Hensikten med de årlige meldingene til Stortinget er å informere bredt om spørsmål knyttet til eksportkontroll av forsvarsmateriell, flerbruksvarer for militær bruk og ikke-spredning generelt. Økt innsyn og informasjon har på denne måten bidratt til større åpenhet og samfunnsdebatt om forsvarsmaterielleksporten. I meldingene gis det i tillegg informasjon om en rekke andre relevante eksportaktiviteter, bl.a. om eksporten av flerbruksvarer (liste II) for militær bruk. I årets melding gis det for første gang informasjon om verdien av denne eksporten.

Stortingets behandling av de årlige meldingene har vist bred tverrpolitisk oppslutning både til praktiseringen av eksportkontrollregelverket og med den graden av innsyn som gis om eksporten av forsvarsmateriell.

Multilaterale avtaler og instrumenter for nedrustning og ikke-spredning er viktige uttrykk for statenes arbeid med nedrustning og for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og ukontrollert flyt av andre våpen. Det er imidlertid nødvendig å komplettere disse avtalene og instrumentene med en streng og effektiv eksportkontroll dersom avtalte mål skal nås. Statenes eksportkontroll bidrar til at de internasjonale forpliktelser på ikke-spredningsområdet blir oppfylt.

Handelen med forsvarsmateriell er underlagt statenes nasjonale suverenitet. Eksport av forsvarsmateriell er heller ikke en del av EUs felles politikk, og beslutninger om eksport av forsvarsmateriell tas også av EU-landene på nasjonalt grunnlag. Fordi handelen med forsvarsmateriell er direkte knyttet til de enkelte lands utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser og allianser, har ulike land forskjellige tilnærminger til hvem de eksporterer til og hvilke betingelser som stilles overfor mottakerlandene. Likevel har det de siste årene utviklet seg et stadig bredere samarbeid både innenfor EU og andre internasjonale fora også når det gjelder handelen med konvensjonelle våpen.

Regjeringen legger stor vekt på at Norge fortsatt skal gå foran når det gjelder å gjennomføre et strengt eksportkontrollregime, og vil arbeide i relevante fora for å fremme høye internasjonale kontrollstandarder når det gjelder eksport av forsvarsmateriell.

For å styrke eksportkontrollen vil en egen eksportkontrollseksjon i Utenriksdepartementet bli gjenopprettet fra høsten 2010. Den økende saksmengden og kompleksiteten i sakene tilsier behov for ytterligere personellmessig styrking i tiden fremover. Det arbeides også med utvikling av et nytt elektronisk saksbehandlingssystem for å kunne ivareta de omfattende og lovpålagte forvaltningsoppgavene knyttet til lisensieringen, herunder ivaretakelse og bruk av store mengder sensitive data og taushetsbelagt informasjon på en sikker måte.

I meldingens kapittel 3 blir det redegjort nærmere for gjeldende norsk politikk når det gjelder kontroll med eksport av forsvarsmateriell, praktiseringen av regelverket, lisensieringsarbeidet knyttet til strategiske varer og samarbeidet med andre etater for å sikre gjennomføring av en mest mulig effektiv eksportkontroll.

Regelverket og praksisen for kontrollen med forsvarsmateriell baserer seg på en regjeringserklæring og et stortingsvedtak av 11. mars 1959. Erklæringen slo fast at

«hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig.»

Eksportkontrollen er hjemlet i lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. Utenriksdepartementet er ved kgl.res. gitt myndighet til å utarbeide forskrifter og retningslinjer for å sikre gjennomføring av kontrollen.

Utenriksdepartementets retningslinjer fastsetter hvilke prinsipper det skal legges vekt på ved departementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell med hjemmel i eksportkontrolloven og forskriften. I 2009 ble EUs åtte normative kriterier tatt inn i Utenriksdepartementets retningslinjer, og utgjør nå en del av det norske regelverket. I tillegg inneholder retningslinjene regler når det gjelder krav til sluttbrukerdokumentasjon. Eksporten av forsvarsmateriell mellom NATO-lands forsvarsmyndigheter bygger på en langsiktig utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, hvor leveranser av materiell mellom partene er forankret i avtaler og mangeårig praksis. Ved eksport til medlemsland i NATO, nordiske land eller til nærstående land som er godkjent som mottakere av forsvarsmateriell fra Norge, kreves dokumentasjon som godtgjør sluttbrukeren før lisens kan innvilges.

Ved eksport av forsvarsmateriell til land utenfor NATO og den nærstående gruppen av land, kreves det dokumentasjon som bekrefter sluttbrukeren, opplyser hvor materiellet skal installeres og brukes, samt forsikrer at materiellet ikke skal videreselges uten norske myndigheters samtykke. Regjeringen vil videreføre denne politikken.

Når det gis tillatelse til salg av forsvarsmateriell vil spørsmålet om fremtidig vedlikehold, reparasjoner og leveranse av reservedeler inngå i departementets totalvurdering. Hensynet til norske leverandørers troverdighet som handelspartnere er også et forhold som myndighetene må ta i betraktning når det gjelder å gi tillatelse til oppfølgingsleveranser.

Ved søknader om utførsel av varer som omfattes av Liste I, gjør Utenriksdepartementet en vurdering av om varen er å klassifisere som kategori A- eller B-materiell. Denne klassifiseringen slår fast utstyrets offensive eller defensive anvendelse. Den videre behandlingen av søknaden baserer seg på en vurdering av det endelige mottakerlandet når det gjelder innen- og utenrikspolitiske forhold i vedkommende land og område, dvs. identifisering av hvilken landgruppe det endelige mottakerlandet tilhører. Med utgangspunkt i Stortingets vedtak fra 1959 legges en rekke elementer til grunn i en slik vurdering, herunder om det er borgerkrig i mottakerlandet, om det er krig eller om krig truer i området, hensynet til menneskerettighetene og styresettet i mottakerlandet, politisk stabilitet, forholdet til naboland/region (territorielle krav, grensetvister osv.), samt den generelle sikkerhetssituasjonen (bl.a. forholdet til terrorisme).

Praktiseringen av Utenriksdepartementets retningslinjer kan beskrives som et erfaringsbasert system og det redegjøres nærmere om Utenriksdepartementets saksbehandling i meldingens kapittel 7. I tillegg arbeider Utenriksdepartementet med flere initiativ for å styrke eksportkontrollen, bl.a. når det gjelder paramilitært utstyr og immateriell teknologi-overføring, herunder kunnskapsoverføring. Det er redegjort nærmere om regelverket i meldingens kapittel 4.

Det er regjeringens mål å utvise størst mulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell og om regelverket som gjelder på dette området. De siste årene har regjeringen tatt en rekke skritt for å oppnå større åpenhet. Meldingens kapittel 2 gir mer informasjon om dette arbeidet. I tillegg til nasjonal åpenhet om norsk eksport av forsvarsmateriell, ønsker regjeringen å arbeide målrettet innenfor en rekke internasjonale fora for at også andre land skal utvise åpenhet om sin våpeneksport. Større åpenhet vil drive frem større ansvarlighet når det gjelder våpenleveranser. Dette arbeidet vil regjeringen derfor prioritere.

I Innst. S. nr. 337 (2008–2009) fra utenrikskomiteen om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2008 (St.meld. nr. 42 (2008–2009)) ber komiteen om at Utenriksdepartementet i sitt løpende arbeid med å forbedre eksportkontrollregelverket, også tar med i vurderingen at det fra flere hold er kommet frem et ønske om å innføre bedre parlamentarisk kontroll med våpeneksporten. Komiteen viser til at den svenske modellen med mer direkte kontroll er nevnt som et mulig alternativ.

Det er ulikheter i organisering av eksportkontrollen i Sverige og Norge. I motsetning til den svenske organiseringen av eksportkontrollen, ligger den norske eksportkontrollen i Utenriksdepartementet og er således del av utenriksministerens konstitusjonelle ansvarsområde. Retningslinjene for Utenriksdepartementets praktisering av regelverket og de årlige stortingsmeldingene som er fremlagt siden 1996 gir betydelig åpenhet om departementets praktisering av regelverket og omfanget av eksporten. I tillegg kan regjeringen konsultere og informere Stortinget om saker av særlig omfang og viktighet. Regjeringen vil derfor videreføre denne praksisen. Regjeringen vil samtidig påpeke viktigheten av en god parlamentarisk kontroll med forsvarsmaterielleksporten, og vil på et senere tidspunkt komme tilbake med en vurdering av hvorvidt ytterligere tiltak er hensiktsmessig for å sikre dette.

Meldingens kapittel 5 gir en grundig omtale av det internasjonale eksportkontrollsamarbeidet som er etablert, og som i stor grad danner rammeverk for medlemslandenes nasjonale eksportkontroll. Wassenaar-samarbeidet er det eneste samarbeidet som gjelder konvensjonelle våpen og relevant høyteknologi, og i 2010 leder Norge samarbeidets ekspertgruppe for politiske spørsmål.

I Innst. S. nr. 337 (2008–2009) ber komiteen om at det vurderes tiltak som sikrer at norske våpen eller forsvarsmateriell ikke kommer på avveie. I Soria Moria II er regjeringen opptatt av det samme, ved at man skal arbeide for at merking- og sporingsmekanismer for norske våpen og ammunisjon utbedres, og jobbe for tilsvarende systemer internasjonalt.

Norsk forsvarsmateriell merkes i dag. I samarbeid med industrien vil regjeringen utbedre videre gode mekanismer for merking og sporing.

Norge gjennomfører relevante vedtak om våpenembargo fattet av FNs Sikkerhetsråd og i OSSE, uavhengig av om de har bindende eller ikke-bindende karakter. I praksis har Norge også sluttet seg til og etterlever EU-vedtak om våpenembargo. Dette er en politikk regjeringen tar sikte på å videreføre.

I meldingens kapittel 6 og 7 omtales også Utenriksdepartementets oppgaver og saksbehandling av søknader om utførselstillatelse for både forsvarsmateriell og flerbruksvarer, herunder arbeidet med produktklassifisering, sluttbrukerkontroll, informasjonsvirksomhet og samarbeid med eksportørene.

For å sikre gjennomføring av en forsvarlig og effektiv eksportkontroll leder Utenriksdepartementet et tverrinstitusjonelt samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste, Tollvesenet og Forsvaret. Målsettingen er at styrket planlegging, informasjonsutveksling og koordinering av de enkelte instansers aktiviteter skal bidra til å sikre både en effektiv kontroll og en best mulig ressursutnyttelse.

Kontrollen med eksporten av forsvarsmateriell skal sikre at leveranser av konvensjonelle våpen og annet militært materiell skjer i tråd med norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. I denne forbindelse er det viktig med et langsiktig og kontinuerlig samarbeid med nærstående land, både av hensyn til leveringssikkerhet av forsvarsmateriell og gjensidig avhengighet når det gjelder utvikling av nytt materiell. Det orienteres nærmere om dette i kapittel 8.

Utviklingen i retning av større internasjonal integrasjon når det gjelder handelen med både forsvarsmateriell og flerbruksvarer vil fortsette å øke. Utenriksdepartementet har derfor tatt initiativ til å utvikle en mer fleksibel og hensiktsmessig lisensieringspraksis som både kan ivareta de behov som følger av moderne teknologisamarbeid og samtidig sikre en streng eksportkontroll. Prosjektlisenser vil sikre en fortsatt streng norsk eksportkontroll, og utelukkende bli tatt i bruk på grunnlag av omfattende betingelser og krav til den enkelte eksportbedrift. Det redegjøres nærmere for dette konseptet i meldingens kapittel 4.8.

Utenriksdepartementets Liste I for eksporten for 2009, omfatter både A- og B-materiell. A-materiell er våpen og ammunisjon, samt annet militært materiell som i vesentlig grad vil kunne påvirke de militære styrkeforholdene utover nærområdet. B-materiell er andre varer som er spesielt utviklet eller modifisert for militære formål. Utstedelse av eksporttillatelse for forsvarsmateriell er betinget av at eksportørene kvartalsvis rapporterer om den faktiske eksporten som er foretatt på basis av den enkelte eksportlisens til Utenriksdepartementet. Rapporteringen kontrolleres opp mot de utstedte tillatelsene, og danner grunnlaget for verdien av eksporten som omfattes av oversiktene i meldingens kapittel 9.

Den samlede verdien av eksporten i 2009 var om lag 4,8 mrd. kroner. Av dette utgjorde salg 4,5 mrd. kroner. Eksporten av A-materiell utgjorde ca. 3,1 mrd. kroner, og B-materiell i underkant av 1,4 mrd. kroner. Tjenester, reparasjoner for utenlandske eiere og overføring av produksjonsrettigheter utgjorde til sammen ca. 250 mill. kroner. I forhold til verdien av eksporten i 2008, økte eksporten av A-materiell i 2009 med omlag 600 mill. kroner, mens økningen av eksporten av B-materiell var ca. 8 mill. kroner.

Sammenlignet med 2008 var det i 2009 en økning i den totale eksportverdien av A-materiell med nær 24 prosent, og eksporten av B-materiell økte med 0,6 prosent. I samme periode var det en nedgang i verdien av tjenester, reparasjoner for utenlandske eiere og overføring av produksjonsrettigheter på 9 prosent. Totalt økte verdien av eksporten med 16 prosent fra 2008 til 2009.

I 2009 gikk 90 prosent av eksporten av A-materiell og 91 prosent av eksporten av B-materiell til NATO-landene, Sverige og Finland.

I forhold til i 2008, var det i 2009 nedgang i eksporten til særlig Saudi-Arabia, Egypt, Finland, Sveits og Polen. I samme periode var det økning i verdien av eksporten til Spania, Canada, Nederland, Sverige, Frankrike, USA, Kuwait og Malaysia.

Svingningene i eksporten av forsvarsmateriell fra et år til et annet skyldes ofte tidspunktet for når store enkeltleveranser finner sted.

Som ledd i målsettingen om åpenhet omkring internasjonal våpenhandel vil et sammendrag av stortingsmeldingen bli oversatt til engelsk og lagt ut på departementets hjemmeside (www.eksportkontroll.mfa.no).