Vedlegg
Jeg viser til brevet fra Arbeids- og sosialkomiteen av 16. november 2010.
Så vidt meg bekjent er det mange arbeidstakere som har i avtalene sine rett til full lønn under sykdom i ca et år selv om det ikke gis refusjon fra trygden til arbeidsgiver fordi de er over 67 år og mottar hel eller delvis pensjon fra folketrygden. Dette gjelder blant annet i det statlige tariffområdet. Har departementet noen oversikt over hvilke andre arbeidsgivere som har tilsvarende regler som i staten? Gjelder det f. eks tilsvarende i kommunal sektor? Hvilke merkostnader vil regelendringen kunne gi for disse arbeidsgiverne? Hvilken stimulans gir denne regelendringen arbeidsgivere til å ha arbeidstakere over 67 år i arbeid?
Forslaget til sykepengerett til yrkesaktive mellom 67 og 70 år gir tilnærmet lik sykepengerett til denne gruppen som etter dagens regler. Arbeidsgivere har dermed allerede merutgifter til sykepenger til arbeidstakere som etter arbeidsavtale har rett til full lønn under sykdom i inntil ett år.
Fra 1.1.2010 fikk personer mellom 67 og 69 år med inntekt over to ganger grunnbeløpet som mottar hel alderspensjon rett til sykepenger fra folketrygden i inntil 60 dager. Fra 1.1.2010 fikk også alderspensjonister som er 69 år rett til å ha arbeidsinntekt ved siden av full alderspensjon. Disse fikk fra samme tidspunkt rett til sykepenger i inntil 60 dager dersom inntektsgrunnlaget overstiger to ganger grunnbeløpet.
Hovedtariffavtalen i staten som gjelder for hele statlig sektor gir rett til full lønn under sykdom i inntil ett år også for personer mellom 67 og 70 år. Hovedtariffavtalen for kommunal sektor gir imidlertid bare lønn under sykdom i inntil 60 dager for personer mellom 67 og 70 år. I privat sektor vil det variere om det inngått tariffavtale som gir rett til full lønn under sykdom. Dersom det ikke er inngått tariffavtale, vil det være den enkeltes arbeidsavtale som regulerer spørsmålet om full lønn under sykdom.
Statistisk sentralbyrå har opplyst at det ikke finnes tilgjengelig statistikk for å belyse utgifter arbeidsgivere har til lønn under sykdom for arbeidstakere mellom 67 og 70 år.
Det er klart at det er en ekstra belastning for arbeidsgivere å bære alle utgifter til lønn under sykdom for ansatte over 67 år, og det vil kunne påvirke arbeidsgivers motivasjon til å beholde slik arbeidskraft. En begrenset sykepengerett er fra denne synsvinkel uheldig. På den annen side synes det ikke rimelig at adgangen til å få sykepenger skal være like omfattende til personer som kan ta ut full alderspensjon ved siden av.
Hvilken annen ytelse vil de personer som rammes av innstammingen ha rett på? Og vil disse eventuelt kunne ha krav på uføretrygd selv om sykdommen kan anses å være av en slik art at de kan bli friske igjen (for eksempel kreft)?
Personer som er i arbeid når de blir syke får som hovedregel sykepenger med 100 prosent kompensasjon av tidligere inntekt i inntil ett år. Dersom arbeidsevnen pga. sykdom, skade eller lyte fortsatt er nedsatt med minst halvparten, kan personen deretter få arbeidsavklaringspenger med 66 prosent kompensasjon av tidligere inntekt så lenge det er påkrevd for at medlemmet skal kunne gjennomføre fastsatt aktivitet med sikte på å komme i arbeid, men likevel ikke lenger enn fire år.
Når en har brukt opp sykepengeretten, må en ha vært helt arbeidsfør i minst 26 uker etter at en sist fikk sykepenger fra folketrygden for å få ny rett til sykepenger. Personer som blir syke uten å ha opparbeidet ny sykepengerett, men som tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger, kan få arbeidsavklaringspenger selv om de ikke fyller vilkårene om at arbeidsevnen skal være nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid og om at de skal få behandling, delta på arbeidsrettede tiltak eller få annen arbeidsrettet oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.
Forslaget innebærer en innstramming ift. dagens regelverk, men ift. intensjonen, som var å videreføre de reglene som fantes på rehabiliteringspenger er det primært snakk om en presisering av grensen mellom hovedregelen og unntaksregelen.
To av unntakene retter seg mot personer som bare er rent forbigående syke. Det vil si at de ikke er syke nok til å få arbeidsavklaringspenger etter hovedregelen. Ettersom vilkåret for å få uførepensjon er at inntekts-/arbeidsevnen er varig nedsatt pga. varig sykdom, skade eller lyte vil de heller ikke være syke nok til å få uførepensjon. Dersom det viser seg at personene som får arbeidsavklaringspenger etter unntaksreglene har fått sin arbeidsevne nedsatt med minst halvparten og at de har behov for aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten for å bli i stand til å beholde arbeid som han eller hun kan utføre vil de derimot kunne få arbeidsavklaringspenger etter hovedregelen.
Personer som ikke har rett til en folketrygdytelse vil kunne ha rett til økonomiske sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen.