Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Roald Aga Haug, Håkon Haugli, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, registrerer med tilfredshet at personvern har vært et hyppig tema i den offentlige debatt i meldingsåret. Ny teknologi gjør det mulig å lagre mer, lagre lenger, og enkelt søke i store mengder data. Denne utviklingen krever økt bevissthet om personvern som en grunnleggende rettighet som beskytter den enkelte. Ut fra en rekke gode samfunnsformål er det behov for å lagre personopplysninger. Det må imidlertid legges til grunn at ethvert nytt inngrep i personvernet må være forholdsmessig og baseres på en god, helhetlig konsekvensvurdering. Komiteen deler departementets og Datatilsynets bekymring for at rene effektiviseringshensyn eller mindre presserende problemer forsøkes løst ved å sette personvernet til side.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at det ved slike konsekvensvurderinger må legges til grunn at det er summen av inngrep som har betydning for den enkelte, og at personvernet har en kjerne som under ingen omstendighet kan avveies bort.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at departementet vektlegger forsvarlig avveining før det gjøres inngrep i personvernet, der Datatilsynet ser ut til å vektlegge at personvernet må inneholde en kjerne som ikke kan avveies bort, selv der sterke praktiske og styringsmessige interesser tilsier det. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at personvernet ikke svekkes gjennom en relativisering ut fra nyttehensyn.

Komiteen er tilfreds med at departementet som ledd i oppfølgingen av Personvernkommisjonens rapport i meldingsåret bevilget midler til etablering av veiledningstjenesten og nettstedet Slettmeg.no. Formålet med tjenesten er å gi råd og veiledning til personer som føler seg krenket på nett, eller som av andre grunner ønsker å få slettet eller rettet personopplysninger publisert på Internett.

Komiteen viser til at formålet med Datatilsynets virksomhet er å bidra til at personopplysningslovgivningen etterleves. Tilsynets kontrollvirksomhet er et viktig bidrag i denne sammenheng. Komiteen har merket seg at Datatilsynet i 2009 gjennomførte 168 kontroller, en økning på 27 fra 2008. Det er viktig og gledelig at tilsynet i økende grad gjennomfører kontroller. Komiteen er opptatt av at Datatilsynet prioriterer kontrollvirksomheten, slik at omfanget gjenspeiler de mange beslutningene som tas hver eneste dag om lagring av personopplysninger. Komiteen bemerker likevel at kontrollvirksomhet er ett av flere virkemidler som står til Datatilsynets disposisjon i tilsynets arbeid. Andre virkemidler for å fremme personvernet kan for eksempel være ulike typer kommunikasjonstiltak eller deltakelse i utarbeidelse av bransjeregelverk. Tilsynet må til enhver tid velge det virkemiddelet som antas best egnet til å nå målene overfor de ulike målgruppene.

Komiteen har merket seg at kontrollene som er gjennomført har avdekket omfattende brudd på regelverket på områder som krav til ryddig behandling av personopplysninger, informasjonssikkerhet og sletting. Komiteen deler Datatilsynets uro over manglende kunnskap om og etterlevelse av regelverket i mindre kommuner og småbedrifter.

Komiteen tar til etterretning at Datatilsynet har som mål for sin informasjonsvirksomhet at standpunkter kommuniseres på en tydelig måte, uten at dette går på bekostning av tilsynets seriøsitet og etterrettelighet.

Komiteen er tilfreds med at Datatilsynet retter mye av sin virksomhet inn mot barn og unge. I tilsynets årsmelding for 2009 har komiteen særlig merket seg én problemstilling på dette området: Foreldres publisering av opplysninger om barna sine på Internett, ofte for å skape sympati for egen barneverns- eller barnefordelingssak. Komiteen mener det er behov for tiltak på dette området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Datatilsynet vil arbeide for at samtykkebetingelser skal settes ved utvidet innhenting og bruk av personopplysninger i markedsføring og andre kommersielle sammenhenger, og vil uttrykke støtte til arbeidet med dette.

Komiteen har merket seg at regjeringen siden 2005 har styrket Datatilsynets driftsbudsjett med ca. 45 pst., i tillegg til at det i samme periode er avsatt betydelige midler til ulike prosjekter.

Komiteen vil understreke betydningen av at Datatilsynet inngår som høringsinstans når det fremmes lovgivning som kan tenkes å utfordre personvernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et ferskt eksempel på det siste er en presisering i trygdeloven som gir Nav større umiddelbar innsynsmulighet enn politiet når det gjelder sosialhjelpmottageres mobilabonnementer. Loven ble vedtatt mot stemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av Datatilsynets brede internasjonale arbeid. Siden EU er en viktig premissleverandør for fremtidige personvernrettslige normer og regler, er flertallet særlig tilfreds med at Datatilsynet har valgt og fått mulighet til å delta som observatør i arbeidsgruppen som er opprettet etter artikkel 29 i EU-direktivet om personvern (Artikkel 29-gruppen). Flertallet er opptatt av at Datatilsynet også deltar på andre relevante internasjonale arenaer for erfaringsutveksling, både i nordisk og europeisk regi, slik at tilsynet er oppdatert på den teknologiske utviklingen og internasjonal tenkning på personvernområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er svært opptatt av at Datatilsynet skal holde tritt med utviklingen som skjer internasjonalt. Mange av standardene for den informasjonsteknologiske utviklingen og personverntenkningen skjer blant annet i EU, Europarådet, OECD og i de store internasjonale kornsernene. Det er derfor svært viktig at Datatilsynet har ressurser til å følge utviklingen og delta i ulike fora for internasjonalt samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2011 har øket bevilgningene til Datatilsynet med 2 mill. kroner.

Komiteen tar til etterretning at Personvernnemnda i meldingsåret mottok et vesentlig høyere antall klagesaker enn tidligere år og at nemnda omgjorde Datatilsynets vedtak i 2 av 15 behandlede saker. Komiteen legger til grunn at økningen i antall klagesaker ikke er et resultat av dårligere saksbehandling hos Datatilsynet, men heller et uttrykk for at flere saker er sammensatte og prinsipielle. Det totale antall klagesaker er likevel lavt tatt i betraktning Datatilsynets betydelige saksmengde, og Personvernnemndas omgjøring av to av tilsynets vedtak må anses for å være en lav omgjøringsprosent.