Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Laila Thorsen, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til representantforslag Dokument 8:1 S (2010–2011), der forslagsstillerne ønsker økt fokus på miljøhensyn ved bygging av nye kraftlinjer.

Komiteen deler ønsket om i størst mulig grad å begrense negative konsekvenser av miljøinngrep knyttet til slik utbygging.

Komiteen viser til svarbrev fra OED datert 5. november 2010 som er vedlagt, hvor statsråden skriver han nå vil komme tilbake til Stortinget med en sak om overordnede føringer for fremtidig utbygging og oppgradering av overføringsnettet i løpet av perioden. Komiteen viser videre til at det i svarbrevet poengteres at:

«Krav etter naturmangfoldleven ivaretas fullt ut i konsesjonsbehandlingen etter energiloven. Formålsparagrafen i energiloven slår fast at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi skal foregå på en 'samfunnsmessig rasjonell måte, herunder ska1 det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt'.»

Og videre at:

«Uansett hvor stor vekt som tillegges hensynet til miljø og lokalsamfunn, kan ikke konsesjonsmyndighetene likevel se bort fra hensynet til forsyningssikkerhet og gode systemtekniske løsninger.»

Komiteen er av den oppfatning at mange av de reiste problemstillinger i Dokument 8:1 S (2010–2011) vil bli berørt og behandlet i de pågående utredninger, og i saken som nå er varslet vil komme til Stortinget.

Komiteen vil understreke at myndighetene må stimulere til videre forskning og utvikling av ny teknologi knyttet til utvikling og bruk av nye former for overføringsnett, for eksempel via jord eller sjø.

Komiteen peker på viktigheten av å ha et sterkt og sikkert nett for elektrisk overføring. Tilstrekkelig overføringskapasitet er av avgjørende betydning for å sikre forsyningssikkerheten. Komiteen peker i den forbindelse på de mange varsler som er gitt for vinteren 2010–2011 i forhold til lavt nivå i vannmagasinene, og mulighet for høye strømpriser.

Komiteen er svært opptatt av at allerede gitte konsesjoner og igangsatte utbyggingsprosesser ikke blir forsinket av ytterligere krav om utredninger og nye krav til gjennomføring.

Komiteen foreslår på denne bakgrunn at saken vedlegges protokollen.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegs-partiet og Høgre viser til at enkelte store prosjekt for bygging av kraftlinjer dei siste åra har møtt betydeleg lokal motstand. Desse medlemene viser særleg til utbygginga av ny 420 kV linje mellom Sima og Samnanger i Hardanger. Desse medlemene viser til at på bakgrunn av sterke protestar frå kommunar, fylkesting, organisasjonar og innbyggjarar måtte regjeringa gjere full retrett når det gjeld linja mellom Sima og Samnanger etter at det først vart gjeve endeleg konsesjon for utbygging, og regjeringa oppretta 4 fagråd for å få ein fullstendig og uavhengig gjennomgang av konsesjonssøknaden og konsesjonshandsaminga før det endelege vedtaket vart fatta.

Desse medlemene peikar på at ein årsak til protestane er at innbyggjarane oppfattar at det er ein stor forskjell på korleis staten handsamar større utbyggingar av linjenettet med til dels betydelige naturinngrep, og korleis grunneigarar og andre blir handsama når dei skal gjere større eller mindre utbygging på sine eigedomar.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener på linje med forslagsstillerne at det er et stort behov for å utvikle ny kabelteknologi som kan gi en mer skånsom kraftoverføring gjennom sårbare naturområder, da umoden teknologi per i dag er en viktig grunn til at luftledning velges i de fleste tilfeller. Det er behov for slik teknologiutvikling slik at kabel fullt ut kan erstatte luftledning i regional- og sentralnettet dersom miljøhensynene tilsier det. Slik teknologiutvikling vil også kunne føre til lavere kostnader ved bruk av kabel og kortere utbedringstid ved skader.

Dette medlem viser til at departementet har vist til ulike initiativer for forsknings- og utviklingsaktiviteter knyttet til overføringsanlegg. Disse tar imidlertid for seg et bredt spekter av problemstillinger, og det kan stilles spørsmål ved om utvikling av kablingsteknologi er gitt stor nok plass. Dette medlem ser behov for ytterligere styrking og målretting av forskningsinnsatsen på dette området, slik at det sikres at jord- eller sjøkabel blir et reelt alternativ til luftlinjer.

Dette medlem viser også til at departementet i Ot.prp. nr. 62 (2008–2009) pekte på at Statnett og de øvrige nettselskaper bør være pådrivere for utvikling og kvalifisering av ny teknologi. Dette medlem mener regjeringen bør sørge for at dette skjer i enda sterkere grad enn i dag, og bør vurdere om nettselskapene har tilstrekkelige incentiver for slik teknologiutvikling. Regjeringen bør også vurdere om NVE i stor nok grad bidrar til utviklingen av kablingsteknologi gjennom sine konsesjonsvilkår og FoU-prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti tar opp forslag III i Dokument 8:1 S (2010–2011).