1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Arbeidsdepartementet fremmer i Prop. 19 L (2010–2011) Endringer i pensjonslovgivningen for stortingsrepresentanter m.fl. (tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden) forslag til endringer i en rekke lover om særlige pensjonsordninger for høyesterettsdommere, sivilombudsmannen, stortingsrepresentanter og statsråder. For disse gruppene er proposisjonen en del av oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak 10. desember 2009, som lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til ny lovgivning om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor basert på de retningslinjer som er trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010), jf. Dokument nr. 19 (2008–2009).»

Endringene består i tilpasning av pensjonsordningene for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere og sivilombudsmannen til de vedtatte endringene i folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon, som trer i kraft 1. januar 2011. Dette innebærer innføring av levealdersjustering og en individuell garanti tilsvarende den som blant annet er vedtatt innført i Statens pensjonskasse. Videre foreslås det nye reguleringsbestemmelser, blant annet at alderspensjon under utbetaling skal reguleres som alderpensjon i folketrygden og de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene, det vil si i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent.

Dagens særordninger for høyesterettsdommere og sivilombudsmannen foreslås avviklet for personer som utnevnes fra og med 1. januar 2011. Det opplyses at departementet tar sikte på å fremme forslag til lov om ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i løpet av 2011.

Ettersom reglene om pensjonsordning for riksrevisor er bestemt av Stortinget, jf. lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 6 første ledd, overlater departementet til Stortinget å gjøre tilsvarende endringer i pensjonsordningen for riksrevisor som foreslått i proposisjonen for høyesterettsdommere mv.

I proposisjonen foreslås også tilsvarende tilpasninger i de særlige lovfestede pensjonsordningene for ledsagere i utenrikstjenesten og for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett, og at særordningene for regjeringsadvokaten og leder i Arbeidsretten avvikles for personer som utnevnes fra og med 1. januar 2011 (dette tilsvarer nr. II, VI og VII i proposisjonens lovforslag). Disse forslagene var ikke en del av Stortingets anmodningsvedtak 10. desember 2009. Om disse forslagene vises til Innst. 147 L (2010–2011) fra arbeids- og sosialkomiteen. Innstillingen her omfatter bare de forslagene som har sin bakgrunn i det nevnte stortingsvedtaket.

Utvalget nedsatt av Stortingets presidentskap for å fremlegge forslag til nye pensjonsordninger for stortingspensjonene mv. (heretter Pensjonsutvalget) foreslo i Dokument nr. 19 (2008–2009) at «samboere, etter nærmere definisjon, skal ha rett til etterlattepensjon på lik linje som ektefelle og registrert partner». Det er i dag ingen offentlige tjenestepensjonsordninger som yter etterlattepensjon til gjenlevende samboer. Dersom Pensjonsutvalgets innstilling skal følges opp på dette punktet, må det etableres særordninger for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere mv. Departementet foreslår at spørsmålet om en eventuell etablering av en ordning med etterlattepensjon til samboere for disse gruppene utsettes i påvente av den kommende gjennomgangen av dagens etterlattepensjonsordninger som skal foretas som en del av pensjonsreformen.

I proposisjonen kapittel 2 redegjøres det for elementer vedtatt som ledd i den generelle pensjonsreformen som har betydning for de forslagene som fremmes.

I kapittel 3 omtales bakgrunnen for lovforslagene; Pensjonsutvalgets innstilling Dokument nr. 19 (2008–2009), Innst. 83 S (2009–2010) og Stortingets anmodningsvedtak 10. desember 2009. Ettersom saken er utredet av Stortinget, og departementet bare skulle sette Stortingets vedtak i korrekt lovmessig form, har ikke departementet sendt saken på alminnelig høring. Imidlertid har forslag til tilpasninger av alminnelig offentlig tjenestepensjon til fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 2011, som tilsvarer forslagene i proposisjonen her, tidligere vært på alminnelig høring, jf. Prop. 107 L (2009–2010).

I proposisjonen kapittel 5 gis en oversikt over antall medlemmer og utbetalte pensjoner i de forskjellige særordningene. I kapittel 9 omtales de økonomiske konsekvensene av endringsforslagene for den enkelte rettighetshaver, og i kapittel 10 de generelle økonomiske og administrative konsekvensene.

1.2 Gjeldende rett

1.2.1 Pensjonsordningen for stortings-representanter

Stortingsrepresentantenes rett til pensjon er regulert i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter. Loven omfatter stortingsrepresentanter og deres etterlatte samt vararepresentanter for den tid de møter i Stortinget. Pensjonsordningen yter alderspensjon, uførepensjon, ektefelle- og barnepensjon og ventegodtgjørelse. Statens pensjonskasse administrerer i dag pensjonsordningen.

Rett til alderspensjon har den som har deltatt i minst tre storting og i hvert av dem fungert som representant minst seks måneder. For vararepresentanter som har deltatt i ulike storting kan funksjonstiden legges sammen. Full alderspensjon oppnås etter deltakelse i 12 storting, og utgjør 66 prosent av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse for stortingsrepresentanter. Har representanten kortere funksjonstid enn 12 år, skal pensjonen reduseres forholdsmessig. Det at pensjonene beregnes med utgangspunkt i den til enhver tid gjeldende godtgjørelse for stortingsrepresentanter, innebærer at pensjon under utbetaling reguleres i samsvar med utviklingen i godtgjørelsen. Den ordinære pensjonsalderen i ordningen er 65 år. Retten til pensjon inntreffer likevel tidligere enn 65 år når summen av alder og tjenestetid er minst 75 år (den såkalte «75-årsregelen»).

Det vises til proposisjonen punkt 4.2.2 flg. for nærmere omtale av reglene om uførepensjon, etterlattepensjon og ventegodtgjørelse.

1.2.2 Pensjonsordningen for statsråder

Regjeringsmedlemmers rett til pensjon er regulert i lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder. Loven omfatter statsminister, statsråder og deres etterlatte. Statens pensjonskasse administrerer pensjonsordningen.

Rett til alderspensjon fra ordningen har den som har vært statsråd i minst tre år. Pensjonen utgjør 42 prosent av den årlige bruttogodtgjørelsen ved tre års tjenestetid. For hvert år utover tre år økes prosentsatsen med fem prosentpoeng. Full alderspensjon oppnås etter seks års opptjeningstid, og utgjør 57 prosent av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse for statsminister og statsråder.

Alderspensjonen skal samordnes med eventuelle andre offentlige tjenestepensjoner, og ytelser fra folketrygden. Den ordinære pensjonsalderen i ordningen er 65 år. Det er ikke noen «75-årsregel» i denne pensjonsordningen som gir rett til uttak av pensjon før fylte 65 år, og heller ingen ordning med ventelønn.

Om ordningens regler for uførepensjon og etterlattepensjon vises til proposisjonen punkt 4.3.2 flg.

1.2.3 Pensjonsordningen for medlemmer av Høyesterett

Pensjonsrettigheter for dommere i Høyesterett er regulert i lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse. Pensjonsrettighetene skal være som etter lov om Statens pensjonskasse, men det er gitt særregler for opptjeningstid, pensjonsgrunnlag og ytelsesnivå. Pensjonene er samordningspliktige etter samordningsloven. Pensjonsordningen administreres av Statens pensjonskasse.

Høyesterettsdommere som fratrer sitt embete etter fylte 67 år, får tjenestetiden forhøyet med inntil 15 år. Det vil si at dersom tjenestetiden ved fratredelsen er minst 15 år, vil disse få pensjon regnet etter full tjenestetid, 30 år. Full alderspensjon utgjør 57 prosent av den lønnen som til enhver tid er fastsatt for medlemmer av Høyesterett. Fra 1. oktober 2009 er lønn for høyesterettsjustitiarius kr 1 578 500 pr. år og for høyesterettsdommere kr 1 361 200 pr. år.

Om ordningens regler for uførepensjon og etterlattepensjon vises til proposisjonen punkt 4.4.2 flg.

1.2.4 Pensjonsordningen for Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Det fremgår av lov 6. mai 1966 om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen at sivilombudsmannen skal være medlem av Statens pensjonskasse. Det er imidlertid gitt særregler om pensjonsgrunnlag, ytelsesnivå og opptjeningstid. Pensjonene er samordningspliktige etter samordningsloven. Pensjonsordningen administreres av Statens pensjonskasse.

Sivilombudsmannens alderspensjon utgjør ved fire års tjenestetid 44 prosent av den årlige bruttogodtgjørelse for høyesterettsdommere. For hvert tjenesteår utover fire år økes prosentsatsen med 3,5. Alderspensjon beregnes ikke for mer enn åtte tjenesteår i alt, det vil si at høyeste prosentsats er 58 prosent. Alderspensjon kan tas ut fra 67 år.

Om ordningens regler for uførepensjon og etterlattepensjon vises til proposisjonen punkt 4.5.2 flg.

1.2.5 Pensjonsordningen for riksrevisor

Pensjonsordningen for riksrevisor er ikke lovbestemt. Det følger av lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen at riksrevisors lønn og pensjonsforhold skal fastsettes av Stortinget. I 2007 bestemte Stortingets presidentskap at riksrevisors pensjon skulle utgjøre 57 prosent av den til enhver tid fastsatte lønn for riksrevisor. Endringen ble gitt virkning også for løpende pensjoner. Riksrevisors lønn er med virkning fra 1. mai 2010 fastsatt til kr 1 199 700. Inntil 15 års opptjeningstid tillegges dersom riksrevisor fratrer stillingen ved 67 år eller senere. Ytelsene er samordningspliktige etter reglene i samordningsloven.

1.3 Hovedtrekk i forslagene om endring av de særskilte tjenestepensjonsordningene

Det følger av Stortingets anmodningsvedtak 10. desember 2009 at dagens særregler for opptjening og beregning av tjenestepensjon for gruppene som omfattes av vedtaket, skal avvikles. Når det gjelder stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, tar departementet sikte på å fremlegge en egen lovproposisjon om ny pensjonsordning i 2011. Det foreslås derfor ikke nå å avvikle dagens regler for disse gruppene.

For nye høyesterettsdommere skal reglene om tillegging av inntil 15 års opptjeningstid og de særlige reglene om pensjonsberegning der full pensjon utgjør 57 prosent av lønnen til høyesterettsdommere, avvikles. For nye sivilombudsmenn avvikles blant annet reglene om full pensjon etter åtte års tjeneste og særlige regler for pensjonsberegning.

For alle de særlige pensjonsordningene foreslås det å innføre levealdersjustering på samme måte som i folketrygden for pensjonsrettigheter opptjent i dagens ordninger. Den individuelle garantien som er fastsatt for de ordinære offentlige tjenestepensjonene, skal også gjelde for dem som omfattes av de særlige pensjonsordningene.

Departementet foreslår videre at pensjonsrettigheter etter de særlige ordningene skal reguleres på samme måte som i folketrygden og de ordinære tjenestepensjonsordningene, det vil si at alderspensjon under utbetaling skal reguleres i samsvar med den alminnelige lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent.

Et mindretall i Pensjonsutvalget, blant annet høyes-terettsdommer Gunnar Aasland, mente at løpende pensjoner for opparbeidete rettigheter ikke skal undergis flertallets forslag til regulering. I Aaslands redegjørelse i Dokument nr. 19 (2008–2009) punkt 14.4 konkluderte han slik:

«Sammenfatningsvis må det kunne sies at gode grunner taler for at det ikke er rettslig adgang til å endre oppreguleringsbestemmelsen i loven av 1982 til skade for allerede utnevnte høyesterettsdommere. Når dette er situasjonen, ville det være særdeles uheldig med en lovendring som setter dette grunnlovsspørsmålet på spissen.»

Etter Aaslands mening måtte dette vurderes på samme måte også for sivilombudsmannen, riksrevisor, stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

I Innst. 83 S (2009–2010) ble det på denne bakgrunn uttalt:

«Der hvor det i Pensjonsutvalget er reist tvil om grunnlovsmessigheten av utvalgets forslag, jf. høyesterettsdommer Gunnar Aaslands argumentasjon på side 78–79 i Dokument nr. 19 (2008–2009), dvs. når det gjelder fremtidig regulering av allerede opparbeidede rettigheter, forutsettes det likevel at Regjeringen foretar en selvstendig vurdering av spørsmålet.»

Arbeidsdepartementet ba på denne bakgrunn Justisdepartementets lovavdeling om å vurdere hvorvidt endret regulering for de særskilte tjenestepensjonsordningene vil kunne komme i konflikt med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Lovavdelingens uttalelse 19. oktober 2010 er i store trekk gjengitt i proposisjonen punkt 6.4.2.

Lovavdelingen vurderte grunnlovsspørsmålet for fire ulike grupper hver for seg; personer som velges eller utnevnes etter at nye reguleringsbestemmelser har trådt i kraft, personer som har fratrådt vervet eller stillingen uten å ta ut pensjonen (oppsatte pensjonsrettigheter), personer som fortsatt står i vervet eller stillingen, og personer som mottar løpende pensjon når endringen trer i kraft.

Etter lovavdelingens vurdering vil grunnlovsvernet være sterkest for opptjente rettigheter for personer som fremdeles står i stillingen eller vervet, og for løpende pensjonsytelser.

Når det gjelder den sistnevnte gruppen, legger lovavdelingen til grunn at «selv nokså beskjedne reduksjoner i pensjonsutbetalingene vil kunne komme i strid med Grunnloven § 97». Det er ikke mulig å angi hvor stort tap en omlegging til regulering i tråd med reglene for ny folketrygdpensjon vil kunne føre til. En historisk sammenlikning av den årlige lønnsveksten for høyesterettsdommere, stortingsrepresentanter mv. med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet viser at lønnsveksten for de særlige gruppene varierer sterkt over tid. For noen grupper har den i perioder ligget godt over den alminnelige lønnsveksten, mens den for andre grupper har ligget omtrent på eller noe under gjennomsnittet. Lønnsutviklingen for høyesterettsdommere kan de siste årene betegnes som ekstraordinær. Ettersom pensjonene etter det som er foreslått skal reguleres i samsvar med den alminnelige lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent, må det uansett legges til grunn at endringen vil kunne innebære et visst tap for rettighetshaverne. På den annen side vil tapet antakelig komme gradvis, ved at pensjonen ikke øker i samme grad som den ellers ville ha gjort. Lovavdelingen uttaler så om grunnlovsvernet for løpende pensjonsrettigheter opptjent i de særlige ordningene:

«For den endringen som drøftes her, må det etter vårt skjønn kunne legges betydelig vekt på at det reelt sett kan være vanskelig å begrunne hvorfor de aktuelle gruppene skal beholde en rett som ikke tilkommer andre pensjonister, og på den måten unngå noen av de konsekvensene som for andre kan ligge i pensjonsreformen. Særlig gjelder dette dersom det ikke historisk sett kan påvises en intensjon om å sette de aktuelle gruppene i privilegert stilling med hensyn til regulering av pensjonene. Videre kan det etter vårt skjønn tas i betraktning at spørsmålet gjelder pensjonister som har hatt fremskutte posisjoner i det norske styringssystemet, og at hensynet til den generelle tilliten til styringssystemet kan tilsi at det må kunne gjøres endringer også for de aktuelle gruppene. Også hensynet til et enkelt og praktiserbart regelverk kan i noen grad trekke i samme retning. Forutsatt at endringen vil gi mer enn bagatellmessige utslag i pensjonistenes disfavør, kan imidlertid ikke dette siste hensynet alene gi grunnlag for endringen. Hensynet til at pensjonsordningene skal være økonomisk bærekraftige over tid, kan neppe tillegges særlig vekt i denne sammenheng, idet vi antar at antallet pensjonister som er omfattet av de særlige pensjonsordningene, er såpass lite at en endring for deres vedkommende isolert sett ikke vil ha nevneverdig økonomisk betydning for staten.

Etter dette må vi konstatere at for dem med særskilte tjenestepensjoner som allerede tar ut pensjon, byr spørsmålet om forholdet mellom den aktuelle endringen og Grunnloven § 97 på betydelig tvil. Vi anser det usikkert hva konklusjonen ved en eventuell rettslig prøving vil bli. For vår del er vi tilbøyelig til å anta at de aktuelle endringene må antas å gå klar av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 hensett til de tungtveiende, samfunnsmessige hensynene som ligger bak de senere års gjennomgåelse av pensjonssystemene, og de uheldige sidene ved å anta at de aktuelle, særskilte gruppene har en særlig beskyttet posisjon.»

Når det gjelder opptjente rettigheter for personer som fortsatt står i stillingen eller vervet når reglene endres, konkluderer lovavdelingen slik:

«Ikke minst fordi gruppen inneholder store varia-sjoner med hensyn til alder og tjenestetid, knytter det seg tvil til konklusjonen når det gjelder opptjente pensjonsrettigheter for dem som fortsatt står i vervet eller stillingen. For dem som har utsikt til fortsatt tjeneste i flere tiår, antar vi at den aktuelle endringen ikke kan ses som grunnlovsstridig tilbakevirkning. For dem som nærmer seg tidspunktet for pensjonering, er spørsmålet mer tvilsomt. Grunnlovsvernet for opptjente rettigheter for denne sistnevnte gruppen kan imidlertid ikke være sterkere enn for løpende pensjonsytelser, jf. punkt 3 ovenfor.»

Arbeidsdepartementets vurdering av grunnlovsspørsmålet, på grunnlag av lovavdelingens vurdering, fremgår av proposisjonen punkt 6.4.3. Departementet legger til grunn at den foreslåtte endringen i reguleringsreglene må antas å gå klar av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Departementet foreslår på den bakgrunn at pensjon fra de særlige pensjonsordningene skal reguleres på samme måte som pensjoner fra folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon.

1.4 Endringer i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og lov om pensjonsordning for statsråder

Stortings- og statsrådspensjoner er bruttopensjoner som omfattes av samordningsloven. Endringene som ble vedtatt i samordningsloven ved endringslov 25. juni 2010 nr. 29 og som gjelder tilpasning av tjenestepensjon til fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden, omfatter dermed også disse pensjonsordningene. Det er dermed ikke behov for ytterligere tilpasninger i loven til innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden. Det må imidlertid slås fast i loven at det er et vilkår for rett til ytelser etter lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter at pensjonssøkeren setter frem krav om tilsvarende ytelser etter folketrygdloven. En slik bestemmelse finnes i lov om pensjonsordning for statsråder.

Det foreslås å ta inn bestemmelser om levealdersjustering i de to pensjonslovene. Levealdersjustering betyr at den enkeltes pensjon ved gitt uttaksalder justeres for endringer i befolkningens levealder. På samme måte som for de ordinære offentlige tjenestepensjonene, skal alderspensjon til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer levealdersjusteres ved at de divideres på et forholdstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Levealdersjusteringen skal tidligst skje fra 67 år. Alderspensjon som utbetales før 67 år, skal verken levealdersjusteres eller samordnes med folketrygden.

Det er innført en individuell garanti i de ordinære offentlige tjenestepensjonene som skal gjelde til og med 1958-kullet. Garantien anvendes ved uttak av tjenestepensjon, likevel tidligst ved 67 år når pensjonen skal levealdersjusteres og samordnes med folketrygden. Den sikrer at samlet pensjon etter levealdersjustering og samordning minst er på nivå med det definerte pensjonsnivået i pensjonsordningen. I Statens pensjonskasse sikrer garantien en samlet pensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) ved full opptjening, normalt 30 års tjenestetid. Dersom samlet pensjon kommer under det garanterte nivået, skal det utbetales et garantitillegg slik at samlet pensjon kommer opp på det garanterte nivået.

Departementet legger til grunn at den indivi-duelle garantien som er fastsatt for ordinære offentlige tjenestepensjoner også skal gjelde for de særlige tjenestepensjonsordningene. Det er imidlertid behov for å tilpasse garantien til de særskilte opptjenings- og beregningsreglene som gjelder for disse ordningene. Full pensjon i stortingspensjonsordningen gis etter 12 års funksjonstid på Stortinget. Det foreslås at den individuelle garantien for stortingsrepresentanter utformes slik at dersom disse har 12 års funksjonstid eller mer, utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. For stortingsrepresentanter som har mindre enn 12 års funksjonstid, utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp.

I pensjonsordningen for statsråder er det definert ulike pensjonsprosenter for ulik opptjeningstid. Garantien må ta hensyn til dette, slik at det garanterte pensjonsnivået ved tre, fire og fem års opptjening vil være henholdsvis 42, 47 og 52 prosent av pensjonsgrunnlaget. Ved en opptjening på seks år eller mer blir det garanterte pensjonsnivået 57 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Forslaget om å innføre regulering av pensjonene på samme måte som i folketrygden og de ordinære tjenestepensjonsordningene, gjør det nødvendig å fastsette et pensjonsgrunnlag. For personer som går direkte fra vervet som stortingsrepresentant eller statsråd til alderspensjon, må det fastsettes et pensjonsgrunnlag som reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. For personer som fratrer vervet uten å ta ut pensjonen (oppsatt pensjonsrett), må det fastsettes et pensjonsgrunnlag som tilsvarer den aktuelle godtgjørelsen på dette tidspunktet, som så reguleres i samsvar med lønnsveksten frem til uttak av alderspensjon. Det er også nødvendig med enkelte andre tilpasninger for personer som tar ut tjenestepensjon på andre tidspunkter, og for uføre- og etterlattepensjoner. Om dette vises til proposisjonen punkt 7.3.

1.5 Endringer i lovene om tjenestepensjon for høyesterettsdommere og for sivilombudsmannen

Stortingets vedtak innebærer at høyesterettsdommere, sivilombudsmann og riksrevisor som utnevnes etter 1. januar 2011 skal ha ordinær offentlig tjenestepensjon etter lov om Statens pensjonskasse. Dette innebærer at de særlige reglene om tjenestetid, beregningsgrunnlag og pensjonsprosent avvikles, og at full pensjon skal utgjøre 66 prosent av sluttlønn inntil 12 G. De som er utnevnt før 1. januar 2011 skal i hovedsak beholde dagens særregler.

Departementet foreslår at loven om pensjonsordning for dommere i Høyesterett avgrenses til å gjelde dem som er utnevnt til slik stilling før 1. januar 2011. De som utnevnes i 2011 og senere, omfattes dermed av den ordinære pensjonsordningen i Statens pensjonskasse. For de som er utnevnt før 2011, må reglene for levealdersjustering og den individuelle garantien tilpasses at pensjonsprosenten i pensjonsordningen for høyesterettsdommere avviker fra pensjonsprosenten i lov om Statens pensjonskasse. Departementet foreslår at pensjon fra pensjonsordningen for høyesterettsdommere fra 1. januar 2011 skal reguleres på samme måte som ordinær pensjon fra Statens pensjonskasse. Dette innebærer at alderspensjon under utbetaling skal reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent, og at pensjonsgrunnlaget for oppsatt pensjon skal reguleres i samsvar med lønnsveksten frem til uttak av pensjon. Det må gjøres tilsvarende tilpasninger for uføre- og etterlattepensjoner i ordningen. Ellers foreslås en endring av skrivemåten av «Statens pensjonskasse» i lovtittelen.

Departementet foreslår at lov 6. mai 1966 om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen avgrenses til å gjelde dem som før 1. januar 2011 er utnevnt til slik stilling. De som utnevnes i 2011 og senere, omfattes dermed av den ordinære pensjonsordningen i Statens pensjonskasse. På samme måte som for høyesterettsdommere vil innføringen av leve-aldersjustering for ordinær tjenestepensjon også omfatte sivilombudsmenn utnevnt før 2011. Reglene for levealdersjustering og den individuelle garantien må imidlertid tilpasses de særlige pensjonsprosentene i sivilombudsmannens pensjonsordning. Det foreslås også at pensjon fra pensjonsordningen for sivilombudsmannen fra 1. januar 2011 skal reguleres på samme måte som ordinær pensjon fra Statens pensjonskasse.

Det foreslås å videreføre gjeldende regler for uføre-, etterlatte- og barnepensjon for høyesterettsdommere og sivilombudsmenn utnevnt før 1. januar 2011, med enkelte mindre tilpasninger.