1. Sammendrag
- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold
- 1.2 Bakgrunn for endringsforslagene
- 1.3 Tilpasning av lov om pensjonstrygd for sjømenn og lov om pensjonstrygd for fiskere til endret alderspensjon i folketrygden fra 2011
- 1.4 Supplerende stønad
- 1.5 Innføring av krav om inntektsbortfall for arbeidsavklaringspenger og uførepensjon – folketrygdloven §§ 11-4 og 12-4
- 1.6 Oppretting og presisering av lovtekst
Det blir i proposisjonen lagt frem forslag til endringer i:
lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn,
lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere ,
lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
Det blir i tillegg foreslått enkelte presiseringer og opprettinger i:
lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven),
lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) ,
lov 25. juni 2010 nr. 29 om endringer i lov om Statens Pensjonskasse,
lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser.
I tillegg er det foreslått enkelte presiseringer og opprettinger i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009).
De viktigste forslagene er endringer i regelverket for pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere og i lov om supplerende stønad for å tilpasse disse pensjonsytelsene til endringene i folketrygdens alderspensjon som skal gjelde fra 1. januar 2011.
Bakgrunnen for lovforslagene i proposisjonen er pensjonsreformen som skal omfatte alle deler av pensjonssystemet, både i og utenfor folketrygden. Det er blant annet nødvendig at lovfestede pensjonsordninger gjennomgås og justeres før det innføres blant annet fleksibelt pensjonsuttak og ny regulering av alderspensjon fra folketrygden fra 1. januar 2011.
Lovforslag om ny uføreytelse og ny alderspensjon til uføre er planlagt fremmet for Stortinget i 2010.
Det vises til proposisjonens kapittel 2 hvor det er nærmere redegjort for bakgrunnen for endringsforslagene.
Det vises til proposisjonens kapittel 3.1 hvor det er nærmere redegjort for; Gjeldende pensjonsordninger for sjømenn og fiskere, Samordning og tilpasning til andre pensjoner samt høringsforslaget med høringsinstansenes syn.
Det foreslås at sjømannspensjon og fiskerpensjon under utbetaling, og krigsfartstillegget som gis til sjømannspensjonen, skal reguleres som alderspensjon i folketrygden, det vil si at pensjonene fra 2011 skal reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 pst. Det foreslås også enkelte tekniske tilpasninger i reglene om beregning av overgangstillegget for sjømenn.
Forslaget skal bidra til at nødvendige tilpasninger i pensjonsordningene for sjømenn og for fiskere er på plass når endringene i reglene for alderspensjon i folketrygden som ble vedtatt ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven trer i kraft fra 1. januar 2011. Departementet varslet i Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) at det på lengre sikt skal foretas en bredere gjennomgang av ordningene i samråd med partene med sikte på å finne frem til en varig løsning for pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere tilpasset prinsippene i pensjonsreformen.
Det foreslås at sjømannspensjon, herunder krigsfartstillegget, og fiskerpensjon under utbetaling skal gis ny regulering og reguleres som alderspensjon i folketrygden fra 2011. Endring av regulering av pensjoner under utbetaling vil også gjelde pensjoner som allerede er under utbetaling når ny regulering trer i kraft.
Det vises til forslag til endring i lov om pensjonstrygd for sjømenn § 5 nr. 1, § 5 nr. 3 og § 28 nr. 1 tredje ledd og lov om pensjonstrygd for fiskere § 7 nr. 1 og § 7 nr. 2.
Det foreslås at overgangstillegget ikke skal kompensere for lavere alderspensjon fra folketrygden som følge av uttak før 67 år, og at overgangstillegget heller ikke skal kompensere for levealdersjustering av alderspensjon fra folketrygden. Ved vurderingen av om pensjonisten har rett til overgangstillegg legges til grunn opptjente rettigheter ved 67 år, uavhengig av når alderspensjon fra folketrygden faktisk tas ut. Det må videre være en forutsetning at alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut.
Det vises til forslag til endring i lov om pensjonstrygd for sjømenn § 29 nr. 1 første og tredje ledd.
Det foreslås at endringsforslagene trer i kraft fra 1. januar 2011.
Forslaget til ny regulering vil ha økonomiske konsekvenser både for den enkelte pensjonist og for ordningene.
Pensjonistene vil kunne få redusert sine utbetalinger med i gjennomsnitt om lag 2,2 pst. målt i fast G over pensjonstiden 60–66 år, sammenliknet med om dagens regulering videreføres.
Forslaget til ny regulering vil også påvirke pensjonsutgiftene i Pensjonstrygden for sjømenn og Garantikassen for fiskere. Endret regulering vil få gradvis større effekt på utgiftene, inntil ny regulering er fullt innfaset etter seks år. Med utgangspunkt i pensjonsutgiftene i 2009, vil forslaget gi en årlig reduksjon i utgiftene på om lag 25 mill. kroner i Pensjonstrygden for sjømenn når endringen er fullt innfaset. Tilsvarende utgiftsreduksjon i Garantikassen for fiskere vil være om lag tre millioner kroner.
Forslaget til ny regulering vil ha visse administrative konsekvenser for Pensjonstrygden for sjømenn og Garantikassen for fiskere. En må påregne at det vil medføre noe ekstra kostnader å implementere ny regulering i de administrative systemene i de to ordningene.
Endringer i lov om supplerande stønad for personar med kort butid i Noreg foreslås med bakgrunn i de endringene som ble vedtatt i folketrygdens alderspensjon ved lov 5. juni 2009 nr. 32.
Det vises til proposisjonens kapittel 4 hvor det er nærmere redegjort for Bakgrunn og Høring.
Hensikten med ordningen med supplerende stønad er å sikre en samlet inntekt svarende til minsteytelsene i folketrygden.
Det foreslås at satsene for maksimal supplerende stønad knyttes til reglene om minste pensjonsnivå i folketrygdloven § 19-8 tredje til femte ledd og settes til:
Minste pensjonsnivå høy sats for en enslig stønadstaker
Minste pensjonsnivå med ordinær sats for en stønadstaker med ektefelle over 67 år
125 pst. av minste pensjonsnivå med høy sats for en stønadstaker med ektefelle under 67 år
Tillegget for forsørgelse av barn under 18 år settes til 20 pst. av minste pensjonsnivå høy sats.
De foreslåtte satsene vil pr. 1. januar 2011 være lik gjeldende satser for maksimal supplerende stønad.
Det vises til forslaget til endringer i lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg §§ 2 og 5.
De nye reglene om alderspensjon innebærer blant annet at en person selv kan velge når og hvor stor del av pensjonen som kan tas ut.
Det ville ikke være i samsvar med formålet med supplerende stønad dersom personer over 67 år som helt eller delvis utsetter uttaket av alderspensjon kunne få ytelsene fra det offentlige «fylt opp» til full minstepensjon gjennom supplerende stønad.
Det foreslås at det tas inn et nytt tredje ledd i loven § 3 med sikte på at supplerende stønad bare gis dersom stønadstakeren eller eventuell ektefelle over 67 år fullt ut nytter sin rett til alderspensjon eller retten til pensjon fra andre norske eller utenlandske pensjonsordninger.
Det vises til forslaget til endring i lov om supplerande stønad for personar med kort butid i Noreg § 3.
Supplerende stønad blir gitt for en periode på tolv måneder om gangen. Dersom grunnbeløpet i folketrygden blir endret i løpet av en stønadsperiode, skal stønaden reguleres tilsvarende. Det samme gjelder de fradrag som er gjort i stønaden for ytelser som er direkte knyttet til grunnbeløpet.
I proposisjonens kapittel 4.3 er det foreslått at satsene for supplerende stønad knyttes til minste pensjonsnivå i stedet for til grunnbeløpet. Reguleringen av supplerende stønad bør derfor knyttes til reguleringen av minste pensjonsnivå. Ytelsene som skal gå til fradrag i supplerende stønad, kan imidlertid bli regulert på ulik måte fra 2011.
Fradraget for hver av de aktuelle ytelsene bør reguleres i samsvar med reglene for regulering av den samme ytelsen, og det foreslås at lov om supplerende stønad § 10 andre ledd endres i tråd med forslaget i høringsnotatet. Det vises til endring i lov om supplerande stønad for personar med kort butid i Noreg § 10 andre ledd.
Etter folketrygdloven § 19-14 tredje ledd skal satsene for minste pensjonsnivå reguleres i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Dersom dette fører til høyere satser, skal satsene gis samme regulering som pensjon under utbetaling, det vil si reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst.
Endringene i lov om supplerende stønad foreslås å tre i kraft 1. januar 2011.
De nye satsene for supplerende stønad pr. 1. januar 2011 vil svare til gjeldende satser. Regulering vil først skje fra 1. mai 2011. Det foreslås at de nye satsene i loven § 5 først får virkning fra 1. mai 2011. Det vises til overgangsbestemmelsen til endringsloven.
Ved at satsene for supplerende stønad knyttes til satsene for minste pensjonsnivå i folketrygden og derfor vil få den samme regulering som i folketrygden, vil ytelsene bli regulert svakere enn ved en fortsatt tilknytning til grunnbeløpet. Effekten av dette i 2011 vil kunne utgjøre 2 mill. kroner. Effekten vil øke over tid.
Endringene vil medføre noe administrativt merarbeid, men vil ikke overstige de tilpasninger som ville ha vært nødvendige dersom dagens regler skulle opprettholdes. Resultatet vil på sikt være en betydelig forenkling og administrativ innsparing.
I dag faller retten til arbeidsavklaringspenger og uførepensjon bort når en fyller 67 år fordi en da har rett til alderspensjon. Fra 1. januar 2011 vil de fleste kunne ta ut alderspensjon når de fyller 62 år. En vil dermed ikke lenger ha en fast aldersgrense for når en går over på alderspensjon.
Det foreslås at det blir innført krav om at en skal ha hatt en viss tilknytning til arbeidslivet kort tid før arbeidsevnen ble satt ned/uføretidspunktet. Det foreslås at dette blir gjort ved at det blir stilt krav om at en har hatt inntekt kort tid før dette tidspunktet.
Kravet om inntektsbortfall bør som hovedregel gjelde for alle over 62 år.
Det foreslås at kravet skal være at en har hatt pensjonsgivende inntekt i de siste årene før hhv. arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten eller inntektsevnen/arbeidsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten (uføretidspunktet). Det må stilles krav om at denne inntekten har vært på et visst nivå.
Det bør kreves en noe sterkere tidligere tilknyting til arbeidslivet for å få arbeidsavklaringspenger og uførepensjon enn det som blir krevd for å få sykepenger. Det foreslås at inntekten må ha vært på minst folketrygdens grunnbeløp i kalenderåret før arbeidsevnen ble satt ned med minst halvparten/uføretidspunktet, eller minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre siste årene før dette tidspunktet.
Det foreslås videre at kravet om inntektsbortfall skal gjelde for personer som har satt frem krav om arbeidsavklaringspenger og uførepensjon etter at de har fylt 62 år. Det foreslås derfor at kravet om inntektsbortfall ikke skal gjelde dersom tidspunktet personen får utbetalt uførepensjon fra, jf. folketrygdloven § 22-13 (virkningstidspunktet), blir satt til en dato før personen fyller 62 år.
Videre foreslås det at kravet om inntektsbortfall ikke skal gjelde dersom medlemmet mottar ytelser som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 på nivå med minstepensjon etter § 19-8 eller garantipensjon etter § 29 beregnet med full trygdetid, eller som ikke har rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20.
For arbeidsavklaringspenger er grunnlaget for beregning av ytelsen regulert i folketrygdloven § 11-15. Beregningen av uførepensjon skjer derimot på samme måte som for alderspensjon, jf. folketrygdloven § 12-13. Det er mest hensiktsmessig å regulere kravet om inntektsbortfall etter fylte 62 år på samme måte. Det foreslås derfor at kravet blir tatt inn i folketrygdloven §§ 11-4 og 12-4.
Det vises til endringer i folketrygdloven §§ 11-4 og 12-4.
Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2011.
Forslaget om krav om inntektsbortfall for å få arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon etter fylte 62 år vil bare bli gjort gjeldende for nye tilfeller.
Forslaget vil trolig føre til en mindre innsparing på utbetalingen av arbeidsavklaringspenger og uførepensjon og en ubetydelig økning i utbetalingene av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven og basisytelse etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak.
Forslaget om å innføre et krav om inntektsbortfall for å få arbeidsavklaringspenger og uførepensjon etter fylte 62 år vil medføre ubetydelige administrative konsekvenser. Forslaget om at dette likevel ikke skal gjelde for dem som ikke har rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden vil medføre en viss administrativ merbelastning for Arbeids- og velferdsetaten.
Det foreslås her enkelte opprettinger og presiseringer i:
lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven), i lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) herunder:
Presisering av hvilket forholdstall/delingstall som skal benyttes.
Nærmere presiseringer i bestemmelsene om minste pensjonsnivå.
Regulering av satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon.
Unntak fra folketrygdloven ved krise i freds- og krigstid.
lov 25. juni 2010 nr. 29 om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009) herunder:
Oppsatt alderspensjon.
Regulering av alderspensjon under utbetaling.
Bruk av forholdstall ved levealdersjusteringen.
Det foreslås at endringene i dette kapitlet trer i kraft straks. Ingen av forslagene har økonomiske eller administrative konsekvenser.