Vedlegg
Jeg viser til representantforslag 1 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja oversendt 18. oktober 2010. Representantene fremmer følgende forslag:
I
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i energiloven med tilhørende forskrifter og retningslinjer som åpner for økt bruk av jord- eller sjøkabel ved bygging av kraftledninger i verdifulle naturlandskap for bedre å ivareta miljøhensyn.
II
Stortinget ber regjeringen, som eier av Statnett SF, sørge for at selskapet utsetter oppstart av anleggsarbeidet i allerede vedtatte utbygginger av luftledninger i verdifulle naturlandskap, slik at disse kan vurderes på nytt etter det nye regelverket.
III
Stortinget ber regjeringen styrke satsingen på forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til bruk av jord- og, sjøkabel.
Jeg tar sikte på å framlegge en sak for Stortinget om de overordnede føringene for den fremtidige utbygging og oppgradering av landets overføringsnett for kraft senere i denne stortingsperioden. Jeg vil ikke foregripe innholdet nå. Nedenfor kommenteres forslagene i den rekkefølgen de er framsatt og ut fra hvordan jeg vurderer disse i dag.
Krav etter naturmangfoldloven ivaretas fullt ut i konsesjonsbehandlingen etter energiloven. Formålsparagrafen i energiloven slår fast at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi skal foregå på en ”samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt”. Hva som er den beste løsning for miljø og samfunn i den enkelte sak avhenger av mange forhold. Hvis føringer for bruk av kabel skulle nedfelles i et regelverk, måtte også svært mange andre hensyn blitt omtalt. Regjeringen har derfor tidligere, med tilslutning fra Stortinget, kommet til at dette ikke er hensiktsmessig. Dette er bakgrunnen for vekting av ulike hensyn og føringer for bruk av avbøtende tiltak i stedet er lagt frem for Stortinget i andre dokument, herunder St.prp. nr. 19 (2000–2001) og Ot.prp. nr.62 (2008–2009).
Kraftledningsstrategien regjeringen la frem i Ot.prp. nr.62 (2008–2009) bygger på en grundig gjennomgang av hvordan kraftledninger planlegges og konsesjonsbehandles, og en evaluering av hva som kunne gjøres bedre. I strategien ble det konkludert med at kabling oftere er et samfunnsmessig rasjonelt tiltak på lavere enn på høyere spenningsnivå. Av den grunn slås det fast at kabel skal være hovedregel i distribusjonsnettet, mens bruken skal være gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå.
Distribusjonsnettet er det nettnivået som utgjør flest kilometer og som generelt går nærmest der folk bor. Norge har i dag rundt 91 000 km kraftledninger hvorav 28 000 km er lagt i kabel mellom 1–22 kV. Sentralnettet i Norge utgjør til sammenlikning rundt 8 300 km. I dag er andelen kabel i distribusjonsnettet på rundt 30 prosent, men regjeringen tok gjennom kraftledningsstrategien grep for å øke dette betraktelig. Det skal heretter som hovedregel benyttes jordkabel når overføringsforbindelser inntil 22kV bygges, så sant naturgitte forhold tilsier at dette gir moderate naturinngrep og ekstrakostnader.
Når det gjelder bruk av kabel på regionalnettsnivå ser vi også allerede resultater av kraftledningsstrategien. NVE har de siste par årene gitt konsesjon til delstrekninger med kabel i over tjue anleggskonsesjoner til regionalnett.
Forslagsstillerne ønsker at miljøhensyn skal tillegges større vekt enn tidligere. Hvis representantene ser hen til debatten og de vedtakene som har blitt gjort i kraftledningssaker de senere år, burde det ikke være tvil om at hensynet til natur og visuelle virkninger tillegges svært stor vekt i disse sakene. Uansett hvor stor vekt som tillegges hensynet til miljø og lokalsamfunn, kan ikke konsesjonsmyndighetene likevel se bort fra hensynet til forsyningssikkerhet og gode systemtekniske løsninger. Det gjøres mye for å bygge kraftledninger så skånsomt som mulig, men som del av planlegging og konsesjonsbehandling må det også sikres at nytten og begrunnelsen for å bygge kraftledninger ivaretas.
Kabling på høyere spenningsnivå er mest aktuelt på begrensede strekninger av hensyn til systemtekniske og forsyningssikkerhetsmessige utfordringer, og fordi kostnader tiltar med økende kabellengde. Dermed endres som oftest balansen mot andre hensyn. Lengden i seg selv er således ikke et eget hensyn.
Representantene ønsker at regjeringen, som eier av Statnett SF, skal sørge for at selskapet utsetter oppstart av anleggsarbeidet i allerede vedtatte utbygginger av luftledninger i verdifulle naturlandskap, slik at disse kan vurderes på nytt etter nytt regelverk.
Selv om Statnett eier det meste av sentralnettet i Norge, er foretaket bare ett av flere nettselskaper som bygger og driver store kraftledninger. Premissene og forutsigbarheten i forhold til konsesjonsbehandlingen bør ikke påvirkes av eierskapet. Konsesjonsvilkår for bygging av kraftledninger bør derfor gis gjennom konsesjonsbehandlingen. Ett unntak fra denne tilnærmingen har jeg imidlertid gjort når det gjelder anleggsstart for sentralnettsforsterkningen fra Sima til Samnanger i lys av arbeidet til de eksterne utvalgene som er nedsatt. Av hensyn til forsyningssikkerheten i bergensregionen tilsier nødvendig fremdrift at Statnett gjennomfører nå det anleggsarbeidet som er felles for både den vedtatte ledningen og en eventuell sjøkabel. Dette innebærer at anleggsarbeidet begrenses til strekningen Samnanger transformatorstasjon til Kvamskogen/Mødalen.
Jeg legger til grunn at NVE til enhver tid holder seg oppdatert på teknologiutviklingen og det arbeidet Statnett og andre nettselskaper gjør i samarbeid med leverandørindustrien, forskningsmiljø og andre tiltakshavere. Statnett deltar i en rekke kabelutviklingsprosjekter i samarbeid med både FoU-miljøer og kabelleverandører, og er aktive i internasjonale fora. Jeg merker meg at Statnett i konkurranse med andre har blitt valgt ut som leverandør av konsulenttjenester til eksterne kabelprosjekter i utlandet. Ormen Lange er også et eksempel på at Statnett og norske miljøer hevder seg innen kabelteknologi. Her ble verdens første 420 kV plastisolerte (PEX) kabel lagt. Statnett har også søkt om å benytte PEX for tre av seks kabler mellom Evje og Teigen i Oslofjorden, bl.a. for å bidra til utvikling av og erfaringer med denne teknologien.
Utvikling i teknologi for kraftoverføring gir nye muligheter innen mer skånsom fremføring av kraftledninger. Samtidig må viktige sentralnettsforsterkninger baseres på teknologi som er tilstrekkelig kvalifisert og hvor risikoen for feil er akseptabel. Utviklingen på dette området må gjøres trinnvis og med et langsiktig perspektiv. Jeg følger med interesse med på utviklingen, og ser også på dette området fram til å lese tilrådingene fra de eksterne utvalgene som er satt ned i forbindelse med Sima-Samnanger.