Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité datert 4. november 2010. Jeg vil i det følgende
besvare komitéens spørsmål. Noen av spørsmålene knytter seg etter
min mening til ulike deler av samme problemstilling. Jeg har derfor
tillatt meg å utforme svarene på disse spørsmålene i sammenheng.
Riksrevisjonen kan ikke
bekrefte regnskapene til Arbeids- og velferdsetaten for andre år
på rad. I 2009 uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen seg kritisk
til at departementet over flere år ikke har hatt tilstrekkelig fokus
på internkontroll. Statsråden bekrefter i brev til Riksrevisjonen
av 20. august 2010 at hun er enig i at ufordringene i Arbeids- og
velferdsetaten krever ekstraordinær oppfølging i departementets
styring. Hvorfor er ikke det gjort tidligere?
Hvilke forbedringer planlegger
man på kort sikt med hensyn til intern kontroll i forhold til eksisterende
saksbehandlingssystemer i NAV?
Jeg er som sagt enig i Riksrevisjonens synspunkt om
at det er viktig med en ekstraordinær oppfølging i departementets
styring av Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
og senere Arbeidsdepartementet, har da også hatt en svært tett oppfølging
av etaten og reformaktivitetene, tettere enn det som er vanlig i styringen
av statlige virksomheter. Det er gjort inngående rede for denne
tette styringsdialogen i St.prp. nr. 51 (2008–2009) avsnitt 2.4.
Det har blant annet vært hyppige særmøter med Arbeids-
og velferdsdirektoratet om NAV-reformen og andre tema som krever
særskilt oppfølging i hele reformperioden fra 1. juli 2006 - i tillegg
til ordinære etatsstyringsmøter. Som ledd i departementets oppfølging
har departementet også engasjert ekstern bistand knyttet til oppfølging
av NAV-reformen, IKT- pensjonsprogrammet og arbeidet med å forbedre regnskapskvaliteten
i etaten.
Det er bygget opp en betydelig etatsstyringskompetanse
i departementet. Dette er en naturlig følge av at departementet
har ansvaret for en så krevende og omfattende virksomhet som Arbeids-
og velferdsetaten. Kapasiteten på dette området ble både tallmessig
og kompetansemessig styrket som følge av Stortingets behandling
av St.prp. nr. 51 (2008–2009), hvor departementet ble tilført tre
mill. kroner for å forsterke kontrollen med og oppfølgingen av Arbeids-
og velferdsetaten. I Prop 1 S (2010–2011) har Regjeringen lagt fram
forslag om en bevilgning på ytterligere to mill. kroner for å styrke
departementets evne til å styre og følge opp planlegging og gjennomføring
av prosjektet om IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten.
Jeg ser imidlertid svært alvorlig på at Riksrevisjonen
ikke kan bekrefte at regnskapene til Arbeids- og velferdsetaten
ikke inneholder vesentlige feil og mangler for andre år på rad.
Innsatsen for å bygge ut internkontrollen i Arbeids- og velferdsetaten
har stått i sentrum for dialogen statsråd Bjustrøm har hatt med
ledelsen i etaten siden hun tiltrådte som statsråd i desember 2009, og
hvor det fortløpende har blitt understreket betydningen av, og forutsatt,
en omfattende innsats på dette området. Jeg merker meg med tilfredshet
at dette arbeidet har resultert i det Riksrevisjonen i sin rapport
kaller et ”kontrolløft” i den løpende saksbehandlingen.
Tiltakene som er iverksatt for å bedre internkontrollen
inngår i en langsiktig kontrollstrategi for perioden 2009–2015.
Strategien omhandler både etablering av nøkkelkontroller, etterkontroller for
å avdekke feilutbetalinger og misbruk, IKT-utvikling for å understøtte
effektiv kontroll og organisatoriske tiltak som understøtter kontrollstrategien.
Strategien er dessuten konkretisert i en mer
kortsiktig, konkret handlingsplan for internkontroll. Som et ledd
i denne handlingsplanen, ble det medio oktober 2009 implementert
obligatoriske krav til kontroller i saksbehandlingen, såkalte nøkkelkontroller,
på stønadsområdene sykepenger, uførestønad, barnetrygd, barnebidrag
og stønad til enslige forsørgere. Riksrevisjonen karakteriserer
dette arbeidet som ”meget positivt”, men effekten kom for sent til
å påvirke revisjonens samlede vurdering av 2009-regnskapet.
I juni 2010 ble kontrollen utvidet med nøkkelkontroller
for områdene foreldrepenger, grunnstønad og hjelpestønad. Medio
september kom en ytterligere utvidelse med nye nøkkelkontroller
for alderspensjon og krigspensjon. Per i dag er det etablert nøkkelkontroller
på stønadsområdet som samlet representerer 90 pst. av utbetalingene
fra Arbeids- og velferdsetaten.
Fra oktober 2010 er ansvar for økonomiforvaltningen
i etaten samlet i én styringslinje. Et eget prosjekt for sentralisering
av regnskapet er gjennomført, parallelt med en omfattende opprydding
i kontoplan og forbedring av avstemmingsrutiner. Jeg legger til
grunn at dette vil føre til en kvalitetsheving i etatens regnskapsarbeid
og i presentasjonen av regnskapet.
Jeg har fra departementets side lagt vekt på
følgende tiltak:
For det første er
det viktig at det etableres en god internkontroll i Arbeids- og
velferdsetaten. Det er lagt et gjennomarbeidet grunnlag for dette gjennom
kontrollstrategien og handlingsplanen for internkontroll. En viktig
del av handlingsplanen er implementering av manuelle nøkkelkontroller.
Videre utvikling av et kvalitetssystem
og et kunnskapsgrunnlag for å stille objektive og målbare krav til
kvalitet i saksbehandlingen i etaten er også sentralt. Her er det
etablert et samarbeid med mellom Arbeidsdepartementet og Arbeids- og
velferdsdirektoratet. Jeg vil på egnet måte orientere Stortinget
om situasjonen når deg gjelder kvalitet i Arbeids- og velferdsdirektoratet
på de punktene som Riksrevisjonen har stilt spørsmål med.
Når en ser bort fra pensjonssystemet, er
dagens IKT-portefølje i etaten gammeldags og ikke tilpasset aktuelle
fagområder og kravene til serviceorientert og fleksibel forvaltning.
En fullt ut tilfredsstillende internkontroll og etterlevelse av kravene
i økonomiregelverket krever en betydelig fornyelse og modernisering
av IKT-porteføljen i Arbeids- og velferdsetaten. Her legger jeg
vekt på at det nå lages gode, gjennomarbeidede og kvalitetssikrede
planer som gir et solid grunnlag for de betydelige investeringene
som ligger foran oss.
Tiltakene for å styrke kvaliteten i etatens
saksbehandling vil hele tiden måtte veies opp mot hensynet til effektiv
og rask saksbehandling. Et av hovedmålene for Arbeids- og velferdsetaten
er at brukerne skal oppleve å få rett stønad til rett tid, jf. Prop
1 S (2010-2011).
Hva kan gjøres for raskere
å få på plass nye IKT-systemer i NAV?
Arbeidet med utvikling av nye IKT-løsninger har
vært, og er fortsatt, høyt prioritert i departementets styring av
Arbeids- og velferdsetaten. Det har vært investert om lag fire milliarder
kroner på dette området i etaten siden etableringen i 2006.
I St.prp. nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- og
velferdsforvaltning la regjeringen opp sin IKT-strategi for Arbeids-
og velferdsetaten. Stortinget sluttet seg til denne. Regjeringen
tok her sikte på å gjennomføre endringene i to faser: først utvikle
en basisplattform for IKT-løsningene som skal være tilgjengelig
ved etableringen av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen. Dernest
å utvikle en mer fullverdig og integrert IKT-løsning i form av et
felles saksbehandlingssystem for hele eller store deler av arbeids-
og velferdsforvaltningen.
Fase 1 er nå ferdig, mens fase 2 gjenstår. I
fase 2, som vi nå står ved innledningen av, vil jeg legge vekt på
at det lages gode, gjennomarbeidede og kvalitetssikrede planer som
gir et solid grunnlag for det betydelige moderniseringsarbeidet
som ligger foran etaten.
Direktoratet har i reformperioden også utviklet nye
IKT-løsninger på pensjonsområdet som følge av at pensjonsreformen
skal tre i kraft fra 1. januar 2011. Dette er et av de mest omfattende og
komplekse IKT-systemer som er utviklet i offentlig sektor. Innsatsen
fram mot en på forhånd fastsatt sluttdato har i de siste årene lagt
beslag på vesentlige deler av tilgjengelig kapasitet, både i Arbeids-
og velferdsetaten og i det norske leverandørmarkedet. Det hadde
ikke vært mulig å sette i gang et omfattende, generelt moderniseringsprogram
ved siden av pensjonsprogrammet.
Utvikling og innføring av en modernisert IKT-løsning
i Arbeids- og velferdsetaten vil være et langsiktig og meget omfattende
prosjekt, også i nasjonal sammenheng.
Arbeidsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet
har siden årsskiftet 2009/2010 samarbeidet tett om å utforme grunnlagsmaterialet for
første fase i Finansdepartementets kvalitetssikringsregime (KS 1).
Denne prosedyren for kvalitetssikring er obligatorisk for alle statlige
investeringer over 500 mill. kr., og den innebærer at en ekstern
kvalitetssikrer skal bistå departementene med å sikre at det innledende
konseptvalget undergis reell politisk styring. Dette omfatter blant
annet at det skal gjennomføres en full samfunnsøkonomisk analyse
av alternativene.
Etter at Regjeringen har tatt stilling til konseptvalg,
skal prosjektet gjennomgå neste fase i kvalitetssikringsregimet.
Denne fasen gjelder kvalitetssikring av styringsunderlag samt kostnadsoverslag
for prosjektet.
Dette vil være et meget omfattende og kostnadskrevende
prosjekt hvor det vil være helt avgjørende at de riktige løsningene
blir valgt i første runde, og at prosjektet planlegges, styres og
gjennomføres på en god måte. Jeg mener derfor det er riktig å prioritere
en omfattende kvalitetssikringsprosess før ytterligere bevilgningsforslag
legges fram for Stortinget.
Jeg vil på et egnet tidspunkt komme tilbake
til Stortinget med en nærmere orientering om framdriften i saken.
Selv om vi vil kunne høste resultater underveis i prosessen, vil
vi uansett ikke være i mål før i siste halvdel av dette tiåret.
Jeg vil imidlertid i god tid før dette kunne legge fram en konkret
framdriftsplan for Stortinget.
I et brev til Riksrevisjonen
sier statsråden at balansen mellom for mye og for lite kontroll
vil være en vanskelig avveining for etaten. I hvilken grad mener
statsråden kontrollomfanget i 2009 tilfredsstiller statsrådens forventning?
På hvilken måte har statsråden
forsikret seg om at rutiner og oppfølging i NAV i 2009 skulle være
så gode at underlagsmaterialet og disposisjoner i etaten skulle
være gode nok til å bli bekreftet av Riksrevisjonen?
Mener statsråden hun har
gjort det som var mulig for å sikre seg mot at regnskapene for NAV 2009
skulle bli underkjent?
Jeg vil innledningsvis minne om at Hanne Inger Bjurstrøm
tiltrådte som statsråd i Arbeidsdepartementet i slutten av desember
2009.
Departementet har i reformperioden iverksatt flere
tiltak for å bidra til økt kvalitet i saksbehandlingen på stønadsområdet.
I tildelingsbrevene til Arbeids- og velferdsdirektoratet har det
vært understreket at Arbeids- og velferdsetaten skal ha en effektiv
internkontroll som er i tråd med statens økonomiregelverk.
I tildelingsbrevet for 2009 ble det presisert
at internkontrollen skal sikre at det legges frem et samlet regnskap
for etaten som gir et korrekt og samlet økonomisk bilde av alle
aktivitetene i etaten. Det har vært avholdt særmøter der også regnskapskvalitet
og internkontroll har vært tema.
I tildelingsbrevene er det videre presisert
at etaten skal sikre rett og riktig ytelse.
Departementet engasjerte videre ekstern bistand i
perioden 2007-2009 som ledd i departementets oppfølging av svakheter
i etatens internkontroll og økonomiforvaltning.
Situasjonen i Arbeids- og velferdsetaten, med blant
annet økning i antall ubehandlede saker høsten 2008 og tidlig i
2009, gjorde det imidlertid nødvendig å prioritere nedbygging av restanser,
jf. St.prp. nr. 51 (2008–2009). For departementet var det svært
viktig at personer som hadde rettmessige krav på ytelser fikk utbetalingene
i tide.
I St.prp.nr. 51 (2008–2009) ble det fremmet
et forslag om å styrke etaten med 710 mill. kroner som stortinget
sluttet seg til. Formålet med styrkingen var å gi etaten et handlingsrom
til å kunne:
Sikre rett ytelse
til rett tid
Bidra til god oppfølging av brukerne i
tråd med NAV-reformens formål, herunder god tilgjenglighet for brukerne
Bidra til økt stabilitet i etatens IKT-systemer
for å sikre jevn saksproduksjon.
Departementet har i sine retningslinjer til
etaten prioritert nedbygging av restanser, effektivisering av saksbehandlingstiden
og god kvalitet i ytelsesforvaltningen.
Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet
i 2009 en kontrollstrategi og handlingsplan for internkontroll.
Dette er et viktig grunnlag for å sikre god kvalitet i stønadsforvaltningen.
God internkontroll forutsetter tiltak og utvikling langs flere akser,
herunder IKT, organisering, arbeidsprosesser, ledelse, styring og
kompetanse. En fullt ut tilfredsstillende internkontroll og etterlevelse
av kravene i økonomiregelverket vil bare være mulig med en betydelig
fornyelse av dagens IKT-løsninger i Arbeids- og velferdsetaten.
Hva vil statsråden gjøre
for å gjenopprette tilliten til NAV?
Jeg har stilt krav til etaten om at brukerne
skal bli møtt med service, respekt, kompetanse, informasjon, tilgjengelighet
og et godt tilpasset tjenestetilbud.
Tillit skapes i første rekke i møtet mellom
den enkelte bruker og NAV. Den som henvender seg til NAV skal bli
møtt på en positiv og kompetent måte, og han eller hun skal så langt
råd er få rask hjelp med sitt problem.
Dette forutsetter at ansatte i sitt møte med
brukeren må ha et blikk for hele mennesket, og at de må ha god kjennskap
til de mange ulike virkemidlene som etaten kan bruke for å hjelpe.
Det å sikre helhetlige løsninger for hvert individ er en viktig
del av ambisjonen bak NAV-reformen. Jeg vet at de ansatte i hele
etaten gjør sitt ytterste for å gjøre en god jobb i møtet med de
som trenger hjelp fra NAV.
Departementet og direktoratet samarbeider nå om
utviklingen av et system for måling av kvalitet i saksbehandlingen,
parallelt med en videre iverksetting av kontrollstrategien som skal sikre
korrekte vedtak ved første gangs behandling.
Som Stortinget kjenner til, har vi imidlertid
en vei igjen å gå når det gjelder å legge rammebetingelsene til
rette for at de ansatte kan gjøre en enda bedre jobb. Vi er nå på
det nærmeste ferdige med det omfattende arbeidet med etablering av
NAV-kontor. Jeg forventer at dette vil frigjøre kapasitet i organisasjonen.
Det avgjørende verktøyet for god og effektiv oppgaveløsing – nye
IKT-løsninger - vil vi imidlertid først ha på plass mot slutten
av dette tiåret.
Hvilke konkrete tiltak
er iverksatt for å håndtere feilutbetalinger av pensjon?
Arbeids- og velferdsdirektøren understreker overfor
meg at brukerne kan føle seg trygg på at pensjonen i de aller fleste
tilfellene er riktig beregnet, og at den utbetales til rett tid.
To ganger årlig gjennomføres det en fullstendig avviksanalyse som
omfatter alle som mottar løpende pensjon. Resultatet av denne analysen
følges opp i forhold til den enkelte bruker som er berørt.
Som følge av pensjonsreformen er det utviklet nye
systemløsninger for å håndtere det nye regelverket, samt brukervennlige
selvbetjeningsløsninger for håndtere økt saksmengde. Utviklingen
av den nye systemløsningen har vært et av de mest omfattende IKT-prosjekter
i Norge til nå. Ved utvikling av systemer av et slikt omfang som
har vært gjort her, vil det alltid være behov for en stabiliseringsfase.
Riksrevisjonen har ved revisjonen for 2009 påpekt
feil og svakheter som har fått konsekvenser for brukere ved at de
ikke har mottatt korrekt pensjon. I flere av disse sakene vil for
lite utbetalt beløp bli etterbetalt. Feilene har vært knyttet til:
– Beregningsfeil forårsaket
av feil i systemløsningene.
Direktoratet har opplyst at alle systemfeil
som ble identifisert gjennom Riksrevisjonens revisjon av pensjonsområdet
i 2009 nå er rettet.
– Identifiserte tilfeller
med feil utbetalt pensjon.
Riksrevisjonen identifiserte i sitt arbeid at
over 800 pensjonister hadde fått utbetalt feil pensjon. Ifølge direktoratet
er alle disse sakene gjenomgått, slik at pensjonen nå løper med
riktig ytelse.
– Feil oppstått på grunn
av feil i datagrunnlaget fra tidligere systemløsninger.
En betydelig andel av feilutbetalingene i 2009 skyldtes
mangler i datakvaliteten fra de gamle systemene. Gjennom en omfattende
gjennomgang av datagrunnlaget i de gamle systemene i forbindelse
med innføringen av ny pensjonsløsning ble det klart at om lag 14
000 saker måtte gjennomgås manuelt. Per 4. november 2010 gjenstår
det 867 slike saker som ikke er ferdigbehandlet. Disse er planlagt
ferdigstilt innen 31. desember 2010.
– Manuelle feil fra saksbehandler
med beregningsmessig konsekvens.
Hovedgrepet her har vært å styrke internkontrollen
på pensjonsområdet, herunder å rette avdekkede feil fortløpende.
Gjennom 2009 og 2010 er det gjennomført en rekke
tiltak for å sikre kvaliteten i saksbehandlingen på pensjonsområdet.
Det er blant annet implementert nøkkelkontroller på alderspensjon og
krigspensjon i september 2010.
Mener statsråden Stortinget
fikk rett og relevant informasjon da revidert nasjonalbudsjett ble
behandlet og departementet foreslo å redusere rammen for boliglån
i Statens pensjonskasse (SPK) til 2200 millioner kroner, når det
alt 30. april var utbetalt lån for 1737 millioner kroner og lånerenten
var fallende?
Departementet bruker sist tilgjengelig informasjon
om antall søknader, utbetalinger, avdrag og innfrielser som grunnlag
for å fremme bevilgningsforslag for boliglånsordningen i SPK. Volumet
av nye utlån varierer sterkt fra år til år, og avhenger blant annet
av utviklingen i rentemarkedet. Nedjusteringen i revidert nasjonalbudsjett
(RNB)2009, som ble ferdigstilt fra departementet
i april 2009, skyldtes en reduksjon i anslaget for antall utbetalte
nye lån per uke fra 110 til 90, basert på erfaringstall for søknadsinngangen
de første månedene i 2009. Den reduserte låneetterspørselen første
halvår 2009 hadde sammenheng med at SPKs rentemodell gir en mindre
gunstig rente i tider hvor renten i markedet faller raskt og mye.
Jeg vil her påpeke at det i de første månedene i 2009 også var en
generell usikkerhet i boligmarkedet (lav aktivitet), bl.a. knyttet
til utviklingen i rentemarkedet, jf. finanskrisen.
I løpet av våren og sommeren 2009 ble renten kraftig
redusert (fra 6 pst. fra 1. januar 2009 til 2 pst. per 1. november
2009), noe som etter hvert gjorde renten i SPK til en av markedets
gunstigste renter. Dette sammen med en normalisering av boligmarkedet
i andre halvår 2009 førte til en kraftig økning i antall søknader
om nye boliglån. Antallet utbetalte lån per uke økte fra 90 i RNB til
150 per uke i andre halvår 2009. Oppjusteringen i nysalderingen
2009 med 3 500 mill. kroner ga en samlet bevilgning på kap. 1544
på 5 700 mill. kroner i 2009. Regnskapet for 2009 viste et forbruk
på 5 736 mill. kroner, det vil si et avvik på marginale 0,6 pst.
Gitt den kunnskap departementet hadde om utbetalingsnivået
på budsjetterings-tidspunktet, anser jeg derfor den informasjon
som Stortinget fikk i forbindelse med behandlingen av RNB 2009 som
rett og relevant.
Departementet har i flere
år fått kritikk fordi det ikke har fanget opp svakheter og mangler
hos SPK. Mener statsråden at departementets oppfølging av SPK har
vært tilstrekkelig og mener statsråden de feil og mangler som er
avdekket burde vært rapportert til statsråden?
I Dokument 1 (2010-2011) peker Riksrevisjonen på
to forhold hvor revisjonen av budsjettåret 2009 har avdekket særlige
svakheter hos SPK. Dette gjelder svakheter ved SPKs etterlevelse
av regelverket for offentlige anskaffelser, og svakheter når det
gjelder IKT-sikkerhet i SPKs kjernesystemer. Når det gjelder svakheter
ved etterlevelse av anskaffelsesregelverket har dette også tidligere
vært påpekt av Riksrevisjonen.
Departementet har i sin styring av SPK både
i 2007, 2008 og 2009 satt konkrete krav til etterlevelse av regelverket
for offentlige anskaffelser. Når det gjelder IKT- sikkerhet, har departementet
ikke vært like detaljert i sin styring av virksomheten.
Jeg tar til etterretning at revisjonen i 2009
viser at det ikke er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse
av pensjonsprosessen, og at det er påvist svakheter knyttet til
informasjonssikkerheten i SPK. Jeg anser likevel at departementets oppfølging
av SPK generelt har vært tilstrekkelig. Departementet vil imidlertid
fremover i større grad også følge opp forhold knyttet til IKT-sikkerhet
i SPK, samt videreføre fokus på SPKs etterlevelse av anskaffelsesregelverket.
Hvilke konkrete tiltak
er iverksatt med hensyn til bedring av budsjettering Statens pensjonskasse –
boliglån?
Departementet har i etatsstyringsdialogen med SPK
tatt initiativ til å gjennomgå dagens grunnlag for budsjettering
av boliglånsordningen. Jeg vil nå bl.a. kartlegge mulighetene for
å utarbeide supplerende analyser til de erfaringsdataene som i dag
legges til grunn i budsjetteringen, og departementet vil i denne
sammenheng sette ned en arbeidsgruppe som skal foreta en slik gjennomgang.
Jeg vil imidlertid understreke at det er betydelig usikkerhet knyttet
til budsjetteringen av boliglånsordningen, både med hensyn til forventet
låneetterspørsel, innfrielser av lån og utviklingen i lånerammen.
Hvilke konkrete tiltak
er iverksatt for å bedre etatsstyringen av SPK?
Jeg anser generelt at etatsstyringen av SPK
er lagt opp på en god og hensiktsmessig måte. Det vises i denne
sammenheng bl.a. til et godt tilpasset mål- og resultatstyringsopplegg
for virksomheten, med relevante, konkrete og målbare resultatkrav,
jf. at det fremover også legges opp til å benytte slike resultatkrav
og tilsvarende metodikk for å måle kvaliteten på pensjonsutbetalinger
overfor NAV.
For 2009 innfridde SPK alle sentrale resultatkrav
som var stilt til virksomheten, bl.a. knyttet til kvalitet i pensjonsutbetalingene
og saksbehandling av forsikringsordninger og boliglån.
Departementet har for øvrig i etatsstyringsdialogen
med SPK den senere tid lagt vekt på blant annet forbedring av oppfølgingsrutiner
for oppsatte pensjonsrettigheter og sluttføring av prosjekt for
kvalitetssikring av medlemsdata.
Jeg har likevel sett at det er utfordringer
knyttet til enkelte områder i SPK, for eksempel relatert til intern
kontroll og etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Arbeidsdepartementet
har i denne sammenheng tatt initiativ til at det blir etablert en internrevisjonsenhet
i tilknytning til SPKs virksomhet, og jeg legger nå til grunn at
en slik internrevisjon skal være på plass fra 2011. Jeg forutsetter
at dette vil styrke virksomhetsstyringen i SPK, ikke minst ved at
det vil styrke oppfølgingen av virksomhetens interne kontrollrutiner
på sentrale virksomhetsområder.