Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Brev fra Justis- og politidepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 22. november 2010

Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 4.11.2010 med spørsmål vedrørende Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009. Jeg vil nedenfor besvare spørsmålene.

  • 1. Riksrevisjonen har over år tatt opp anskaffelsesvirksomheten i underliggende etater og virksomheter. Det kommer likevel frem at det fortsatt gjennomføres ulovlige direkteanskaffelser, ulovlig forlengelse av inngåtte rammeavtaler og at det er mangelfull dokumentasjon i anskaffelsesprosesser under Justis- og politidepartementets ansvarsområde. Det synes uklart for Riksrevisjonen om de tiltak departementet har iverksatt har hatt effekt. Mener statsråden at de gjennomførte tiltak på anskaffelsesområdet har hatt ønsket effekt? På hvilken måte sikrer departementet at iverksatte tiltak faktisk gir effekt i etater og virksomheter?

Jeg ser alvorlig på at Riksrevisjonen avdekker svakheter ved anskaffelsesområdet i justissektoren. Jeg mener at iverksatte tiltak har hatt effekt, men at det fremdeles er utfordringer knyttet til anskaffelsesvirksomheten.

Departementet har over flere år instruert virksomhetene i justissektoren om å iverksette tiltak for sikre bedre etterlevelse av regelverket for offentlig anskaffelser. Tildelingsbrevene til virksomhetene i justissektoren 2010 understreker at virksomhetene skal ha rutiner og kompetanse for å sikre at regelverket for offentlige anskaffelser etterleves. Virksomhetene har i styringsdialogen med departementet rapportert på strengere rutiner og nye strategier for innkjøp. Departementet vil fortsette å følge opp tiltakene som er iverksatt for å sikre at anskaffelsesvirksomheten har ønsket virkning gjennom styringsdialogen med virksomhetene.

Som eksempel vil jeg nevne at Politidirektoratet har utarbeidet en innkjøpsstrategi for etaten. I denne forbindelse er det foretatt en gjennomgang av innkjøpsfunksjonen, hvor områder som kompetanse, organisering, etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser og vurdering av om det finnes rimeligere produkter i markedet enn de som dekkes av eksisterende rammeavtaler. Innenfor områdene er det foretatt en analyse av nå-situasjonen og ønsket situasjon er beskrevet. Etter min vurdering gir dokumentet Politidirektoratet et godt grunnlag for en mer målrettet tilnærming i det videre arbeidet på området. Jeg nevner også at Politidirektoratet under tilsynene har økt oppmerksomheten mot innkjøpsfunksjonen i politidistriktene og særorganene.

  • 2. Riksrevisjonen viser til at forhold ved informasjonssikkerhet, anskaffelser og svakheter ved Politidirektoratets forvaltning og gjennomføring av budsjettet, er tatt opp tidligere. Disse forholdene er så dårlig løst at Riksrevisjonen har tatt forholdene opp på nytt. Hva er årsaken til at statsråden prioriterer oppfølging av Riksrevisjonens rapportering så lavt at det er nødvendig med ytterligere oppfølging fra Riksrevisjonens side?

Jeg vil først få presisere at jeg ikke prioriterer oppfølgingen av Riksrevisjonens rapportering lavt. Merknader fra Riksrevisjonen har høy prioritet og følges opp med klare styringssignaler i tildelingsbrev og i den ordinære styringsdialogen. Organiseringen i politi- og lensmannsetaten er imidlertid krevende i forhold til å ha høy kompetanse innen alle områder. Enkelte distrikter har mange og små driftsenheter med tilhørende utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse. Politidirektoratet har styrket sin tilsynsfunksjon, og har en tett oppfølging av distriktene og særorganene.

Jeg er opptatt av at ressursene i politi- og lensmannsetaten blir brukt riktig, kostnadseffektivt og målrettet for å bekjempe kriminalitet og utføre de andre oppgavene politiet har ansvar for. I den kommende fireårsperioden vil Justisdepartementet og Politidirektoratet derfor gjennomføre tiltak som vil bidra til å gi mer politikraft ut av de til enhver tid tilgjengelige ressurser. For å sikre en målrettet og effektiv utnyttelse av ressursene i etaten har Politidirektoratet utarbeidet en driftsanalyse av etaten som ble presentert i april 2010. Denne analysen vil danne utgangspunkt for forslag til hvordan de samlede ressursene kan utnyttes best mulig og bidra til økt resultatoppnåelse, med særlig vekt på å forebygge og bekjempe kriminalitet.

For å oppnå dette vil departementet gjennomgå og vurdere tiltak rettet mot bemanning og kompetanse, organisering og arbeidsprosesser, metoder og styringsparametre.

  • 3. Hva er status for de 15 leilighetene disponert av Oslo politidistrikt som lenge har stått tomme og som etter departementets opplysninger skal være solgt i løpet av tidlig november 2010?

Jeg kan meddele at Politidirektoratet har opplyst om at alle leilighetene nå er solgt.