Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Arbeidsdepartementet og dets underliggende virksomheter og har merket seg at det er avgitt 13 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og to revisjonsbrev med merknad til Arbeids- og velferdsetaten og til Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Komiteen viser videre til Innst. 143 S (2009–2010), jf. Dokument 1, Tillegg 2 (2009–2010), og til referat fra høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen 15. januar 2010. Komiteen vil vise til at formålet med Tillegg 2 var å gi en utvidet rapportering om resultatet fra Arbeids- og velferdsetatens regnskap og gjennomføring av budsjettet for 2008. Komiteen mener det er alvorlig at Riksrevisjonen heller ikke for 2009 kan bekrefte at Arbeids- og velferdsetatens regnskap er uten vesentlige feil og mang-ler. Riksrevisjonen uttaler at usikkerhet knyttet til underliggende transaksjoner i stønads- og ytelsesforvaltningen og på pensjonsområdet, svakheter ved innberetning av oppgavepliktige ytelser til ligningsmyndighetene samt mangler ved flere avstemninger ligger til grunn for konklusjonen. Komiteen registrerer også at det konstateres forbedringer i etatens regnskapspresentasjon sammenlignet med tidligere år.

Komiteen har merket seg at statsråd Hanne Bjurstrøm ser meget alvorlig på denne situasjonen og at hun mener at utfordringene i Nav krever ekstraordinær oppfølging i departementets styring. Komiteen vil vise til at statsråden i brev til Riksrevisjonen av 20. august 2010 understreker at:

«Det er viktig for meg å understreke at hovedårsaken til at Riksrevisjonen har merknader til regnskapet for 2009 ikke er knyttet til regnskapstekniske forhold. Riksrevisjonens påpekning er et uttrykk for usikkerhet knytte til underliggende transaksjoner i stønads- og ytelsesforvaltningen og pensjonsområdet.»

Komiteen vil vise til at statsråden etter høringen i Stortinget satte ned et ekspertutvalg som i sin siste rapport har understreket at

«det over tid må legges opp til en bedring av arbeids- og velferdsforvaltningens rammebetingelser på sentrale områder, særlig når det gjelder IKT og kompetanseutvikling. Bare på den måten kan den organisasjonsmodellen som er etablert, bidra til å realisere forventningene til NAV reformen.»

Komiteen har merket seg at utvalget understreker at en slik modernisering av IKT-løsningene vil kreve investeringer over flere år.

Komiteen har videre merket seg at det vil ta tid å bygge nye løsninger som understøtter Nav-reformen og at departementet nå er i gang med en omfattende kvalitetssikring av planene i tråd med Finansdepartementets kvalitetssikringsregime.

Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen mener at de mange tiltakene som ble satt inn i Arbeids- og velferdsetaten mot slutten av fjoråret, har ført til klare forbedringer og at utviklingen er positiv. Rapporten fremhever spesielt styrkingen av internkontrollen, tiltak for å avklare ansvarsforholdene på økonomiområdet og sentralisering av stønadsregnskapet.

Komiteen viser til kontrollhøringen 15. januar 2010, der det ble satt fokus på arbeidsfordelingen og samhandlingen mellom de ytre Nav-kontorene i førstelinjetjenesten og de såkalte forvaltningsenhetene. Komiteen vil understreke at det har vært en forutsetning for Nav-reformen at de lokale kontorene skulle bidra til én dør inn til alle tjenester og at saksbehandlingen skulle reduseres. Komiteen vil vise til at statsråd Bjurstrøm under høringen gjorde det klart at hun ville ta initiativ til en grundig analyse av dagens grensesnitt og arbeidsdeling mellom Nav-kontorene og forvaltningsenhetene for å se om den er optimal i forhold til reformens intensjon.

Komiteen viser til at resultatene og den videre oppfølgingen av dette arbeidet er omtalt i budsjettproposisjonen fra Arbeidsdepartementet, jf. Prop. 1 S (2010–2011), og viser derfor til Innst. 15 S (2010–2011) fra arbeids- og sosialkomiteen.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen peker på at det er svikt i internkontrollen når det gjelder utbetaling av pensjon. Riksrevisjonen mener at feilene ved utbetalinger «kan ha store konsekvenser for de berørte pensjonistenes levekår, og svekker pensjonistenes tillit til etaten».

Komiteen har videre merket seg at det i revisjonen er identifisert at over 800 pensjonister har fått feil utbetalt pensjon.

Komiteen vil vise til at statsråd Hanne Bjurstrøm i et svar i Stortingets spontanspørretime svarte følgende på et tilleggsspørsmål fra representanten Robert Eriksson i sakens anledning:

«Når det gjelder pensjonistene, er det altså slik at det pr i dag ikke er noen pensjonister som ikke har fått pengene sine. Det det dreier seg om, er at man i forbindelse med innføringen av det nye pensjonssystemet – IKT pensjonssystemet – hadde en del innkjøringsproblemer – 800 saker som man måtte behandle manuelt. Det tok noe tid. Da man tok gamle saker inn i det nye systemet, fant man en del – for å si det sånn – 'gammel moro', som man måtte rydde opp i. Men det er ingen som ikke har fått pengene sine. De som nå står på en egen konto, er saker der det er utbetalt for mye. Alle som ikke fikk pengene sine i rett tid, har fått morarente, 6 pst., i etterbetaling».

Komiteen tar dette til etterretning og vil understreke at personer som mottar pensjon skal ha trygghet for at deres rettigheter blir håndtert i tråd med regelverket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Riksrevisjonen gjennom sin kontroll påviste feil i om lag 800 konkrete pensjonsforhold. Undersøkelser som Nav selv har utført viser at om lag 1 prosent får feil utbetaling, dvs. rundt 10 000 pensjonister. Flertallet vil påpeke viktigheten av at Nav rydder opp og sørger for at pensjonistene får de ytelsene de har krav på. Flertallet har merket seg at Nav har gjennomgått samtlige saker som Riksrevisjonen avdekket og at disse nå løper med riktig ytelse. Flertallet har videre merket seg at Nav ved overgang til ny pensjonsløsning har gått igjennom datagrunnlaget for om lag 14 000 saker manuelt for å sikre riktig utbetaling. Flertallet har også merket seg at ikke alle sakene er ferdigbehandlet, men vil forhåpentligvis bli ferdigbehandlet før årsskiftet.

Flertallet viser til at Statens pensjonskasse (SPK) over flere år har fått merknader fra Riksrevisjonen for manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Flertallet har merket seg at departementet i sin styring av SPK har satt krav til etterlevelse, uten at dette så langt har hatt tilstrekkelig virkning. Flertallet forventer at departementet sørger for at SPK nå følger opp og etterlever regelverket.