Vedlegg
Jeg viser til brev datert 27. mai 2010 fra Stortingets næringskomité, hvor det bes om en vurdering av Dokument 8:132 S (2009-2010) fra stortingsrepresentantene Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve om kvoteåret. I dokumentet fremmes følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om endring i kvoteåret, for å oppnå større fleksibilitet, effektivitet og tilpasning til markedets ønske om fersk fisk året rundt.”
Det har tidligere vært arbeidet aktivt med problemstillinger knyttet til bedre sesongutjevning innenfor hvitfisksektoren spesielt, og en endring av kvoteåret slik at dette starter om høsten er i så måte et velkjent forslag. Begrunnelsen som gjerne anføres er at fiskerne vil kunne legge større innsats i fisket om høsten når de er trygg på at de kan fiske resten av kvoten under vinter- og vårfisket. I dagens situasjon kan det være at fiskerne ikke tar noen sjanse på å utsette fangsten til høsten, da det kan oppstå forhold som gjør at de ikke er i stand til å fiske opp kvoten.
Jeg legger til grunn at det først og fremst er torsk og hyse forslagsstillerne har tenkt på når det gjelder endring av kvoteåret. Det er i denne sammenheng grunn til å understreke at en endring av kvoteåret ikke vil føre til mer fisk eller økte kvoter, men det kan tenkes at dette er et forslag som kan bidra til økt tilførsel av råstoff til industrien, spesielt i Finnmark, om høsten.
En endring av kvoteåret for torsk og hyse forutsetter enighet mellom Norge og Russland, ettersom disse bestandene forvaltes gjennom Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen. Kvotefastsettelsen bygger videre på råd fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), og en endring av kvoteåret kan være krevende å passe inn med et omfattende og etablert system for rådgivningen. Samtidig må et annet kvoteår vurderes i et biologisk perspektiv før en eventuell implementering. Dette er således et forslag som vanskelig kan innføres ensidig fra norsk side. Endring i kvoteåret vil videre ha betydning for alle andre forhandlinger som Norge deltar i.
Jeg vil også minne om at den enkelte fisker allerede i dag står fritt til å planlegge sitt fiske slik at det landes mer fangst om høsten. Samtidig må vi være klar over at sesongvariasjonene i norske fiskerier først og fremst har en biologisk begrunnelse knyttet til fiskens vandrings- og gytemønster. Dette kan vi ikke regulere bort, og er faktisk et av våre naturgitte fortrinn som fiskerinasjon.
Å legge til rette for økt fleksibilitet ved å åpne for muligheten til å overføre en mindre del av kvoten mellom kvoteårene, en såkalt kvotebank, er et alternativt virkemiddel som kan bidra til å styrke leveransen av ferskt råstoff om høsten. En kvotebank vil i likhet med endring av kvoteåret ikke føre til større kvoter, og det er flere usikkerhets-momenter knyttet til overregulering og restkvoter. På samme måte som en endring av kvoteåret må en kvotebank vurderes ut fra så vel praktiske som prinsipielle hensyn.
Som for endring av kvoteåret vil også en kvotebank måtte avtales med de partene som vi deler bestandene med.
Erfaringene fra de fiskeriene hvor vi allerede har en kvotebank viser først og fremst at dette gir en viss effekt første året, men deretter er det tilbake i samme spor. Store deler av sildeflåten har for tredje året på rad forskuttert 10 % av sine kvoter for kommende år.
Ordningen med en egen kvoteavsetning til bifangst av torsk medfører styrket tilgang på råstoff til fiskeindustrien om høsten, og gir mange av de samme virkningene som kvotebank eller endring av kvoteåret. Formålet med ordningen er å øke fangsten av sei og hyse om høsten ved at det settes av torsk som bifangst i fiske etter andre arter.
Bifangstordningen er fartøyrettet og gir ingen direkte geografiske føringer, men ethvert høstfiske etter torsk vil i hovedsak være konsentrert til Finnmark.
Bifangstordningen er etter min vurdering et godt tiltak for å øke fangstene av torsk, hyse og sei om høsten. Den bidrar både til jevnere leveringer over året og økt aktivitet på kysten. Det er i 2010 for tredje år på rad satt av 6500 tonn torsk til denne ordningen.
De siste åra, med unntak av 2009, har kystflåten overfisket torskekvotene sine. Samtidig har store kvantum sei og hyse er blitt stående igjen. Omsetningsproblemene for torsk i fjorårets vintersesong medførte mange fartøy gjenstående kvoter som ble fisket utover høsten. Dette illustrerte at det absolutt er mulig å jevne ut landingene av torsk over året, men trolig til en større kostnad for fartøyene.
Som nevnt er det visse utfordringer ved å endre kvoteåret og å legge til rette for kvotebank. Jeg har derfor videreført bifangstordningen som langt på vei har de samme effektene. En tilnærming til reguleringer uten overregulering kan i alle tilfeller synes formålstjenlig. Jeg vil arbeide videre med disse spørsmålene, og se utjevning av landingene i sammenheng med kvaliteten på fisken som landes og kystflåtens fangst av hyse og sei. For å belyse disse problemstillingene nærmere vil jeg invitere næringen til å komme med innspill, noe som kan sikre at de tiltakene som settes inn både er treffsikre og rasjonelle.