Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

6. Finansieringsvirksomhetsloven § 2-18 og § 2-19

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget 25. juni 2010 vedtok nye lovregler om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner mv. på bakgrunn av Innst. 343 L (2009–2010) og forslaget fra Finansdepartementet i Prop. 117 L (2009–2010). Lovreglene gir hjemmel til å fastsette regler om godtgjørelsesordninger i forskrift, og trådte i kraft 1. juli 2010.

På bakgrunn av det endelige vedtaket i EU-parlamentet 7. juli 2010 og i rådet 30. september 2010, og det nå foreliggende parlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 2006/48 og 2006/49, med bl.a. nye regler om tilsyn med godtgjørelsesordninger er flertallets syn at det er behov for en justering av forskriftshjemmelen slik at en kan fange opp en bredest mulig gruppe av ansatte innenfor den nye reguleringen.

Flertallet peker på at i tillegg til de stillingskategoriene som allerede er omfattet, er det også åpning for at andre ansatte med tilsvarende godtgjørelsesnivåer kan omfattes av reguleringen.

Flertallet foreslår derfor i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansieringsinstitusjoner følgende endringer (innarbeidet i tilrådingen):

Ǥ 2-18 skal lyde:

§ 2-18 Etablering av godtgjørelsesordning

Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler for å sikre at finansinstitusjoner fastsetter og til enhver tid har og praktiserer en godtgjørelsesordning for hele foretaket som omfatter alle ansatte og tillitsvalgte. Slik godtgjørelsesordning skal ha særskilte regler for ledende ansatte, for andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering og for andre ansatte og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse, samt for andre ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver. Godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med foretakets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Godtgjørelsesordningen skal bidra til å fremme god styring av og kontroll med foretakets risiko, og ikke oppfordre til å ta for høy risiko.

Forskriften kan inneholde forskjellige regler om gjennomføring av kravene til godtgjørelsesordninger avhengig av det enkelte foretaks størrelse, organisasjon og virksomhetsområde.

§ 2-19 skal lyde:

§ 2-19 Krav til godtgjørelsesordninger

I forskrift gitt med hjemmel i § 2-18 kan det fastsettes nærmere krav til godtgjørelsesordning for tillitsvalgte, for ledende ansatte, for andre ansatte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering og for andre ansatte og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse, samt for andre ansatte med kontrolloppgaver, som blant annet omfatter:

  • a) hvilke grupper av ansatte og tillitsvalgte i foretaket som skal omfattes av ordningen,

  • b) forholdet mellom fast godtgjørelse og prestasjonsbetinget godtgjørelse,

  • c) kriterier for fastsettelse av prestasjonsbetinget godtgjørelse som bygger på en kombinasjon av resultater oppnådd over tid av den enkelte ansatte, det forretningsområdet denne er tilknyttet, og foretakets samlede resultater,

  • d) forholdsmessig opptjening av prestasjonsbetinget godtgjørelse over et fastsatt antall år,

  • e) hvor stor del av prestasjonsbetinget godtgjørelse som skal kunne bestå av aksjer, egenkapitalbevis eller rett til annen godtgjørelse som ikke utbetales kontant,

  • f) vilkår om at prestasjonsbetinget godtgjørelse bare opptjenes eller utbetales for så vidt dette er forsvarlig ut fra foretakets finansielle stilling, og vil bli redusert eller bortfalle dersom foretakets økonomiske stilling vesentlig forverres,

  • g) at garantert prestasjonsbetinget godtgjørelse kan bare benyttes i særlige tilfelle,

  • h) ansattes og tillitsvalgtes plikt til å avstå fra transaksjoner til sikring av prestasjonsbetinget godtgjørelse,

  • i) at sluttvederlag ved opphør av arbeidsforholdet skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik at utilfredsstillende resultater ikke blir belønnet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer var imot regjeringens forslag til reguleringer i Prop. 117 L (2009–2010), Innst. 343 L (2009–2010), med følgende merknad:

«Disse medlemmer mener lønninger og godtgjørelser bør bestemmes av eierne til det aktuelle foretak, og ikke er noe staten bør blande seg inn i. Disse medlemmer mener avlønning, dersom den skal være resultatbasert, bør basere seg på faktiske oppnådde resultater, med korrigering for eksempelvis generell oppgang i økonomien eller tilfeldige forhold.

Disse medlemmer ser at noen avtaler om lønn og godtgjørelse har vært uheldig utformet, men mener likevel dette er et forhold mellom avtalepartene. Disse medlemmer har ingenting imot at det utarbeides anbefalinger om avlønning, som man kan velge å følge, eventuelt bør begrunne hvorfor man ikke følger. Men å basere dette på tvang mener disse medlemmer vil hemme dynamikken i markedet.

Disse medlemmer er dessuten meget skeptiske til å gi regjeringen forskriftshjemmel til å utforme dette regelverket i sosialistisk ånd.»

Disse medlemmer er fortsatt meget kritiske til bestemmelsene i det foreliggende parlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 2006/48 og 2006/49.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forhandle med EU om det foreliggende parlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 2006/48 og 2006/49 og bestemmelsene om godtgjørelser med sikte på å i størst mulig grad hindre begrensninger i avtalefriheten og inngripen i markedsmekanismene når direktivene skal implementeres i Norge.»

Disse medlemmer ber regjeringen, dersom dette ikke skulle føre frem, innføre regelverket så begrenset som mulig og så næringsvennlig som mulig innenfor de rammene direktivet setter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader om godtgjørelse i finansforetak i Innst. 343 L (2009–2010), jf. Prop. 117 L (2009–2010).