Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Anette Stegegjerdet Norberg og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at stortingsrepresentantene Laila Dåvøy, Rigmor Andersen Eide, Øyvind Håbrekke og Hans Olav Syversen har fremmet forslag om rammevilkårene for ideelle aktører som driver helse-, omsorgs- og barnevernstjenester. Forslagsstillerne peker på at en sterk og livskraftig frivillig sektor er en forutsetning for et velfungerende samfunn, noe komiteen er enig i. Forslagsstillerne mener det må finnes måter å skape stabile, forutsigbare og levelige rammevilkår på for de ideelle aktørene som sørger for helse- og sosialtjenester, noe komiteen er enig i.

Komiteen viser videre til at forslagsstillerne har fremmet forslag om at Stortinget skal be regjeringen vurdere hvorvidt ideelle aktører innen helse- og sosialtjenester, på grunn av sitt særpreg, sin spesielle rolle og særegne situasjon, kan få samme type løpende avtaler som de store ideelle sykehusene har, at regjeringen gjennom endring av forskrift til lov om offentlige anskaffelser sørger for at oppdragsgivere ikke følger reglene i forskriftens del II og III ved inngåelse av kontrakter om utførelse av helse- og sosialtjenester med ideelle aktører, og at regjeringen umiddelbart sørger for at det inngås avtaleperioder på 8 + 4 år for ideelle virksomheter, med minst ett års oppsigelsestid. Slike avtaler må inneholde muligheter for regulering av økonomi og tilbudets innhold i kontraktsperioden. Det vises også til at forslagsstillerne har fremmet forslag om at regjeringen raskt nedsetter et utvalg som ser på ideelle aktørers vilkår og som arbeider med sikte på å løse de akutte problemstillingene som institusjonene opplever.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil videreutvikle samhandlingen mellom offentlig sektor og ideelle organisasjoner for å bedre tjenestetilbudet til befolkningen. Ideelle organisasjoner er et godt supplement til de offentlige tjenestene og viktige samarbeidspartnere med spesialkompetanse. Med et økende behov for pleie- og omsorgstjenester – og økende krav til kvalitet og innhold – vil behovet for en samhandling med ideelle og frivillige organisasjoner være økende i årene som kommer.

Flertallet viser videre til at målet med helse- og omsorgspolitikken er at alle skal ha et likeverdig tilbud av helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer, skal folk oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Flertallet mener dette er de viktigste føringene som må legges til grunn for offentlige innkjøp av helsetjenester til befolkningen. Flertallet vil i den forbindelse understreke at for å oppnå dette målet må også ideelle og frivillige organisasjoner som bidrar til velferdsproduksjonen, underlegges stabile og forutsigbare avtalevilkår.

Flertallet er glad for at det er bred politisk enighet om å videreutvikle samhandlingen mellom offentlig sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjoner som er viktige bidragsytere til velferdsproduksjonen, slik det også er slått fast i Soria Moria II. I debatten om Dokument 8:68 S (2009–2010) fremgikk det at et samlet storting hadde et ønske om at det blir igangsatt et arbeid som vurderer særskilt vilkårene for ideelle og nonprofitbaserte institusjoner med sikte på å løse de akutte problemstillingene som institusjonene opplever. I den forbindelse uttalte også helseministeren i stortingsdebatten 9. juni 2010 at hun ønsker å igangsette et arbeid med en generell gjennomgang av rammevilkårene for denne sektoren. Dette har statsråd Rigmor Aasrud sluttet seg til i sitt brev til komiteen av 16. juni 2010.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser positivt på de intensjoner som fremkommer gjennom forslaget. Flertallet legger til grunn at regjeringen vil videreføre arbeidet med å legge til rette for samhandling mellom offentlig sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjoner.

Dette flertallet viser til statsråd Rigmor Aasruds brev av 16. juni 2010 til næringskomiteen. Statsråden peker på at de konkrete avtalene som forslagsstiller refererer til, er de driftsavtalene som staten overtok fra fylkeskommunen i tilknytning til den statlige overtagelsen av spesialisthelsetjenesten i 2002. I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) er disse ideelle sykehusene omtalt særskilt. Her fremgår det at de aktuelle institusjonene var «integrert i den offentlige spesialisthelsetjeneste» og inngikk i de såkalte regionale helseplanene som eksisterte på den tiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser videre til statsrådens brev der det pekes på at det i dagens regelverk finnes et særlig unntak for ideelle organisasjoner i forskrift om offentlige anskaffelser § 2-1 tredje ledd. Her åpnes det for at anskaffelser fra ideelle organisasjoner kan unntas fra forskriftens krav i del II og III.

Statsråd Rigmor Aasrud peker også i sitt brev på at helse- og omsorgsministeren er opptatt av forutsigbarhet og langsiktighet i relasjonen mellom de statlige regionale helseforetakene og de ideelle organisasjonene. Videre peker statsråden i sitt brev av 16. juni 2010 på at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har pålagt Bufdir å prioritere ideelle organisasjoner fremfor kommersielle ved kjøp av institusjonsplasser. Innen barnevernssektoren har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet valgt å benytte seg av rammeavtaler med en varighet på 4 + 2 år som standard.

Flertallet mener at ideell sektor har en selvstendig egenverdi, og at det er en politisk oppgave å sikre at sektoren bevares. De ideelle aktørene skal møtes med respekt, og de skal sikres rammevilkår som er stabile og forutsigbare.

Flertallet mener at det må skjelnes mellom private kommersielle og private ideelle, non-profit, aktører. Dette er viktig både fordi disse aktørene har ulike egenskaper og fordi de har ulike forutsetninger. Flertallet viser til at ideelle aktørers særpreg og særegne kvaliteter gir dem andre utfordringer og andre forutsetninger enn kommersielle og offentlige aktører. Flertallet mener derfor at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører.

Flertallet viser til at helse-, omsorgs- og sosial-sektorene er dårlig egnet for tradisjonelle anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Konkurranseregimets innebygde dynamikk skaper fokus på pris framfor kvalitet, og kortsiktighet i stedet for langsiktighet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til at ideelle aktører driver virksomheter uten å ha profitt som mål. Overskudd tas ikke ut av virksomheten, de har ikke stor egenkapital i ryggen, de følger offentlige tariffer og gir ansatte gode lønns- og pensjonsavtaler. Dette medlem vil understreke at dette er blant ideell sektors fortrinn som gjør ideelle aktører til gode samarbeidspartnere for det offentlige.

Dette medlem vil imidlertid også peke på at ideell sektors særegne kvalitetsfokus og i særdeleshet pensjonsavtalene gir langvarige, tunge forpliktelser. Dette er blant forutsetningene som gjør at ideelle aktører trenger andre rammer enn kommersielle aktører for å overleve. Dersom de skal operere på like betingelser, vil de kommersielle raskt utkonkurrere de ideelle. Dette medlem mener det offentlige derfor må ta høyde for de ideelle aktørenes pensjonsforpliktelser. Disse er oppstått blant annet som følge av at det offentlige har krevd like vilkår for ansatte i offentlig og ideell sektor som en forutsetning for å inngå avtaler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener det haster med å få etablert mer langsiktige og forutsigbare rammevilkår for de ideelle virksomhetene. Flertallet mener samfunnet trenger de velferdstjenestene som de ideelle aktørene leverer. Ideelle organisasjoner og non-profit-baserte institusjoner har hatt, og har fortsatt, en grunnleggende rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener helse-, omsorgs- og sosialsektorene i dag i for stor grad preges av markedstenkning, pris- og effektivitetsfokus og kortsiktighet. Dette medlem mener at dette fokuset må endres og i større grad rettes mot å sikre kvalitet, ikke lavere priser. Dette medlem vil advare mot dagens ukritiske bruk av anbud. Dette medlem mener kvalitet bør sikres på andre måter, blant annet gjennom avtaler som inneholder tydelige og strenge kvalitetskrav og spesifikasjoner, avtaler med klausuler om oppsigelser, bøter eller krav ved brudd på spesifikasjoner, samt aktivt tilsyn og evaluering.

Dette medlem viser til at på tross av politisk velvilje og gode politiske intensjoner er situasjonen i sektoren svært kritisk. Flotte institusjoner drevet av non-profit-baserte og ideelle organisasjoner legges ned. Stadig flere ideelle aktører gir opp på grunn av vanskelige rammevilkår, og med dagens system vil de ideelle aktørene innen kort tid forsvinne. Dette medlem ønsker derfor særordninger og unntak fra de generelle anbuds- og markedsprinsippene som gjelder for denne type samarbeid mellom offentlige instanser og private aktører.

Dette medlem mener regjeringen må innføre full anbudsstopp umiddelbart. Dette medlem mener det er nødvendig at alle pågående anskaffelsesprosesser fryses inntil nye retningslinjer er på plass. Nye retningslinjer må tre i kraft snarest mulig. Dette medlem mener videre at regjeringen må sikre at alle ideelle aktører løftes ut av anbudsrundene, og at alle avtaler med ideelle aktører inngås ved direkte forhandlinger om kontrakter i stedet for ved anbudskonkurranse. Dette medlem mener det generelle prinsippet bør være at det ved anskaffelse av helse- og sosialtjenester fra ideelle virksomheter benyttes direkte forhandlinger om driftsavtaler, ikke anbudskonkurranser. Dette medlem mener at ideelle aktører innen helse- og sosialsektoren, på grunn av sitt særpreg, sin spesielle rolle og særegne situasjon, bør få samme type løpende avtaler som de store ideelle sykehusene har.

Dersom ikke full anbudsstopp innføres umiddelbart, slik dette medlem foreslår, må følgende prinsipper legges til grunn for å sikre ideelle institusjoner akseptable rammebetingelser inntil et nytt regelverk er på plass:

• Pågående anbudskonkurranser må trekkes dersom disse ikke er forbeholdt ideelle institusjoner.

• Anbud lyses først ut kun for ideelle institusjoner. Dette vil blant annet gjelde rehabiliteringstjenester gjennom ordningen Raskere tilbake og Nav våren 2011.

• Avtaler som inngås må ha en lengde på 8 + 4 år, med mulighet for forlengelse, og minst ett års oppsigelsestid. Dette for å unngå belastende anbudsprosesser, og for å sikre forutsigbarhet og langsiktighet.

• Kvalitet må vektes høyt.

• På rusfeltet må langtidsbehandling prioriteres, og kriterier må ikke utelukke institusjoner fra å delta, for eksempel at medikamentfrie behandlingsinstitusjoner må tilby legemiddelassistert rehabilitering, LAR.

• Ideelle virksomheters kapasitet innen de ulike sektorer må kartlegges med sikte på full kapasitetsutnyttelse. Størrelsen på anbudene må tilpasses kapasiteten blant ideelle aktører på de ulike felt.

Dette medlem viser for øvrig til Dokument 8:136 S (2009–2010). Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen innføre full anbudsstopp umiddelbart. Alle pågående anskaffelsesprosesser fryses inntil nye retningslinjer er på plass.

II

Stortinget ber regjeringen sikre at alle ideelle aktører løftes ut av anbudsrundene. Avtaler med ideel-le aktører inngås ved direkte forhandlinger om kontrakter i stedet for ved anbudskonkurranse. Ved anskaffelse av helse- og sosialtjenester fra ideelle virksomheter benyttes direkte forhandlinger om driftsavtaler, ikke anbudskonkurranser.

III

Stortinget ber regjeringen sikre at ideelle aktører innen helse- og sosialsektoren, på grunn av sitt særpreg, sin spesielle rolle og særegne situasjon, får samme type løpende avtaler som de store ideelle sykehusene har.

IV

Stortinget ber regjeringen sikre at utfordringene rundt de ideelle aktørenes pensjonsforpliktelser løses.»

Komiteen viser videre til statsråd Rigmor Aasruds brev av 16. juni 2010 (vedlagt) til Stortinget. I sitt svar viser statsråden innledningsvis til forslag IV der regjeringen bes raskt nedsette et utvalg, og statsråden minnet om at et samlet storting i forbindelse med debatten om et beslektet representantforslag (Dokument 8:68 S (2009–2010)) hadde et ønske om at det blir igangsatt et arbeid som vurderer særskilt vilkårene for ideelle og non-profit-baserte institusjoner med sikte på å løse de akutte problemstillingene som institusjonene opplever. Statsråden informerte Stortinget i sitt brev om at «Arbeidets nærmere form og innhold må vi vurdere nærmere», og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med en nærmere redegjørelse. Statsråden understreket at de temaer som omtales i representantforslaget, er blant dem som vil kunne vurderes nærmere i forbindelse med det arbeid som igangsettes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger til grunn at «lov om offentlige anskaffelser» gir grunnlag for å oppnå en god kombinasjon mellom velferdsproduksjonen i offentlig og frivillig sektor.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, forutsetter at handlingsrommet i loven utnyttes for å oppnå offentlige innkjøp i tråd med politiske føringer.

Dette flertallet viser i den sammenheng til statsrådens brev av 16. juni 2010 der det varsles at regjeringen vil gjennomgå rammevilkårene for ideell sektor og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med en nærmere redegjørelse. Dette flertallet vil understreke betydningen av at dette forholdet bør avklares så snart som mulig og at saken blir fremlagt for Stortinget på egnet måte. Dette flertallet viser til forslagene som Kristelig Folkeparti tar opp i dette dokumentet og anser det som naturlig at disse vurderes i denne sammenheng slik statsråden anviser i sitt brev.

Dette flertallet vil likeledes peke på den betydning offentlige innkjøp har, og mener dette området må sikres politisk styring for å ivareta behovet for gode og riktige innkjøp gjennom klare innkjøpsstrategier.

Dette flertallet forutsetter at regjeringen legger til rette for at samspillet mellom offentlig og frivillig sektor bygger på mest mulig langsiktige og forutsigbare rammevilkår. Innkjøpsprosessene må legges opp slik at brukernes behov for stabilitet og gode tjenester blir ivaretatt på en god måte.

Dette flertallet mener at for mange tjenester innen helse- og omsorgsområdet bør offentlige oppdragsgivere legge mer vekt på kvalitet enn pris når de kjøper tjenestene.

Dette flertallet mener at man skal utnytte mulighetene for å ta i bruk ulike anskaffelsesprosedyrer for å få bedre innkjøp.

Dette flertallet har videre merket seg at det bare er leverandører fra EU/EØS-land, GPA (Goverment Procurement Agreement) -land og land som Norge har inngått handelsavtaler om offentlige anskaffelser med, som har rettigheter etter anskaffelsesregelverket. Dette flertallet vil understreke at norske oppdragsgivere står fritt til å avvise tilbud fra land som ikke dekkes inn av det foran nevnte, f.eks. fra selskaper som har sitt opphav i såkalte skatteparadis som Norge ikke har avtaleforpliktelser i forhold til.

Dette flertallet vil understreke betydningen av at man ved offentlige innkjøp hvor anbud benyttes, påser at hensynet til arbeidstakerrettigheter er godt ivaretatt, jf. forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enige i at det må igangsettes et slikt arbeid som et samlet storting tidligere har uttrykt ønske om, og som statsråden har varslet at regjeringen vil redegjøre nærmere om for Stortinget. Disse medlemmer viser til den tid som har gått siden Stortinget uttrykte sitt ønske, og understreker alvoret i at et samlet storting fant problemstillingene «akutte». Disse medlemmer er kritiske til at dette arbeidet ikke allerede er i gang, og vil påpeke betydningen av at det skjer raskt.

Disse medlemmer viser for øvrig videre til innstilling fra mindretallet; Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ved behandling av Dokument 8:68 S (2009–2010) Innst. 294 S (2009–2010):

«Stortinget ber regjeringen oppnevne et offentlig utvalg til å utarbeide et forslag til en norsk samfunnskontrakt på områdene helse, omsorg og sosiale tjenester. Et slikt utvalg bør representere myndighetene, brukerorganisasjonene og et bredt spekter av private og private ideelle helse- og omsorgsvirksomheter. Resultatet av utvalgets arbeid fremlegges for Stortinget.»

Disse medlemmer påpeker at ideelle og andre private aktører bidrar til mangfold, kvalitet og bedre ressursbruk i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Slik disse medlemmer ser det, bør kapasiteten i private institusjoner med god kvalitet utnyttes bedre, slik at pasientene kan få raskere helsehjelp og flere valgmuligheter. Det er derfor ønskelig å sikre et mangfold av private helse- og omsorgstilbud, slik at flere kan benytte disse for statens regning. Det er svært uheldig dersom en rekke gode tilbud nedlegges samtidig som helsekøene og ventetidene øker. Innkjøp på velferdsområdet må sikre mangfold, valgfrihet, kvalitet, nærhet til tjenestene og forutsigbarhet for samarbeidspartnerne. Kombinasjonen av regjeringens krav til helseforetakene om først å utnytte og bygge opp egen kapasitet og en anbudspolitikk som i for stor grad ensidig vektlegger pris som kriterier, er at svært mange private tilbud nå er forsvunnet eller i ferd med å forsvinne. Disse medlemmer mener derfor at det nå er nødvendig med sikring av eksisterende tilbud frem til en har fått etablert en ny politikk og praksis på området. Det er derfor nødvendig å forlenge eksisterende avtaler med private institusjoner i påvente av en politisk avklaring av de private aktørenes rolle i helse- og omsorgstjenesten. I tillegg må institusjoner som har vunnet anbud, få drive tilbud i henhold til inngåtte avtaler.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen sørge for at utredningsarbeidet som et samlet Storting bad om i Innst. 294 S (2009–2010), og som regjeringen har varslet for å løse de akutte problemstillingene som ideelle og nonprofit-baserte institusjoner møter, igangsettes straks og at en sak om dette fremmes for Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett for 2011.

II

Stortinget ber regjeringen sørge for at statens eksisterende avtaler med ideelle, non-profit-institusjoner og andre private tiltak, blir forlenget inntil Stortinget har behandlet en sak om disse institusjoners rammevilkår.»