Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Laila Thorsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, og fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, viser til brev fra olje- og energiministeren til energi- og miljøkomiteen vedlagt, datert 5. november 2010, der det heter at:

«Den helhetlige energipolitikken som er trukket opp i regjeringens politiske plattform for perioden 2009–2013, ligger fast.»

Videre at:

«Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig og verdensledende energinasjon.»

I brevet er det vist til hvordan denne politikken er fulgt opp over et bredt felt. Statsråden avslutter brevet slik:

«En jevnlig fremleggelse av en energipolitisk stortingsmelding vil ikke nødvendigvis være tilpasset behovet for overordnede diskusjoner om energipolitikk. En slik stortingsmelding må vurderes ut fra hvilke aktuelle og sentrale energisaker som bør forelegges Stortinget. Jeg vil også vise til at de årlige budsjettene omtaler resultater og viktige strategier på energiområdet.»

Flertallet er enig i disse vurderingene og tilrår at forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at verden står overfor store utfordringer i energi-sektoren, både for å opprettholde energiforsyningen og for å redusere klimagassutslipp. Sikker tilgang til energi er nødvendig for å sikre fortsatt økonomisk vekst og utvikling, og energietterspørselen fra utvik-lingslandene og de nyindustrialiserte landene er ventet å øke raskt i årene fremover. Samtidig er bruk av energi den viktigste kilden til utslipp av klimagasser. Verden må derfor møte et økende energibehov, samtidig som utslippene av klimagasser må reduseres med minst 50 prosent innen 2050. Det internasjonale energibyrået (IEA) har i sine rapporter pekt på et enormt behov for investeringer i fornybar energi, kjernekraft, CO2-fangst samt energieffektivisering.

Disse medlemmer peker på at energipolitikk derfor har kommet høyt på den politiske agendaen i land over hele verden. EU har de siste årene lagt frem flere viktige rapporter og forslag innen energipolitikken. Disse medlemmer har merket seg at EU nylig har lagt frem en helhetlig strategi på energiområdet. Disse medlemmer registrerer imidlertid at regjeringen her har valgt å gjøre Norge til et annerledesland. Til tross for at Norge er et av de land i verden som er rikest utrustet med energiressurser, har det ikke blitt lagt frem et eneste dokument fra regjeringen der man gir Stortinget anledning til å diskutere utfordringene i energipolitikken på et overordnet nivå på mange år. Under regjeringen Stoltenberg II har det kun blitt lagt frem en eneste stortingsmelding. Den kom i 2006, omhandlet fornybar energi og var på 4 sider. De presenterte tiltakene ble dessuten trukket året etter at den ble lagt frem.

Disse medlemmer mener energipolitikken må få større plass i den politiske debatten i Norge. I årene fremover vil vi i energipolitikken bli stilt overfor viktige valg. Norge har fra naturens side store energiressurser som gjør oss til en betydelig energinasjon. Utfordringen fremover er å få til en helhetlig bruk av de ulike energiteknologier slik at man møter energibehovet i nasjonen på en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte.

Disse medlemmer peker videre på at ved å koble våre energiholdige råvarer med kunnskap og kapital, har Norge blitt en av verdens fremste energinasjoner. Energiressursene har bidratt til stor verdiskaping, sysselsetting og velstand. I tillegg har vi utviklet næringsklynger innen petroleumssektoren og vannkraft som er blant de ledende i verden på teknologi og forskning og utvikling. Norsk industri har over flere tiår benyttet trygg, miljøvennlig og rimelig tilgang på strøm til å utvikle en stor og slagkraftig prosessindustri, som foredler miljøvennlig vannkraft til varer som omsettes på verdensmarkedet. Mye vannkraft har gitt lave strømpriser og høy forsyningssikkerhet til husholdninger. Et overordnet mål for politikken må være å sørge for høy grad av forsyningssikkerhet av elektrisk kraft til konkurransedyktige priser også i fremtiden.

Disse medlemmer mener at det er behov for å se klimautfordringen, energipolitikken og næringsutvikling i en større sammenheng for både å bidra til å løse verdens klima- og energiutfordringer og samtidig benytte oss av de muligheter det gir for norsk verdiskaping.

Disse medlemmer peker på at fra å være et land med underskudd i kraftbalansen i år med normale temperatur- og nedbørforhold, er Norge i en overskuddssituasjon. Økt nedbør som følge av klimaendringene og et stort antall nye vannkraftkonsesjoner på begynnelsen av 2000-tallet, er viktige årsaker til dette. I årene fremover er dette kraftoverskuddet forventet å øke betydelig, blant annet på grunn av innføring av grønne sertifikater og forpliktelsene i EUs fornybardirektiv.

Disse medlemmer har merket seg at selv om vi de kommende årene vil gå mot et økende kraft-over-skudd, så er vi likevel i dag i en situasjon der kraftforsyningen er sårbar i tørrår. Olje- og energiministeren har denne høsten advart om lav kraftproduksjon og høye strømpriser kommende vinter. Til tross for at vi har vært i lignende situasjoner flere ganger i nyere tid, så virker det som om tørrårene kommer like overraskende på energistatsråden hver gang og lite er gjort for å sikre oss mot nye tørrår.

Disse medlemmer peker på at selv i år med god fyllingsgrad er det dessuten betydelige regionale ubalanser. Det har under hele den forrige og inneværende stortingsperiode blitt advart om den sårbare forsyningssituasjonen i Midt-Norge. Situasjonen er likevel fortsatt utsatt. Sist vinter opplevde befolkningen i Trøndelag og Møre og Romsdal rekordhøye strømpriser. Midt-Norge er heller ikke den eneste regionen der kraftforsyningen er sårbar. Både Bergensområdet, Stavangerområdet og Finnmark har en sårbar kraftforsyning.

Disse medlemmer peker på at den viktigste faktoren for om vi kommende år kan utnytte de mulighetene en kraftig forbedret kraftbalanse kan gi oss, er utbygging av overføringsnettet for elektrisk kraft. Et tilfredsstillende utbygd nett er en forutsetning for at potensialet for ny kraftproduksjon skal bli utløst. Økt fokus på fornybar energi i Europa gir dessuten store muligheter for norsk energiproduksjon. Norsk vannkraft vil få økt verdi, ikke bare i form av å forsyne Europa med mer ren, fornybar energi, men også i form av reguleringsevne for å balansere den kraftige satsingen på vindkraft i det øvrige Europa. Disse medlemmer peker på at i dag er overføringskapasiteten fra Norge til det øvrige Europa, og internt i Norge for å bringe kraften frem til innmatingspunktet, en betydelig flaskehals når det gjelder å kunne utnytte Norges fortrinn innen fornybar energiproduksjon.

Disse medlemmer peker på at det tar ca. 10 år fra et stort energiprosjekt initieres til det er ferdig utbygget. Da er det viktig at politiske målsettinger, støtteordninger, myndighetsapparat og regelverk er koordinert, slik at man unngår store forsinkelser eller samfunnsøkonomisk lite optimale resultater som følge av usammenhengende politisk tilnærming.

Disse medlemmer mener at en av de store utfordringene i energisektoren er mangelen på en overordnet, robust, helhetlig og langsiktig energipolitikk, som også sees i sammenheng med klima og næringsutvikling. Stortingets arbeid har vært mye fokusert på enkeltheter i energipolitikken, noe dagens olje- og energiminister har varslet skal være regjeringens hovedlinje videre. Stortinget vil dermed i mindre grad fokusere på overordnede sammenhenger og dimensjoner i energipolitikken som energivolum, tidshorisonter for endringer i forbruk og produksjon, investeringer i økt nettkapasitet, kostnader, klimautfordringen, næringsutvikling, samt teknologiske muligheter.

Disse medlemmer mener regjeringen ikke tar energipolitikken tilstrekkelig på alvor når man mener det ikke er behov for en overordnet energimelding i Norge. De neste årene skal Norge forpliktes til EUs fornybardirektiv, en ordning med grønne sertifikater med Sverige, visjoner om havvindmøller, Europas batteri, mer elektrifisering av norsk sokkel og en elektrifisering av bilparken. I tillegg har vi en stor kraftforedlende industri, som undrer seg over rammebetingelser. I den sammenheng vil en energimelding om rikets energitilstand være et viktig strategidokument for å si noe om hvor vi er og hvor vi skal, og ikke minst vil man da også måtte gjøre noen valg om hvordan man skal komme dit.

Disse medlemmer viser til at energibransjen har følt seg lurt gang på gang som følge av endrede rammebetingelser. Biodiesel-, småkraft- og vindkraftbransjen er fremste eksempler på det.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen ikke kan gi særlig mange svar på hvordan EUs fornybardirektiv skal innfris, og at mange aktører nå mener vi går på overtid når EUs fornybardirektiv skal sees i sammenheng med grønne sertifikater. Den situasjonen illustrerer viktigheten av å ha en overordnet debatt i forkant av situasjonen. På den bakgrunn fremmer disse medlemmer forslaget fremsatt i Dokument 8:147 S (2009–2010).

Disse medlemmer viser for øvrig til argumentasjonen fremmet i Dokument 8:147 S (2009–2010).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til Dokument 8:26 S (2010–2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Nikolai Astrup om en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk.