9.1.1 Innledning

Helse- og omsorgsdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 132,7 mrd. kroner. Departementet har ansvar for 11 virksomheter, fire regionale helseforetak, 27 underliggende helseforetak, ett statsforetak, ett deleid aksjeselskap og ett særlovsselskap.

9.1.2 Riksrevisjonens uttalelse

Riksrevisjonen har avgitt ni revisjonsbrev uten merknad og to revisjonsbrev med merknad til Helsedirektoratet og Statens helsepersonellnemnd.

9.1.2.1 Helse- og omsorgsdepartementets styring og måloppnåelse

Feil budsjettering og regnskapsføring av tilskuddsforvaltning

Tilskudd er et viktig virkemiddel under Helse- og omsorgsdepartementet. Det er etablert et stort antall tilskuddsordninger rettet mot ulike brukergrupper.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det gjennom St.prp. nr. 1 og tildelingsbrev er foretatt feilbudsjettering mellom driftsmidler og tilskudd og mellom tilskudd til kommuneforvaltningen og tilskudd til andre. Feilbudsjetteringen medfører at regnskapsføringen blir feil i flere underliggende virksomheter. Budsjetterte tilskuddmidler på over 90 mill. kroner er brukt til driftsmessige forhold. I tillegg er ca. 135 mill. kroner feilaktig regnskapsført mellom tilskudd til kommuneforvaltningen og tilskudd til andre.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at praksisen er i strid med bestemmelsene i bevilgningsreglementet og dermed skaper usikkerhet om midlene brukes til de formål og innsatsområder som Stortinget har forutsatt. Feilbudsjettering av tilskudd skaper også usikkerhet om anskaffelsesregelverket eller tilskuddsregelverket skal benyttes.

Riksrevisjonen konstaterer at det i forbindelse med tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2010, er vedtatt flytting av midler mellom drifts- og tilskuddsmidler. Ytterligere omposteringer vil bli foreslått i omgrupperingsproposisjonen for 2010 og i statsbudsjettet for 2011. Budsjetteringen vil bidra til å tydeliggjøre hvilket regelverk som skal benyttes og Riksrevisjonen forutsetter at budsjetteringen for 2011 vil være i samsvar med bevilgningsreglementets bestemmelser.

Avklaring av rammebetingelser for Helseøkonomiforvaltningen

Riksrevisjonen er kritisk til at Helse- og omsorgsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad sikret at de overordnede rammene var på plass ved flytting av Helseøkonomiforvaltningen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til Helsedirektoratet i 2009. Uklare tjenesteavtaler mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet (som tjenesteleverandør) og Helsedirektoratet (som kunde), vanskeliggjør en effektiv oppgaveløsing. Avtalene omfatter blant annet drift av ikt-systemer og regnskapsføring, og det er vanskelig å skille virksomhetene i rapporteringen til statsregnskapet.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil gjøre endringer i dagens tjenesteavtaler for å sikre nødvendig klarhet i ansvar og oppgaver mellom etatene, og for å oppnå bedre rutinebeskrivelser og rapporteringsordninger. Etatene har satt i gang arbeid for å bidra til at det kan avlegges et korrekt statsregnskap. Riksrevisjonen ser det som viktig at departementet følger opp utviklinga

9.1.2.2 Helsedirektoratet

Feilføringer av tilskuddsmidler

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er feil i direktoratets budsjettering og regnskapsføring mellom driftsmessige forhold og tilskudd. Feilføringene i 2009-regnskapet for Helsedirektoratet og underliggende virksomheter (Statens autorisasjonskontor for helsepersonell og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) utgjør ca. 83 mill. kroner. Det er også feilføring mellom tilskudd til kommuneforvaltningen og overføringer til andre med noe over 135 mill. kroner. Praksis medfører at regnskapet ikke gir et korrekt bilde av hvordan midlene er disponert.

Riksrevisjonen har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet vil foreta endringer i budsjetteringen for 2010 og 2011, og forventer at regnskapet til Helsedirektoratet vil bli korrekt når det gjelder midler til driftsmessige forhold og tilskudd.

Svakheter i regnskapet for Helseøkonomi-forvaltningen

Riksrevisjonen ser det som uheldig at det er vanskelig å skille ut regnskapet til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) fra regnskapet til arbeids- og velferdsetaten for 2009. Uklarheter i roller og ansvarslinjer mellom HELFO og arbeids- og velferdsetaten, har blant annet ført til dårlig sporbarhet og manglende avstemminger mellom de ulike fag- og økonomisystemene. Riksrevisjonen er kritisk til at sentrale avstemminger mellom forsystem og utbetalingsreskontro ikke har vært mulig å gjennomføre i 2009, og manglene har skapt utfordringer i forhold til å kunne bekrefte at avlagt regnskap er korrekt.

Riksrevisjonen konstaterer at Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp dette i et eget styringsmøte og arbeide med utvikling av strategi for framtidige løsninger.

9.1.2.3 Statens helsepersonellnemnd

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Statens helsepersonellnemnd har brutt ettårsprinsippet i bevilgningsreglementets bestemmelser ved å forskyve utbetalinger fra 2009 til 2010. Det medførte vesentlige feil i regnskapet.

Riksrevisjonen har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet beklager forholdet, og at rutiner for budsjettering og regnskapsføring vil bli presisert i styringsdialogen med Statens helsepersonellnemnd.

9.1.2.4 Oppfølging av tidligere rapporterte forhold

Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

• Svakheter i Helsedirektoratets tilskuddsforvaltning

• Svakheter i Helsedirektoratets anskaffelser

• Manglende styring av datakvaliteten i Norsk pasientregister

• Svakheter i styringen av pasientskadenemnda

Videre vil oppfølging av Norsk pasientskadeerstatning bli rapportert særskilt neste år.

Norsk pasientskadeerstatning

Riksrevisjonen rapporterte for regnskapsåret 2008 om lang saksbehandlingstid hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Riksrevisjonen konstaterer at saksbehandlingstiden har økt i 2009, og at det forventes en beskjeden reduksjon i 2010. Riksrevisjonen er kritisk til at informasjonsarbeid og brukerundersøkelser også for 2009 er nedprioritert i forhold til ønsket nivå.

Riksrevisjonen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet har bevilget ekstra midler til NPE både for 2009 og 2010 for å øke saksavviklingen, og at departementet vil følge opp utviklingen i forhold til saksbehandlingstid. Departementet har gitt særskilte føringer i tildelingsbrevet for 2010 i forhold til brukerundersøkelser og stilt krav til rapportering i årsrapporten for 2010.