Vedlegg
Jeg viser til brev av 12. oktober fra Næringskomiteen angående representantforslag 8:174 S (2009–2010). Stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande ber regjeringen ”om snarest å fastsette et mål om 25 prosent reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde innen 2012”.
Arbeidet med næringsforenkling har pågått i en årrekke. Nærings- og handelsdepartementet har gjennomført en kartlegging av alle administrative aktiviteter som næringslivet må forholde seg til og som har sitt opphav i etterlevelse av lover og forskrifter. Kartleggingen er gjort ved bruk av den såkalte standardkostmetoden.
Resultatet viste at bedriftenes ressursbruk knyttet til etterlevelse av regelverk har holdt seg stabilt siden 2006.
Jeg har ved flere anledninger signalisert et ønske om å fastsette et kvantifiserbart mål for forenklingsarbeidet, og er enig med representantene i at et slikt mål må skape en merkbar og målbar forandring til det bedre i bedriftenes hverdag.
I min vurdering ser jeg også til våre naboland som har tallfestede mål allerede, særlig Sverige og Danmark. Selv om dette har bidratt til å redusere de administrative byrdene der, er likevel erfaringene noe blandede når det gjelder effektene av målsettingene.
Den kartlagte ressursbruk som er estimert til om lag 54 milliarder kroner er ikke sammenfallende med potensialet for forenkling. I metoden som er benyttet ved målingen er det ikke skilt mellom aktiviteter som bidrar til verdiskaping i bedriftene og i samfunnet for øvrig, og aktiviteter som kan vurderes gjennomført på en enklere måte eller fjernes helt eller delvis. Et meningsfullt mål, det vil si et mål som ikke reduserer samfunnets samlede verdiskaping, må derfor ta utgangspunkt i unødvendige kostnader. Jeg vurderer nå hvordan et meningsfylt forenklingsmål bør fastsettes. I denne vurderingen henter jeg kunnskap fra blant annet våre naboland og andre europeiske land som er kommet langt i sitt arbeid med næringsforenklinger.