13.1.1 Innledning

Kunnskapsdepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 101 mrd. kroner. Departementet har ansvar for 48 virksomheter, 16 fond, 30 selskaper og 26 særlovsselskaper.

13.1.2 Riksrevisjonens uttalelse

Riksrevisjonen har avgitt 45 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og tre avsluttende revisjonsbrev med merknad til Samisk høgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Kunnskapsdepartementet presiserer at Stortinget har gitt virksomhetene på universitets- og høgskolesektoren en friere stilling og et særskilt ansvar, og at etatsstyringen ikke må komme i konflikt med dette. Departementets hovedstrategi for å oppnå god forvaltning i virksomhetene er å sikre ansvarlige styrer som tar selvstendig ansvar både for den faglige utviklingen og for at det etableres en forsvarlig administrasjon og økonomiforvaltning. Riksrevisjonen er av den oppfatning at det på denne bakgrunn hviler et særskilt oppfølgingsansvar på departementet.

13.1.2.1 Informasjonssikkerhet

Riksrevisjonen konstaterer at de kontrollerte virksomhetene under Kunnskapsdepartementet ikke har tilstrekkelig oversikt over vesentlig informasjon og ikt-utstyr. En slik oversikt er nødvendig for å kunne vurdere vesentlighet og risiko og fastsette en hensiktsmessig intern kontroll. Riksrevisjonen konstaterer også at virksomhetene ikke har tilstrekkelig intern kontroll knyttet til informasjonssikkerhet. Departementet har vist til at UNINETT AS bidrar til å sikre tilfredsstillende informasjonssikkerhet. Riksrevisjonen vil påpeke at denne ordningen er frivillig og bare gjelder universitets- og høgskolesektoren.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet vurderer deler av virksomheten ved Meteorologisk institutt som samfunnskritisk og at dette ligger til grunn for departementets etatsstyring.

Riksrevisjonen vil understreke departementets generelle overordnede ansvar for å sikre at underliggende virksomheter etablerer tilfredsstillende intern kontroll. Riksrevisjonen har merket seg at departementet har iverksatt en intern prosess som skal integrere informasjonssikkerhet i den ordinære virksomhetsstyringen. Det skal i den forbindelse utarbeides et strategidokument for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren.

13.1.2.2 Økonomistyring

Riksrevisjonen ser alvorlig på at enkelte virksomheter på universitets- og høgskolesektoren har økonomiske utfordringer som følge av at de over tid har brukt mer enn sine tildelte bevilgninger. Riksrevisjonen konstaterer at dette vil kunne få konsekvenser for aktivitetsnivået ved virksomhetene. Departementet påpeker at det enkelte styre må ta tak i de økonomiske utfordringene så tidlig som mulig, og på en slik måte at det ikke oppstår risiko for et vesentlig redusert økonomisk handlingsrom. Riksrevisjonen registrerer at departementet har utviklet virkemidler som aktiveres dersom rapportering og prognoser viser at økonomistyringen ikke er tilfredsstillende. Riksrevisjonen vil presisere viktigheten av at virksomhetene etablerer systemer for å kunne utøve nødvendig styring.

13.1.2.3 Universitets- og høgskoleansattes bierverv og roller i næringslivet

Riksrevisjonen finner det uheldig at mange virksomheter på universitets- og høgskolesektoren ikke har foretatt en vurdering av hvilke områder hvor risikoen for misligheter er størst. Det er også kritikkverdig at mange av de kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å varsle Riksrevisjonen ved mistanke om misligheter.

Vitenskapelig ansatte på universitets- og høgskolesektoren har et betydelig antall bierverv, noe som kan medføre at arbeid for hovedarbeidsgiver blir skadelidende. Departementet poengterer at det er ønskelig at vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler er engasjert i nærings- og samfunnsliv utenfor virksomheten som ledd i det faglige arbeidet. Riksrevisjonen konstaterer at de fleste kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å sikre åpenhet rundt slike bierverv. Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det derfor stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir avdekket.

Riksrevisjonen er kritisk til at Høgskolen i Bodø ikke har etterlevd habilitetsreglene ved at en fakultetsdirektør anviste fakturaer fra en fotballklubb der han selv er styreleder. Etter Riksrevisjonens vurdering er det kritikkverdig at det ikke ble foretatt nødvendige habilitetsvurderinger fra høgskolens side i forkant av samarbeidet. Riksrevisjonen finner det videre uheldig at høgskolen leide inn en person fra fotballklubben til å utarbeide søknad om DA-midler, hvor midlene blant annet skulle gå til klubben selv. Riksrevisjonen er også kritisk til høgskolens engasjement overfor fotballklubben og konstaterer at departementet i sitt svar ikke har kommentert eller vurdert høgskolens samarbeidsforhold med klubben.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet ikke vil sette i verk spesielle tiltak for å sikre at bestemmelsene knyttet til habilitet blir ivaretatt, men forventer at ansatte i offentlige virksomheter er kjent med de generelle reglene for habilitet. Departementet legger videre til grunn at virksomhetene informerer de ansatte om hvilke regler som gjelder på området. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved departementets vurdering på bakgrunn av det som er avdekket ved Høgskolen i Bodø.

13.1.2.4 Lønn – bortfall av særavtalen

Riksrevisjonen ser alvorlig på at virksomhetene i universitets- og høgskolesektoren fortsatt ikke etterlever regelverket på lønnsområdet etter at særavtalen om lønns- og arbeidsvilkår falt bort per 1. august 2007. Departementet har lagt opp til at virksomhetene skal ha gjennomført tiltak i løpet av 1. halvår 2010, og vil med utgangspunkt i virksomhetenes framdriftsplaner følge opp saken videre.

Riksrevisjonen er av den oppfatning at tiltakene departementet har iverksatt for å bedre situasjonen har kommet for sent og at disse ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Konsekvensene av manglende oppfølging og kontroll er at flere virksomheter har utbetalt overtid i strid med statens regler. Riksrevisjonen forutsetter at gjeldende regelverk nå blir etterlevd.

13.1.2.5 Lønn – øvrige forhold

Riksrevisjonen finner det uheldig at flere virksomheter bryter regelverket for utbetaling av lønn. Svakhetene medfører blant annet at ansatte ikke mottar de ytelsene de har krav på. Riksrevisjonen forutsetter at virksomhetenes interne kontrollfunksjoner styrkes, og at departementet følger dette opp overfor virksomhetene.

13.1.2.6 Anskaffelser

Underliggende virksomheters brudd på lov og forskrift om offentlige anskaffelser har vært påpekt overfor Kunnskapsdepartementet og virksomhetene i en årrekke. Riksrevisjonen er kritisk til at det fortsatt forekommer gjentatte brudd på lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen har merket seg at departementet legger vekt på at virksomhetene skal styrke innkjøpskompetansen, redusere antall innkjøpsfullmakter og styrke internkontrollen. For å få et oppdatert utgangspunkt for den videre oppfølgingen opplyser departementet at det vil gjennomføre en ny kartlegging av innkjøpsområdet i sektoren i løpet av høsten 2010.

13.1.2.7 Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at mange av virksomhetene på universitets- og høgskolesektoren fortsatt ikke i tilstrekkelig grad følger regelverket for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Dette har blant annet ført til at midler fra den bevilgningsfinansierte virksomheten har blitt omklassifisert til midler som virksomheten kan disponere friere. Departementet uttaler at regelverket er tilstrekkelig for god forvaltning, men at utfordringen ligger i å etterleve det. Riksrevisjonen ser alvorlig på at virksomhetene ikke har tilstrekkelig kompetanse og forståelse av regelverket.

13.1.2.8 Regnskapskvaliteten i universitets- og høgskolesektoren

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at flere virksomheter i universitets- og høgskolesektoren ikke etterlever gjeldende regelverk og føringer fra Kunnskapsdepartementet når det gjelder økonomiforvaltningen. Riksrevisjonen har i flere år bemerket svakheter på dette området overfor virksomhetene og departementet. Departementet opplyser at det er etablert tiltak for å overvåke virksomhetenes økonomistyring og økonomiske stilling, herunder også mekanismer for å fange opp avvik i regnskapskvalitet.

13.1.2.9 Avsluttende revisjonsbrev med merknad

Det er kritikkverdig at feil og mangler har medført at Samisk høgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring har mottatt revisjonsbrev med merknad. Riksrevisjonen forutsetter at de tiltak som iverksettes gir resultater og at regnskapene for 2010 blir avlagt i henhold til lover og regler. Riksrevisjonen har merket seg at departementet foretar en særskilt oppfølging av de tre virksomhetene.

Samisk høgskole

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Samisk høgskole ikke i tilstrekkelig grad har vært kjent med regelverket for statlig økonomistyring. Konsekvensene har vært svakheter i årsregnskapet, manglende dokumentasjon av anskaffelser og manglende oppfølging av kundefordringer. Riksrevisjonen har merket seg at oppryddingsarbeidet skal organiseres som et eget prosjekt.

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Riksrevisjonen ser alvorlig på at økonomiforvaltningen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ikke er tilfredsstillende. Dette har medført svakheter i håndtering av prosjekter, anskaffelser og intern kontroll. Riksrevisjonen har merket seg at departementet har etablert et eget oppfølgingsprogram for høgskolen og at styret har vedtatt en tiltakspakke for å bedre økonomiforvaltningen.

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) til tross for pålegg fra Kunnskapsdepartementet, ikke innrettet økonomirapporteringen for 2009 i henhold til de statlige regnskapsstandardene. Det er også kritikkverdig at NOVA i 2009 har bokført utgifter direkte mot fond for kompetanseutvikling slik at årsresultatet viser overskudd i stedet for underskudd.

13.1.2.10 Aktivering av eiendommer og andre eiendeler på universitets- og høgskolesektoren

Riksrevisjonen har merket seg at departementet av ulike grunner har vært nødt til å utsette gjennomgangen av grunnlagsdokumenter og rutiner for verdivurderinger i forbindelse med aktivering av eiendommer og andre eiendeler til 2010.

13.1.2.11 Oppfølging av tidligere rapporterte forhold

Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

• Styrenes rolle i universitets- og høgskolesektoren

• Tilskudd forvaltet av departementet

• Leveranse av tjenester fra utlandet

• Høgskolen i Lillehammer

Følgende saker vil rapporteres særskilt neste år:

• Aktivering av eiendommer og andre eiendeler på universitets- og høgskolesektoren