Vedlegg
Det vises til brev av 18. oktober med oversendelse av forslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden; dokument 8:173 S (2009–2010). Forslagene lyder:
I
”Stortinget ber regjeringen opprette et teknologiutviklingsprogram for å håndtere lekkasjer på dypt vann, hvor industrien stiller med alle nødvendige ressurser. Det innføres krav om deltagelse i programmet for å drive aktivitet på norsk sokkel.”
II
”Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg for å avdekke nødvendige endringer i vilkårene for å drive petroleumsaktivitet på norsk sokkel på bakgrunn av erfaringene fra ”Deepwater Horizon”. Utvalget skal levere sin innstilling senest høsten 2011.”
III
”Stortinget ber regjeringen innføre midlertidig stans i tildelinger av nye lete- og utvinningstillatelser, til behovet for nødvendige endringer i vilkårene for å drive petroleumsaktivitet på norsk sokkel på bakgrunn av erfaringene fra ”Deepwater Horizon” er avdekket.”
IV
”Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende opptrappingsplan for oljevernberedskapen langs kysten, som tar inn over seg dimensjonene av utslippet etter ”Deepwater Horizon”.”
Ulykken i Mexicogulfen er svært alvorlig. Den er en påminnelse om risikobildet i petroleumsvirksomheten. 11 menneskeliv gikk tapt. Ulykken har med all tydelighet vist hvor viktig sikkerheten er for petroleumsvirksomheten. Sikkerhet er vår høyeste prioritet. Vi har et høyt sikkerhetsnivå i norsk petroleumsvirksomhet og risikoutviklingen de senere år har vært positiv.
Utblåsningen fra Transoceans borerigg Deepwater Horizon skjedde 20. april. Riggen boret på oppdrag for BP og var i ferd med å avslutte boringen på Macondofeltet, 75 km fra land, da ulykken skjedde. Vanndypet var ca 1500 meter.
Riggen brant i to dager før den sank. Stigerøret kollapset. Råolje strømmet ut gjennom tre brudd i stigerøret. BP kjørte etter ulykken flere parallelle løp for å begrense skadene. Det er anslått at 4,9 millioner fat olje slapp ut i vannet før brønnen ble stengt mekanisk den 16. juli. Den 19. september ble brønnen lukket fra undersiden og regnes som endelig stengt.
En storstilt oljevernaksjon ble igangsatt i kjølvannet av ulykken. Mange tusen mennesker og en stor mengde fartøyer var engasjert i aksjonen for å beskytte kyst- og strandsonen.
National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) under US Department of Commerce offentliggjorde den 4. august sin rapport om hva som hadde skjedd med oljen. NOAA anslår at av de 4,9 millioner fat olje som ble sluppet ut er 74 prosent av oljen enten samlet opp, brent, naturlig oppløst i vannet eller fordampet.
Petroleumsvirksomheten er teknologiintensiv. Det foregår en kontinuerlig utvikling av ny teknologi for å sikre en mer effektiv ressursutnyttelse, herunder håndtering av risiko forbundet med olje- og gassvirksomheten. Teknologiutvikling knyttet til håndtering av lekkasjer på dypt vann følges opp i dag gjennom pågående programaktiviteter i Norges forskningsråd, og gjennom berørt samarbeid i olje- og gassnæringen. De offentlige forsknings- og teknologiprogrammene er knyttet til næringens egen teknologistrategi; OG21 som bl.a. har et fokus på risiko forbundet med olje- og gassvirksomhet.
Innenfor FoU-programmet PETROMAKS i Norges forskningsråd har det siden 2002 vært en egen satsing på helse, miljø og sikkerhet (HMS) i petroleumsvirksomheten. Som ved OG 21 har håndtering av sikkerhet og risikostyring på alle nivåer i virksomheten vært et temaområde i denne forskningen. Beredskap og håndtering av eventuelle akutte utslipp av hydrokarboner til sjø, samt relevant teknologiutvikling innen leting- og produksjon slik som boring, omfattes også.
Forskningsrådet har overfor aktørene i bransjen tatt initiativ til å sikre økt industriengasjement i HMS-forskningen på norsk sokkel. Norsk Dypvannsprogram mellom oljeselskaper med utvinningstillatelse på dypt vann har i flere år gjennomført prosjekter av relevans for oljeutslipp på kontinentalsokkelen. På globalt nivå pågår det for tiden et utstrakt samarbeid innen teknologiutvikling med utgangspunkt i utblåsing på dypt vann.
Håndtering og forståelse av den risiko som ligger til grunn for petroleumsvirksomheten er av høyeste prioritet. Arbeidsdepartementet og deres underliggende etat Petroleumstilsynet har myndighetsansvaret for helse, miljø og sikkerhet på i norsk petroleumsvirksomhet. Petroleumstilsynets rolle for å beskytte natur og miljø mot skader er først og fremst rettet mot den forebyggende siden - ved å bidra til å hindre at miljøskadelige ulykker skjer. I tillegg har Petroleumstilsynet en rolle i forbindelse med såkalt ”bekjempelse ved kilden”, altså operatørs beredskap for å stoppe en lekkasje.
Det bør påpekes at det pågår en rekke myndighetsgranskninger av hendelsen i USA, og resultater og anbefalinger fra disse er foreløpig ikke kjent. Dette vil være sentrale kilder til kunnskap om hvilke tiltak som må iverksettes for å forhindre at slike ulykker skjer i fremtiden. Det er imidlertid allerede nå igangsatt en rekke oppfølgingsaktiviteter både på myndighetssiden og innad i næringen, også i Norge.
Petroleumstilsynet opprettet den 7. mai 2010 en intern prosjektgruppe hvis oppgave å definere hvilke forhold knyttet til ulykken på riggen Deepwater Horizon den 20. april som kan sammenlignes med norsk petroleumsvirksomhet, og gjøre nødvendige vurderinger av disse og definere relevante aksjonspunkter.
Prosjektgruppen arbeider med å ta stilling til en rekke ulike scenarioer knyttet til ulykken. Målet er å vurdere alle faser av hendelsen opp mot norske forhold og norsk regelverk, slik at eventuelle behov for endringer kan initieres så tidlig som mulig. Prosjektgruppen har direkte kontakt med berørte myndigheter i USA og sørger for fortløpende innhenting ny informasjon.
Arbeidsdepartementet arbeider for tiden med en stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet, som er etter planen skal fremlegges vårsesjonen 2011. Meldingen vil i et eget kapittel behandle ulykken med Deepwater Horizon og fremsette forslag til tiltak som det vil være grunnlag for, gitt kunnskapsgrunnlaget ved fremleggelse.
Det arbeides for tiden med å oppdatere forvaltningsplanen for Barentshavet. Det vil i denne sammenheng bli lagt fram en stortingsmelding i vårsesjonen 2011. Det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen var ferdigstilt da ulykken med Deepwater Horizon fant sted. Som følge av dette har den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanarbeidet gitt Risikogruppen i oppdrag å foreta en gjennomgang av tilgjengelig informasjon fra ulykken og foreta en sammenligning med norske forhold. Styringsgruppen har bedt om en samlet vurdering fra Risikogruppen om forhold ved ulykken i Mexicogulfen og den pågående opprensk-ningsaksjonen. Arbeidet skal omfatte forhold som kan endre forutsetningene eller vurderingene i Risikogruppens tidligere arbeid knyttet til faglig grunnlag for oppdateringen av forvaltningsplanen, men også omtale andre forhold ved ulykken som er relevante å trekke frem.
Faggruppe som består av relevante etater, blant annet, Kystverket, Klif, Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Direktoratet for naturforvaltning, Polarinstituttet.
Forvaltningsplanen skal legge til grunn en økosystembasert forvaltning av havområdene. Erfaring fra tidligere forvaltningsplaner er at disse setter rammer for og krav til petroleumsaktivitet i det havområdet den omfatter.
Både Arbeidsministeren og jeg har hver for oss og sammen hatt møter med aktørene i petroleumsnæringen for å forsikre seg om at næringen så fort som mulig innhenter kunnskap og erfaring fra ulykken. Petroleumstilsynet har overfor Oljeindustriens Landsforening (OLF) understreket behovet for at næringen vurderer godheten av beredskapsprinsippene som ligger til grunn for å stanse en eventuell utblåsing i Norge. Tilsynet har også bedt OLF utrede nåværende strategier for å begrense skadevirkningene fra en utblåsing skjer til den er stoppet, samt identifisere eventuelle forbedringsbehov. Dette er en oppgave som OLF har påtatt seg sammen med operatører på norsk sokkel. I regi av OLF har også næringen i Norge en bredere oppfølging av ulykken.
Det er også igangsatt internasjonale aktiviteter for å følge opp ulykken med Deepwater Horizon. EU-kommisjonen har utarbeidet et omfattende dokument hvor det legges opp til det skal iverksettes et større arbeid med sikte på å utvikle fastere rammer for petroleumsvirksomhet innenfor EU. Dokumentet legger blant annet opp til utvikling av krav i forhold til økonomisk ansvar ved akutt forurensing, krav ved tildeling av rettigheter/lisenser, krav til sikkerhetsregelverket og anvendelse av beste tilgjengelig teknologi og krav til oljevernberedskap. EU-dokumentet vil bli vurdert av norske myndigheter.
Videre er de 16 partene i Konvensjon om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR) enige om en prosess for å vurdere erfaringene fra ulykken i Mexicogulfen med sikte på å avklare relevansen av eventuelle ytterligere tiltak innenfor OSPARs rammer. Partene vil gjennomgå sine regler og rutiner i lys av det som skjedde i Mexicogulfen, spesielt når det gjelder tillatelser til boring under ekstreme forhold, og rapportere resulatene til OSPAR. Videre skal en korrespondansegruppe ledet av Norge ved Klima- og forurensningsdirektoratet vurdere rapporter fra nasjonale vurderinger, USAs etterforskningsrapport (som kommer i mars 2011) og overnevnte kommunikasjon fra EU-kommisjonens av 13. oktober. Partene i OSPAR vil deretter i fellesskap og på bakgrunn av disse rapportene og evalueringene vurdere behovet for tiltak innenfor rammen av Konvensjonen.
Overstående viser at det pågår et omfattende arbeid med å høste lærdom fra Deepwater Horizon ulykken og hva ulykken eventuelt vil ha å si for vilkår som blir stilt for petroleumsvirksomheten. Eventuelle endringer i vilkår vil gjelde for nye utvinningstillatelser på norsk sokkel, men det er viktig å være klar over at det vil ta tid før alle amerikanske granskninger blir konkludert.
I Norge som i resten av verden arbeides det nå for å forstå årsakene til ulykken – og å drøfte hva man kan gjøre for å unngå lignende ulykker. Hendelsen i Mexicogulfen skjedde på dypt vann som det per i dag er det lite slik aktivitet på norsk sokkel. Det bores for tiden en dypvannsbrønn på norsk sokkel, dette gjelder operatørselskapet Norske Shells brønn på Dalsnuten-prospektet på ca 1450 meters havdyp. Norske Shell har tidligere i sommer også boret en avgrensningsbrønn på Gro-feltet på ca 1350 meters havdyp. Sikkerhetsmyndighetene har foretatt konkrete vurderinger av både Dalsnuten- og Gro-boringen. Petroleumstilsynet har vurdert at det ikke er grunn til å stoppe boringene.
Pågående aktivitet og tildelinger av nye utvinningstillatelser vil være gjenstand for en konkret vurdering fra myndighetene. Dette gjelder blant annet i forbindelse med leteboring hvor Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Helsetilsynet og Klima- og forurensingsdirektoratet må gi sine samtykke til leteboringen. Kystverket, som er underlagt Fiskeri- og kystdepartementet, har ansvaret for den statlige beredskapen mot akutte utslipp. Oljevernberedskapen på petroleumsinnretninger på norsk sokkel er operatørens ansvar, og kravene til oljevernberedskap fastsettes av Klima- og forurensningsdirektoratet.
Kystverket kan, dersom situasjonen tilsier det, overta ledelsen av en oljevernaksjon knyttet til utslipp fra en petroleumsinnretning. I tilfeller med utslipp fra et tankfartøy eller lignende vil Kystverket normalt iverksette en statlig oljevernaksjon og ivareta aksjonsledelsen. Dersom det skulle skje en hendelse på norsk sokkel med et utslipp i størrelsesorden av det som nylig fant sted i Mexicogulfen, vil det svært raskt bli vurdert om Kystverket skal ta over det operative ansvaret for oljevernaksjonen. Videre vil saken løftes inn i Regjeringens kriseutvalg.
Ved et stort utslipp vil privat (operatørselskapene), statlig, og kommunale/interkommunale beredskap bli koplet inn. Staten har i henhold til lovverket myndighet til å innkalle kommunale beredskapsressurser og ressurser fra private aktører med beredskapsplikt, og er det fare for meget betydelig forurensningsskade kan enhver gis pålegg om å stille til rådighet materiell eller personell for å bekjempe ulykken.
Videre har staten inngått samarbeid med andre stater om bistand ved akutt forurensing og kan anmode om ressursbistand fra de nordiske land gjennom København-avtalen og fra nordsjølandene gjennom Bonn-avtalen. Det er også inngått en overenskomst mellom Norge og Russland om samarbeid om bekjempelse av oljeforurensning i Barentshavet, samt en felles beredskapsplan for oljevernaksjoner til sjøs mellom Norge og Storbritannia. Norge deltar videre i EUs samordningsmekanisme og vil kunne formidle forespørsler om bistand gjennom EUs overvåknings- og informasjonssenter (EU MIC).
Avslutningsvis ønsker jeg å bemerke følgende som oppsummerer regjeringens syn på forslagene.
Teknologiutvikling er viktig. Det foregår et kontinuerlig arbeid med å forbedre og videreutvikle teknologi for petroleumsvirksomheten. Det er etablert et teknologiutviklingsprogram som omfatter håndtering av lekkasjer på dypt vann.
Norske myndigheter har igangsatt en rekke aktiviteter med sikte på oppfølging av ulykken i Mexicogulfen. Flere av disse vil innebære i at Stortinget vil bli forelagt vurderinger, strategier og tiltak på området. De pågående aktivitetene vil bidra til ny kunnskap, men det er foreløpig usikkerhet hvilke årsaksforhold og konklusjoner som vil bli lagt til grunn. Aktivitetsnivået knyttet til oppfølging av ulykken er av et slikt omfang at norsk kompetanse på området i betydelig grad allerede er engasjert i dette arbeidet.
På norsk sokkel stilles det strenge krav til erfaring for rettighetshavergrupper for tildeling av nye utvinningstillatelser både når det gjelder operasjonell erfaring, boring i områder hvor det forventes høyt trykk og/eller høy temperatur og på store havdyp. Ingen boringer eller andre operasjoner på norsk sokkel tillates med mindre operatøren synliggjør at disse kan gjennomføres innenfor gjeldende regelverkskrav og på en trygg måte.
Den statlige beredskapen mot akutt forurensning er dimensjonert og lokalisert ut fra kunnskap om miljørisiko langs kysten. Det innbærer at beredskapsnivået må vurderes i lys av trafikkutvikling, gjennomførte tiltak og andre faktorer som påvirker risikobildet. Kystverket gjennomfører nå en oppdatert miljørisiko- og beredskapsanalyse. Den oppdaterte analysen vil være et viktig grunnlagsdokument for regjeringens videre oppfølging av statens beredskap mot akutt forurensning langs kysten og dimensjoneringen av denne.
I løpet av vårsesjonen 2011 vil Stortinget få seg forelagt tre meldinger som vil ha en grundig omtale av Deepwater Horizon ulykken. I meldingene vil regjeringen ta i bruk den lærdom som er høstet fra ulykken og vil ta stilling til om det er behov for justeringer av vilkårene som vi stiller til å drive petroleumsvirksomhet på norsk sokkel.