Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Terje Halleland og Ulf Erik Knudsen, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at organisert kriminalitet de senere årene i økende grad er blitt en del av kriminalitetsbildet i Norge. Dette har stilt politiet overfor nye og store utfordringer både med å forebygge, avdekke og etterforske organisert kriminalitet. Det stiller også nye krav til organisering og samordning av politiets innsats på området.

Komiteen vil peke på at Stortinget har gitt uttrykk for at kampen mot den organiserte kriminaliteten skal prioriteres, både nasjonalt og gjennom internasjonalt samarbeid. Politiet har også fått mulighet til å ta i bruk nye og utradisjonelle etterforsk-ningsmetoder i denne sammenheng.

Komiteen viser til at formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å belyse politiets og påtalemyndighetens innsats mot organisert kriminalitet. Riksrevisjonen har i sine konklusjoner trukket fram en rekke forhold den mener ikke er tilfredsstillende i den innsatsen som gjøres fra politiet og påtalemyndigheten i kampen mot organisert kriminalitet. Det påpekes bl.a. at det mangler en helhetlig og overordnet strategi for arbeidet mot organisert kriminalitet. Departementets styringsdialog med politiet er mangelfull, og Riksrevisjonen mener det er uheldig at det ikke i større grad foreligger mål og resultater for politiets innsats på området. Det er videre vesentlige svakheter knyttet til samordning og informasjonsutveksling både mellom politidistriktene og internasjonalt. Riksrevisjonen mener også politiets IKT-systemer har betydelige mangler og ikke bidrar til en effektiv kriminalitetsbekjempelse.

På bakgrunn av Riksrevisjonens uttalte kritikk av myndighetenes innsats og arbeid besluttet komiteen å avholde en åpen kontrollhøring. Gjennom høringen har komiteen fått belyst saken fra ulike instanser og gjennom det fått nyttige innspill til arbeidet med saken. I høringen kom det også fram fra flere av instansene at det på flere av de områdene Riksrevisjonen kommer med kritiske merknader, har skjedd en positiv utvikling.

Komiteen vil særlig peke på at felles innsats på tvers av politidistrikter, synes å være i et godt spor, også som følge av økonomiske incitamenter fra sentralt hold. Komiteen mener imidlertid fortsatt det er forhold som kan forbedres og som det er nødvendig at departementet tar grep for å endre på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere politidistrikter har gått sammen for å bedre bekjempelsen av grense-overskridende kriminalitet. Disse medlemmer har merket seg at initiativene er kommet fra politidistriktene selv og ikke er initiert verken fra Politidirektoratet eller Justisdepartementet. Disse medlemmer mener det er grunnlag for en samlet innsats mot organisert kriminalitet på tvers av alle politidistriktene, og mener det er departementets ansvar å sikre tilstrekkelige incitament og verktøy for å gjennomføre en slik samordning. Disse medlemmer mener det ikke er tilstrekkelig at dette ansvaret er overlatt til det enkelte politidistrikt.

Komiteen viser til at enkelte av de forhold som ble kritisert av Riksrevisjonen ble problematisert i høringen i komiteen. Det ble fra flere instanser trukket fram at definisjonen av organisert kriminalitet kunne ha bidradd til at svarene fra politidistriktene ikke nødvendigvis gjenspeilet innsatsen godt nok. Enkelte påpekte også at en del av innsatsen mot organisert kriminalitet kan være vanskelig å måle, på samme vis som det er vanskelig å finne gode måleparametre for forebyggende politiarbeid.

Komiteen vil peke på at høringsinstansene satte spørsmålstegn ved om det er hensiktsmessig og praktisk mulig med en helhetlig overordnet nasjonal strategi for bekjempelse av organisert kriminalitet. Kriminalitetstypene er svært forskjellige og må bekjempes på ulik måte. Det trengs derfor i stedet en egen strategi for hver type kriminalitet. Komiteen imøteser en drøfting av strategivalg for bekjempelse av organisert kriminalitet i den varslede stortingsmeldingen om temaet.

Flere har påpekt at det på noen områder kan bli for mange mål og parametre, slik at det blir vanskelig å prioritere. Komiteen mener arbeidet med Resultatreformen er viktig i så måte og mener det kan være en fordel med noen færre mål å forholde seg til slik at de sentrale prioriteringene fremstår mer tydelige. Komiteen vil understreke at dette i særlig grad er et ansvar for Justisdepartementets politiske ledelse.

Komiteen vil understreke at samarbeid på tvers av politidistriktene er av stor betydning i arbeidet med å bekjempe organisert kriminalitet. Høringen viste at det har skjedd en positiv utvikling siden Riksrevisjonens undersøkelse ble gjennomført. Det nye samordningsorganet som er opprettet, økte sentrale bevilgninger og styrking av Kripos ble fremholdt som positivt av høringsinstansene. Komiteen mener det bør vurderes om ytterligere midler bør fordeles fra sentralt hold for å stimulere til samarbeid over politigrensene, slik at økonomi ikke skal være avgjørende for om samarbeid finner sted eller ikke.

Komiteen vil vise til at det under høringen kom fram at det var et problem at utgiftene til tolking er økende og en belastning på det enkelte politidistrikt eller særorgan. Komiteen vil videre vise til at dette kan hemme etterforskningen av organisert kriminalitet. Komiteen mener på denne bakgrunn Justisdepartementet nøye bør vurdere hvordan utgifter til tolketjensten kan organiseres og finansieres.

Komiteen vil også peke på at det i arbeidet med organisert kriminalitet er viktig med samarbeid med andre instanser som skatte- og tolletaten.

Komiteen har merket seg at det er noe ulike oppfatninger av hvorvidt nye etterforskningsmetoder som det er åpnet for å bruke, benyttes i tilstrekkelig grad. Komiteen mener dette er metoder som er ment brukt i særlig alvorlige saker, men at det er avgjørende at politiet er kjent med og kan bruke metodene på en tilfredsstillende måte.

Komiteen viser til at både Riksadvokaten og andre som deltok på høringen mente det var behov for utvidet mulighet for beskyttelse av vitner og politiinformanter. Komiteen forventer og imøteser en bred gjennomgang av dette fra regjeringens side i forbindelse med fremleggelsen og behandlingen av Metodekontrollutvalgets innstilling.

Komiteen vil peke på behovet for nye IKT-løsninger i politietaten. Dette er helt klart et kritisk punkt i politiets arbeid og skaper også problemer i arbeid på tvers av politidistrikter. Komiteen har merket seg høringsinstansenes entydige uttalelser om alvorligheten knyttet til IKT-situasjonen. Dette ble også understreket ved at statsråden medga at IKT har vært nedprioritert gjennom flere år. Komiteen vil understreke at nye IKT-løsninger synes å være et kritisk punkt for så vel politiets innsats mot kriminalitet generelt og i forhold til den organiserte kriminaliteten spesielt. Komiteen kan vanskelig se at det er mulig å løse utfordringene på dette området utelukkende med omdisponering av driftsmidler i politiet uten at andre prioriterte mål for politiet må vike.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at politidirektøren under den åpne kontrollhøringen i saken sa at politiets IKT-systemer ikke legger til rette for kriminalitetsbekjempelse. Disse medlemmer viser videre til at Justisdepartementet ikke har prioritert investeringer i nye IKT-systemer og mener det er kritikkverdig. Disse medlemmer viser til at et effektivt IKT-system vil føre til langt mer målrettet og fornuftig bruk av politiets resurser og at den mang-lende satsingen på IKT har gått ut over politiets evne til å bekjempe organisert kriminalitet.

Disse medlemmer mener det er viktig at Justisdepartementet følger opp IKT-satsingen i politiet og mener det vil være et grunnleggende premiss for effektiv bekjempelse av organisert kriminalitet i fremtiden.

Komiteen viser til at det er varslet en stortingsmelding om bekjempelse av grenseoverskridende organisert alvorlig kriminalitet. Komiteen regner med at Stortinget gjennom denne vil få belyst nærmere og mer omfattende de temaene som er tatt opp både i Riksrevisjonens rapport, høringen i komiteen og i komiteens merknader.