Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Lasse Kinden Endresen, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til komiteens vedtak om å åpne sak om statsråd Liv Signe Navarsetes og statsråd Terje Riis-Johansens forhold til inhabilitet i forbindelse med pengegaver til Senterpartiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er godt dokumentert at utgangspunktet for saken var Senterpartiets behov for valgkampmidler. Det synes som om fornybarprosjektet ble konstruert for å kunne be bl.a. kraftselskapene Eidsiva Energi AS og Troms Kraft AS om økonomiske bidrag. Disse medlemmer viser til at kraftselskapene selv mente at deres støtte uteleukkende var rettet mot fornybarprosjektet. Det fremgår ikke av det materiale selskapene fikk tilsendt at eventuelle overskytende midler var å betrakte som partistøtte. Senterpartiet har både oppgitt bidragene som partistøtte og sendt faktura til kraftselskapene for «prosjektstøtte». Disse medlemmer mener dette bekrefter inntrykket av et konstruert prosjekt der hovedformålet var å skaffe bidrag til valgkampen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tar avstand fra en slik beskrivelse. Senterpartiet har opplyst at fornybarprosjektet riktignok skulle generere et lite overskudd, men at formålet med prosjektet var å sette fornybar energi på den politiske dagsordenen. Videre vil disse medlemmer bemerke at det var bransjen selv som kom med initiativet overfor Senterpartiet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at grunnlaget for fornybarprosjektet i beste fall synes todelt; få frem informasjon om fornybar energi og behov for penger til Senterpartiets valgkamp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at pengestøtte fra statlig eide selskaper er ulovlig partistøtte etter partiloven § 17 nr. 3 bokstav a. Flertallet vil understreke at selv om bidragene i sin helhet var gått til fornybarprosjektet, ville dette også vært ulovlig etter partiloven § 17 nr. 3 bokstav a, jf. nr. 4. Når det gjelder støtte til utarbeidelse av materiell, gjelder partiloven tilsvarende for bidragene fra Eidsiva Energi. Flertallet viser videre til at film og brosjyrer som ble utarbeidet til bruk i valgkampen, betalt av Eidsiva Energi og Felleskjøpet Agri, også skulle vært innberettet etter partiloven § 19 nr. 2 bokstav j, jf. nr. 3 og nr. 4.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til statsråd Navarsetes redegjørelse i høringen:

«Rapporten som vart utarbeidd, skulle brukast av alle som ynskte å fokusere på fornybar energi. Ingen skulle ha særrettar til bruk av rapporten. Rapporten som vart lagd fram, er ein rein fagrapport og er partinøytral. Prosjektgruppa bestemte seg etter kvart for og å lage ein informasjonsvideo om fornybar energi, i eigen regi. Det vart produsert ein basisfilm, og videoen vart laga slik at partiet og andre aktørar som ynskte det, kunne leggje til eit eige filmkutt til slutt.»

Filmen ble betalt av Eidsiva og er Eidsivas eiendom. Dette kan derfor ikke sies å være en del av støtten til Senterpartiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at ingen andre partier enn Senterpartiet kjente til prosjektet eller fikk tilbud om å benytte seg av materialet som ble laget. Disse medlemmer mener at det er vanskelig å tolke dette annerledes enn at dette kun var ment for Senterpartiet. At man i ettertid påstår at andre fritt kan benytte seg av tilbudet, mener disse medlemmer virker lite troverdig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, registrerer at Senterpartiets ledelse påberoper seg manglende kunnskap om partiloven som begrunnelse for at man søkte og oppnådde støtte fra to offentlig eide kraftselskaper i strid med lovens bestemmelser. Partileder Liv Signe Navarsetes forklaringer i kontrollhøringen på Stortinget den 26. oktober 2010 synes også å dokumentere uvitenhet om lovbestemmelsene i både den politiske og administrative ledelse av Senterpartiet. Det har gjennom media og kontrollhøringen fremkommet at partileder Navarsete ikke informerte andre i Senterpartiets ledelse eller regjeringsmedlemmene om partistøtten fra Eidsiva Energi og Troms Kraft. Flertallet mener at det hadde vært naturlig å gi informasjon om de økonomiske bidragene fra kraftselskapene også til statsministeren. Flertallet viser til at viktige saker også er behandlet av eller referert for regjeringens underutvalg.

Flertallet legger vekt på at dette satte flere statsråder i situasjoner hvor inhabilitet kunne inntreffe. Flertallet understreker at vurdering av habilitet/inhabilitet forutsetter at alle opplysninger av betydning for saken er kjent og at vurderingen gjøres før saken behandles.

Flertallet tar til etterretning at Justisdepartementets lovavdeling ikke mener statsråder er klart inhabile på grunn av partistøtten i de konkrete saker som er vurdert. Flertallet viser imidlertid til at flere juridiske eksperter har uttrykt uenighet med statsrådens behandling av saken.

Flertallet viser til et intervju med jusprofessor Jan Fridthjof Bernt i Bergens Tidende den 15. oktober 2010 hvor han mener utbetalingen fra Eidsiva Energi til Senterpartiet gjør at konsesjonen til Eidsiva Bioenergi må omgjøres. Professor Bernt uttaler i avisartikkelen:

«Selv om det skulle vise seg at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen ikke kan bebreides, tilsier hensynet til offentlig forvaltning at dette vedtaket tas opp igjen til ny vurdering.»

Flertallet viser også til Nationen 10. september 2010 og Østlendingen 17. september 2010 hvor professor i offentlig rett Eivind Smith reagerer på at midlene ble definert som prosjektstøtte. I tillegg vises det til professor emeritus Carl August Fleischer i radioprogrammet «Søndagsavisa» på NRK den 31. oktober 2010, der han også var kritisk til Lovavdelingens habilitetsvurdering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har ikke registrert sterk uenighet med Lovavdelingens vurdering. På generelt grunnlag er det sedvane at Lovavdelingens vurdering legges til grunn i slike spørsmål, og disse medlemmer finner ingen grunn til å stille spørsmålstegn ved avdelingens integritet slik komiteens flertall her gjør.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at habilitetsbegrunnelsen fra Justisdepartementets lovavdeling hva gjelder statsråd Riis-Johansen kun er basert på hans egne forklaringer. Disse medlemmer vil for sin del mene at dersom statsråd Riis-Johansen hadde kjent til at de to kraftselskapene hadde vært bidragsytere til fornybarprosjektet, hadde han trolig vært inhabil.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner ingen grunn til ikke å feste lit til statsråd Riis-Johansens forklaringer, som for alle praktiske formål er avlagt under høytidelig forsikring. For det andre minner disse medlemmer om Lovavdelingens vurdering av habiliteten til statssekretær Hjørnegård, datert den 9. november 2010, der det fremgår at «[f]or statssekretæren var informasjon om støtte fra de to kraftselskapene kommet vesentlig nærmere enn for olje- og energiministeren». Like fullt konkluderte Lovavdelingen med at statssekretæren verken var eller er inhabil i forbindelse med saker som omhandlet/gjelder disse selskapene. Disse medlemmer legger derfor til grunn at selv om statsråden hadde vært informert, ville han ikke ha vært inhabil. I lys av dette finner disse medlemmer merknadene til komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre lite meningsfulle.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, legger vekt på at habilitet først om fremst dreier seg om uavhengighet og upartiskhet i avgjørelser.

Flertallet understreker at avgjørelsen om eventuelt å erklære seg inhabil i saker, tilligger den enkelte statsråd og at de juridiske vurderinger som gjøres, er å oppfatte som rådgivning. Skal slike råd ha noen mening, er det en forutsetning at den enkelte statsråd selv er bevisst på habilitetsregelverket og evner å be om slikt råd før saker tas til behandling i departementet.

Flertallet vil for sin del mene at avgjørelsene i de saker som er vurdert, hadde stått sterkere dersom de aktuelle statsråder hadde erklært seg inhabile på grunn av de økonomiske bidragene fra kraftselskapene til Senterpartiet og fått oppnevnt settestatsråd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil ikke støtte en tolkning av habilitetsregelverket som gjør at ansvarlige personer av bekvemmelighetsgrunner kan unnlate å behandle en sak. Det skal være en høy terskel for ikke å oppfylle sitt ansvar som statsråd i enkeltsaker. I den aktuelle saken er ikke denne terskelen overskredet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til statsråd Navarsetes svarbrev til komiteen den 6. oktober 2010 hvor hun skriver:

«Da jeg som partileder i Senterpartiet ble kjent med sakene om pengegaver fra de nevnte selskapene, reflekterte jeg ikke over at opplysningene kunne ha betydning for behandling av saker i departementene. Derfor ble ikke opplysningene videreformidlet til Senterpartiets øvrige regjeringsmedlemmer.»

Disse medlemmer mener statsråd Navarsete burde vært ekstra aktsom fordi Senterpartiet satt med statsråden på fagområdet energi. Disse medlemmer finner det derfor bemerkelsesverdig at statsråd Navarsete i kontrollhøringen i Stortinget den 26. oktober 2010 endret sitt syn på dette. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til statsråd Navarsetes uttalelse i høringen:

«Det var full openheit om at Senterpartiet fekk pengar frå Eidsiva Energi og Troms Kraft, men me forvissa oss ikkje om at Terje Riis-Johansen var kjend med det. Det skulle vore gjort, og det er eg som partileiar og partileiinga elles som har ansvaret for at det ikkje vart gjort.»

Disse medlemmer mener statsråd Navarsetes opptreden i saken om ulovlig partistøtte og mang-lende informasjon til beslutningstakere er sterkt kritikkverdig.

Disse medlemmer finner det kritikkverdig at ikke statsråd Terje Riis-Johansen sjekket de aktuelle bidragsytere bak fornybarprosjektet da han ble kjent med dette. Statsråden sier i høringen den 26. oktober 2010 følgende om sin rolle i fornybarprosjektet:

«… den rollen var nær ikke-eksisterende. Det var et prosjekt som vi ikke hadde noen befatning med, som vi ikke engasjerte oss i, og som jo i praksis opererte på siden også av partiet.»

Disse medlemmer vil påpeke at statsråd Navarsete under høringen vedkjente seg at statsråd Riis-Johansen skulle ha vært orientert om partistøtten, og at hun som partileder har ansvaret for at det ikke ble gjort.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet kan ikke se at det er noen motstrid mellom det Navarsete svarte komiteen i sitt svarbrev 6. oktober 2010 og det hun uttalte under høringen 26. oktober 2010. Navarsete har hele veien vært klar på at de andre Senterpartiet-statsrådene ikke ble informert fordi hun ikke reflekterte over det, men at hun i ettertid ser at det skulle vært gjort. Navarsete har hele tiden understreket at det er hun som leder i partiet som har det øverste ansvaret. Disse medlemmer vil uttrykke tillit til de aktuelle statsråder og finner at komiteens behandling av saken ikke har sannsynliggjort på noe vis at deres embetsførsel har vært av en sånn art at det er grunnlag for sterk kritikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til statsråd Riis-Johansens statssekretær, Sigrid Hjørnegård i Olje- og energidepartementet, og hennes tilknytning til e-postene hun fikk fra generalsekretær Egeberg. Statssekretær Hjørnegård svarte på siste halvdel av Egebergs e-post hvor han skriver at Eidsiva Energi AS har vedtatt å bruke penger. Disse medlemmer viser til sitat fra Egebergs e-post av 5. mai 2009: «Eidsiva og andre har vedtatt å bruke penger. (minimum 650. hvorav en del går til kostnader som er brukt på rapporten)». Statssekretær Hjørnegård var også til stede på pressekonferansen av 12. juni 2009 hvor fornybarprosjektet ble lagt frem.

Disse medlemmer mener at dette viser at statssekretær Hjørnegård må ha kjent til finansieringen av fornybarprosjektet på dette tidspunkt, og finner det underlig at statssekretæren hevdet i høringen at hun ikke har fått med seg alle disse opplysningene, da e-posten redegjør for hele fornybarprosjektet.

Disse medlemmer viser til partinotatet til ledelsen i Senterpartiet av 10. desember 2008. I høringen på Stortinget den 26. oktober 2010 vedgikk statsråd Liv Signe Navarsete at hun kjente til at Ola Mørkved Rinnan, konsernsjef i Eidsiva Energi, er nevnt i notatet.

Disse medlemmer viser til at Mørkved Rinnan var kjent for statsråd Navarsete som direktør i kraftselskapet Eidsiva Energi. Disse medlemmer viser til Lovavdelingens brev av 26. september 2010 om vurdering av statsråd Navarsetes habilitet:

«Statsråd Navarsete opplyser at hun første gang ble kjent med hvilke virksomheter som sto bak den økonomiske støtten til Senterpartiet våren 2009.»

Disse medlemmer har bedt om innsyn i dette notatet, men statsråd Navarsete har av prinsipielle grunner avslått slikt innsyn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter Senterpartiets beslutning om ikke å offentliggjøre partiinterne dokumenter uten relevans for Stortingets kontrollfunksjon. Disse medlemmer minner om at Stortinget kun kjenner statsråden, ikke partilederen, og langt mindre Senterpartiets hovedorganisasjon. Disse medlemmer vil videre vise til at det er etablert praksis at partiinterne dokumenter er unntatt offentlighet, og at heller ingen andre partier har offentliggjort slike dokumenter i lignende situasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høye og Venstre viser til at Justisdepartementets lovavdeling fremholder som et sentralt kriterium i habilitetsvurderingen av statsråd Navarsete at det var gått ni måneder fra pengeoverførselen fra Eidsiva Energi til Senterpartiet til utnevnelsen av Ola Mørkved Rinnan som styreleder i Avinor. Disse medlemmer viser også til at statsråd Navarsete ikke hadde noe svar i høringen på Stortinget den 26. oktober 2010 på spørsmålet om på hvilket tidspunkt hun gikk fra å være inhabil til habil. Disse medlemmer vil for sin del mene at ni måneder virker knapt i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til det statsråd Navarsete sa i høringen generelt om habilitet knyttet til Rinnan:

«Eg ville ikkje, dersom eg skulle gjort mi eiga vurdering av det, sett på mitt forhold til Rinnan som så nært at eg ville vurdert meg inhabil.»

I tillegg minner disse medlemmer om at tidsaspektet er bare ett av vurderingstemaene i Lovavdelingens habilitetsvurdering:

«Utgangspunktet er som nevnt at Mørkved Rinnan og Eidsiva Energi AS er to forskjellige rettssubjekter som i prinsippet er uavhengige, og som ikke nødvendigvis har hatt sammenfallende interesser. Dette tilsier at bidraget fra Eidsiva Energi AS ikke er egnet til å svekke tilliten til statsråd Navarsete. I samme retning taler det at det gikk omkring ni måneder mellom utbetalingen av støtten og den dokumenterte støtten….»

Videre skriver Lovavdelingen i sitt brev vedrørende Sigrid Hjørnegård at:

«…støtte fra en bestemt giver til et bestemt parti ikke i seg selv medfører at statsråder og statssekretærer fra dette partiet blir inhabile i forvaltningssaker som angår giveren».

Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at begge disse momentene trekker i retning av at det ikke er opplagt at statsråden ville vært inhabil dersom det hadde gått mindre enn ni måneder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Partilovnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Flertallet mener at Senterpartiets ulovlige partistøtte reiser spørsmål om sanksjoner skal være utelukket selv om støtten ble tilbakebetalt etter 13 måneder og etter gjennomført valgkamp. Det er tillagt Partilovnemnda å benytte den sanksjon som innebærer å tilbakeholde statsstøtte.

Flertallet legger derfor til grunn at Partilovnemnda bør vurdere disse spørsmålene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteens anliggende i denne saken er vurdering av habiliteten til statsrådene Navarsete og Riis-Johansen. Disse medlemmer vil derfor forholde seg til den problemstillingen og ikke kommentere indre forhold i Senterpartiet. Justisdepartementets lovavdeling har vurdert habiliteten til statsråd Navarsete og statsråd Riis-Johansen. Lovavdelingen har ikke funnet de to inhabile. Komiteens faktuelle anliggende var derfor i utgangspunktet besvart før den åpne høringen fant sted. Disse medlemmer mente derfor at det ikke var grunnlag for å gjennomføre åpen kontrollhøring.

Det er etter disse medlemmers oppfatning ingenting i verken statsråd Liv Signe Navarsetes eller statsråd Terje Riis-Johansens skriftlige svar til komiteen eller utdypingene i komitéhøringene som strider mot Lovavdelingens konklusjon. På dette grunnlag vil disse medlemmer peke på at det ikke foreligger noe dokumentasjon på at statsrådene Navarsete og Riis-Johansen sin habilitet har vært påvirket av pengestøtten fra Eidsiva Energi og Troms Kraft. Lovavdelingen har i ettertid vurdert statssekretær Hjørnegårds habilitet og funnet at heller ikke hun er inhabil.

Senterpartiet har selv erkjent det faktum at de har mottatt støtte fra de offentlig eide selskapene Eidsiva Energi og Troms Kraft. Dette er utvilsomt i strid med lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven). Disse medlemmer viser til at Senterpartiets leder i høringen tok det hele og fulle ansvar for at partiet har tatt imot økonomiske midler med urette. Disse medlemmer viser til at da ledelsen i Senterpartiet oppdaget at støtte fra disse to bedriftene var ulovlig, ble pengene straks betalt tilbake. Disse medlemmer har videre merket seg at Senterpartiet nå vil utarbeide nye rutiner, retningslinjer og etiske retningslinjer for ansatte, tillitsvalgte og folkevalgte slik at dette ikke skal kunne skje igjen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at det sentrale spørsmålet for Stortinget er hvordan informasjon om pengestøtte er håndtert av Senterpartiets statsråder og om pengestøtten til Senterpartiet på noen måte har påvirket statsrådene Navarsete og Riis-Johansens embetsførsel.

Dette medlem viser til at når det gjelder statsråd Riis-Johansen, så hviler hans habilitet på det faktum at statsråden har vært uvitende om hvilke selskaper som har gitt Senterpartiet pengestøtte. Dette medlem tar Riis-Johansens forsikringer om sin uvitenhet om dette til etterretning, selv om det må sies at det er pussig at fagstatsråden har hatt en ikke-eksisterende rolle i partiets fornybarprosjekt.

Når det gjelder statsråd Navarsete, konstaterer dette medlem at statsråden har beklaget at de relevante statsråder i regjeringen ikke ble informert om hvilke selskaper som hadde gitt pengestøtte til Senterpartiet, og som igjen kunne få betydning for deres saksbehandling.

Dette medlem mener det er grunn til å kritisere denne manglende informasjonen. Det var i høyeste grad relevant informasjon for beslutningstakerne, blant annet i forbindelse med utnevnelsen av ny styreleder i Avinor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det kan være grunn til å stille spørsmål ved om Eidsiva Energi har blitt positivt forskjellsbehandlet ved tildeling av fjernvarmekonsesjon på Gjøvik. Disse medlemmer viser til at departementet i strid med vanlig praksis etterkom anmodningen fra Eidsiva Energi om å gi NVEs vedtak oppsettende virkning under klagebehandlingen. Vedtaket ga opprinnelig Daimyo Rindi Energi konsesjon for utbygging og drift av fjernvarmeanlegget.

Disse medlemmer viser også til at departementet i en tilsvarende klagesak vedrørende konsesjon i Halden ikke ga oppsettende virkning. I denne saken, hvor Daimyo Rindi var klager, ble det brukt samme argumentasjon som Eidsiva benyttet i klagesaken om fjernvarmeanlegget på Gjøvik. Likevel ble anmodningen om oppsettende virkning avvist av departementet, selv om sakene hadde samme utgangspunkt.

Disse medlemmer viser til at komiteens medlem Ola Borten Moe stilte statsråd Terje Riis-Johansen spørsmål om å redegjøre for forskjellen i de ulike klagebehandlingene. Statsråden ba ekspedisjonssjefen besvare spørsmålet. Ekspedisjonssjef Høisveen svarte bl.a.:

«I Halden var det det motsatte som var tilfellet, for der var Daimyo klager, og det var en annen som hadde fått konsesjon. Men den som hadde fått konsesjonen, ville ikke starte utbyggingen før klagen var avgjort. Da har det ingen hensikt å komme med vedtak om utsatt iverksettelse.»

Disse medlemmer viser til at vedtak om oppsettende virkning vil ha betydning uavhengig av søkers uttrykte vilje til oppstart. Disse medlemmer finner grunn til å påpeke at departementet i vedtaket i klagesaken fra Daimyo Rindi Energi om oppsettende virkning ikke bruker denne begrunnelsen. I tillegg presiseres det at Østfold Energi har risikoen hvis de setter i gang før klagen er avgjort. Fra vedtaket hitsettes:

«Det presiseres at Østfold Energi AS ved en eventuell iverksettelse før klagene er avgjort, selv har risikoen for endringer i forbindelse med klagebehandlingen.»

Disse medlemmer viser også til at komiteens leder, Anders Anundsen, stilte statsråden følgende spørsmål under høringen:

«En del av denne saken dreier seg om mistanken om forskjellsbehandling mellom for eksempel Daimyo og Eidsiva. I sted svarte ekspedisjonssjefen din, på et spørsmål fra Borten Moe, at det ikke var aktuelt med oppsettende virkning da Daimyo bad om det, fordi den som hadde fått konsesjon, ikke hadde tenkt å bygge. Det er direkte feil. Det står ikke nevnt et eneste sted i vedtaket fra departementet at det er begrunnelsen for avslaget. Hva er din kommentar til det?»

På spørsmålet svarte statsråden slik:

«Jeg tror nesten ekspedisjonssjefen må få kommentere sin egen uttalelse. Hvis du mener at det han har sagt, er feil, så skal jeg følge opp etterpå – hvis det er greit.»

På vegne av statsråden svarte ekspedisjonssjef Høisveen slik:

«…det er ikke annet å si enn at i den saken fant vi ikke grunnlag for å gi utsatt iverksettelse, fordi det ikke – slik jeg har forstått det – var aktuelt å gå i gang med bygging på det tidspunktet.»

Disse medlemmer konstaterer at det ikke er samsvar mellom statsrådens svar og vedtakets faktiske innhold og mener det er alvorlig. Disse medlemmer er ikke kjent med at statsråden har fulgt opp denne feilinformasjonen på noen måte, ei heller gjennom å oversende dokumenter som kan bekrefte statsrådens opplysning. Disse medlemmer mener disse forholdene sannsynliggjør at Eidsiva Energi har stått i en særstilling under departementets klagebehandling selv om det ikke kan konstateres noen bestemt årsak til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at beslutninger om oppsettende virkning er såkalte prosessledende avgjørelser. Det innebærer at slike beslutninger ikke foregriper innholdet i en senere avgjørelse om sakens realiteter. Disse medlemmer kan ikke se noe oppsiktsvekkende i at det ble gitt oppsettende virkning i saken om fjernvarmekonsesjon på Gjøvik i en situasjon med to konkurrerende søkere hvor den ene søkeren ville igangsette anleggsarbeider før klagebehandlingen var avsluttet. Snarere ville en unnlatelse av å gi slik virkning i den situasjonen være betenkelig, da dette kunne gjøre det vanskelig med en reell behandling av klagene.

Når det gjelder saken i Halden, oppfatter disse medlemmer det slik at det ikke forelå opplysninger om planlagt iverksettelse av anleggsarbeider før klagesaken var avgjort, som ga grunnlag for en nærmere vurdering av dette. Anmodningen ble derfor vurdert på mer generelt grunnlag i henhold til alminnelig praksis. At departementet ikke eksplisitt har drøftet et forhold departementet ikke finner relevant i den aktuelle saken, kan ikke sies å være kritikkverdig.