Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 – Dokument 1 (2010–2011) – Nødnettprosjektet

Jeg viser til brev fra Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite datert 04.11.2010 vedrørende ovennevnte.

Spørsmål:

1. Er det grunnlag for å anta at Nødnettprosjektet, blant annet pga. forsinkelser, vil gi kostnader utover det Stortinget til nå har forutsatt?

Svar:

Med bakgrunn i St.prp. nr. 83 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 346 (2008–2009), besluttet Regjeringen å benytte fullmakten Stortinget hadde gitt Kongen i statsråd til å øke kostnadsrammen for første byggetrinn av Nødnett med 110 mill. kroner. Denne økningen skyldes at etatene har avdekket behov for å endre spesifikasjoner, økt ressursbehov i Direktoratet for nødkommunikasjon for oppfølging av leverandører, økte kostnader knyttet til innføring i etatene, mulig behov for økt kapasitet og dekning samt valutakurssvingninger.

Jeg er ikke gjort kjent med at det er behov for ytterligere økning av kostnadsrammen for første byggetrinn. Første byggetrinn består av politidistriktene Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Asker og Bærum og Søndre Buskerud.

Det vil bli gjennomført en omfattende evaluering av første trinn knyttet til kontraktsfestede tester, teknologi, nytte og bruk, økonomi og prosjektgjennomføring før Regjeringen legger fram forslag for Stortinget om videre utbygging. Det vil også bli gjennomført en ekstern kvalitetssikring av landsdekkende utbygging, inkludert en ny gjennomgang av kostnadsrammen. Dette vil bli forelagt for Stortinget i forbindelse med forslag om eventuell landsdekkende utbygging.

Spørsmål:

2. Riksrevisjonen viser til at forhold vedrørende Nødnettprosjektet er tatt opp tidligere. Hva er årsaken til at statsråden prioriterer oppfølging av Riksrevisjonens rapportering så lavt at det er nødvendig med ytterligere oppfølging fra Riksrevisjonens side?

Svar:

På grunn av betydelige forsinkelser har Justis- og politidepartementet og Direktoratet for nødkommunikasjon lagt ned mye ressurser for å bidra til at leveransen kan ferdigstilles så raskt som mulig. Samtidig må denne oppfølgingen foregå på en måte slik at staten ikke tar over, forstyrrer eller forminsker det rettslige ansvaret leverandøren har i henhold til inngått kontrakt.

Kontrakten er en totalentreprise der leverandøren har tatt på seg samlet ansvar for å levere hele Nødnett. Det er leverandøren som skal planlegge, skaffe byggetillatelse, bygge og levere et komplett, nøkkelferdig anlegg, hvor alle tekniske komponenter skal være ferdige, inneha avtalt dekning og kapasitet, og virke i samspill før staten overtar eierskapet. Kontrakten inkluderer også en drifts- og vedlikeholdsavtale som gir leverandøren ansvaret for å bygge opp og levere de løpende operatørtjenestene for hele nødnettets levetid. Videre er leverandøren ansvarlig for å levere utstyr til kommunikasjonssentraler hos brannvesenet, politiet og helsevesenet.

I forbindelse med behandling av St. prp. nr. 30 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 104 (2006–2007) besluttet Stortinget at første trinn skulle evalueres før beslutning om eventuell landsdekkende utbygging skulle fattes. Prosjektgjennomføringsmessig medfører en midlertidig stopp i prosjektet, en senere realisering av forventede gevinster og mulig fordyrende gjenoppbygging av prosjektorganisasjoner, med risiko knyttet til blant annet mulig tap av kompetanse.

Justis- og politidepartementet søker å bidra til at pausen knyttet til evalueringen av første byggetrinn og kvalitetssikring av landsdekkende utbygging skal gjennomføres på en slik måte at kostnader og risiko knyttet til varigheten av pausen blir minimale. På grunn av de uventede forsinkelsene kan ulempene med pausen ha blitt noe større enn forventet. Samtidig er det også viktig at Regjeringen og Stortinget får et best mulig beslutningsgrunnlag for å kunne ta stilling til spørsmålet om landsdekkende utbygging.

Når det gjelder spørsmålet om styringsmodell, vil Justis- og politidepartementet påpeke at Nødnettprosjektet er et stort, komplekst og sammensatt prosjekt hvor stat og kommune, tre forskjellige sektorer, fire direktorater med forskjellige oppgaver, fagansvar og kultur, skal samarbeide om styringen av prosjektet. Siden det for alle tre etater dreier seg om akuttjeneste, må fagorganene sikres betydelig grad av medbestemmelse og kontroll av styringen, samtidig som styringen må skje innenfor tidsgitte- og økonomiske rammer som kontrakten gir. Dette medfører en kompleks styringssituasjon.

Departementet har utarbeidet og fått satt i kraft et nytt overordnet styringsdokument for første utbyggingstrinn for å avklare mandat og roller i prosjektet bedre, blant annet basert på rapport 2008:15 fra Direktoratet for forvaltning og IKT. Departementet har samarbeidet med Helsedepartementet for å utforme et overordnet styringsdokument også for den landsdekkende utbyggingen. Dette dokumentet er nå forelagt ekstern kvalitetssikring i tråd med Finansdepartementets retningslinjer. Når resultatet foreligger vil man vurdere om det er mulig å foreta endringer i styringsmodellen, når det gjelder forholdet mellom stat og kommune og i endringshåndtering og prosjektgjennomføring