Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Dokument 8:10 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen Eide, Hans Olav Syversen, Knut Arild Hareide og Øivind Håbrekke om å bedre vilkårene for mindre bedrifter gjennom tiltak for et enklere arbeidsliv, bedre vilkår for verdiskaping, enklere hverdag og bedre samhandling mellom offentlig sektor og privat næringsliv og til brev fra statsråd Trond Giske av 4. november 2010 (vedlagt innstillingen).

Komiteen viser til at småbedriftene står for over halvparten av verdiskapingen i norsk næringsliv og bidrar på den måten vesentlig til grunnlaget for vårt velferdssamfunn gjennom skatteinntekter fra bedrifter og arbeidstakere.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til statsrådens svarbrev datert 4. november 2010, som på ein god og dekkande måte gjer greie for fleirtalets syn på dei forslag forslagsstillarane tek opp.

Fleirtalet viser til at det i Noreg er tilrettelagt for eit godt arbeidsliv med høg verdiskaping og eit høgt velferdsnivå. Internasjonalt ligg Noreg i toppsjiktet når det gjeld verdiskaping og produktivitet. Fleirtalet vil peike på at forhold som trepartsmodellen, medvirkning, låg lønsspreiing og gode velferdsordningar har avgjerande betydning for vår evne til omstilling og innovasjonsevne og produktivitet. Fleirtalet er kjend med at arbeid knytta til forenkling for næringslivet er ein prosess som alt er igangsett.

Fleirtalet viser til arbeidsmiljølova, der det framgår tydeleg at hovudprinsippet i arbeidslivet skal vera fast tilsetjing, uansett om ein jobbar i ei stor eller ei lita bedrift. Dette hovudprinsippet fører til at Noreg har ein motivert og lojal arbeidsstokk og vi beheld god kompetanse i Noreg. Dette er ein av grunnpilarane i eit godt arbeidsliv, det gjev ei løn å leva av og gjev tryggleik i kvardagen. Fleirtalet viser til dei moglegheitene som ligg i lovverket i dag til mellombels tilsetjing mellom anna prøvetid og permitteringsreglar.

Komiteen er samd i at det bør fastsetjast eit kvantifiserbart mål for forenklingsarbeidet, og at eit slikt mål må skapa ei merkbar og målbar endring til det betre i bedriftene sin kvardag.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjend med at eit slikt arbeid er igangsett.

Fleirtalet rår Stortinget til å avvise forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at regelforenklinger, et mindre firkantet arbeidsliv, enklere hverdag og bedre samhandling mellom det offentlige og næringslivet har vært etterlyst lenge og særlig fra de mindre bedriftene, og at det over en lengre periode synes å ha vært et tverrpolitisk ønske at administrative kostnader må reduseres og at forenkling og reduksjon i skjemavelde, særlig for de mindre bedriftene, må være en prioritert politisk oppgave.

Disse medlemmer viser videre til at bl.a. lederen av Stortingets næringskomité, Terje Aasland fra Arbeiderpartiet, uttalte til Finansavisen 17. oktober 2010 om revisjonsplikten at han var positiv til en opphevelse av den, og at den førte til «unødvendig ekstra utgifter for kreative mennesker som driver sin egen bedrift». Disse medlemmer er enige i dette utsagnet og mener det understøtter det ønsket svært mange nå har om en raskere fremdrift i den saken spesielt og i forenklingsarbeidet generelt.

Disse medlemmer finner det gledelig at det nå synes å være et sterkt tverrpolitisk ønske om å få i gang forenklingsarbeidet og å bedre vilkårene for å etablere, eie og drive mindre bedrifter, men disse medlemmer vil også understreke at utålmodigheten fra næringsliv og bedrifter i forhold til manglende fremdrift er berettiget. I juni 2005 la daværende næringsminister Børge Brende frem handlingsplanen «Et enklere Norge 2005–2009» hvor det ble satt konkrete mål om reduksjoner i næringslivets administrative kostnader i forbindelse med etterlevelse av regelverk. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen ikke har fulgt opp forenklingsarbeidet på en tilfredsstillende måte, og at arbeidet de siste 4–5 årene har vært tilnærmet resultatløst. Dette understrekes av Finansdepartementets svar til Stortinget på budsjettspørsmål i forbindelse med budsjettet for 2011 hvor endringen i administrative kostnader nå beregnes til en økning på 0,09 prosent de siste 4 årene sett under ett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at alle forslagene i Dokument 8:10 S (2010–2011) helt eller delvis er forslag som må inkluderes i en helhetlig vurdering av tiltak som kan forbedre næringslivets egenkapital og redusere næringslivets administrative kostnader. I et slikt saksfremlegg må hensiktsmessige tiltak vurderes samlet, inkludert de forslagene som Kristelig Folkeparti har fremsatt i Dokument 8:10 S (2010–2011). Regjeringen har imidlertid heller ikke i budsjettfremlegget for 2011 lagt frem konkrete planer for verken helhetlig innhold eller fremdrift i forenklingsarbeidet og det er derfor nå nødvendig at dette gjøres snarest, enten ved en egen sak til Stortinget eller senest ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2011.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011, hvor det legges frem konkrete planer og målsettinger for forenklingsarbeidet og reduksjonen i næringslivets administrative kostnader, inkludert de forslagene som representanter for Kristelig Folkeparti har fremsatt i Dokument 8:10 S (2010–2011).»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at rapporteringskrav og et omfattende næringsregelverk er tyngende for næringslivet og er spesielt en utfordring for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer mener at det straks må gjennomføres regelverksforenklinger og reduksjon i skjemamengden for næringsdrift da omfattende offentlige pålegg rammer verdiskapingen.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har fremmet flere forslag om forenklingstiltak for næringsdrift, herunder Dokument nr. 8:83 (2005–2006) om å opprette et samarbeidsprogram for å redusere skjemabelastningen for næringslivet og offentlig sektor samt Dokument 8:15 S (2009–2010) om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet.

Disse medlemmer er skuffet, men ikke overrasket, over at regjeringen Stoltenberg i forbindelse med Innst. 224 S (2009–2010) ikke støttet forslaget om å opprette et eget regelråd som kunne bidratt til forenkling for norsk næringsliv. Regjeringen, med sine fire næringsministre i rekken, har de siste fem år i store ordelag skrytt over eget forenk-lingsarbeid. Fasiten kom i en pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet 5. februar 2010, hvor det fremgikk at kostnadsnivået var «stabilt». Disse medlemmer registrerer at departementet med en snedig formulering søker å dekke over at denne regjeringen ikke har lykkes i å redusere skjemaveldet. Dette er alvorlig, all den tid norsk næringsliv bruker 54 mrd. kroner årlig på det såkalte skjemaveldet. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at regjeringen, med nærings- og handelsminister Trond Giske i spissen, ikke vil høste av de gode erfaringene fra Sverige.

I det svenske regelrådets årsrapport heter det at:

«Regelrådet har sett altfor mange eksempler på dunkle og ufullstendige lovforslag og at regelgiverne har undervurdert den belastning som nye oppgavekrav forårsaker næringslivet. … Vår magefølelse er imidlertid at de forslagene vi fikk til uttalelse mot slutten av 2009, holder høyere kvalitet enn de vi fikk mot begynnelsen av året.»

Disse medlemmer mener dette viser at det nytter, og at det ikke er grunn til å tro at det ikke også ville gi gode resultater i Norge.

Disse medlemmer viser til regjeringens initiativ i Prop. 5 L (2010–2011) til å gjøre det enklere å sende inn meldinger til Brønnøysundregistrene elektronisk. Disse medlemmer mener at det nå er viktig å følge opp dette med forenklingstiltak som kan gi effektiviseringsgevinster for privatpersoner, privat næringsliv så vel som offentlig administrasjon.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til representantforslag som Fremskrittspartiet har fremmet om å utarbeide en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter, Dokument 8:50 S (2009–2010), representantforslag om å senke krav til aksjekapital for aksjeselskaper, Dokument 8:16 S (2010–2011) og representantforslag om endring av revisjonsplikt for små og mellomstore bedrifter samt endring av tidsbegrenset krav til oppbevaring av regnskapsdokumenter, Dokument 8:19 S (2010–2011).

Disse medlemmer viser til sine merknader i komiteens innstilling til Dokument 8:174 S (2009–2010) hvor disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fastsette et mål om 25 prosent reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde innen utgangen av 2012.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere fjerning av skjemaet om beregning av korreksjonsinntekt med tilhørende regler.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget en vurdering av hendelsesbetinget innrapportering på lønnsområdet for skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift, herunder i hvilken grad dette innebærer forenklinger for næringslivet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at representasjon er skattemessig fradragsberettiget opp til et passende beløp rundt dagens nivå og at ingen betingelser avskjærer fradragsretten.»

«Stortinget ber regjeringen åpne for fullt skattemessig fradrag for alle kontingenter med relevans for virksomheten, eventuelt med et beløpsmessig tak.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå reglene i skatteloven med sikte på å redusere vurderingsforskjeller i forhold til regnskapsmessige vurderinger.»

«Stortinget ber regjeringen samkjøre skattemessig vurdering av varelager med regnskapsmessig vurdering, dog slik at ukuransvurdering holdes utenfor.»

«Stortinget ber regjeringen fjerne det sjablongmessige fradraget for tap på kundefordringer.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå antallet koder i lønns- og trekkoppgaven med sikte på å redusere antallet koder.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre lønnsprosjektet med sikte på å redusere omfanget av skjemaer, slik at skatteetaten genererer lønns- og trekkoppgaver selv og at dette skjemaet samt årsoppgave for arbeidsgiveravgift, terminoppgaver for arbeidsgiveravgift og skattetrekk og kontrolloppstilling over registrerte og innberettede beløp kan fjernes.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne næringsoppgave 1 som alternativ til fordel for næringsoppgave 2.»

«Stortinget ber regjeringen se på enklere og bedre løsninger for side 4 i næringsoppgaven for fordeling av personinntekt på næringer.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for en holdningsendring hos ligningsmyndighetene, slik at de blir mer forståelsesfulle og serviceinnstilt overfor skattyter.»

«Stortinget ber regjeringen begrense næringslivets rapportering til tollvesenet ved at man ikke plikter å fylle ut varedeklarasjoner for hver inn- eller utførsel, men går over til terminvise deklarasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med såkalt snudd avregning slik at næringsdrivende slipper å betale innførselsmerverdiavgift.»

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge innrapporteringsskjemaene for statistikkrapportering slik at bedriftene ikke hver gang må gå igjennom listen med irrelevante spørsmål for driften.»

«Stortinget ber regjeringen erstatte kvartalsvis statistikkrapportering for utenrikshandel via IDUN med årlig statistikkrapportering.»

«Stortinget ber regjeringen flytte fristen for rapportering av lønnsstatistikk fra begynnelsen av januar til slutten av januar.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for systemer som gjør at bedriftene slipper å levere strukturstatistikk ved at opplysningene isteden hentes fra næringsoppgaven.»

«Stortinget ber regjeringen innarbeide hendelsesstyrt rapportering for aksjonærregisteroppgaven.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at tempoet i forenklingsarbeidet må økes både ved at man får en samlet målsetting og strategi samtidig som enkelttiltak som ikke krever ytterligere vurderinger, bør gjennomføres så raskt som mulig.

Disse medlemmer vil derfor også stemme for en del av forslagsstillernes enkeltforslag, da mange går i en riktig retning for forenklingsarbeidet, selv om disse medlemmer for de tiltakene vi støtter ville se det som mer formålstjenlig både med et raskere tempo og sterkere tiltak.

Disse medlemmer mener eksempelvis at arbeidsmiljøloven bør gjøres mer fleksibel for å gjøre det lettere å komme inn i arbeidslivet, at arveavgiften bør fjernes helt, at formuesskatten på sikt bør fjernes helt, at reduksjon i skjemaveldet bør angripes ved å fastsette eksakte mål, at å vurdere minstefradrag for selvstendig næringsdrivende er positivt og at både solnedgangslovgivning, forenklet aksjelov for småbedrifter, samt å fjerne revisjonsplikten for mindre bedrifter er målsettinger som vil bidra til å redusere bedriftenes administrative kostnader med skjemaveldet og forenkle deres hverdag. Disse medlemmer har selv både fremmet og støttet lignende forslag tidligere.

Komiteens medlemmer fra Høyre har tidligere i Innst. 137 S (2009–2010) støttet intensjonen i forslagene som Fremskrittspartiet fremmer i denne innstilling og bedt om en samlet vurdering av disse i en egen sak til Stortinget, noe regjeringspartiene fortsatt ikke ser ut til å ønske. Da forslagene i det vesentlige er finanspolitiske, tar ikke disse medlemmer særskilt stilling til forslagene ved denne anledning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å forbedre de grunnleggende rammevilkårene for verdiskaping, slik at Norge også i fremtiden kan tilby innbyggerne gode velferdstjenester. Dette medlem vil føre en økonomisk politikk som fremmer nyskaping og næringsutvikling og som gir forutsigbarhet for de som vil investere i arbeidsplasser. Dette medlem viser til dokument 8:10 S (2010–2011) om å bedre vilkårene for mindre bedrifter gjennom tiltak for et enklere arbeidsliv, bedre vilkår for verdiskaping, enklere hverdag og bedre samhandling mellom offentlig sektor og privat næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i de bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som i særlig grad gjør det risikabelt for småbedrifter å ansette i faste stillinger.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om fritak for arveavgiften ved eierskifter i familiebedrifter som drives videre.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om fritak for formuesskatt for arbeidende kapital.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til å kutte skjemaveldet med 25 prosent.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre et minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som et virkemiddel for å redusere tidsbruk til dokumentasjon av mindre utgifter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre «solnedgangslovgivning» både statlig og kommunalt, slik at visse regler og forskrifter har en begrenset varighet og forsvinner dersom de ikke aktivt blir vedtatt på nytt etter et gitt antall år.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en forenklet aksjelov for småbedrifter.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne revisjonsplikten for små foretak.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige innkjøpere tar med i betraktningen om bedriftene har lærlinger, når de bestemmer hvem som skal få anbudet.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige innkjøp ned til 100 000 kroner blir kunngjort elektronisk.»