Vedlegg
”Stortinget ber regjeringen fremme en sak om en helhetlig plan for CO2-håndtering i Norge”
IEA anslår at verdens energietterspørsel vil være om lag 50 prosent høyere i 2030 enn i dag. For å kunne møte klimautfordringene verden står overfor, er det derfor avgjørende å få på plass teknologi som muliggjør bærekraftig bruk av energi. CO2-fangst og -lagring vil være et av de viktigste tiltakene for å kunne møte veksten i energietterspørselen og samtidig redusere utslippene.
Dette er bakgrunnen for Regjeringens betydelige satsing på CO2-fangst og -lagring. I tråd med Soria Moria I og II vil Regjeringen bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik at CO2-håndtering realiseres nasjonalt og internasjonalt. Hovedstrategien for å oppnå dette er å opparbeide kunnskap og erfaring fra etablering av prosjekter i Norge, samt å satse på forskning og utvikling. Norge ønsker på denne måten å være et foregangsland. For nye gasskraftverk i Norge, følger det av Soria Moria II at regjeringen vil gi konsesjoner basert på rensing og lagring av CO2 fra oppstart.
Norge jobber for å oppnå en raskere utbredelse og bruk av fangst og lagring av CO2. I tillegg til den betydelige satsingen nasjonalt, arbeider Norge aktivt i flere internasjonale fora og organisasjoner, samt gjennom bilaterale avtaler og prosjekter for å få aksept for fangst og lagring av CO2 som et viktig klimatiltak og forståelse for det store potensialet for utslippsreduksjoner som følger av teknologien. Det jobbes aktivt for å innlemme fangst og lagring av CO2 som klimatiltak i egnede internasjonale mekanismer. Dette er viktig for å fremme utvikling og bruk av teknologien, samt å skape insentiver for CO2-håndteringsprosjekter.
En viktig del av den nasjonale strategien for CO2-håndtering er å skape legitimitet for fangst og lagring av CO2 som et sentralt tiltak i klimapolitikken, gjennom å opparbeide kunnskap og erfaring fra etablering av prosjekter i Norge, samt å satse på forskning og utvikling. Hoveddelen av den norske satsingen skjer på Mongstad. I samsvar med Gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil fra 2006, skal fangst, transport og lagring av CO2 på Mongstad skje stegvis. Teknologisenteret for CO2-fangst som nå er under bygging, er første steg i denne satsingen.
Formålet med teknologisenteret på Mongstad er å identifisere, utvikle, teste og kvalifisere mulige teknologiske løsninger for fangst av CO2, samt å redusere kostnader ved å fange CO2 slik at teknologien kan få bred anvendelse. Det er en målsetting for regjeringen at teknologisenteret for CO2-fangst kan skape en arena for måltrettet testing av teknologi, samt spredning av disse erfaringene slik at kostnadene og risiko for fullskala CO2-fangst kan reduseres. To ulike fangstteknologier vil testes på to ulike utslippskilder med ulikt innhold av CO2 i eksosgassen. Dette gjør at erfaringene fra testingen vil være relevante for både utslipp fra gasskraftverk og kullkraftverk samt utslipp fra industriprosesser. Teknologisenteret er under bygging, og vil etter planen stå ferdig i begynnelsen av 2012.
Andre steg i satsingen på Mongstad innebærer etablering av fullskala fangst, transport og lagring av CO2 fra kraftvarmeverket som er under etablering i tilnytning til raffineriet. Planleggingen av fullskalaanlegget for CO2-håndtering på Mongstad pågår. Arbeidet følger regler for offentlige anskaffelser slik at anskaffelsene blir lagt ut på åpne anbud, og ulike aktører i norske og internasjonale miljøer kan konkurrere om oppdrag på Mongstad. Investeringsgrunnlaget vil inneholde en detaljert fremdriftsplan og tidspunkt for oppstart. Regjeringen er opptatt av at fullskalaprosjektet på Mongstad balanserer mellom rask fremdrift, utvikling av best mulig teknologi og kostnadskontroll på en effektiv og god måte. Det vises for øvrig til omtalen av prosjektet på Mongstad i Prop. 1 S (2010-2011).
Teknologier for CO2-fangst fra kraftproduksjon er fortsatt uprøvd i større skala – også på verdensbasis. Mongstad-prosjektene vil bidra til nødvendig teknologiutvikling som vil ha betydning for reduksjon av klimagassutslipp i en større målestokk, enn det prosjektene selv representerer.
Regjeringen har også igangsatt et CO2-transport og -lagringsprosjekt som skal sørge for at CO2 fra Mongstad blir transportert og lagret på en trygg måte. Planleggingsarbeidet har som utgangspunkt at en løsning for transport og sikker lagring av CO2 skal kunne stå klar ved oppstart av det planlagte fullskalaanlegget for CO2-fangst på Mongstad. Det er et mål at arbeidet skal bidra til økt industriell virksomhet og erfaringsoppbygging innenfor transport og sikker lagring av CO2.
Det er avgjørende at miljømessige sikre CO2-deponier kartlegges, modnes og sertifiseres. En kartlegging vil også føre til økt kunnskap om og erfaring med lagringsområders potensial og sikkerhet. Den vil videre kunne bidra til å redusere skepsisen mot lagringsaspektet gjennom økt forståelse og aksept for lagring av CO2 som et klimavirkemiddel. Norge har med Sleipner- og Snøhvit-feltet unik kompetanse på lagring av CO2 i geologiske formasjoner, og regjeringen har nå igangsatt et større arbeid under ledelse av Oljedirektoratet knyttet til kartlegging av potensielle CO2-deponier på norsk sokkel. Et hovedmål med kartleggingen er å identifisere områder i åpnede deler av sokkelen som er egnet for sikker og effektiv CO2-lagring, uten negativ innvirkning på petroleumsaktiviteten. Det er i tillegg etablert et lagringsforum, som foruten Oljedirektoratet består av relevante aktører fra industri, næringsliv og akademia. Et lagringsatlas er tentativt tenkt lagt frem ved utgangen av 2012.
CLIMIT er det nasjonale programmet for forsk-ning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst og lagring av CO2 fra fossilbasert kraftproduksjon og industri, og CLIMIT-programmet utgjør et sentralt virkemiddel for den norske satsingen på fangst og lagring av CO2. Programmet ble opprettet for å øke forskningsinnsatsen og stimulere til teknologiutvikling og demonstrasjon for å få fortgang i utviklingen av et mer miljø- og klimavennlig energisystem.
CLIMIT-programmet støtter et vidt spekter av forsknings- og industriaktører, og bidrar således til en bredde i utvikling av nye og eksisterende teknologier. Fangst og lagring av CO2 inngår også i det strategiske forskningssamarbeidet under Energi21 og OG21.
CLIMITs målsetting er å bidra til lønnsom kraftgenerering med CO2-håndtering. Prosjektporteføljen er særlig innrettet mot teknologiløsninger for fangst av CO2 på en mest mulig kostnads- og energieffektiv måte. CLIMIT skal også prioritere utvikling av kunnskap og løsninger for sikker og pålitelig lagring av CO2 i geologiske formasjoner.
I henhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 vil programmet få tilført om lag 176 mill. kroner i 2011. Demonstrasjonsdelen av programmet finansieres gjennom avkastningen fra Gassteknologifondet (80,8 mill. kroner) og disponeres av Gassnova. FoU-delen finansieres over statsbudsjettet (95 mill. kroner fra OED) og disponeres av Forskningsrådet.
CLIMIT har i sin programplan med basis i en forventet tidsplan frem mot kommersialisering av CO2-håndtering pekt på følgende målsettinger for satsingen gjennom programmet:
Langsiktig og bredt anlagt støtte til forskning og utvikling innen programmets satsingsområder.
Bidra til pilotering og demonstrasjon av kjent teknologi frem mot 2015. Denne teknologien vil danne basis for de første fullskala demo-anleggene som vil bygges i 2015-20.
Stimulere til utvikling av nye og mer banebrytende teknologier som kan støttes i pilot- og demonstrasjonsprosjekter etter 2015.
Bidra til kommersialisering av ny og banebrytende teknologi i perioden etter 2015-20.
CO2-håndteringsprosjekter er svært komplekse og ressurskrevende. Selv om byggearbeidet er i full gang på teknologisenteret og planlegging av fullskala fangst pågår på Mongstad, er den konkrete satsingen fremdeles i en innledende fase. Det er således viktig å kunne dra nytte av de konkrete erfaringene fra den eksisterende satsingen på Mongstad. I tillegg til arbeidet på Mongstad, vil kunnskap og erfaringene fra transport- og lagringsarbeidet og fra CLIMITs satsing på forskning og utvikling av fangsteknologi danne basisen for videre utvikling av arbeidet med CO2-håndtering i Norge.
Regjeringens nasjonale og internasjonale satsing på CO2-håndtering, som presentert ovenfor, blir jevnlig redegjort for i forbindelse med budsjettproposisjonene som behandles av Stortinget gjennom året. I tillegg har Stortinget fått seg forelagt omfattende informasjon i tilknytning til vedtaket om å opprette Gassnova SF, jf. St.prp. nr. 49 (2006-2007) Samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad, og da Stortinget ga sin tilslutning til å fatte investeringsbeslutning for Teknologisenteret, jf. St.prp. nr. 38 (2008-2009) Investering i teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad. Jeg mener Stortinget på denne måten holdes godt orientert om regjeringens strategier og satsing innenfor CO2-håndtering – både nasjonalt og internasjonalt.