Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Representantforslag 133 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve om eier- og maktforholdene i fiskerinæringen.

Komiteen er tilfreds med at Norge rår over et av verdens mest produktive havområder, og har en posisjon som en fremtidsrettet og ledende aktør i det globale sjømatmarkedet. Fiskerinæringen er viktig for sysselsettingen og verdiskapingen langs kysten, og norsk sjømateksport var i 2009 på 44,7 mrd. kroner. Komiteen mener det er viktig å sikre videre utvikling i denne næringen, og viser for øvrig til brevet fra fiskeri- og kystministeren av 14. juni 2010 (vedlagt).

Komiteen viser til at Fiskeri- og kystdepartementet har besluttet å opprette en arbeidsgruppe som skal se på følgende områder: Erfaringene fra prøveordningen med meklingsinstans ved uenighet om fastsettelse av minstepris på omsetning av fisk i første hånd og den evalueringen som er gjort av prøveordningen, og eventuelt foreslå tiltak, samt oppdatering av råfiskloven i forhold til utviklingen av salgslagssystemet etter at loven ble vedtatt i 1951. Mandatet for arbeidsgruppen er begrenset av at hovedtrekkene i salgslagssystemet og omsetningsmonopolet skal ligge fast, herunder at det fortsatt skal fastsettes en minstepris for fisk i første hånd, og at dette således er en gjennomgang av tekniske forhold i råfiskloven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at hovedregelen om at bare aktive fiskere kan gis ervervstillatelse for fiskefartøy, har gitt grunnlag for at norsk fiskeflåte i dag i det alt vesentlige består av selvstendige fiskere som eier egne fartøy og selv styrer sin virksomhet som andre selvstendig næringsdrivende. Flertallet viser til at regelen således ivaretar deltakerlovens formål om å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til at deltakerloven gir hjemmel til å gi dispensasjon fra aktivitetskravet, en hjemmel som er nyttet til fordel for fiskeforedlingsindustri som til en viss grad er gitt anledning til å eie egne torsketrålere for å sikre råstofftilførsel til egen bedrift. En stor andel av fartøyene i trålgruppen er på grunnlag av slik dispensasjon i dag eid av slike industribedrifter. Fiskeindustrivirksomhet kan på den annen side etableres fritt, og det er ingen lovmessige hindringer for at fiskere, som alle andre, kan gå inn på eiersiden av foredlingsanlegg.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at det ikke er noen tvil om at deltakerlovens bestemmelser her har bidratt til at lovens formål ivaretas, og kan ikke se argumenter for å endre dette.

Komiteen viser til at det er et fiskeripolitisk ønske å opprettholde et havfiskemiljø i Nord-Norge ut over de industrieide torsketrålerne, gjennom nord-norske eierskap, for å bidra til råstofftilførsel til foredlingsanlegg i landsdelen og aktivitet for ulike grupper av leverandører, samt bidra til lokal rekruttering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke viktigheten av at fylkesbindingene blir overholdt for å opprettholde en geografisk spredning av både den konvensjonelle kyst- og havfiskeflåten, og den relative fordelingen mellom fylkene av slike fartøy, slik at målsettingene og intensjonene i dagens regelverk blir overholdt.

Komiteen viser videre til at dersom aktivitetskravet ikke er oppfylt på tidspunktet for generasjonsskiftet, vil det likevel kunne gis en tidsbegrenset ervervstillatelse for fem år i medhold av særregelen for blant annet generasjonsskifter i deltakerloven § 7 annet ledd. Denne regelen innebærer i realiteten en tidsbegrenset lempning i aktivitetskravet ved arv eller generasjonsskifte.

Komiteen understreker at deltakerlovens § 7 også i praktisk utøvelse skal gjennomføres i tråd med målsettingene og intensjonene i disse unntaksreg-lene, og de tilpasninger som er gjort i annet regelverk for samme formål.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at alle eierendringer i fiskefartøy skal godkjennes av fiskerimyndighetene, blant annet for å sikre at hovedregelen om at fiskefartøy skal eies av aktive fiskere blir etterlevd, og for at myndighetene skal ha oversikt over eierskapet. Dersom den eller de som skal overta et fiskefartøy etter generasjonsskifte oppfyller de alminnelige kravene som stilles til eiere, vil en søknad kunne innvilges uten verken mer eller mindre «byråkratiske hindringer» enn alle andre søknader.

Flertallet mener det ikke er grunnlag for en påstand om at regelverket medfører unødvendig byråkrati i forbindelse med generasjonsskifter.

Flertallet mener på dette grunnlag at forslaget bør avvises.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mange står overfor generasjonsskifter i årene som kommer. I tråd med samfunnsutviklingen for øvrig er også fiskeryrket i endring. Båter blir større, med mange interessenter, og mange fiskere har sin arbeidsdag på kontoret. Det er en premiss disse medlemmer mener samfunnsdebatten må være åpen på. Disse medlemmer mener generasjonsskifter bør kunne gjennomføres på en ubyråkratisk måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forslagsstillerne setter fokus på et svært viktig område innen norsk fiskeripolitikk, og da særlig en del av de begrensninger som blir næringen til del gjennom deltakerloven og de begrensninger som kommer av politisk vedtatte fartøybegrensninger og bindinger til spesielle distrikt hva gjelder landing av fisk. Disse medlemmer er av den oppfatning at dagens deltakerlov bare i liten grad er tilpasset det behov en vil møte i fremtiden hva gjelder både strukturering av flåtestrukturen og ikke minst hva det innebærer å drive et fiskebåtrederi. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at flere fiskebåtrederier i dag også disponerer og eier flere båter og gjerne i forskjellige størrelser og som opererer i forskjellig type fiske. Noen av disse rederiene har sågar også enkelte offshorefartøyer i sin eie. Dette innebærer at det å eie og drive fiskebåtrederier i dag er relativt komplisert og krever betydelig kompetanse på mange områder. Det er selvfølgelig også en fordel i mange sammenhenger dersom en også selv har drevet aktivt fiske over flere år, men dette bør ikke lenger være et krav for å kunne for eksempel ta over et familierederi eller at noen ønsker å kjøpe seg inn i et rederi uten selv å ha vært aktiv fisker. Videre ser en også at industrien i dag eier inntil 49 prosent i en del fartøyer, men får ikke lov til å ta over majoriteten eller det å kunne inngå langsiktige leveringsavtaler til egne anlegg fra egne båter. Disse medlemmer er av den mening at tiden nå er inne for å modernisere både råfiskloven og deltakerloven slik at disse blir mer i tråd med de ønsker og problemstillinger som næringen nå står oppe i både når det gjelder prisfastsettelse og ikke minst kravet om å være aktiv fisker for å kunne eie fiskefartøy. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt fiskeripolitisk utvalg som skal gjennomgå deltakerloven og råfiskloven med tanke på modernisering, oppmykning og forenkling av lovverket og fremme forslag i tråd med dette innen utgangen av 2011.»

Disse medlemmer mener det er viktig at en har en variert flåtestruktur innenfor fiskerinæringen slik at en er i stand til å utnytte fiskebestandene på en mest mulig optimal måte. Dette gjør en best ved å gi næringen så gode rammevilkår som mulig slik at de kan skape gode og trygge arbeidsplasser både til sjøs og på land i industrien. Disse medlemmer vil vise til at det fins svært mange fiskeriavhengige kommuner i landet og disse er plassert langs hele norskekysten. Fiskerinæringen er også en næring som ofte ikke bare utnytter ressursene i sitt eget nærområde, men drar dit det beste og mest lønnsomme fisket til enhver tid er. Dette gjør at man også selvfølgelig konkurrerer seg imellom om ressursene. Disse medlemmer mener at det er viktig å legge forholdene til rette slik at en har stor lønnsomhet i næringen slik at man evner å tenke langsiktig og ikke minst være i stand til å stå på egne bein. Det er derfor av mindre betydning hva som er eiernes bostedsadresse. Disse medlemmer mener videre at det er på tide å se fiskerinæringen som en samlet næring der alle aktørene har gode rammevilkår uavhengig av hvilket fylke man har sin bopel i.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enige med flertallet i at det er behov for reguleringer. Disse medlemmer mener imidlertid at det er helt avgjørende at reguleringene virker etter sin hensikt. Dessverre er det god grunn til å tro at dette ikke er tilfellet her.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at intensjonen med Høyres forslag er å skaffe mer kunnskap om eier- og maktforholdene i fiskerinæringen. Disse medlemmer mener det er beklagelig at regjeringen Stoltenberg ikke ønsker mer åpenhet om dette. Disse medlemmer viser til at en gjennomgang Fiskeri- og kystdepartementet foretok om avslag gitt på bakgrunn av at tillatelse ikke er ønskelig ut fra lovens formål, viste at det fra 1985 til 2006 var 27 søknader hvorav 12 ble innvilget. En del av de innvilgede sakene gjaldt minoritetsaksjonærer fra Sør-Norge som kjøpte seg opp i selskap til de hadde aksjemajoritet, og slik at fartøyets eierskap ble sørnorsk. Noen av tilfellene gjaldt eierskifter i fiskeindustribedrifter hvor anlegg og virksomhet blir værende i nord sammen med trålerne som sørger for råstofftilførselen, men hvor eierskifte har medført endring fra nord til sør. En del tillatelser gjaldt salg av såkalte småtrålere fra fiskeindustrien til aktive fiskere.

Høyres stortingsgruppe ba Stortingets utredningsseksjon undersøke fordelingen av henholdsvis verdier, ressurser og eiere mellom «nord» og «sør», samt å ta rede på hvor eierne bak selskapene som er registrert i henholdsvis nord og sør, faktisk bor. Ved kontakt med Fiskeridirektoratet fikk Stortingets utredningsseksjon vite at direktoratet har et eierregister der de skal ha en oversikt over eiere på 1. ledd, men at eierskapet innen fiskerinæringen er spredt bakover i mange ledd, med flere forgreninger, slik at de ikke har en fullstendig oversikt over hvem som er eiere. Videre fikk utredningsseksjonen opplyst at det er blitt mer vanlig å opprette aksjeselskaper innen næringen. Stortingets utredningsseksjon fikk på bakgrunn av dette opplyst at det vil bli «en unøyaktig statistikk» hvis man baserer seg på Fiskeridirektoratets eierregister for å forklare hvordan fangstverdien fordeles i forhold til eier.

Disse medlemmer mener det er uheldig at det offentlige ikke har oversikt over de reelle eier- og maktforholdene i næringen, når regelverket nettopp har slik regulering som formål.

Disse medlemmer finner i denne forbindelse også følgende svar fra Fiskeri- og kystministeren av 14. juni 2010 til Stortinget underlig:

«All informasjon om eiere fra merkeregisteret er imidlertid ikke alltid like lett å presentere som statistikk. Antall eierledd er forskjellig fra fartøy til fartøy. Noen fartøy eies 100 prosent av en eier, mens andre fartøy eies av mange ulike eiere, som oftest ulike eierledd. Det vil derfor være behov for bearbeiding av informasjon for å sikre korrekt statistikk, noe som også vil være ressurskrevende. Fiskerdirektoratet vil imidlertid i de aller fleste tilfeller kunne fremskaffe nødvendig statistikk for å svare på spørsmål om eierkonsentrasjon eller nord/sør problematikk.»

Disse medlemmer mener statsrådens svar må forstås slik at korrekt statistikk ikke foreligger, fordi en slik fremskaffelse vil være ressurskrevende. Disse medlemmer mener statsrådens bruk av formuleringen «de fleste tilfeller» automatisk utløser følgende spørsmål: i hvilke tilfeller kan man ikke fremskaffe nødvendig statistikk? Disse medlemmer finner behov for å gjenta at intensjonen med Høyres forslag er å fremskaffe mer kunnskap om eier- og maktforholdene.

Både gjennom kontakt med aktører i fiskerinæringa og gjennom medieoppslag har vi blitt presentert for eksempler på at alt ikke er like tilforlatelig som regjeringen ønsker å fremstille det.

Advokat Ståle Hellesø fra Norges Fiskarlag uttaler i Fiskeribladet Fiskaren den 10. mars 2010 at deltakerloven i flere tilfeller ser ut til å virke mot sin hensikt. Fra samme avis kan man den 27. september 2010 sakse artikkelen om en lege som har kjøpt rettigheter kun for å hente ut den finansielle gevinsten.

Fra Finnmark og Troms meldes det nå om flere eksempler på at rederi ser seg nødt til å selge unna rettigheter da forskjellen i strukturmodeller fører til at man ikke får lønnsomhet i pelagisk fiskeri. Disse medlemmer mener at de begrensningene som ble innført i strukturordningene under Helga Pedersens tid som fiskeri- og kystminister også fører til forskyvning i antall rettigheter fra nord til sør, noe som ifølge statsrådens brev til Stortinget ikke er tilsiktet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at generasjonsskifter kan skje på en mer ubyråkratisk måte, samt legge frem en sak for Stortinget som gjør rede for problemstillinger knyttet til generasjonsskifter i familieeide selskaper.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener derfor å ha god dekning for at man her behøver mer kunnskap og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak som redegjør for de reelle og underliggende eier- og maktforholdene i fiskerinæringen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om begrensningene i deltakerloven, hvor det redegjøres for om disse bidrar til at lovens mål faktisk nås, hvilke positive og negative konsekvenser eierbegrensningene har hatt og har, samt å vurdere et skille basert på båtenes størrelse.»