Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Anita Orlund og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Siv Jensen, Tone Liljeroth, Peter N. Myhre og Torkil Åmland, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, viser til representantforslaget der det anmodes om at regjeringen bør fremme forslag til en ny helhetlig befalsordning for Forsvaret.

Komiteen deler forslagsstillernes syn på at innretningen på befalsordningen i Forsvaret er av stor viktighet.

Forsvarsministeren har i brev til komiteen av 20. oktober 2010 redegjort for at departementet i 2009 startet arbeidet med et nytt direktiv som skal samle alle bestemmelsene om befalsordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, merker seg at når dette arbeidet er sluttført, og i den grad det avdekkes behov for endringer i befalsordningen, vil dette bli forelagt Stortinget på vanlig måte.

Flertallet merker seg videre at Stortinget vil bli invitert til å diskutere befalsordningen på et overordnet nivå i forbindelse med arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret. På denne bakgrunn mener flertallet at intensjonen i representantforslaget vil bli ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Forsvarsdepartementets svar til komiteen av 20. oktober 2010, og merker seg at departementet siden 2009 har arbeidet med å utarbeide et nytt BO-direktiv som skal gi utfyllende bestemmelser om endringer i befalsordningen siden forrige direktiv, og samle alle bestemmelser om befalsordningen i ett enkelt dokument. Disse medlemmer ser positivt på dette arbeidet, og anser det som nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å møte intensjonen og realiteten i representantforslaget.

Disse medlemmer understreker at det i en situasjon hvor det fortsatt pågår store omstillinger i Forsvaret og operasjonsmønster og struktur er sterkt endret i løpet av kort tid, er avgjørende at Forsvarets personell gis oversiktlige forutsigbare og enhetlige vilkår for sin arbeidssituasjon. Dagens befalsordning gir ikke slike vilkår, selv om gjeldende regelverk samles i ett dokument slik Forsvarsdepartementet legger opp til. Faktorer som beordringsplikt til utenlandsoperasjoner og innføringen av avdelingsbefalsordningen har skapt nye forutsetninger. Disse medlemmer mener at særlig erfaringene med avdelingsbefalsordningen, etablert gjennom Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), nødvendiggjør en helhetlig gjennomgang av hele befalsordningen. Det er vesentlig at denne ordningen videreutvikles med bakgrunn i erfaringene som er gjort og vurderes i en bredere sammenheng utover det kun å være en endring i befalssystemet. Ordningen går på tvers av de fleste andre etablerte strukturer i arbeidslivet og skaper spesielle behov for denne gruppen, særlig knyttet til utdanning og kompetanseheving under tjenesten, aldersgrenser og pensjonsvilkår. Sentrale offiserer, som Generalinspektøren for Hæren og tidligere forsvarssjef har uttalt seg klart om behovet for endringer i dagens befalsstruktur, med fokus på såkalte «spesialistbefal». Disse medlemmer mener dette er problemstillinger som må vurderes i en ny befalsordning.

Disse medlemmer har videre merket seg at personellorganisasjoner i Forsvaret ikke er tilfreds med den gjeldende ordning, og anser dagens regelverk som fragmentert, til dels selvmotsigende og at regelverket åpner for feiltolkninger og uheldig personellforvaltning. Disse medlemmer har også merket seg at personellorganisasjonene har uttrykt skepsis til fremdrift og retning for arbeidet med BO-direktivet og vil understreke nødvendigheten av at et videre arbeid med en ny befalsordning skjer i samråd med dem. Befalsordningen legger sammen med annet lovgrunnlag grunnlaget for personalforvaltning, eventuelt reglement og generelle vilkår for militært befal. Slik forvaltning må løpende reguleres gjennom forhandlinger mellom partene i etatene. Det er viktig at organisasjonene sikres reell innflytelse på forvaltningspraksis og at det er partene i etaten som i fellesskap utarbeider denne gjennom forhandlinger. En klarere og mer ryddig befalsordning vil bidra til forbedret styring og redusere sjansen for uhjemlet personalforvaltning av militært befal.

Disse medlemmer viser til svar fra statsråden datert 20. oktober 2010, men mener at dette ikke ivaretar intensjonene i Dokument 8:162 S (2009–2010). Disse medlemmer fremmer derfor det opprinnelige forslaget dokumentet.