Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

3.1 Sammendrag

Arbeidsdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 290,4 mrd kroner. Departementet har ansvar for 15 virksomheter og to fond.

Riksrevisjonen har avgitt 13 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og to revisjonsbrev med merknad til arbeids- og velferdsetaten og Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Riksrevisjonen er kritisk til at budsjetteringen av bevilgningen på statsregnskapets kapittel 1544 post 90 Lån ikke har vært i tråd med bestemmelsene i bevilgningsreglementet. Riksrevisjonen viser til at departementet i mai 2009 fremmet forslag om å redusere rammen for boliglån til 2 200 mill. kroner, selv om det per 30. april 2009 allerede var utbetalt 1 737 mill. kroner fra Statens pensjonskasse. Videre var boliglånsrenten på dette tidspunkt fallende, noe som etter departementets vurdering ville øke etterspørselen etter lån.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet i sitt framlegg om bevilgning til boliglån i revidert nasjonalbudsjett verken tok tilstrekkelig hensyn til allerede utbetalte lån eller at renten for boliglån var fallende. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil gå igjennom dagens grunnlag for budsjettering, og forutsetter at budsjettrevisjonen legges opp slik at budsjetteringen blir realistisk.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet ikke har gjort det klart hvilket regelverk som gjelder for Pensjonstrygden for sjømenn (PTS) og hvilken tilknytningsform virksomheten har.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet legger til grunn at PTS ikke er underlagt bevilgningsreglementet, fordi bevilgningen i sin helhet gis over post 70 Tilskudd.

Riksrevisjonen vil peke på at PTS utad framstår som en del av staten, og ikke som en egen juridisk person. Videre styres PTS som en ordinær statlig virksomhet gjennom tildelingsbrev og styringsdialog. Riksrevisjonen forutsetter at departementet snarlig avklarer hvilke rammevilkår som gjelder for virksomheten.

Riksrevisjonen er kritisk til at høreapparatformidlingen fremdeles ikke er under tilfredsstillende styring og kontroll. Det er alvorlig at Arbeidsdepartementet ikke har lagt tilstrekkelig vekt på å løse utfordringene på området som har vært kjent i flere år.

Riksrevisjonen konstaterer at arbeids- og velferdsetaten ikke har oversikt over lagerbeholdningen av høreapparater. Videre er det betydelige svakheter knyttet til presentasjon av utgifter i regnskapet, til registrering og regnskapsføring av brukers egenbetalinger og til regnskapsmessig behandling av lager. Riksrevisjonen vil peke på at det fremdeles er manglende koordinering og samhandling mellom aktørene, og er kritisk til at rammebetingelsene for god forvaltning på høreapparatområdet ennå ikke er på plass.

Riksrevisjonen merker seg at Arbeidsdepartementet ser alvorlig på at arbeidet med å forbedre høreapparatformidlingen har tatt lengre tid enn ventet. Departementet tar sikte på å sluttføre arbeidet med nødvendige forskriftsendringer i andre halvår 2010. Videre vil departementet i oppfølgingen av høringen for NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering ta stilling til oppfølgingen av Hjelpemiddelutvalgets tilrådinger høsten 2010. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer i budsjettet for 2012.

Riksrevisjonen forutsetter at arbeidet med en forbedret og helhetlig høreapparatformidling gis høy prioritet.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Statens pensjonskasse (SPK) ikke har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for pensjonsprosessen selv om området ble vurdert som samfunnskritisk av departementet. Til tross for dette har SPK rapportert til departementet at prosessen er spesielt ivaretatt i forbindelse med risikovurderinger. Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementets styringsdialog med SPK ikke har fanget opp dette. Riksrevisjonen er videre kritisk til at det er flere svakheter knyttet til informasjonssikkerheten i SPK, og mangler i etterlevelse av lover og statlig regelverk for anskaffelser, innberetningsplikt og reiseregninger.

Riksrevisjonen har merket seg at Arbeidsdepartementet nå har skjerpet kravet til risikoanalyser av saksbehandlingsprosessen og kjernesystemene knyttet til pensjoner, og at SPK har etablert et prosjekt som skal vurdere ulike områder knyttet til informasjonssikkerhet. Riksrevisjonen konstaterer at departementet er opptatt av at SPK skal følge gjeldende regelverk, og at en god internkontroll skal sikre dette. Riksrevisjonen registrerer at det skal opprettes en internrevisjon i SPK, og at rapportene også skal sendes departementet.

Riksrevisjonen merker seg videre at departementet vil følge opp arbeidet med informasjonssikkerhet i den ordinære styringsdialogen, og forutsetter at spørsmålet om SPKs etterlevelse av lover og regler blir et element i etats- og virksomhetsstyringen.

Arbeidsdepartementet har ikke besvart spørsmålet om departementets oppfølging har vært tilstrekkelig eller om påpekte mangler i SPK burde vært rapportert til departementet.

Riksrevisjonen vil peke på at etatsstyringen av SPK de senere årene ikke har fanget opp vesentlige forhold som er knyttet til etatens risikobilde, jf. Dokument nr. 1 for regnskapsårene 2007 og 2008. Riksrevisjonen forutsetter at Arbeidsdepartementet bedre tilpasser styring og oppfølging etter egenart og risiko i SPK.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) ikke har etablert tilfredsstillende internkontroll på flere administrative områder. Riksrevisjonen vil peke på at svakhetene og mang-lene kan føre til feil i regnskapet og øker risikoen for misligheter og at svikt i internkontrollen tidligere er påpekt i Dokument nr. 1 for regnskapsårene 2004 og 2005.

Riksrevisjonen merker seg at Arbeidsdepartementet ser alvorlig på saken og at det vil følge opp at STAMI gjennomgår egen økonomiinstruks og rutiner, samt etablerer tilfredsstillende internkontroll.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det ikke kan bekreftes at arbeids- og velferdsetatens regnskap for 2009 er uten vesentlige feil og mangler. Vurderingen bygger i hovedsak på usikkerhet om kvaliteten på underliggende transaksjoner til regnskapet fra ytelsesforvaltningen i fylkeslinjen og pensjonsområdet. I tillegg er det påvist feil og mangler i regnskapsmessige forhold som avstemminger og innberetning av ytelser til likningsmyndighetene.

Arbeids- og velferdsetaten har om lag 2,8 millioner brukere og skal beregne og utbetale ytelser til folketrygdens medlemmer. Å sikre den enkelte bruker rett ytelse til rett tid er en grunnleggende oppgave for etaten, og konsekvenser av påviste feil og mangler kan være alvorlige for brukernes økonomi og livsopphold.

Folketrygdens utgifter er nærmere 300 mrd. kroner. Riksrevisjonen ser alvorlig på at det for andre år på rad ikke er mulig å bekrefte regnskapet for en så betydelig andel av statsregnskapets utgiftsside, til tross for at forbedringstiltak er iverksatt i arbeids- og velferdsetaten. Riksrevisjonen merker seg at departementet er enig i at situasjonen er alvorlig og at den tilsier ekstraordinær oppfølging i departementets styring. Riksrevisjonen understreker at arbeidet med forbedringstiltak for å øke kvaliteten i saksbehandlingen og regnskapet må gis høy prioritet.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at svakheter i arbeids- og velferdsetatens internkontroll fører til at mange enkeltpersoner ikke mottar den ytelsen fra folketrygden som de har rett til.

Riksrevisjonen er kritisk til at det i flere år har vært alvorlige svakheter i internkontrollen som skal sikre korrekt saksbehandling og utbetaling av ytelser. Etaten har hatt en høy omstillingstakt under Nav-reformen, og Riksrevisjonen konstaterer at endringer i systemer og rutiner har forsterket utfordringene. Etaten benytter mange eldre ikt-systemer som gir saksbehandler liten støtte i saksbehandlingen. Riksrevisjonen ser alvorlig på at manuelle kontrollrutiner for å kompensere for svakhetene ikke har blitt etterlevd. Høyt produksjonspress og nedbygging av restanser har bidratt til at kontroller som skal sikre utbetaling av rett ytelse, ikke har blitt prioritert.

Riksrevisjonen merker seg at etaten har iverksatt flere tiltak for å forbedre internkontrollen på kort og lang sikt, men konstaterer at innføringen av bedre kontroll- og styringsrutiner har kommet for sent til å få den ønskede effekt for regnskapet for 2009. Det omfattende arbeidet som pågår med å etablere nøkkelkontroller og tydelige kvalitetskrav for saksbehandling er viktig for å sikre en positiv utvikling i etaten. Riksrevisjonen merker seg at det etter departementets vurdering ikke vil være mulig eller ressursmessig forsvarlig å etablere tilstrekkelig omfattende kontroller til å sikre at det ikke skjer feil i saksbehandlingen eller økonomiforvaltningen i arbeids- og velferdsetaten. Riksrevisjonen understreker at etatens evne til å gjennomføre planlagte tiltak og etterleve internkontrollen de neste årene, vil være avgjørende for at etaten skal nå det grunnleggende målet om utbetaling av rett ytelse til rett tid til den enkelte bruker. Etter Riksrevisjonens oppfatning må toleransen for feil være lav. Etaten bør etablere systemer for måling av kvalitet i saksbehandlingen og avklare akseptabelt kvalitetsnivå med departementet.

Riksrevisjonen konstaterer at det på lengre sikt planlegges moderniseringer av etatens omfattende og komplekse ikt-portefølje. Riksrevisjonen merker seg departementets vurdering om at det vil ta tid å bygge nye ikt-løsninger som understøtter Nav-reformen og at man ikke vil være i mål før i siste halvdel av dette tiåret. Etter Riksrevisjonens vurdering vil den lange tidshorisonten for utvikling av nye systemer ytterligere skjerpe kravet til arbeidet med innføring av nøkkelkontroller og internkontroll i eksisterende saksbehandlersystemer for å sikre brukerne rett ytelse til rett tid.

Det ble innført et nytt system for saksbehandling og utbetaling av pensjoner til landets over én million pensjonister i desember 2008. Systemet skulle legge til rette for en bedre internkontroll på området, og skape grunnlag for at etaten kan klare å innføre nytt regelverk og håndtere økningen i antall alderspensjonister.

Riksrevisjonen er kritisk til at det nye pensjonssystemet og tilhørende rutiner har mange svakheter, og ser alvorlig på at dette har ført til at mange pensjonister har fått utbetalt feil pensjon i 2009. Etter Riksrevisjonens vurdering har det tatt lang tid å følge opp pensjoner hvor etaten selv har identifisert mulige feil. Mange pensjonister har i tillegg fått mangelfull eller feilaktig informasjon. Dette gjør det vanskelig å kontrollere om egen pensjon er fastsatt og utbetalt korrekt, noe som kan bidra til å svekke tilliten til folketrygdens pensjonssystem.

Riksrevisjonen merker seg departementets vurdering av at det ved produksjonssetting av alle store og komplekse ikt-systemer vil være behov for en stabiliseringsfase. Etter Riksrevisjonens oppfatning overstiger likevel avvikene både i system og rutiner det som bør forventes i en ny systemløsning, selv om det er systemets første driftsår.

Arbeidsdepartementet peker på at Riksrevisjonen har påvist feil i om lag 800 konkrete pensjonsforhold, og mener det er vanskelig å tolke hva dette sier om situasjonen for landets 1,1 millioner pensjonister. Arbeids- og velferdsdirektoratet legger til grunn at de aller fleste pensjonister mottok korrekt pensjonsutbetaling i 2009.

Regelverket for beregning av pensjoner er komplisert. Revisjonen omfattet et utvalg pensjoner og det totale omfanget av feilutbetalinger vil være betydelig større og berøre flere pensjonister. Riksrevisjonens vurdering er at omfanget av feil i mer komplekse saker har vært vesentlig større enn det som kan aksepteres. Riksrevisjonen er ikke kjent med at Arbeids- og velferdsdirektoratet har etablert systemer som med rimelig sikkerhet kan identifisere hvilke feil som skjer, hvor mange de er og hvor de oppstår. Feilutbetalinger kan dermed fortsette i flere år.

Nye regler for pensjon fra folketrygden vil få effekt fra 2011, samtidig som antallet pensjonister vil øke betydelig de nærmeste årene. Riksrevisjonen er bekymret for at de omfattende manglene og feilene som er påvist øker risikoen for at etaten ikke klarer å håndtere endringene uten negative konsekvenser for den enkelte pensjonist. Riksrevisjonen understreker betydningen av at risikoen håndteres i etats- og virksomhetsstyringen slik at pensjonister får utbetalt den ytelse de har krav på.

Svakheter i etterlevelsen av internkontrollen har ført til feil i pensjoner og ytelser. Dette skaper betydelig usikkerhet ved om underliggende transaksjoner i etatens regnskap er uten vesentlige feil og mangler, og om regnskapet gir et riktig bilde av etatens aktiviteter og økonomi. Usikkerheten forsterkes av påviste feil i innberetning av ytelser, og mangler i avstemminger mellom systemer og av balansekonti. Departementet uttaler at det har en tett dialog med etaten om utviklingen på regnskapsområdet. Riksrevisjonen er kritisk til at det ennå ikke kan avlegges et regnskap uten vesentlige feil og mangler i arbeids- og velferdsetaten, og understreker betydningen av at arbeidet med å øke regnskapskvaliteten må gis tydelig prioritet i departementets styring og oppfølging av etaten.

Riksrevisjonen har pekt på utfordringer i arbeids- og velferdsetatens ikt-miljø over flere år, og konstaterer at konkrete svakheter i etatens stormaskinmiljø i stor grad er utbedret. Riksrevisjonen vil likevel peke på at det fremdeles er svakheter i internkontrollen på ikt-området som øker risikoen for at informasjonssikkerheten igjen vil svekkes.

Riksrevisjonen har merket seg at etaten har et sett med styrende krav og retningslinjer for personvern, informasjonssikkerhet og beredskap og at det arbeides med en forenkling og tydeliggjøring av kravene og retningslinjene. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at krav og retningslinjer er kjent og blir anvendt i hele etaten.

Riksrevisjonen konstaterer at inntil nye systemer er innført, vil etaten ha utfordringer på området, og understreker viktigheten av at kompenserende tiltak prioriteres snarlig for å oppnå og opprettholde akseptabel informasjonssikkerhet i moderniseringsperioden.

Det er rapportert særskilt om høreapparatformidlingen i dette dokumentet.

Av tidligere rapporterte forhold er følgende sak avsluttet:

  • Bonusutbetalinger i Statens pensjonskasse

Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

  • Forskutterte dagpenger ved konkurs

  • Svakheter i arbeids- og velferdsetatens forvaltning på utenlandsområdet

Forrige kapittelNeste kapittel