Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

3. Tilpasninger i regelverket for skattebegunstigede pensjonsordninger

Arbeidsgiver kan i utgangspunktet tilby både lønn og framtidige pensjonsytelser som godtgjørelse for arbeid i foretaket. Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) fastsetter at arbeidsgiverforetakene skal etablere tjenestepensjonsordning for arbeidstakerne etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven som oppfyller minstekravene til premie eller innskudd i OTP-loven. OTP-loven innebærer at en del av vederlaget for arbeid må bestå av en framtidig pensjonsytelse.

Pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om individuell pensjonsordning er underlagt skattemessig gunstig behandling. Det stilles samtidig krav til hvordan pensjonsordningene skal utformes. Innenfor de rammene lovene oppstiller har arbeidsgiverforetakene likevel betydelig valgfrihet med hensyn til utforming av pensjonsordningen.

I foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven gjelder et forholdsmessighetsprinsipp som er knyttet nært opp til folketrygdens alderspensjon. For innskuddspensjonsordninger skal pensjonsinnskudd ikke utgjøre en høyere andel av lønn for høytlønte enn for lavtlønte, likevel slik at innskudd som andel av lønn mellom 6 G og 12 G kan utgjøre inntil to ganger innskudd for lønn opp til 6 G. Dette har sammenheng med at det etter de gamle opptjeningsreglene for alderspensjon i folketrygden (folketrygdloven kapittel 19, jf. kapittel 3) gis høyere pensjonsopptjening for lønn opp til 6 G enn for lønn mellom 6 og 12 G. I ytelsesbaserte ordninger skal ytelsene fastsettes slik at forholdet mellom de enkelte medlemmers samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd blir rimelig ut fra lønn og tjenestetid i foretaket.

Etter gjeldende rett er laveste tillatte pensjonsalder i skattebegunstigede private tjenestepensjonsordninger som hovedregel 67 år, i samsvar med det som fram til 1. januar 2011 er pensjonsalder i folketrygden. Etter lov om individuell pensjonsordning er også laveste tillatte pensjonsalder i individuelle pensjonsordninger 67 år. Lov om individuell pensjonsordning ble vedtatt i juni 2008, og for å ta hensyn til forventet framtidig fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden, ble det inntatt en regel som gir kunden adgang til å kreve utbetaling av alderspensjon fra individuell pensjonsordning på det tidspunkt vedkommende har rett til alderspensjon fra folketrygden.

Innskuddspensjonsloven er allerede relativt godt tilpasset reglene for ny alderspensjon i folketrygden. Med forbehold for økonomiske parametre, som en vil komme tilbake til på bakgrunn av den neste delutredningen fra Banklovkommisjonen, er behovet for tilpasninger utover det å innføre fleksibilitet begrenset. Når det gjelder foretakspensjonsloven vil departementet, i tråd med Banklovkommisjonens utredning, foreslå en overgangsordning for eksisterende foretakspensjonsordninger som innebærer overgang til fleksibelt uttak på grunnlag av gjeldende beregningsregler for premier og ytelser. Det foreslås blant annet at beregnet folketrygd etter tidligere regler om alderspensjon i folketrygden videreføres som beregningsgrunnlag for disse pensjonsordningene. Dette gjør det mulig å gjennomføre fleksibelt uttak av pensjon uten å endre pensjonsplan og regelverk for eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Dette innebærer at mange av endringene som foreslås i foretakspensjonsloven er midlertidige. Departementet vil komme tilbake med nye forslag til mer permanente regler for ytelsesbaserte kollektive pensjonsordninger basert på ytterligere utredning fra Banklovkommisjonen i arbeidets del II.

Etter Banklovkommisjonens vurdering innebærer gjeldende innskuddssatser for pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven at det ikke er mulig å oppnå et pensjonsnivå som kan sammenliknes med et normalt pensjonsnivå i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Banklovkommisjonen mener det er uheldig med stor forskjell i maksimalt mulig forventet nivå på pensjonsytelsene avhengig av om man velger ytelses- eller innskuddspensjonsordning. Banklovkommisjonen påpeker også at det i markedet er et betydelig press for omdanning av ytelsesbaserte pensjonsordninger til innskuddsbaserte pensjonsordninger, og at en heving av de maksimale innskuddssatsene for innskuddspensjonsordninger ville kunne føre til ytterligere omdanning til innskuddspensjonsordninger før det er avklart hvordan de ytelsesbaserte pensjonsordningene vil se ut i framtiden. Banklovkommisjonen har også varslet at den i arbeidets del II vil vurdere endring av gjeldende knekkpunkt i innskuddspensjonsordninger i tråd med ny alderspensjon i folketrygden. Etter Banklovkommisjonens syn bør spørsmålene om innskuddssatser og knekkpunkt ses i sammenheng. Departementet slutter seg til dette og vil avvente behandlingen av de økonomiske parametrene i innskuddspensjonsloven til Banklovkommisjonens utredning av disse spørsmålene foreligger, slik at økonomiske parametre kan sees i sammenheng for både ytelses- og innskuddspensjonsordninger.

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til sine merknader under de enkelte punkter nedenfor.

Pensjonslovene bygger som nevnt på reglene for alderspensjon i folketrygden før disse reglene ble endret. Laveste tillatte pensjonsalder etter folketrygdloven har vært 67 år, jf. folketrygdloven § 19-4, og av denne grunn har det heller ikke vært adgang til å fastsette lavere pensjonsalder enn 67 år i skattebegunstiget privat tjenestepensjonsordning, jf. innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd og foretakspensjonsloven § 4-1 første ledd. For visse stillinger som innebærer en særlig fysisk eller psykisk belastning er det likevel fastsatt lavere pensjonsalder (særaldersgrense), jf. forskrift 1. desember 2000 nr. 1212 til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 1-1 og forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til innskuddspensjonsloven § 4-1.

Den pensjonsalder som er fastsatt i tjenestepensjonsordningen utgjør i dag også seneste tidspunkt for uttak av alderspensjon, med unntak for de tilfeller hvor arbeidstakeren mottar lønn, jf. innskuddspensjonsloven § 7-2 annet ledd, foretakspensjonsloven § 4-5 tredje ledd og foretakspensjonsloven § 5-1 tredje ledd.

OTP-loven har ingen særlige bestemmelser om pensjonsalder, men bygger fullt ut på innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven. I den grad loven benytter begrepet pensjonsalder, knytter dette seg til bestemmelsene om pensjonsalder i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.

Alderspensjon etter en tjenestepensjonsordning utgjør et selvstendig tillegg til alderpensjonsytelser etter folketrygden. Ytelsesnivået i ytelsesbaserte pensjonsordninger er i de fleste tilfeller samordnet med alderspensjon etter folketrygden. Det kan stilles som vilkår for utbetaling av ytelser etter foretakspensjonsordning at vedkommende mottar ytelser etter folketrygden, jf. foretakspensjonsloven § 2-3 tredje ledd annet punktum. Beregnet folketrygd utgjør en del av beregningsgrunnlaget for alderspensjonsytelser for en overveiende del av ytelsesbaserte pensjonsordninger, jf. foretakspensjonsloven § 5-2 første ledd bokstav a. Innskuddspensjonsordninger er i mindre grad knyttet opp til folketrygdens pensjonsytelser. Det er kun beregningsgrunnlaget for maksimumskravet til årlige samlede ytelser fra innskuddspensjonsloven som bygger på beregnet folketrygd, jf. innskuddspensjonsloven § 7-3 fjerde ledd.

I skattebegunstigede individuelle pensjonsordninger er det i utgangspunktet ikke adgang til å avtale lavere pensjonsalder enn 67 år, jf. lov om individuell pensjonsordning § 2-4 første ledd og § 3-2 første ledd. Dersom kunden har særaldersgrense i tjenestepensjonsordningen kan kunden imidlertid også avtale denne aldersgrensen i en individuell pensjonsordning, jf. lovens § 2-4 annet ledd og § 3-2 annet ledd.

I motsetning til hva som gjelder for private tjenestepensjonsordninger, kan kunde som ikke mottar lønn også kreve at pensjon fra en individuell pensjonsordning utbetales fra fylte 62 år eller senere. Dette gjelder både pensjonsspareavtaler og pensjonsforsikringsavtaler, jf. lov om individuell pensjonsordning § 2-5 annet ledd og § 3-3 annet ledd. Adgangen til å ta ut pensjon fra fylte 62 år er således betinget av at kunden ikke samtidig mottar lønn. Kunden kan videre kreve pensjonen utbetalt på det tidspunkt vedkommende har rett til alderspensjon fra folketrygden.

På bakgrunn av Banklovkommisjonens utkast til regler om fleksibelt tidspunkt for uttak av pensjon etter private skattebegunstigede pensjonsordninger, foreslår departementet en rett for arbeidstakere til å velge uttakstidspunkt for alderspensjon fra 62 år. Retten til å velge uttakstidspunkt innebærer også en rett til å utsette uttak av pensjon. Det vises til departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 a første ledd og innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd. Reglene om fleksibelt uttakstidspunkt av alderspensjon i utkast til nye bestemmelser i foretakspensjonsloven §§ 5-7 a til 5-7 c foreslås også å skulle gjelde for innehavere av fripoliser og pensjonskapitalbevis, jf. forslagene til foretakspensjonsloven § 4-9 nytt tredje ledd og innskuddspensjonsloven § 7-2 nytt første ledd. Den samme rett til å velge uttakstidspunkt for alderspensjon fra 62 år foreslås for kunder i individuell pensjonsordning, jf. forslag til lov om individuell pensjonsordning §§ 2-4 første ledd og 3-2 første ledd

Departementet er enig med Landsorganisasjonen i Norge og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund i at adgangen til å velge uttak av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning fra 62 år, uten kombinasjon med arbeid og dermed rett til videre opptjening, vil kunne få store økonomiske konsekvenser for personer som velger å ta ut pensjon tidlig uten kombinasjon med lønn og videre pensjonsopptjening. I foretakspensjonsordning vil arbeidstaker som slutter i foretaket uten å ta ut alderspensjon, opphøre å være medlem av ordningen. Vedkommende vil da i tillegg til tapt opptjening også gå glipp av årlig regulering av pensjon under utbetaling gjennom pensjonistenes overskuddsfond, jf. foretakspensjonsloven § 5-10 første ledd. Adgangen til tidlig uttak av tjenestepensjon gjør det økonomisk lettere for arbeidstakere å slutte å jobbe fra fylte 62 år. Ved tidlig uttak av pensjon blir pensjonskapitalen fordelt over et større antall år, og årlige pensjonsytelser blir dermed lavere. Dersom arbeidstakeren skulle kompenseres for avkorting i tjenestepensjon dels som følge av at pensjonskapitalen skal fordeles over flere år, dels som følge av tapt pensjonsopptjening, ville flere få insentiv til å ta ut pensjon tidlig uten at dette kombineres med videre arbeid. Dette ville være i strid med et grunnleggende formål med pensjonsreformen om å styrke arbeidslinjen og legge til rette for at de som kan, fortsatt står i arbeid. Departementet vil i tråd med dette ikke foreslå tiltak som styrker den økonomiske stillingen til de som velger å slutte i arbeid fra 62 år. Departementet foreslår imidlertid regler som skal bidra til at arbeidstakeren får god og lett forståelig informasjon om hvilke økonomiske konsekvenser tidlig uttak av pensjon, hhv. med og uten videre opptjening, vil kunne få. Det vises til omtale av forslag til regler om informasjonsplikt under avsnitt 3.11 i proposisjonen.

Departementet legger til grunn at arbeidstaker i de fleste tilfeller vil starte uttak av pensjon før eller senest ved fylte 75 år. I de tilfelle arbeidstaker i en foretakspensjonsordning eller innehaver av en fripolise ikke har sendt pensjonsinnretningen melding om uttak av pensjon innen 75 år, foreslår departementet at pensjon uansett skal utbetales, jf. forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 b første ledd annet punktum. Bakgrunnen for en slik absolutt regel er at det ikke gis noen videre opptjening etter fylte 75 år etter foretakspensjonsordning, og at det er knyttet dødelighetsarv til foretakspensjonsordninger. I innskuddspensjonsordninger foreslår departementet at pensjonen kommer til utbetaling ved fylte 75 år, med mindre medlemmet eller innehaveren av pensjonskapitalbeviset gir særskilt melding om at pensjonen ikke skal utbetales, jf. forslag til innskuddspensjonsloven § 7-2 første ledd tredje punktum. For individuelle pensjonsspareavtaler foreslår departementet på samme måte som i innskuddspensjonsloven § 7-2 første ledd at pensjonen uansett kommer til utbetaling ved fylte 75 år dersom kunden ikke har gitt institusjonen særskilt melding om at pensjonskapitalen ikke skal utbetales, jf. forslag til § 2-5 første ledd i lov om individuell pensjonsordning. For individuelle pensjonsforsikringsavtaler foreslår departementet, på samme måte som i foretakspensjonsloven § 5-7 b første ledd, at pensjonen uansett kommer til utbetaling ved fylte 75 år, se forslag til § 3-3 første ledd i lov om individuell pensjonsordning.

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, at det ikke lenger skal være adgang til å stille vilkår om at uttak av alderspensjon etter pensjonsordningen må skje sammen med uttak av pensjon fra folketrygden, jf. departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 a annet ledd første punktum samt forslag om å oppheve foretakspensjonsloven § 2-3 tredje ledd annet punktum, som i dag gir adgang til å stille slikt vilkår. Det vises også til forslag til innskuddspensjonsloven § 7-1 annet ledd første punktum. For individuelle pensjonsordninger foreslås det tilsvarende at institusjonen ikke kan stille som vilkår i individuell pensjonsavtale at alderspensjon må tas ut samtidig med uttak av alderspensjon fra folketrygden. Det vises til forslag til lov om individuell pensjonsordning § 2-4 nytt annet ledd første punktum og § 3-2 annet ledd første punktum.

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, at begrepet «pensjonsalder» i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om individuell pensjonsordning erstattes med begreper som er tilpasset adgangen til å velge tidspunkt for uttak av alderspensjon. Som følge av at uttaksstidspunktet ikke lenger vil være et fastsatt tidspunkt i ordningens regelverk, foreslås det at begrepet «pensjonsalder» som tidligste tidspunkt for uttak av pensjon tas ut av pensjonslovene. Videre foreslås det at begrepet «pensjonsalder» i foretakspensjonsloven erstattes med «opptjeningsalder», og i enkelte tilfelle med «67 år». Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om å innføre en overgangsordning for eksisterende ytelsesbaserte ordninger, herunder til forslaget om å videreføre «beregnet folketrygd» i foretakspensjonsloven.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at gjeldende regler om særaldersgrenser i tjenestepensjonslovene videreføres. «Pensjonsalder» har for ytelsesbaserte ordninger både vært tidligste tidspunkt for fullt opptjente ytelser i ordningen og tidligste tidspunkt for uttak av alderspensjon. Som følge av at opptjeningsalder og utbetalingstidspunkt i en foretakspensjonsordning ikke lenger nødvendigvis vil være sammenfallende, mener departementet det kan være hensiktsmessig å ha særaldersgrenser for både opptjeningsalder og som tidligste utbetalingstidspunkt i foretakspensjonsloven, slik Banklovkommisjonen har foreslått. Det vises til forslaget til foretakspensjonsloven §§ 4-1 tredje ledd og 5-7 a første ledd annet punktum. Det vises også til forslag til endringer i innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd annet punktum.

Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at gjeldende adgang i lov om individuell pensjonsordning til å avtale samme pensjonsalder som i en tjenestepensjonsordning vedkommende er medlem av, vil bli overflødig dersom det åpnes for uttak av alderspensjon fra 62 år i de tilfeller hvor særaldersgrensen i tjenestepensjonsordning er 62 år eller mer. Enkelte yrkesgrupper har imidlertid særaldersgrenser i sin tjenestepensjonsordning på hhv. 55 og 60 år. I disse tilfellene vil kunden fremdeles kunne ha behov for å avtale tidligere uttak av pensjon fra individuell pensjonsordning enn 62 år. Departementet foreslår på denne bakgrunn å opprettholde gjeldende adgang til å få utbetalt alderspensjon fra individuell pensjonsordning på samme tidspunkt som kunden har rett til alderspensjon fra tjenestepensjonsordning kunden er medlem av. Denne adgangen følger nå av forslaget til lov om individuell pensjonsordning § 2-4 første ledd og § 3-2 første ledd.

Når det gjelder innspillet fra Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon om at det generelt bør åpnes for lavere opptjeningsalder enn 67 år, vil departementet ikke nå foreslå å innføre en generell adgang til å fastsette lavere opptjeningsalder enn 67 år i ordningenes regelverk. Departementet antar at dette eventuelt kan vurderes i Banklovkommisjonens neste del-utredning.

Komiteen viser til at forslaget fra departementet innebærer at det innføres en adgang til å ta ut alderspensjon fra private tjenestepensjonsordninger fra fylte 62 år og rett til å ta ut alderspensjon fra privat tjenestepensjonsordning uten samtidig å ta ut alderspensjon fra folketrygden. Dette innbærer en økt fleksibilitet for den enkelte, som svarer til den fleksibilitet som vil gjelde for uttak av ny alderspensjon i folketrygden. Komiteen slutter seg til departementets forslag om at begrepet «pensjonsalder» i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om individuell pensjonsordning erstattes med begreper som er bedre tilpasset adgangen til å velge tidspunkt for uttak av alderspensjon. Komiteen slutter seg videre til at departementets forslag om at gjeldende regler om særaldersgrenser i tjenestepensjonslovene videreføres.

Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.

Etter innskuddspensjonsloven og lov om individuell pensjonsordning kan personer som står i arbeid etter oppnådd pensjonsalder utsette uttak av alderspensjon i den grad vedkommende mottar lønnsinntekt. Dette innebærer at en person som for eksempel fortsetter i 50 prosent stilling etter oppnådd pensjonsalder, kan kreve at det ikke utbetales mer enn 50 prosent av de alderspensjonsytelsene vedkommende har rett til fra slike pensjonsordninger. Ikke utbetalt alderspensjon blir stående i ordningen som pensjonskapital. Det vises til innskuddspensjonsloven § 7-2 annet ledd og lov om individuell pensjonsordning §§ 2-7 tredje ledd og 3-3 tredje ledd.

Etter foretakspensjonsloven har arbeidstaker ikke rett til utbetaling fra ytelsesbasert pensjonsordning i den grad vedkommende mottar lønn fra foretaket, jf. foretakspensjonsloven § 5-1 tredje ledd første punktum. Dersom arbeidstakeren etter oppnådd pensjonsalder er ansatt i et annet foretak, kan vedkommende kreve at pensjon ikke utbetales i den utstrekning det blir utbetalt lønn fra foretaket, jf. bestemmelsens § 5-1 tredje ledd annet punktum. I så fall skal det skje en forsikringsteknisk omregning av pensjonsytelsene, jf. foretakspensjonsloven § 4-5 tredje ledd.

Innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven har regler som fastsetter øvre grenser for størrelsen på årlige alderspensjonsytelser i innskuddspensjonsordninger, kombinerte pensjonsordninger og ordninger med engangsbetalt alderspensjon. Det vises til innskuddspensjonsloven § 7-3 fjerde ledd og foretakspensjonsloven § 2-12 åttende og niende ledd og § 5-13 første ledd. For ytelsesbaserte pensjonsordninger er det gitt en begrensning i årlige ytelser i § 5-7, som fastsetter en øvre grense for samlede fastsatte alderspensjonsytelser i pensjonsplanen. Lov om individuell pensjonsordning har ikke en slik grense for størrelsen på årlige pensjonsytelser.

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at arbeidstaker skal kunne bestemme hvor stor del av pensjonsytelsen som skal tas ut årlig (gradert uttak).

Departementet foreslår at det skal være adgang til å ta ut mindre enn full alderspensjon etter innskuddspensjonsloven, jf. forslag til endringer i § 7-2 første ledd. I de tilfeller en arbeidstaker velger å ta ut alderspensjon fra en innskuddspensjonsordning i kombinasjon med videre arbeid i foretaket foreslår departementet, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at det skal utstedes pensjonskapitalbevis kun for den andelen av pensjonskapital som vedkommende velger å ta ut, jf. departementets forslag til endringer i innskuddspensjonsloven § 7-2 annet ledd. Pensjonskapitalbeviset vil således bare omfatte den pensjonskapital som skal tas ut. Resten av pensjonskapitalen blir værende i pensjonsordningen og vil fremdeles være omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar.

Det foreslås en tilsvarende rett til å ta ut mindre enn full alderspensjon fra foretakspensjonsordning, jf. forslag til foretakspensjonsloven ny § 5-7 b annet ledd. Departementet deler Pensjonskasseforeningens vurdering av at det er hensyn som tilsier at det også bør være adgang til gradert uttak av alderspensjon fra fripoliser, men mener adgangen til gradert uttak av pensjon fra fripolise bør gjøres avhengig av at institusjonen samtykker, jf. departementets forslag til foretakspensjonsloven § 4-9 tredje ledd.

I tråd med Banklovkommisjonens forslag, foreslår departementet at det også skal være adgang til gradert uttak av alderspensjon fra individuell pensjonsordning, jf. forslag til lov om individuell pensjonsordning §§ 2-5 første ledd annet punktum og 3-3 annet ledd første punktum.

Departementet deler Banklovkommisjonens vurdering av at kostnadshensyn tilsier at adgangen til å endre uttaksgraden for pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om individuell pensjonsordning begrenses. Departementet foreslår derfor, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at størrelsen på uttak av alderspensjon bare skal kunne endres ved opptjeningsalder eller ved fylte 67 år i hhv. foretakspensjonsordning, innskuddspensjonsordning og individuell pensjonsforsikringsavtale. Dette er likevel ikke til hinder for fullt uttak av alderspensjon på ethvert tidspunkt etter uttak av pensjon, jf. departementets forslag til foretakspensjonsloven ny § 5-7 b tredje ledd, innskuddspensjonsloven § 7-2 nytt tredje ledd og lov om individuell pensjonsordning § 2-7 nytt annet ledd og § 3-3 nytt annet ledd. Departementet foreslår at adgangen til å endre uttaksgrad for individuelle pensjonsspareavtaler i utgangspunktet skal kunne avtales fritt mellom kunden og institusjonen, slik Banklovkommisjonen har foreslått. Etter departementets syn bør det i disse avtalene også være en lovbestemt adgang til å endre uttaksgrad ved fylte 67 år slik det er foreslått for foretakspensjonsordninger, innskuddspensjonsordninger og individuelle pensjonsforsikringer. Se forslag til endring av lov om individuell pensjonsordning § 2-7 annet ledd annet punktum.

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at endringer i individuell pensjonsforsikringsavtale som krever forsikringstekniske omregninger ikke kan gjøres etter fylte 70 år, jf. forslag til lov om individuell pensjonsordning § 3-9 første ledd nytt siste punktum.

Departementet er enig i at kostnadshensyn tilsier at det stilles krav om at samlede årlige pensjonsytelser ved gradert uttak av pensjon må utgjøre en viss størrelse. Ingen av høringsinstansene har hatt innvending til Banklovkommisjonens forslag om at årlig ytelse må utgjøre minst 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. I tråd med Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet at graden av uttak av pensjonskapital ikke kan være mindre enn det som er nødvendig for at samlet årlig pensjon utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp, jf. departementets forslag til innskuddspensjonsloven § 7-2 nytt tredje ledd første punktum, foretakspensjonsloven ny § 5-7 b annet ledd annet punktum og lov om individuell pensjonsordning §§ 2-7 annet ledd og 3-3 annet ledd.

Ved uttak av alderspensjon skal arbeidstakeren gi pensjonsinnretningen melding som angir fra hvilket tidspunkt pensjonen skal utbetales, jf. foretakspensjonsloven § 5-7 b første ledd første punktum, innskuddspensjonsloven § 7-2 første ledd første punktum samt lov om individuell pensjonsordning § 2-5 første ledd første punktum og § 3-3 første ledd første punktum. Departementet legger til grunn at man i slik melding også opplyser om ønsket uttaksgrad.

I tråd med Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet at arbeidstakeren skal kunne kombinere uttak av alderspensjon med lønnsinntekt og dermed videre pensjonsopptjening. For at arbeidstakers adgang til å kombinere uttak av pensjon med lønn skal være reell, foreslår departementet, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at arbeidsgiver ikke skal kunne stille som vilkår for uttak av alderspensjon at arbeidstakeren ikke har heltids- eller deltidsstilling. Det vises til departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 a annet ledd annet punktum, innskuddspensjonsloven § 7-1 nytt annet ledd og lov om individuell pensjonsordning § 2-4 annet ledd og § 3-2 annet ledd.

Departementet deler Banklovkommisjonens vurdering av at gjeldende § 4-5 tredje ledd i foretakspensjonsloven om rett til utsatt pensjonsutbetaling blir overflødig etter forslaget til regler om fleksibelt uttak av alderspensjon i §§ 5-7 a flg., og dermed kan oppheves.

Lovforslaget om adgang til å kombinere lønn og pensjon påvirker ikke arbeidstakerens eventuelle rett eller adgang til å jobbe i redusert stilling. Dersom arbeidstakeren ønsker å kombinere uttak av pensjon med redusert stilling, legger departementet til grunn at dette må avtales mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Komiteen slutter seg til at det innføres en adgang til å ta ut en andel av pensjonskapitalen (forutsatt at årlig alderpensjon utgjør minst 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp) og en adgang til å kombinere uttak av alderspensjon med arbeid og videre pensjonsopptjening. Slik økt fleksibilitet for den enkelte vil være i tråd med den fleksibilitet som vil gjelde for uttak av alderspensjon i ny folketrygd. Adgangen til å kombinere uttak av alderspensjon med arbeid og videre pensjonsopptjening vil etter komiteens vurdering kunne gi økt insentiv til å stå lenger i arbeid.

Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.

Arbeidstaker som etter å ha nådd pensjonsalder fortsatt har fulltids- eller deltidsstilling i foretaket, beholder sitt medlemskap i pensjonsordningen og har rett til fortsatt opptjening av pensjonsrettigheter. Dette følger av foretakspensjonsloven § 3-11 og innskuddspensjonsloven § 4-5. I foretakspensjonsordninger er det et vilkår for fortsatt opptjening av pensjonsrettigheter at vedkommende ikke allerede har opptjent full pensjon. Etter foretakspensjonsloven § 4-5 første ledd skal arbeidstaker som ikke har oppnådd full opptjening ved pensjonsalder, og som fortsatt har stilling i foretaket, godskrives etterfølgende tjenestetid. For arbeidstakere som har oppnådd full opptjening og som fortsetter sin stilling i foretaket etter nådd pensjonsalder, skal alderspensjonsytelsene omregnes som følge av den kortere utbetalingsperioden som fortsatt arbeid utover opptjeningsalderen medfører, jf. foretakspensjonsloven § 4-5 annet ledd.

Bestemmelsene som nevnt i avsnittet over gjelder etter sin ordlyd det tilfelle at arbeidstakeren etter oppnådd pensjonsalder fortsetter i samme foretak og i samme pensjonsordning som tidligere. Det er ikke gitt eksplisitte regler i foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven om hvorvidt en arbeidstaker som har fylt 67 år og som skifter arbeidsgiver, har krav på å bli tatt opp som medlem i det nye arbeidsgiverforetakets tjenestepensjonsordning.

Lov om individuell pensjonsordning har ingen øvre aldersgrense for å inngå avtale om individuell pensjonsordning. Lov om individuell pensjonsordning har heller ingen lovfastsatt øvre grense for innbetaling til ordningen. For de individuelle pensjonsforsikringsavtalene er det likevel lagt til grunn i beregningsgrunnlaget for forsikringen at den skal være fullt betalt ved 67 år, med mindre høyere pensjonsalder er avtalt.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om en adgang til å fastsette i regelverket for en innskuddspensjonsordning at nyansatte arbeidstakere som har fylt 75 år ikke skal tas opp som medlem av ordningen, jf. forslag til innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd nytt siste punktum. Departementet slutter seg videre til forslaget fra Banklovkommisjonen om at en person som ansattes i foretaket etter at vedkommende har nådd den opptjeningsalder som er fastsatt i regelverket til en ytelsesbasert foretakspensjonsordning, ikke skal ha rett til å bli medlem av pensjonsordningen, jf. forslag til foretakspensjonsloven § 3-10 første ledd. Arbeidstaker som har nådd opptjeningsalderen og derfor ikke har rett til å bli medlem av ytelsesbasert foretakspensjonsordning, skal tilbys opptjening av alderspensjon ved engangsbetalt alderspensjon eller innskuddspensjon dersom vedkommende ikke har fylt 75 år ved ansettelse, jf. forslag til foretakspensjonsloven § 3-10 annet ledd.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at medlemmer ikke skal ha rett til videre pensjonsopptjening etter fylte 75 år i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Som Banklovkommisjonen viser til, vil videre opptjening etter 75 år kunne komplisere de forsikringstekniske beregningene. En øvre grense for opptjening på 75 år er for øvrig i samsvar med den aldersgrense som er fastsatt for opptjening i ny alderspensjon i folketrygden. Det vises til forslag til foretakspensjonsloven § 4-5 første ledd. Departementet slutter seg videre til Banklovkommisjonens forslag om at det ikke skal være adgang til videre innbetaling til individuell pensjonsordning etter 75 år, jf. forslag til lov om individuell pensjonsordning § 2-2 første ledd nytt siste punktum og § 3-1 nytt tredje ledd annet punktum. Etter forslaget til lov om individuell pensjonsordning § 3-1 nytt tredje ledd annet punktum kan innbetaling til ordningen etter fylte 67 år og fram til kunden fyller 75 år kun skje dersom institusjonen samtykker til dette. Dersom kunden ønsker å spare videre i individuell pensjonsordning etter 67 år, men ikke får samtykke til videre innbetaling til pensjonsforsikring, kan vedkommende inngå en individuell pensjonsspareavtale. Departementet anser det ikke nødvendig å lovfeste en slik adgang.

Departementet deler Banklovkommisjonens vurdering av at det ikke er nødvendig å fastsette en øvre grense for opptjening av alderspensjon i innskuddsbasert pensjonsordning. De hensyn som tilsier en øvre aldersgrense for pensjonsopptjening i ytelsesbaserte pensjonsordninger gjør seg ikke tilsvarende gjeldende for innskuddpensjonsordninger. Adgangen til videre pensjonsopptjening for arbeidstakere som har fylt 75 år i innskuddspensjonsordninger, bør derfor etter departementets vurdering videreføres.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at det ikke skal tas hensyn til endringer i lønn og beregnet folketrygd etter nådd opptjeningsalder. Det vises til forslag til foretakspensjonsloven § 4-5 nytt annet ledd.

Departementet deler Finanstilsynets vurdering av at det etter forslaget til nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon ikke lenger vil være adgang til å ta hensyn til effekten av utsatt pensjonsutbetaling i beregningsgrunnlaget for premie for etterfølgende tjenestetid etter § 4-5 annet ledd. Arbeid etter nådd opptjeningsalder og utsettelse av uttak av pensjon bør føre til at de årlige pensjonsutbetalingene øker, både som følge av videre opptjening og som følge av kortere forventet utbetalingsperiode. Etter departementets syn bør ikke arbeidsgiver få fordelen (i form av lavere premie) av at arbeidstaker står lenger i arbeid og pensjonen utbetales i en kortere tidsperiode.

Foretakspensjonsloven § 4-6 første ledd kommer til anvendelse også for medlem som slutter i foretaket uten å ta ut alderspensjon, og blir ansatt i nytt foretak. Finanstilsynet legger en slik forståelse av forslaget til endringer i § 4-6 til grunn i sin høringsuttalelse. Vedkommende opphører å være medlem av pensjonsordningen, på samme måte som andre arbeidstakere som slutter i foretaket uten samtidig å ta ut alderspensjon fra pensjonsordningen.

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at arbeidstakere med full opptjening i en ytelsesbasert pensjonsordning som fortsetter i sin stilling i foretaket, sikres videre alderspensjonsopptjening ved engangsbetalt alderspensjon eller innskuddspensjon. Dette vil være et viktig bidrag for å sikre at eldre arbeidstakere blir stående i arbeid. Departementet legger til grunn at innskuddspensjonsordning eller engangsbetalt alderspensjon som skal sikre slik videre opptjening, vil være å anse som selvstendige pensjonsordninger. Departementet legger også til grunn at arbeidstakeren beholder sitt medlemskap i den ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen ved full opptjening selv om vedkommende blir medlem av en innskuddspensjonsordning. Gjeldende bestemmelser i kapittel 2 i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven om hhv. kombinerte pensjonsordninger og parallelle pensjonsordninger synes ikke å være til hinder for at arbeidstakeren får medlemskap i en ny pensjonsordning i de tilfeller hvor arbeidstakeren har full opptjening i en ytelsesbasert foretakspensjonsordning, se forslag til foretakspensjonsloven § 2-12 nytt åttende ledd.

Etter departementets vurdering kommer maksimalgrensene i beregningsgrunnlaget for samlede alderspensjonsytelser i foretakspensjonsloven § 5-7 ikke til anvendelse for alderspensjonsopptjening som skal skje i innskuddspensjonsordning eller ved engangsbetalt alderspensjon etter forslaget § 4-5 tredje ledd ved full alderspensjonsopptjening i ytelsesbasert foretakspensjonsordning.

Departementet understreker at foretakets valg av pensjonsopptjening for videre opptjening må gjelde likt for alle arbeidstakerne i foretaket, og legger til grunn at det angis i regelverket for den ytelsesbaserte pensjonsordningen hvordan videre opptjening skal skje når arbeidstakeren har full opptjening i pensjonsordningen.

Forslagene om rett til pensjonsopptjening etter fylte 67 år innebærer ingen endringer i arbeidsmiljøloven § 15-13 a om når arbeidsforhold kan bringes til opphør.

Komiteen slutter seg til departementets forslag til regler som gir rett til pensjonsopptjening etter nådd opptjeningsalder i ytelsesordninger og etter fylte 67 år i innskuddsordninger. Dette er etter komiteens syn et ytterligere bidrag for å stimulere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Komiteen slutter seg også til en øvre aldersgrense på 75 år for rett til pensjonsopptjening i ytelsesbasert pensjonsordning.

Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.

Arbeidstaker som slutter i et foretak uten rett til straks begynnende pensjon, opphører ved fratreden å være medlem av skattefavorisert kollektiv pensjonsordning, jf. innskuddspensjonsloven § 6-1 første ledd og foretakspensjonsloven § 4-6 første ledd. Dersom pensjonsordningens regelverk åpner for dette kan likevel personer som fratrer sin stilling og mottar AFP, fortsette som medlemmer av pensjonsordningen og få videre pensjonsopptjening, jf. foretakspensjonsloven § 1-2 annet ledd bokstav c og § 3-10 annet ledd, og innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k og § 4-4 annet ledd.

Arbeidstakere som går av med alderspensjon ved nådd pensjonsalder beholder i dag medlemskapet i pensjonsordningen, jf. innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k og foretakspensjonsloven § 1-2 annet ledd bokstav c. For foretakspensjonsordninger innebærer medlemskapet også at pensjon under utbetaling reguleres årlig gjennom pensjonistenes overskuddsfond iht. foretakspensjonsloven § 5-10 første ledd. Det er ikke tilsvarende årlig regulering av pensjoner under utbetaling i innskuddspensjonsordninger.

Uførepensjonist som har blitt ufør mens han var i arbeidsgiverforetakets tjeneste regnes også som medlem av pensjonsordningen, jf. innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k og foretakspensjonsloven § 1-2 annet ledd bokstav c.

Medlemskap i en tjenestepensjonsordning innebærer også at man er omfattet av arbeidsgiverforetakets kostnadsansvar. I innskuddspensjonsordninger hvor det er utstedt pensjonskapitalbevis uten rett til straks begynnende alderspensjon er ikke innehaveren av pensjonskapitalbeviset lenger medlem av ordningen, og dermed ikke omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar. For pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser og fripoliser skal institusjonen foreta avsetning til administrasjonsreserve for å dekke framtidige kostnader, jf. forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsloven § 5-2 første ledd. I disse tilfellene vil man fremdeles være omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar selv om medlemskapet i ordningen er opphørt. Kostnadsansvar i innskuddspensjonsordninger er behandlet nærmere i avsnitt 3.12 i proposisjonen.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av at gjeldende medlemskapsbestemmelser bør endres i lys av innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon, og at adgangen til medlemskap i tjenestepensjonsordning bør oppheves i de tilfeller det ikke er naturlig eller nødvendig med videre medlemskap i pensjonsordningen.

Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at videre medlemskap i innskuddspensjonsordninger verken er naturlig eller nødvendig for arbeidstakere som slutter i foretaket for å ta ut alderspensjon. Departementet foreslår på denne bakgrunn at medlemskapet i innskuddspensjonsordning skal opphøre for arbeidstakere som slutter i foretaket og går av med alderspensjon, slik Banklovkommisjonen også har foreslått. Dette innebærer at innehavere av pensjonskapitalbevis som slutter i foretaket for å gå over på alderspensjon, likestilles med innehavere av pensjonskapitalbevis som har sluttet i foretaket uten straks å gå over på alderspensjon. Som følge av at medlemskapet opphører, opphører også arbeidsgivers ansvar for administrative kostnader. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av at regelen om at alderspensjonister i foretakspensjonsordning skal være medlemmer videreføres nå, og viser til at Banklovkommisjonen vil vurdere dette i sammenheng med spørsmålet om regulering av pensjoner under utbetaling i Banklovkommisjonens utredning del II. Departementet foreslår dermed ingen endringer nå i retten til medlemskap i foretakspensjonsordninger for arbeidstakere som går av med alderspensjon. Regelen om at et medlem som slutter i foretaket uten å ta ut alderspensjon opphører å være medlem av foretakspensjonsordningen foreslås videreført.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om å presisere at det er ervervsuføre arbeidstakere som det betales premie eller innskudd for etter forsikring for premie- eller innskuddsfritak, som kan være medlem av ordningen, jf. forslag til endring i foretakspensjonsloven § 1-2 annet ledd bokstav c og innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k.

Som følge av at arbeidstakere har fått fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden og forslaget til fleksibelt uttak av alderspensjon fra tjenestepensjonsordninger, anser ikke departementet at det er tilstrekkelig behov for å opprettholde gjeldende adgang til medlemskap i tjenestepensjonsordning for arbeidstakere som slutter i foretaket for å gå av med AFP. For øvrig ville en adgang til fortsatt medlemskap for disse personene innebære forskjellsbehandling av personer som slutter i foretaket uten å ta ut alderspensjon og som ikke har rett til AFP. Departementet kan ikke se at det er gode grunner som tilsier en slik forskjellsbehandling.

Departementet foreslår derfor videre, i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen, at en arbeidstaker som slutter i foretaket for å gå av med AFP ikke lenger skal kunne være medlem i en tjenestepensjonsordning. Flere høringsinstanser peker på negative økonomiske konsekvenser for arbeidstakere som går av med AFP uten kombinasjon med arbeid, først og fremst som følge av at videre pensjonsopptjening opphører. Dersom medlemskapet i en foretakspensjonsordning opphører vil vedkommende i tillegg senere gå glipp av årlig regulering av pensjoner under utbetaling gjennom pensjonistenes overskuddsfond, jf. foretakspensjonsloven § 5-10 første ledd. I innskuddspensjonsordninger vil en konsekvens av at medlemskapet bringes til opphør også være at arbeidsgivers kostnadsansvar opphører.

Etter nåværende AFP-ordning vil uttak av AFP i kombinasjon med lønnsinntekt kunne føre til avkorting i AFP-ytelsen dersom den pensjonsgivende inntekten er over et visst nivå. I ny AFP-ordning skal det ikke skje slik avkorting. Arbeidstakere som går av med ny AFP vil dermed få et større insentiv til å kombinere uttak av AFP med lønnsinntekt. Medlemmer som tar ut AFP fra ny AFP-ordning i kombinasjon med videre arbeid vil uansett beholde sitt medlemskap i tjenestepensjonsordningen. Det vises til forslag om å oppheve foretakspensjonsloven § 3-10 annet ledd og innskuddspensjonsloven § 4-4 annet ledd.

Departementet foreslår overgangsregler som åpner for at personer som er født før desember 1948 likevel kan beholde sitt medlemskap i pensjonsordningen dersom ordningens regelverk åpner for dette, jf. departementets forslag til overgangsregler i lovforslaget del VI punkt 3. Dette innebærer for det første at personer som allerede før utløpet av 2010 har tatt ut AFP etter gammel ordning kan beholde sitt medlemskap i pensjonsordningen dersom ordningens regelverk åpner for dette. Dette svarer til overgangsreglene foreslått av Banklovkommisjonen. Departementets forslag innebærer videre at personer som har adgang til å ta ut AFP etter gammel ordning i år, men som velger å vente og tar ut ny AFP i 2011 eller senere, også kan beholde medlemskapet i pensjonsordningen dersom pensjonsordningens regelverk åpner for dette. Lovforslaget vil dermed ikke gi insen-tiv til å ta ut nåværende AFP i år sammenliknet med å avvente uttak av AFP til neste år eller senere. Slikt medlemskap knyttet til uttak av AFP uten å arbeide (eller å ta ut alderspensjon fra en foretakspensjonsordning) vil i tilfelle kunne vare frem til vedkommende fyller 67 år. I en foretakspensjonsordning vil medlemskapet kunne fortsette etter fylte 67 år dersom vedkommende da tar ut alderspensjon. Medlemskap i henhold til denne overgangsregelen i en innskuddspensjonsordning vil opphøre ved 67 års alder, også dersom vedkommende da tar ut alderspensjon. Overgangsreglene er også behandlet i avsnitt 3.14 i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til forslaget om at arbeidstakere som slutter i foretaket for å ta ut alderspensjon, ikke lenger skal kunne være medlem av innskuddspensjonsordningen. Komiteen merker seg også at det ikke nå foreslås en tilsvarende endring i foretakspensjonsloven, men regner med at dette vil bli vurdert på bakgrunn av Banklovkommisjonens neste utredning.

Komiteen slutter seg til forslaget om at pensjonsopptjening skal knyttes til om man er i arbeid eller ikke, og at det ikke lenger skal være adgang til å ta fratre sin stilling og ta ut AFP og få videre pensjonsopptjening (dersom pensjonsordningens regelverk åpner for det). Komiteen viser til at dagens AFP-ordning vil kunne innebære at uttak av AFP i kombinasjon med lønnsinntekt vil kunne føre til avkorting i AFP-ytelsen dersom den pensjonsgivende inntekten er over et visst nivå. I ny AFP-ordning skal det ikke skje slik avkorting. Komiteen er enig med departementet i at det vil føre til at arbeidstakere som går av med ny AFP vil få et større insentiv til å kombinere uttak av AFP med lønnsinntekt, enn etter dagens regler. Komiteen viser videre til at medlemmer som tar ut AFP fra ny AFP-ordning i kombinasjon med videre arbeid uansett vil beholde sitt medlemskap i tjenestepensjonsordningen.

Komiteen viser til at arbeidstaker som har sluttet i foretaket før fylte 67 år som følge av uførhet fremdels vil være medlem av pensjonsordningen og få videre pensjonsopptjening både etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.

Komiteen slutter seg til forslaget om overgangsregler som innebærer at forslaget ikke får virkning for personer som er født før desember 1948. Komiteen er enig i at overgangsreglene knyttes til retten til uttak av gammel AFP, og ikke til faktisk uttak av gammel AFP. På denne måten unngår man et eventuelt press mot uttak av AFP før den nye ordningen settes i kraft.

Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.

Når foretakspensjonsordningen ikke omfatter uførepensjon kan det fastsettes i regelverket at det skal utbetales alderspensjon til medlem med en uføregrad i folketrygden på 80 prosent eller mer de siste fem år før pensjonsalder eller, hvis pensjonsalderen er høyere enn 67 år, fra fylte 62 år, jf. foretakspensjonsloven § 6-6. Det er ingen tilsvarende adgang til å ta ut alderspensjon ved uførhet før nådd pensjonsalder fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. Etter lov om individuell pensjonsordning § 2-5 tredje ledd kan en kunde ta ut pensjonskapitalen i form av uføreytelse før nådd pensjonsalder dersom vedkommende har rett til uføreytelser fra folketrygden.

Det følger av foretakspensjonsloven § 6-7 første ledd, innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd og lov om individuell pensjonsordning § 2-9 første ledd (pensjonsspareavtale) og § 3-5 første ledd (pensjonsforsikring) at det kan fastsettes at det for medlemmer som blir uføre skal være premiefritak og innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden. Premie- og innskuddsfritak ved uførhet innebærer at arbeidstaker som blir ufør har rett til å få pensjonsrettigheter i samsvar med uføregraden. Arbeidsgiverforetaket skal knytte forsikring – som gir rett til premie- eller innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden dersom uføregraden er 20 prosent eller mer – til obligatorisk tjenestepensjonsordning, jf. OTP-loven § 4 annet ledd og § 5 første ledd. Premie- og innskuddsfritaket løper så lenge uføregraden er minst 20 prosent, men ikke lenger enn til medlemmet får rett til alderspensjon fra pensjonsordningen.

Selvstendig næringsdrivende, personlig deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og frilansere er ikke omfattet av plikten til å etablere pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, men har adgang til å opprette pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, jf. innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd. Det er adgang, men ikke plikt, til å tegne forsikring for innskuddsfritak ved uførhet til slike frivillige tjenestepensjonsordninger.

Departementet vil innledningsvis vise til at gjeldende regler om uføreytelser i skattebegunstigede private pensjonsordninger vil vurderes på nytt når nye regler om uføreytelser i folketrygden blir vedtatt. Arbeidsdepartementet arbeider nå med å utforme forslag til regelverk for en ny uføreordning som etter planen skal legges fram høsten 2010.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av at det ikke bør åpnes for en adgang til å ta ut alderspensjonskapital fra innskuddspensjonsordning før fylte 62 år ved inntrådt uførhet. Departementet deler Banklovkommisjonens vurdering av at foretakspensjonsloven § 6-6, som gir rett til førtidig alderspensjon til ervervsuført medlem de siste fem år før pensjonsalder, i utgangspunktet vil bli overflødig ved en generell adgang til uttak av alderspensjon fra 62 år. Bestemmelsen vil kunne ha betydning i de tilfelle arbeidstakeren har særaldersgrense i tjenestepensjonsordningen. Departementet antar imidlertid at et eventuelt behov for uttak av alderspensjon før 62 år for ervervsuføre medlemmer vil kunne bli vurdert i Banklovkommisjonens utredning del II. Etter departementets syn vil bestemmelsen etter Banklovkommisjonens utkast til endringer kunne gi grunnlag for feilaktige antitetiske tolkninger om at medlem som er ervervsufør ikke kan benytte adgangen til fleksibelt uttak av pensjon dersom pensjonsordningen omfatter uførepensjon. Departementet foreslår derfor å oppheve gjeldende § 6-6 i foretakspensjonsloven.

Departementet er enig med Aktuarforeningen i at adgangen til å stille vilkår om ytelser fra folketrygden for rett til utbetaling av ytelser fra foretakspensjonsordning i foretakspensjonsloven § 2-3 tredje ledd bør videreføres for uføreytelser. Selv om alderspensjon etter private tjenestepensjonsordninger etter forslaget fristilles fra folketrygdens alderspensjon, er det etter departementets syn ikke naturlig å fristille uføreytelser etter tjenestepensjonsordninger fra folketrygdens uførepensjon. I tråd med forslaget fra Aktuarforeningen foreslår departementet at det fremdeles kan stilles som vilkår for utbetaling av uføreytelser at de forsikrede framsetter krav om ytelser etter lov om folketrygd, og at bestemmelsen flyttes til lovens kapittel 6 som omhandler uførepensjon. Se departementets forslag til foretakspensjonsloven § 6-1 nytt fjerde ledd.

Departementet foreslår at uførepensjon og innbetaling av premie for forsikring for premiefritak skal opphøre ved opptjeningsalderen for foretakspensjonsordninger, og at forsikring for innskuddsfritak knyttet til innskuddspensjonsordning bare skal betales fram til 67 år, i tråd med Banklovkommisjonens forslag. Departementet oppfatter Finansnæringens Fellesorganisasjon dit hen at Finansnæringens Fellesorganisasjon er opptatt av at uførepensjon knyttet til innskuddspensjonsordning skal opphøre samtidig, det vil si ved fylte 67 år. Departementet foreslår at det i innskuddspensjonsloven § 2-4 tredje ledd presiseres at også uførepensjon knyttet til innskuddspensjonsordninger skal opphøre ved fylte 67 år.

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at det kun skal være adgang til å ta ut alderspensjon i kombinasjon med uføreytelser slik at pensjonsgraden, det vil si summen av uføregrad og graden av alderspensjon, ikke overstiger 100 prosent. Dersom medlemmet fortsetter å arbeide etter å ha startet uttak av alderspensjon, men så blir ufør og får rett til uførepensjon, eller uføregraden øker etter uttak av alderspensjon, reduseres utbetalingen av alderspensjonen slik at pensjonsgraden ikke overstiger 100 prosent. Det vises til forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 b fjerde ledd og innskuddspensjonsloven § 7-2 nytt femte ledd (som viser til foretakspensjonsloven § 5-7 b fjerde ledd).

Departementet legger for øvrig til grunn at foretakene innrapporterer relevante opplysninger om uføregrad til institusjonene som forvalter pensjonsordningens uføredekninger, og at det derfor ikke er nødvendig å pålegge arbeidstakeren en varslingsplikt om dette.

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, at foretakspensjonsloven § 2-1 annet ledd og innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd endres slik at det framgår av foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven at det skal knyttes forsikring som gir rett til premie- og innskuddsfritak ved uførhet til tjenestepensjonsordning etter disse lovene. Forslaget innebærer ingen endring i de minstekrav som følger av OTP-loven for slike dekninger.

Selvstendig næringsdrivende, personlig deltaker i deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og frilansere har i dag adgang til å opprette frivillig skattebegunstiget pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd, og har ikke en plikt til å tegne forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet til ordningen. Plikten til å tegne forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden følger i dag av lov om obligatorisk tjenestepensjon, som disse ikke er omfattet av. Forslaget om å innta denne plikten i innskuddspensjonsloven, innebærer at disse yrkesaktive vil få plikt til å knytte forsikring for innskuddsfritak ved uførhet til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven dersom de velger å benytte adgangen til å opprette innskuddspensjonsordning. Det vises til departementets forslag til innskuddspensjonsloven § 2-4 fjerde ledd.

Når det gjelder Finanstilsynets forslag om at det også skal være plikt til å tegne forsikring som gir rett til premie- eller innskuddsfritak ved uførhet til individuell pensjonsordning, vil departementet vise til at Banklovkommisjonen ikke har utredet dette spørsmålet. Departementet foreslår derfor ikke at det nå innføres en plikt til å tegne forsikring som gir rett til premie- eller innskuddsfritak ved uførhet til individuell pensjonsordning. Dette må i tilfelle vurderes senere.

Departementet legger i likhet med Finanstilsynet til grunn at Banklovkommisjonens utkast til endringer i innskuddspensjonsloven § 9-3 første ledd bokstav b, som innebærer en utvidet adgang til bruk av midlene i innskuddsfondet, ikke er tilsiktet. Departementet deler tilsynets vurdering av at tilføyelsen «og andre forsikringer knyttet til uførerisiko» utgår, jf. departementets forslag til innskuddspensjonsloven § 9-3 første ledd bokstav b.

Komiteen slutter seg til forslaget om å lovfeste en plikt til å tegne forsikring som gir rett til premie- og innskuddsfritak ved uførhet i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. En slik plikt følger allerede av lov om obligatorisk tjenestepensjon, og er derfor først og fremst en lovteknisk endring. Innføringen av en plikt til å tegne forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet i innskuddspensjonsloven innebærer at selvstendig næringsdrivende, personlig deltaker i deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og frilansere med frivillig tjenestepensjonsordning må knytte slik forsikring til sin pensjonsordning. Komiteen mener det er rimelig at også disse yrkesaktive må tegne en forsikring som gir rett til innskuddsfritak i samsvar med uføregraden, og registrerer at det ikke har kommet innvendinger til lovforslaget i høringen. Komiteen slutter seg til departementets forslag ovenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til en egen begrensningsregel som innebærer at det kun skal være adgang til å ta ut alderspensjon i kombinasjon med uføreytelser slik at pensjonsgraden, det vil si at summen av uføregrad og graden av alderspensjon, ikke overstiger 100 prosent. Departementet viser til at dersom medlemmet fortsetter å arbeide etter å ha startet uttak av alderspensjon, men så blir ufør og får rett til uførepensjon, eller uføregraden øker etter uttak av alderspensjon, reduseres utbetalingen av alderspensjon slik at pensjonsgraden ikke overstiger 100 prosent. Flertallet støtter forslaget. Etter flertallets syn vil regelen om at samlet utbetaling ikke overstiger en pensjonsgrad på 100 prosent medføre at uføre ikke kan få dobbel kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt. Flertallet foreslår en presisering i departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 b fjerde ledd annet punktum slik at det klart framgår at det er alderspensjonsutbetalingen og ikke selve alderspensjonen som reduseres.

Flertallet fremmer følgende forslag til § 5-7 b fjerde ledd (endringen sammenliknet med departements forslag er markert med sperret skrift og er innarbeidet i komiteens tilråding):

«(4) Medlem som mottar uførepensjon etter § 6-1, kan ikke samtidig ta ut alderspensjon i den utstrekning samlet uførepensjon og alderspensjon overstiger en pensjonsgrad på 100 prosent. Blir arbeidstaker ufør etter uttak av alderpensjon, reduseres alderspensjonsutbetalingen slik at pensjonsgraden ikke overskrider 100 prosent.»

Flertallet slutter seg for øvrig til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til høringsnotat fra FNO av 23. november der FNO uttaler at det vil være mulig for pensjonsleverandøren å kunne redusere den opprinnelige alderspensjonen fra ordningen ettersom denne er å anse som et eget rettsforhold mellom utsteder av pensjonskapitalbeviset og den som mottar pensjonskapitalbeviset. Disse medlemmer er enig i at dette er en urimelig inngripen i både avtalefrihet og eiendomsrett, og foreslår i likhet med FNO at siste setning i ny § 5-7 b (4) sløyfes.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag med følgende endring:

«I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endring:

Ny § 5-7 b fjerde ledd skal lyde:

(4) Medlem som mottar uførepensjon etter § 6-1, kan ikke samtidig ta ut alderspensjon i den utstrekning samlet uførepensjon og alderspensjon overstiger en pensjonsgrad på 100 prosent.»

Selvstendig næringsdrivende, personlig deltaker i deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og frilanser kan opprette innskuddspensjonsordninger for seg selv. Hvert år kan selskapene spare inntil 4 prosent av samlet beregnet personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerliknet selskap eller lønn mellom 1 G og 12 G, jf. innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd. Da adgangen til innskuddssparing med rett til skattefradrag ble innført for selvstendig næringsdrivende, frilansere, personlig deltaker i deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap i 2005 ble grensen for årlig sparing med rett til fradrag i skattepliktig inntekt satt til 2 prosent. Grensen ble 16. juni 2006 økt til 4 prosent.

Departementet vil for det første vise til at skattefavorisert tjenestepensjonsordning for selvstendig næringsdrivende mv. har en noe annen karakter enn vanlige kollektive tjenestepensjonsordninger, hvor det ikke er samme grad av identitet mellom dem som betaler for ordningen og dem som vil nyte godt av den. Videre vil departementet vise til at økonomiske parametre for innskuddspensjonsordninger skal vurderes sammen med ny modell for ytelsesbaserte kollektive ordninger, og at dette vil bli behandlet av Banklovkommisjonen i utredningen del II. Dette gjelder også innskuddsgrenser for selvstendig næringsdrivende. Departementet vil derfor ikke foreslå endringer av innskuddsgrenser nå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig med departementet i at en endring i de maksimale innskuddsgrensene for selvstendig næringsdrivende bør vurderes i sammenheng med øvrige økonomiske parametre i innskuddspensjonsordninger. Flertallet viser til at departementet vil foreta en slik gjennomgang når Banklovkommisjonens utredning del II foreligger.

Flertallet slutter seg for øvrig til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Banklovkommisjonen foreslo at selvstendig næringsdrivende skal få samme maksimale innskuddsgrenser som de som ellers gjelder for innskuddsordninger. Dette ble støttet av de høringsinstanser som uttalte seg om dette punktet i høringsrunden. Dette er også helt i tråd med den politikk disse medlemmer mener er riktig for de selvstendig næringsdrivende.

Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger annet enn rent teknokratiske argumenter fra departementet mot å gjennomføre en likestilling mellom selvstendig næringsdrivende og øvrige når det gjelder innskuddsordningen.

Disse medlemmer mener at selvstendig næringsdrivende skal få samme maksimale innskuddsgrenser som de som ellers gjelder for innskuddsordninger, og at endringene som ble foreslått av Banklovkommisjonen tas hensyn til.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon gjøres følgende endring:

§ 2-3 annet ledd skal lyde:

Et foretak som ikke omfattes av første ledd kan opprette pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for personlig deltaker i deltakerliknet selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Tilsvarende gjelder for frilanser. Grensen for årlig innskudd til ordningen som nevnt i første og annet punktum fastsettes etter § 5-4.»

Komiteens medlem fra Venstre viser i så måte til Dokument 8:85 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande om en helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonsforetak, hvor nettopp likebehandling av innskuddspensjon var ett av punktene som ble tatt opp.

Dette medlem viser videre til at Venstre som eneste parti foreslo forbedringer av tjenestepensjonsordningene for selvstendig næringsdrivende i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2011. Dette medlem viser til forslag fra Venstre framsatt i hhv. Innst. 3 S (2010–2011) og Innst. 4 L (2010–2011) om å øke grensen for årlig sparing med rett til fradrag for skattepliktig inntekt satt til 6 prosent.

Ytelsesbaserte pensjonsordninger gir rett til kontraktsfastsatte ytelser. Ytelsesbaserte pensjonsordninger skal ha en pensjonsplan som angir «vilkårene for og omfanget av ytelsene», jf. foretakspensjonsloven § 2-3. Ordningen skal ha en premiereserve som motsvarer størrelsen på framtidige pensjonsytelser. Foretakspensjonsloven har regler om omregning av alderspensjonsytelser for eldre arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen og som fortsetter i sin stilling, jf. foretakspensjonsloven § 4-5 annet ledd. Etter foretakspensjonsloven § 4-9 tredje ledd kan innehaveren av en fripolise som er ansatt i en ny stilling med høyere pensjonsalder enn den som gjelder for fripolisen kreve at samme pensjonsalder skal gjelde for fripolisen. Det skal da gjennomføres en forsikringsteknisk omregning av pensjonen etter stillingens pensjonsalder på grunnlag av den premiereserve som da er knyttet til fripolisen. Tilsvarende kan innehaver av fripolise etter fjerde ledd kreve en forsikringsteknisk omregning av ytelsene etter en fripolise dersom vedkommende fratrer en stilling med en pensjonsordning som har lavere pensjonsalder enn fripolisen. Videre skal det gjennomføres omregning ved sammenslåing av fripoliser etter foretakspensjonsloven § 4-15.

Arbeidstaker som er ansatt i et annet foretak etter nådd pensjonsalder kan kreve at utbetaling av ytelsene fra en foretakspensjonsordning utsettes i den grad vedkommende mottar lønn fra foretaket, jf. foretakspensjonsloven § 5-1 tredje ledd. Den forsik-ringstekniske kontantverdien skal være den samme før og etter omregning i alle tilfellene av omregning som er nevnt over.

Lov om individuell pensjonsordning åpner for at kunden kan endre avtalen på flere punkter. For individuelle pensjonsforsikringsavtaler fastsetter lov om individuell pensjonsordning § 3-9 første ledd at det skal gjennomføres en forsikringsteknisk omregning av ytelsene dersom avtalen endres. Bestemmelsen bygger på tilsvarende bestemmelse om omregning for tidligere IPA-avtaler (forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring av skatteloven 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47-23). Institusjonen gis adgang til å ta et seleksjonsfradrag, det vil si et fradrag i de forsikringstekniske avsetningene som står i forhold til endringen i risiko, som innebærer en reduksjon av den forsikringstekniske kontantverdien av pensjons-kapitalen, jf. lov om individuell pensjonsordning § 3-9 annet ledd. Før kunden treffer beslutning om å endre avtalen, skal institusjonen opplyse kunden skriftlig om innestående verdi ved omregningen og hvor stort fradraget skal være.

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, at ved uttak av alderspensjon før eller etter opptjeningsalderen skal det foretas en forsikringsteknisk omregning av alderspensjonen ut fra beregningsgrunnlaget på uttakstidspunktet og lengden på utbetalingsperioden, jf. forslaget til foretakspensjonsloven § 5-7 c første ledd. I tillegg foreslår departementet, som Banklovkommisjonen, regler om at dersom størrelsen på pensjonsytelsen, utbetalingstidspunktet eller opphørstidspunktet senere endres av arbeidstaker, skal alderspensjonen omregnes på forsikringsteknisk grunnlag ut fra beregningsgrunnlaget på uttakstidpunktet. Departementet foreslår også at slike endringer ikke kan gjøres etter at arbeidstakeren har fylt 75 år, jf. departementets forslag til ny § 5-7 c annet ledd i foretakspensjonsloven.

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, en bestemmelse i innskuddspensjonsloven som innebærer at dersom tidspunktet for utbetaling, størrelsen av pensjonsytelsen, utbetalingsperioden eller opphørstidspunktet endres i en pensjonsforsikring, skal alderspensjonen i henhold til pensjonsforsikringsavtale omregnes på forsikringsteknisk grunnlag. Slike endringer skal etter forslaget ikke kunne gjøres etter fylte 75 år, jf. forslag til § 7-5 første ledd.

Departementet merker seg at alle høringsinstansene som har kommentert forslaget om standardisert seleksjonsfradrag, bortsett fra Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon som mener det ikke bør innføres rett til å kreve seleksjonsfradrag nå, støtter Banklovkommisjonens forslag om adgang til å bruke et slikt fradrag. Departementet er enig i at det bør være adgang til å ta et standardisert seleksjonsfradrag fra premiereserven til de som velger å ta ut alderspensjon før fylte 67 år.

Selskapene har i sine beregninger og premier lagt til grunn den pensjonsalderen som er fastsatt i ordningens regelverk, dvs. minst 67 år. Departementet mener, i tråd med Banklovkommisjonens syn, at selskapene har rett til å bli kompensert i den grad de påtar seg økt risiko ved at kontraktsforholdet endres gjennom rett til tidlig uttak. Etter departementets syn er det, som Banklovkommisjonen påpeker, imidlertid vanskelig å forutse hvordan og hvor mye selskapenes risiko vil bli påvirket av fleksibilitet mht. når pensjonen tas ut. Det er for eksempel usikkert om det i hovedsak er de med dårlig helse som vil velge å ta ut pensjon tidlig. Det er videre vanskelig å fastsette en størrelse på seleksjonsfradraget når det ikke foreligger noe empiri som sier noe om hvor stor seleksjonsrisiko det er knyttet til tidlig uttak av pensjon. Departementet foreslår derfor, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, at det – hvis det enkelte selskapet benytter muligheten til å ta et seleksjonsfradrag – i tilfelle kan tas et seleksjonsfradag på inntil 0,5 prosent av premiereserve ved uttak ved 62 år. Størrelsen på det maksimale tillatte seleksjonsfradraget reduseres forholdsmessig pr. år fram til opptjeningsalder. Forslaget om at seleksjonsfradraget kan tas i perioden fra 62 år og fram til opptjeningsalder (vanligvis 67 år) innebærer at det kun er premiereserven til personer som tar ut pensjon før opptjeningsalder som kan belastes med et seleksjonsfradrag, se departementets forslag til § 5-7 c tredje ledd i foretakspensjonsloven. Dersom det foretas et seleksjonsfradrag innebærer det at den forsikringstekniske kontantverdien av pensjonskapitalen reduseres.

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, at det innføres en hjemmel i foretakspensjonsloven slik at reglene for beregning av satsen til seleksjonsfradraget kan endres gjennom forskrift, jf. departementets forslag til ny § 5-7 c nytt tredje ledd siste punktum.

Dersom empiri skulle vise at endringen i risikoen til pensjonsinnretningen som følge av tidlig uttak skulle gi grunnlag for et høyere seleksjonsfradrag enn 0,5 prosent av premiereserven, er det mulig å endre satsene for beregning av seleksjonsfradrag i lys av slik erfaring. Dersom effekten av fleksibelt uttak blir at en del velger å utsette uttaket av pensjon til etter fylte 67 år, kan det også oppstå andre seleksjonsmessige konsekvenser for pensjonsinnretningen. Etter departementets syn vil den seleksjonsmessige konsekvensen av sent uttak for pensjonsinnretningene være avhengig av hvem som velger å utsette uttaket av alderspensjon. Den foreslåtte hjemmelen i § 5-7 c tredje ledd til å gi andre regler om beregning av standardsatser for seleksjonsfradraget kan også benyttes dersom det oppstår andre seleksjonsmessige konsekvenser som følge av innføring av retten til å velge (fra 62 år) når alderspensjonen skal tas ut, enn de som er lagt til grunn for satsene for det foreslåtte seleksjonsfradraget. Den foreslåtte hjemmelen kan også benyttes til å innføre et seleksjonstillegg i premiereserven dersom empiri skulle vise at pensjonsreformen fører til en positiv seleksjonseffekt for institusjonene.

Dersom pensjonsinnretningene krever et seleksjonsfradrag er det viktig at medlemmet får informasjon om størrelsen på seleksjonsfradraget samt hvilken konsekvens det har for nivået på pensjonen. Departementet foreslår at informasjon om dette skal inkluderes i den informasjon som skal gis til arbeidstakeren det året han fyller 61 år, jf. departementets forslag om plikt til å opplyse om eventuelt seleksjonsfradrag i forslaget til foretakspensjonsloven § 5-7 d annet ledd. Det vises også til omtale av informasjonskrav i avsnitt 3.11 i proposisjonen.

Departementet foreslår, i samsvar med Banklovkommisjonens forslag, ikke en tilsvarende adgang i innskuddspensjonsloven som i foretakspensjonsloven til å ta et seleksjonsfradrag ved tidlig uttak av alderspensjon, og deler Banklovkommisjonens begrunnelse.

Komiteen viser til at uttak av alderspensjon etter en ytelsesbasert pensjonsordning før eller etter den fastsatte opptjeningsalderen nødvendiggjør en forsikringsteknisk omregning av alderspensjonen. Komiteen slutter seg til departementets forslag til omregningsregler.

Komiteen slutter seg til forslaget om at forsik-ringsselskapene og pensjonskassene skal ha adgang til å ta et standardisert fradrag fra pensjonskapitalen til personer som velger å ta ut pensjon fra ytelsesbaserte pensjonsordninger før fylte 67 år. Komiteen viser til at avsetningsgrunnlaget for ytelsesbaserte foretakstakspensjonsordninger er basert på forventninger om forsikredes levealder. Rett til å kreve alderspensjon utbetalt fra 62 år innebærer en endring sammenliknet med beregningsgrunnlaget forsik-ringsselskapet eller pensjonskassen har lagt til grunn, og vil kunne føre til at pensjonsinnretningene får høyere utbetalinger enn de har lagt til grunn i sin premieberegning. Som departementet peker på, er mulige seleksjonsmessige virkninger av fleksibelt uttak høyst usikre. Komiteen slutter seg derfor til forslaget om at pensjonsinnretningen skal ha mulighet til å kreve et standardisert seleksjonsfradrag fra alle som velger å ta ut pensjon fra en ytelsesbasert foretakspensjonsordning før fylte 67 år som kompensasjon for mulige seleksjonsvirkninger. Komiteen slutter seg til forslaget om at det mulige fradraget kan utgjøre maksimalt 0,5 prosent av premiereserven ved uttak av pensjon ved 62 år, og at fradraget reduseres forholdsmessig per år ved senere uttak. Komiteen slutter seg også til forslaget om at det innføres en forskriftshjemmel som gir adgang til å justere seleksjonsfradraget dersom det skulle oppstå behov for dette. Komiteen slutter videre til forslaget til departementet om at pensjonsinnretning som krever et slikt standardfradrag skal opplyse om størrelsen på fradraget og betydningen av dette.

Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.

Etter innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd skal det fastsettes i pensjonsordningens regelverk om pensjonskapitalbevis i utbetalingsperioden skal forvaltes i spareavtale eller konverteres til forsikring basert på forutsetninger om dødelighet. Om pensjonskapitalen i utbetalingsperioden skal forvaltes i en spareavtale eller konverteres til en pensjonsfor-sikringsavtale er fastsatt i pensjonsordningens regelverk, det kan ikke bestemmes av den enkelte arbeidstaker på pensjoneringstidspunktet. Dersom pensjonskapitalbeviset i utbetalingsperioden skal konverteres til pensjonsforsikringsavtale, skal utbetalingsperiodens lengde og utbetalingsprofil være fastsatt i regelverket. Ved konvertering til forsikring kan også ytelsene gjøres livsvarig. Tidspunktet for konvertering av pensjonskapitalen bestemmes av pensjoneringstidspunktet, som er 67 år i dag.

For innskuddspensjonsordninger hvor det er fastsatt i regelverket at pensjonskapitalen ved nådd pensjonsalder skal konverteres til forsikring, skal det betales et høyere innskudd for kvinner enn for menn, jf. innskuddspensjonsloven § 5-3 annet ledd. Denne regelen er begrunnet ut fra likestillingshensyn. Kvinner lever i gjennomsnitt lenger enn menn, og høyere innskudd for kvinner enn for menn skal sikre kvinner og menn lik årlig pensjon ved konvertering til forsikring. Dette innebærer at samlet verdi av pensjonskapitalen er høyere for kvinner enn for menn i slike ordninger. Kvidalutvalget, jf. NOU 2001: 27, kom til at ordninger hvor ulike årlige innbetalinger i opptjeningsperioden gir like årlige utbetalinger i utbetalingsperioden er mer akseptabelt ut fra likestillingshensyn, enn ordninger der like årlige innbetalinger gir ulike årlige utbetalinger for de to kjønn. Departementet la fram lovforslag i samsvar med dette, jf. Ot.prp. nr. 100 (2001–2002), og flertallet i finanskomiteen sluttet seg til dette, jf. Innst. O. nr. 9 (2002-2003).

Departementet foreslår, i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen, at det i innskuddspensjonsloven innføres en rett for den enkelte arbeidstaker til å velge om pensjonskapitalbeviset i utbetalingsperioden skal forvaltes i en spareavtale eller konverteres til forsikring, uavhengig av hva som er fastsatt i ordningens regelverk, jf. departementets forslag til § 7-3 nytt annet ledd i innskuddspensjonsloven. Etter departementets syn innebærer en slik adgang økt valgfrihet og en styrking av rettighetene for den enkelte arbeidstaker.

Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at det fremdeles skal framgå av regelverket om pensjonskapitalbeviset under utbetalingsperioden skal forvaltes i form av en spareavtale eller konverteres til en forsikringsavtale, selv om arbeidstaker ved uttakstidspunktet kan overstyre dette. Det vises til forslag til innskuddspensjonsloven § 2-5 nytt annet ledd. Bestemmelsen i innskuddspensjonsloven § 5-3 annet ledd om at det skal betales høyere innskudd for kvinner enn menn dersom regelverket fastsetter at pensjonskapitalen på utbetalingstidspunktet skal konverteres til forsikring, foreslås videreført. Banklovkommisjonens utkast til bestemmelse er imidlertid noe lovteknisk omarbeidet, se departementets forslag til § 5-3 annet ledd i innskuddspensjonsloven.

Departementet mener det er hensiktmessig, slik Banklovkommisjonen foreslår, at det presiseres i innskuddspensjonsloven at retten til pensjonskapitalen i en innskuddspensjonsordning ikke faller bort dersom arbeidstakeren dør før uttak av pensjon. Innskuddspensjonsordninger er spareordninger i oppsparingsperioden, selv om det er fastsatt at pensjonskapitalen skal konverteres til en pensjonsforsikring i utbetalingsperioden. Det vises til departementets forslag til § 7-7 første ledd i innskuddspensjonsloven.

Departementet foreslår videre, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at pensjonsinnretningen skal informere arbeidstakeren om retten til å velge om pensjonskapitalen i utbetalingsperioden skal konverteres til en forsikring eller forvaltes videre i en pensjonsspareavtale og betydningen av dette, se avsnitt 3.11.4 nedenfor og departementets forslag til § 7-6 annet ledd i innskuddspensjonsloven.

Departementet foreslår også, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, at innehaver av pensjonskapitalbevis skal kunne velge å benytte pensjonskapital knyttet til pensjonskapitalbevis som engangspremie for tillegg til individuell pensjonsforsikring eller fripolise etter foretakspensjonsordning. Departementet foreslår, i tråd med Finansnæringens Fellesorganisasjons høringsmerknad, at det ikke skal kreves samtykke fra institusjonen for å kunne benytte pensjonskapitalen som engangspremie, jf. departementets forslag til § 7-3 første ledd tredje punktum i innskuddspensjonsloven.

Departementet foreslår at det presiseres at når kunde har konvertert pensjonskapitalen til en pensjonsforsikringsavtale, er det ikke adgang til senere å endre pensjonsforsikringsavtalen til en pensjonsspareavtale, jf. forslag til innskuddspensjonsloven § 7-5 annet ledd nytt første punktum. Departementet foreslår også, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at arbeidstaker ikke kan endre livsvarig pensjonsytelse til opphørende pensjon på grunn av risikoen for antiseleksjon, jf. forslag til § 7-5 annet ledd annet punktum i innskuddspensjonsloven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til forslaget om at medlemmer i en innskuddspensjonsordning selv bør kunne velge om pensjonskapitalen i utbetalingsperioden skal forvaltes videre i en spareavtale eller konverteres til en forsikring, uavhengig av hva som er fastsatt om dette i pensjonsordningens regelverk. Dette innebærer etter flertallets syn en økt valgfrihet for den enkelte.

Flertallet slutter seg for øvrig til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til FNO sitt høringsnotat av 23. november 2010 der FNO ønsker vurdert om det skal være nødvendig å måtte opprette både innskuddsfond og premiefond i foretak med kun innskuddspensjonsordning og innskuddsfritak. Tilvarende gjelder dersom det er tilknyttet uførepensjon eller etterlattedekninger. Disse medlemmer er av den oppfatning at for foretakene som har innskuddsordninger vil det være mest hensiktsmessig og kostnadsreduserende at disse fondene kan benyttes om hverandre.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag med følgende endringer:

«I

I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endring:

§ 10-3 (1) ny bokstav h skal lyde:

  • h. innskudd i en tilknyttet innskuddspensjonsordning

II

I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold gjøres følgende endring:

§ 9-3 (1) ny bokstav b skal lyde:

  • b. premie for forsikringer etter lov om foretakspensjon som er tilknyttet ordningen.»

Utbetalingstid for alderspensjonsytelser fra innskuddspensjonsloven og individuell pensjonsordning skal i dag være minst 10 år, jf. innskuddspensjonsloven § 7-3 annet ledd og lov om individuell pensjonsordning § 2-7 første ledd. Hovedregelen etter foretakspensjonsloven er at utbetaling av alderspensjonsytelser etter foretaksordning skal være livsvarig, jf. foretakspensjonsloven § 5-1 første ledd. Det er åpnet for at foretakspensjonsordninger kan ha opphørende ytelser i foretakspensjonsloven § 5-1 første ledd annet punktum ved at det i regelverket kan fastsettes at alderspensjon skal opphøre eller settes ned etter 10 år eller senere. Hovedregelen er likevel at alderspensjonsytelser minst løper fram til fylte 77 år, som følge av at pensjonsalderen normalt ikke kan være lavere enn 67 år i skattebegunstigede private pensjonsordninger, jf. foretakspensjonsloven § 4-1 første ledd, innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd og lov om individuell pensjonsordning §§ 2-4 første ledd og 3-2 første ledd.

I foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om individuell pensjonsordning er det likevel gjort unntak fra kravet om minste utbetalingsperiode ved at pensjonens løpetid kan settes ned til det antall år som er nødvendig for at samlet årlig pensjon kommer opp på et nivå på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. For foretakspensjonsordninger kan løpetiden bare settes ned der dette er fastsatt i regelverket, jf. innskuddspensjonsloven § 7-3 tredje ledd, foretakspensjonsloven § 5-6 annet ledd og lov om individuell pensjonsordning §§ 2-7 femte ledd og 3-3 sjette ledd.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at utbetaling av pensjonsytelser minst bør skje til fylte 77 år, jf. departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-1 annet ledd første punktum og innskuddspensjonsloven § 7-4 første ledd første punktum. Forslaget fra Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon om lengre minste utbetalingstid i takt med høyere forventet levealder er forhold som etter departementets syn først og fremst må sees i sammenheng med alderspensjon i folketrygden.

Finansdepartementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, å opprettholde gjeldende adgang til å korte ned utbetalingsperioden til det antall år som er nødvendig for at årlige alderspensjonsytelser skal utgjøre om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp, jf. forslag til innskuddspensjonsloven § 7-4 første ledd, foretakspensjonsloven § 5-1 annet ledd annet punktum og lov om individuell pensjonsordning §§ 2-7 første ledd og 3-3 tredje ledd.

Komiteen slutter seg til departementets forslag til endring i reglene om minste utbetalingstid fra tjenestepensjonsordninger.

Etter innskuddspensjonsloven § 2-7 skal arbeidsgiverforetaket informere arbeidstakerne om regelverket for pensjonsordningen, arbeidstakernes rettigheter, premier og hvilken alderspensjon disse kan forventes å gi samt om risikodekninger som er tilknyttet ordningen. Forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (forskrift til innskuddspensjonsloven) § 1-1 fastsetter at institusjonen skal gi foretakene tilstrekkelig grunnlagsmateriell til at foretakene kan oppfylle sin informasjonsplikt etter innskuddspensjonsloven § 2-7, jf. forskriftens § 1-1. Forskriftens § 1-2 fastsetter nærmere krav til informasjonsplikten. Tilsvarende har arbeidsgiverforetak plikt etter foretakspensjonsloven § 2-8 til å informere arbeidstakerne om regelverket for pensjonsordningen, arbeidstakernes rettigheter, premier og hvilken alderspensjon disse kan forventes å gi samt om tilknyttede risikodekninger.

Det gjelder en generell informasjonsplikt for individuelle pensjonsordninger, jf. lov om individuell pensjonsordning § 1-6. Kunden skal opplyses skriftlig om binding av pensjonskapitalen, hvilke ytelser avtalen omfatter samt om reglene for utbetaling av ytelser. Før avtalen inngås, skal det videre opplyses om relevante skatteregler. Det skal også opplyses om eventuelle endringer i disse skattereg-lene i løpet av avtaleperioden. I tillegg gis kunden rett til årlig kontoutskrift, jf. § 1-7 første ledd i lov om individuell pensjonsordning. Etter lov om individuell pensjonsordning § 2-1 skal kunden før avtale om individuell pensjonsspareavtale inngås i tillegg få eksempler som viser antatt pensjonskapital ved nådd pensjonsalder.

Forsikringsavtalelovens regler om informasjon kommer også til anvendelse.

Valg av tidspunkt for uttak av alderspensjon og om uttak av alderspensjon skal kombineres med videre arbeid, vil være en viktig beslutning med betydelige økonomiske konsekvenser for den enkelte. Det er derfor viktig med god og lett forståelig informasjon om økonomiske konsekvenser av disse beslutningene.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at institusjonene skal ha plikt til å informere arbeidstakerne om økonomiske konsekvenser av tidlig uttak av pensjon i kombinasjon med arbeid og dermed videre pensjonsopptjening.

Dersom arbeidstakeren velger å vente med uttak av alderspensjon, vil dette føre til høyere årlige ytelser fordi ytelsene skal fordeles på færre antall år. Den forsikringsmessige kontantverdien (neddiskontert verdi) av pensjonskapitalen i en foretakspensjonsordning skal imidlertid ikke påvirkes av lengden på den forventede utbetalingsperioden, det vil si om medlemmet velger sent eller tidlig uttak av opptjente rettigheter.

Dersom vedkommende velger å stå i arbeid, vil opptjening av alderspensjon fortsette fram til aldersgrense for fortsatt opptjening som er omtalt i avsnitt 3.4 i proposisjonen. Fortsatt opptjening vil føre til at den forsikringsmessige kontantverdien av pensjonskapitalen øker, noe som igjen vil bidra til økte årlige ytelser. Ved tidlig avgang fra arbeidslivet går man glipp av videre pensjonsopptjening, uavhengig av om man også velger tidlig uttak av alderspensjon. Både tidlig avgang fra arbeidslivet og tidlig uttak bidrar til lavere årlige pensjonsytelser. Etter departementets syn er det svært viktig at arbeidstakeren får god og lett forståelig informasjon om hvilke konsekvenser det vil ha for årlige alderspensjonsytelser om vedkommende eventuelt velger tidlig uttak av alderspensjon, herunder om uttak av pensjon kombineres med videre arbeid og pensjonsopptjening. En god oversikt over konsekvensene vil gi den enkelte et mest mulig korrekt grunnlag for å velge når uttaket av alderspensjon skal starte, og om eventuelt tidlig uttak av alderspensjon bør kombineres med videre arbeid. Når det gjelder tap av framtidig pensjonsopptjening som følge av eventuell tidlig avgang fra arbeidslivet, legger departementet til grunn at opplysningene vil måtte bygge på siste års innbetalte premie eller innskudd for arbeidstakeren det året han eller hun fyller 61 år, og i tilfelle i pensjonsbeviset som sendes ut det året vedkommende sender melding om uttak av pensjon.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at pensjonsinnretningen det året arbeidstakeren fyller 61 år skal gi informasjon om beregnet årlig pensjonsytelse ved uttak av pensjon fra hvert av årene fra fylte 62 år til 67 år eller til opptjeningsalder i foretakspensjonsordning, henholdsvis med og uten fortsatt opptjening. I tillegg foreslår departementet at det gis informasjon om retten til pensjonsopptjening ved arbeid etter fylte 67 år eller etter nådd opptjeningsalder, se departementets forslag til endring i foretakspensjonsloven § 5-7 d første ledd og innskuddspensjonsloven § 7-6 første ledd. Tilsvarende informasjon skal gis dersom pensjonsinnretningen mottar melding om uttak av pensjon før vedkommende har fylt 67 år, jf. foretakspensjonsloven § 5-7 d tredje ledd og innskuddspensjonsloven § 7-6 tredje ledd.

Det kan også tenkes at arbeidstakere som planlegger å ta ut pensjon ved 62 år vil ha behov for informasjon om konsekvenser av tidlig uttak før fylte 61 år, og departementet foreslår derfor en hjemmel til at det kan fastsettes nærmere krav i forskrift til informasjonen som skal gis, jf. forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 d femte ledd og innskuddspensjonsloven § 7-6 femte ledd.

Departementet foreslår videre at hvis pensjonsinnretningen krever et seleksjonsfradrag i henhold til departementets forslag til § 5-7 c tredje ledd i foretakspensjonsloven, skal det opplyses om dette. Departementet foreslår at en slik plikt inntas i den foreslåtte informasjonsbestemmelsen i foretakspensjonsloven § 5-7 d annet ledd. Slik informasjon skal etter departementets forslag også gis dersom pensjonsinnretningen mottar melding om uttak av pensjon før vedkommende har nådd opptjeningsalderen, jf. forslag til i foretakspensjonsloven § 5-7 d tredje ledd.

Departementet har i avsnitt 3.9.4 i proposisjonen foreslått en rett for arbeidstaker til å velge om pensjonskapitalen i utbetalingsperioden skal forvaltes i spareavtale eller konverteres til pensjonsforsikring. Arbeidstakeren bør, før han eller hun velger konvertering til pensjonsforsikringsavtale, være kjent med at pensjonskapital etter en pensjonsforsikringsavtale som ikke har kommet til utbetaling, tilfaller forsik-ringskollektivet som dødelighetsarv. Departementet foreslår en plikt for pensjonsinnretningen til å informere om dette, jf. forslag til innskuddspensjonsloven § 7-6 annet ledd.

I tråd med høringsinnspill fra Finansnæringens Fellesorganisasjon, er det etter departementets syn ikke hensiktmessig å knytte informasjonsplikten opp mot utstedelse av pensjonsbevis. Eventuelle nærmere regler om informasjonsplikt gis i forskrift, jf. den foreslåtte hjemmel i departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 d femte ledd og innskuddspensjonsloven § 7-6 femte ledd.

Komiteen viser til at det foreslås en omfattende valgfrihet for den enkelte arbeidstaker til å velge når pensjon skal tas ut og om pensjon skal kombineres med videre arbeid og pensjonsopptjening. Disse valgene kan få store økonomiske konsekvenser for den enkelte, og det er derfor viktig at arbeidstakerne får tilstrekkelig og lett forståelig informasjon om økonomiske konsekvenser av tidlig uttak av pensjon, med og uten kombinasjon med videre arbeid og pensjonsopptjening. Komiteen slutter seg derfor til departementets forslag til regler om informasjonsplikt for pensjonsinnretningene.

Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.

Pensjonskapitalbevis skal i henhold til innskuddspensjonsloven utstedes i to forskjellige situasjoner. Pensjonskapitalbevis skal for det første utstedes når vedkommende slutter i foretaket før vedkommende tar ut eller har rett til å ta ut alderspensjon, jf. innskuddspensjonsloven § 6-2. Etter innskuddspensjonsloven skal det også utstedes pensjonskapitalbevis når arbeidstakeren fratrer sin stilling for å ta ut alderspensjon, jf. innskuddspensjonsloven § 7-2 første ledd. Pensjonskapitalbeviset omfatter arbeidstakerens opptjente pensjonskapital. Pensjonskapitalbeviset inngår ikke i pensjonsordningens midler, jf. innskuddspensjonsloven § 8-1 tredje ledd. Pensjonskapitalbeviset utgjør et eget rettsforhold mellom institusjonen og den pensjonskapitalbeviset er utstedt til, jf. innskuddspensjonsloven § 6-2 første ledd. Dersom arbeidstaker slutter som følge av uførhet, vil vedkommende forbli medlem av pensjonsordningen dersom det betales innskudd for arbeidstakeren i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet, jf. lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4 annet ledd. Innskuddsfritak ved uførhet er behandlet nærmere i avsnitt 3.6 ovenfor.

Det skilles mellom pensjonskapitalbevis som i utbetalingsperioden skal forvaltes som en forsikring og pensjonskapitalbevis som forvaltes som en spareavtale, jf. innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd. Om kostnader knyttet til pensjonskapitalbeviset skal dekkes av rettighetshaveren eller ikke, er avhengig av om det er snakk om kostnader knyttet til selve utstedelsen av pensjonskapitalbeviset eller kostnader knyttet til den løpende forvaltning og administrasjon av pensjonskapitalbeviset. Kostnader knyttet til utstedelse av pensjonskapitalbevis skal i dag dekkes av foretaket. Dette anses som en del av forvaltningen og administrasjon av pensjonsordninger. Det er arbeidsgiver som skal dekke kostnadene ved administrasjon av pensjonsordningen, jf. OTP-loven § 4 tredje ledd.

Når det gjelder hvem som skal dekke løpende administrasjons- og forvaltningskostnader knyttet til pensjonskapitalbevis, er reglene forskjellig for pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser og pensjonskapitalbevis med investeringsvalg for kontohaveren.

Det følger av forskrift til forsikringsloven § 5-2 at det ved utstedelse av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser skal avsettes en administrasjonsreserve som skal dekke kostnadene knyttet til forvaltning og administrasjon av pensjonskapitalbeviset i hele dens levetid. Avsetningen til administrasjonsreserve skal foretas uten fortjenesteelement. I henhold til forskrift til forsikringsloven § 2-7 skal institusjonen ha særskilte pristariffer for forvaltning og administrasjon av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser. Innehaveren av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser skal således ikke belastes ytterligere kostnader med mindre det dreier seg om flytting eller sammenslåing som iverksettes av innehaveren. Dette er tilsvarende regler som for fripoliser.

For pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser har pensjonsleverandøren rett til inntil 20 prosent av det overskudd på avkastningsresultatet som er tilordnet kontrakten, i tilfelle etter fradrag av negativt risikoresultat, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-12 tredje ledd. For pensjonskapitalbevis med særskilt investeringsvalg vil overskudd tilfalle kontohaveren i sin helhet ved at det tilføres pensjonskapitalen med unntak av eventuelt negativt risikoresultat som kommer til fradrag, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-13 annet ledd.

Dersom det er utstedt pensjonskapitalbevis som skal forvaltes som særskilt investeringsportefølje med investeringsvalg, kan pensjonsleverandøren kreve at innehaveren hvert år betaler vederlag for forvaltning og administrasjon, jf. forskrift til forsik-ringsloven § 2-7 annet ledd. Vederlaget for selve utførelsen av investeringsvalget skal belastes arbeidstakers pensjonskonto eller dekkes gjennom innbetaling fra arbeidstaker, jf. forskrift 30. juni 2006 nr. 870 om innskuddspensjonsordninger som skal oppfylle minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon § 7 fjerde ledd.

Når innehaveren av pensjonskapitalbeviset beholder sitt medlemskap i ordningen vil forvaltningen av pensjonskapitalen i pensjonskapitalbeviset være omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar.

Departementet foreslår at det tas inn en bestemmelse i innskuddspensjonsloven som sier at det er institusjonen som skal dekke kostnadene ved utstedelse av pensjonskapitalbevis, jf. forslag til § 6-2 nytt tredje ledd første punktum i innskuddspensjonsloven. Departementet foreslår, i likhet med utkastet fra Banklovkommisjonen, ikke noen endringer i kostnadsansvar for pensjonskapitalbevis uten kontraktsfastsatte ytelser utover nevnte bestemmelse om at det er institusjonen som skal dekke kostnadene ved utstedelse av pensjonskapitalbeviset.

Departementet foreslår, i samsvar med Banklovkommisjonens forslag, at det ved utstedelse av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser før fylte 67 år, skal etableres en administrasjonsreserve som skal dekke kostnadene ved forvaltning og administrasjon av pensjonskapitalbeviset fram til fylte 67 år, jf. forslag til § 6-2 nytt tredje ledd siste punktum. Dette innebærer at det er foretaket som dekker administrasjonskostnadene knyttet til pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser som utstedes før arbeidstakeren har fylt 67 år. Departementet foreslår at innehaveren av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser skal dekke kostnader knyttet til pensjonskapitalbeviset etter fylte 67 år. Dette forslaget innebærer en endring sammenliknet med i dag hvor det er institusjonen som dekker kostnadene. Departementet foreslår, i likhet med Banklovkommisjonen, at som en konsekvens av at innehaveren skal dekke kostnadene etter fylte 67 år, skal avkastningen på pensjonskapitalen tilføres pensjonskapitalen med unntak av den delen av overskuddet som pensjonsinnretningen kan beholde etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-12 tredje ledd. Etter departementets syn er Banklovkommisjonens forslag om at kontohaveren skal få avkastningen på pensjonskapitalen (men at pensjonsinnretningen fortsatt har rett på 20 prosent av overskuddet etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-12 tredje ledd) et rimelig forslag sett i sammenheng med forslaget om at innehaveren av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser etter 67 år skal dekke kostnadene knyttet til pensjonskapitalbeviset. Det vises til departementets forslag til ny bestemmelse i innskuddspensjonsloven § 6-2 tredje ledd.

Departementet foreslår, som nevnt i avsnitt 3.5.4 i proposisjonen, at medlemskapet i innskuddspensjonsordning skal opphøre når en arbeidstaker slutter i foretaket for å gå av med pensjon. Dette innebærer at arbeidstaker som går av med pensjon ikke lenger vil være omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar. Departementet har videre foreslått (se avsnitt 3.5.4 i proposisjonen) at personer som er født i desember 1948 eller senere, og som fratrer sin stilling og går av med AFP, ikke skal ha anledning til å være medlem av pensjonsordningen selv om ordningens regelverk åpner for dette. Dette innebærer at kostnadsansvaret til foretaket opphører. Institusjonen skal dekke kostnadene ved utstedelse av pensjonskapitalbeviset og fripolisen.

Komiteen slutter seg til forslaget til regler om kostnadsansvar for pensjonskapitalbevis.

Definisjonen av «pensjonskapital» i innskuddspensjonsloven er i dag innskudd foretatt i samsvar med innskuddsplanen med tillegg av tilført avkastning. Pensjonskapital i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse omfatter også en andel av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond i tilfelle det er en rentegaranti knyttet til kontrakten, jf. innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav l. Etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-20 annet ledd skal andel av kursreguleringsfondet ikke tilordnes kontrakter i kollektivporteføljen, men forskrift til forsikringsloven § 11-2 fastsetter at ved flytting av pensjonsordningen skal en andel av kursreguleringsfondet følge med.

Når et medlem slutter i arbeidsgiverforetaket med rett til opptjent pensjon fra en foretakspensjonsordning, skal det utstedes en fripolise som sikrer medlemmet rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve, jf. foretakspensjonsloven § 4-7 første ledd. Det følger av foretakspensjonsloven § 4-6 annet ledd at medlemmet ved fratredelse beholder sin rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve. Ved avvikling av pensjonsordninger skal pensjonsordningens midler fordeles på medlemmene etter foretakspensjonsloven § 15-3. I disse tilfellene vil kollektivavtalens tilleggsavsetninger bli overført til de enkelte fripoliser.

I brev 19. mars 2010 fra Finanstilsynet til Finansdepartementet, har tilsynet foreslått en lovendring slik at det framgår av foretakspensjonsloven § 4-7 at en andel av tileggsavsetninger skal følge med ved utstedelse av fripolise.

Departementet foreslår, i samsvar med Banklovkommisjonens utkast, at definisjonen i innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav l endres slik at den bringes i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven § 9-20 annet ledd om at en andel av kursreguleringsfondet ikke skal tilordnes kontrakten i kollektivporteføljen. Departementet foreslår også, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at innskuddspensjonsloven § 3-5 første og annet ledd og § 8-1 første ledd endres slik at omtalen av kursreguleringsfond utgår for å bringe lovteksten i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven § 9-20 annet ledd.

Det er etter departementets syn rimelig at en forholdsmessig andel av tilleggsavsetningene skal følge med ved utstedelse av fripoliser. Etter departementets syn er det hensiktsmessig at det presiseres i loven at ved utstedelse av fripoliser skal en andel av pensjonsordningens tilleggsavsetninger følge med. Departementet foreslår, i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen, at det lovfestes at en forholdsmessig andel av tilleggsavsetningene skal følge med ved utstedelse av fripoliser, se departementets forslag til endring i foretakspensjonsloven § 4-6 annet ledd og § 4-7 første ledd. Kontrakter med lav grunnlagsrente genererer en høyere premiereserve enn kontrakter med høy grunnlagsrente. Etter departementets syn har også kontrakter med lav grunnlagsrente generert en høyere andel av tilleggsavsetningene enn kontrakter med høy grunnlagsrente som følge av at tilleggsavsetningene avsettes i prosent av premiereserven knyttet til den enkelte kontrakt, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-17 annet ledd.

Departementet antar, i tråd med Aktuarforeningens forslag, at de spørsmål som oppstår med å beregne helt riktig tilleggsavsetning som skal følge med fripolisen i perioden mellom 31. desember foregående år og pensjonsinnretningens endelige fordeling/belastning av tilleggsavsetninger, vil kunne løses ved at tilleggsavsetningene fordeles med endelig virkning ved utstedelse av fripoliser uten at det må foretas etteroppgjør.

Komiteen slutter seg til forslaget om at omtalen av kursreguleringsfond i innskuddspensjonsloven skal utgå.

Komiteen slutter seg videre til forslaget om å presisere i loven at en forholdsmessig andel av tilleggsavsetningene skal følge med ved utstedelse av fripoliser. Komiteen deler departementets vurdering av at det er en forholdsmessig andel av tilleggsavsetningene som skal følge med, slik at andelen av tilleggsavsetninger skal beregnes ut i fra størrelsen på fripolisens premiereserve.

Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.

Departementet vil, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, foreslå at de nye lovreglene trer i kraft 1. januar 2011, men slik at pensjonsinnretningene får en periode på inntil 5 måneder (til 1. juni 2011) til å tilpasse seg fleksibelt uttak, se departementets forslag til overgangsbestemmelser i del VI punkt 2 i lovforslaget. Med hensyn til innføring av nye regler som innebærer at det ikke lenger blir adgang til å være medlem av en pensjonsordning bare på grunn av uttak av AFP, vil departementet foreslå en overgangsordning som innebærer at personer som er født før desember 1948, skal kunne være medlem av tjenestepensjonsordning når de fratrer sin stilling for å gå av med AFP dersom ordningens regelverk åpner for dette. Det vises til departementets forslag til overgangsbestemmelser i del VI punkt 3 i lovforslaget. Dette innebærer at personer som har rett til å ta ut AFP etter gammel ordning (personer født før desember 1948), kan vente med å ta ut AFP til 2011, 2012, 2013 eller 2014 og fortsette som medlem av pensjonsordningen selv om de ikke er i arbeid (dersom ordningens regelverk åpner for dette). Selv om det gis adgang til medlemskap for disse personene selv om de først tar ut AFP etter 2010, er det ikke adgang til opptjening (når de ikke arbeider) lenger enn fram til fylte 67 år. Personer som er født i desember 1948 eller senere, vil ikke ha adgang til å være medlem av en kollektiv pensjonsordning som AFP-pensjonist uten samtidig å arbeide i foretaket. Det er kun personer som er født før desember 1948 som kan ta ut AFP etter gammel AFP-ordning.

Komiteen slutter seg til departementets forslag til overgangsregler.

Fleksibelt uttak av pensjon innebærer behov for tilpasninger hos pensjonsinnretningene. Komiteen merker seg at forslaget om en frist til å utsette utbetaling til 1. juni 2011 er i samsvar med innspill fra næringen i høringen, og at forbrukermyndighetene ikke har hatt innvendinger til en slik overgangsregel. Pensjonsinnretningenes adgang til å utsette utbetaling av alderspensjon fram til 1. juni 2011 er i departementets lovforslag knyttet til melding om uttak som er fremsatt før 1. juni 2010, men dette er i finansministerens brev av 24. november 2010 om trykkfeil i Prop. 6 L (2010–2011) rettet til 1. juni 2011 (slik det også er innarbeidet i tilrådingen). Når det gjelder overgangsreglene om at personer som slutter i foretaket for å gå av med AFP kan beholde medlemskapet i pensjonsordningen når ordningen åpner for dette, deler komiteen departementets vurdering av at det er hensiktsmessig å knytte disse overgangsreglene til om vedkommende har rett til AFP etter gammel ordning, og ikke til om vedkommende faktisk tar ut AFP etter gammel ordning. I motsatt fall kunne man oppleve et press mot uttak av AFP før den nye ordningen settes i kraft.

Forrige kapittelNeste kapittel