den foreslåtte bestemmelsen vil gi garantistiller økt sikkerhet ved inngåelse av garantiavtaler med industrien og vil dermed være et viktig bidrag til inngåelse av nye langsiktige kraftavtaler.

Komiteen har merket seg at loven har vært ute på omfattende høring og at de forslag til endringer som er kommet i forbindelse med høringsprosessen, i all hovedsak er ivaretatt gjennom lovforslaget.

Komiteen støtter forslaget fra regjeringen.