Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Justisdepartementet og dets underliggende virksomheter og har merket seg at det er avgitt 17 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to med merknader til henholdsvis Politidirektoratet og Direktoratet for nødkommunikasjon. Komiteen finner det lite tilfredsstillende at begge disse virksomheter også fikk merknader for regnskapsåret 2008.

Komiteen mener det er kritikkverdig at mange av de forhold som Riksrevisjonen tar opp for 2009 er gjengangere som har vært påpekt fra Riksrevisjonens side tidligere år. Dette gjelder både informasjonssikkerhet, anskaffelser, beslag i straffesaker i Politidirektoratet og styringen og gjennomføringen av nødnettprosjektet.

Komiteen har merket seg at arbeidet med utarbeidelse av en IKT-strategi for justissektoren er påbegynt og vil tre i kraft i 2011. Det er også etablert tiltak for å styrke informasjonssikkerheten. Fornying og oppgradering av IKT-infrastrukturen er imidlertid omfattende og vil måtte gjennomføres over en lengre periode. Komiteen vil igjen understreke at dette arbeidet nå må prioriteres. I denne sammenhengen er også nye og bedre IKT-løsninger i politiet av stor betydning.

Komiteen mener det urovekkende at det i 2009 var en nedgang i oppklaringsprosenten for alle kriminalitetstyper med unntak for seksuallovbrudd. Det er positivt at utviklingen er snudd i 1. halvår 2010, men det er viktig at departementet og Politidirektoratet fortsatt har fokus på dette.

Komiteen har merket seg at Justisdepartementet i perioden 2010–2013 vil gjennomføre en bredt anlagt resultatreform i politiet. Komiteen forventer at reformen slik departementet skriver, vil bidra til redusert kriminalitet, økt oppklaring og et mer nært og sterkt politi.

Komiteen har videre merket seg både Riksrevisjonens og departementets uttalelser vedrørende de øvrige forhold som gjelder måloppnåelse.

Komiteen vil peke på at tolketjenesten innenfor justisforvaltningen var et tema også ved behandlingen av Riksrevisjonens rapport om organisert kriminalitet. Det er urovekkende at det virker som en stor del av tolkeoppdragene utføres av tolker som ikke har gode nok kvalifikasjoner. Korrekt tolking er viktig for rettssikkerheten. Komiteen mener det er nødvendig at departementet ser nærmere på dette og setter i verk tiltak som kan bedre situasjonen. Det vises til Innst. 79 S (2010–2011), jf. Dokument 3:10 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot organisert kriminalitet, der en enstemmig komite skriver:

«Komiteen vil vise til at det under høringen kom fram at det var et problem at utgiftene til tolking er økende og en belastning på det enkelte politidistrikt eller særorgan. Komiteen vil videre vise til at dette kan hemme etterforskningen av organisert kriminalitet. Komiteen mener på denne bakgrunn Justisdepartementet nøye bør vurdere hvordan utgiftene til tolketjenesten kan organiseres og finansieres.»

Komiteen viser til at nødnettprosjektet blir ytterligere forsinket. Dette viser kompleksiteten ved denne type prosjekter, men også at departementet ikke har hatt god nok styring og kontroll med prosjektet og fremdriften av det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg Riksrevisjonens bekymring for rettssikkerheten til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år som bor i statlige mottak. Dette må tas på alvor. En overføring til barnevernet også av barna mellom 15 og 18 år, ville styrket deres rettigheter.

Komiteen mener det er alvorlig når Riksrevisjonen også stiller spørsmål ved om Justis- og politidepartementet, som forvalter av vergemålsloven, i stor nok grad ivaretar sitt nasjonale ansvar på området. Kompetente hjelpeverger er en forutsetning for å ivareta rettssikkerheten til enslige mindreårige asylsøkere. Komiteen ser behovet for at regjeringen foretar en samlet gjennomgang av forholdene for denne gruppen slik at deres rettigheter til tilpasset skolegang blir ivaretatt og at innhold og kvalitet i mottakene blir vurdert. Det må også vurderes om tilsyn ved statlige mottak for enslige mindreårige asylsøkere bør utføres av et uavhengig tilsynsorgan i stedet for av Utlendingsdirektoratet selv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til følgende merknad i Innst. 104 S (2009–2010) hvor medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre skrev følgende:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til spørsmål fra komiteen og statsrådens svar. Disse medlemmer viser til at statsråden har det overordnede ansvar for å påse at offentlige midler ikke blir misbrukt. Disse medlemmer viser til at statsråden har vært kjent med den bemerkelsesverdige håndteringen Oslo politidistrikt og Politidirektoratet har hatt av politiets leiligheter i Rådyrveien i Oslo. Den manglende oppfølgingen er blitt en rådyr erfaring for staten og tapet vil materialisere seg ved realisasjon av eiendommene.»

Disse medlemmer viser videre til spørsmål fra komiteen til justisministeren datert 4. november 2010, samt statsrådens svar datert 22. november 2010. Disse medlemmer er fornøyd med at leilighetene nå er solgt.

Disse medlemmer viser videre til Riksrevisjonens påpekninger også for regnskapsåret 2009 hvor Nødnettsprosjektet får sterk kritikk for forsinkelser, dårlig økonomistyring og dårlig oppfølging. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Nødnettsprosjektet fremstår som et prosjekt uten nødvendig styring og kontroll og at det fremstår som klart at regjeringen ikke har hatt tilstrekkelig fokus og kompetanse til å løse utfordringene. Disse medlemmer registrerer at statsråden skyver mye av ansvaret for manglene i prosjektet over på leverandøren. Disse medlemmer legger til grunn at Riksrevisjonen fortsatt vil følge prosjektet svært nøye.