Komiteens merknader
- Generelle merknader
- Skjerping av garantireglene i bustadoppføringslova
- Spørsmålet om garantier stilt etter bustad-oppføringslova kan gjøres gjeldende av forbrukerens rettsetterfølgere
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Prop. 130 L (2009–2010).
Komiteen mener det er positivt at regjeringen foreslår lovendringer for å styrke beskyttelsen av forbrukere ved salg av bustad under oppføring. Regjeringen foreslår blant annet at garantiene som entreprenørene plikter å stille etter bustadoppføringslova skal økes både i antall år og i prosentsats. Komiteen mener at bustadoppføringslova må balansere hensynet til forbrukervernet for boligkjøpere med byggekostnadene til entreprenørene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at lovendringene er viktige for å gi boligkjøpere et godt vern, hvis for eksempel entreprenøren skulle gå konkurs i løpet av byggeperioden. Kjøp av ny bolig er en stor investering og derfor må lovreglene ivareta hensynene til forbrukere som kjøper bolig som er under oppføring.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det fremlagte forslag i noen grad gir boligkjøpere et bedre vern. Disse medlemmer mener imidlertid at forslaget har en rekke svakheter. Det er behov for regler som i større grad tar hensyn til boligkjøpers behov for bedre beskyttelse ved boligoverdragelser.
Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet i sitt høringsdokument av 19. januar 2009 uttaler at:
«den foreslåtte økningen ikke (vil) være nok til å dekke de tap forbrukeren kan lide i slike situasjoner. Til sammenligning har Danmark standardavtaler hvor sikkerhetsstillelsen ligger på femten prosent av kontraktsummen (AB92), og den i den norske standardavtalen (NS 8405/06) er denne på ti prosent.»
Dette er kontrakter mellom næringsdrivende, og disse medlemmer kan ikke se gode grunner til at forbrukerkjøpers rettigheter bør være svakere. Forbrukerrådet mener videre at satsene i A-tilfellene bør være 15 pst. før og 10 pst. etter overtakelse, og i B-tilfellene 4 eller 5 pst. før og 10 pst. etter overtakelse. Bygningslovutvalget (NOU 2005:12) pekte på at satsene burde være minst 15 prosent og at en økning av garantibeløpet til 15 prosent heller ikke vil være tilstrekkelig. Disse medlemmer er også bekymret for at utvidelsen av garantiordningen som foreslått også vil virke uheldig for næringsaktørene i byggebransjen, fordi det kan skape egenkapital- og lånevanskeligheter.
Komiteen er enig med regjeringen i at det er et behov for å utvide garantitiden fra to til fem år etter overtakelse av boligen og derigjennom styrke boligkjøperes forbrukerrettslige stilling, samt bidra til å redusere risikoen for boligkjøpere.
Komiteens medlemmer fra Høyre er i tvil om hvorvidt økningen i garantitid er tilstrekkelig.
Komiteen er enig med regjeringen i at det er behov for å øke størrelsen på garantisummene slik det framgår av regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, stiller seg derfor bak regjeringens forslag om å øke garantisummen fra fem til ti pst. av vederlaget for krav som blir gjort gjeldende før eller i forbindelse med overtakelsen av bygget for avtaler om oppføring av ny bolig uten overføring av grunn.
Likeledes er flertallet enig i forslaget om å øke garantisummen fra to til tre pst. av vederlaget for krav som blir gjort gjeldende før overtakelsen av bygget for avtaler som omfatter grunnen til bygget.
For krav som blir gjort gjeldende etter overtakelse, viser komiteen til at regjeringen foreslår å øke garantisummen fra tre til fem prosent enten avtalen omfatter grunnen eller ikke. Flertallet stiller seg også bak dette forslaget.
Komiteen viser til at samlet vil økningene av garantitid og -summer bidra til en styrking av forbrukernes muligheter til å få økonomisk dekning for sine krav mot entreprenører hvis noe uforutsett skulle oppstå.
I lys av de ulike synspunktene vedrørende garantiordningen som er framkommet i høringsrunden, mener komiteen at det er viktig å følge utviklingen nøye framover med hensyn til omfanget av tilfeller som ikke får tilstrekkelig dekning, byggefeil og kostnader. Det må innhentes erfaringer fra de ulike aktører på feltet, særlig fra forbrukere og byggnæringen, og det bør vurderes å få gjennomført en uavhengig vurdering. En ny vurdering må foreligge innen fem år etter lovens ikrafttredelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre er ikke overbevist av regjeringens argumentasjon om at økningen i garantisummen er tilstrekkelig. Disse medlemmer har merket seg at andre land opererer med forsikringsordninger som har vist seg å fungere godt. Disse medlemmer mener det haster å få på plass bedre beskyttelse for forbrukerne ved kjøp av bolig. Disse medlemmer mener det derfor er riktig å støtte regjeringens forslag i denne omgang, men vil understreke at det er behov for ytterligere forbedringer i regelverket.
Komiteen stiller seg bak regjeringens forslag om avtaler om rett til bolig som er knyttet til eller skal knyttes til borettslag, jf. bustadoppføringslovas § 1a, der regjeringens forslag kommer med en presisering om at garantisummen i slike tilfeller skal regnes på grunnlag av den samlede summen av kontantvederlag og del av fellesgjeld i borettslaget.
Komiteen er enig i regjeringens presiseringer når det gjelder garantier som stilles etter bustadoppføringslovas §§ 12 og 47 der det slås fast at dette blir gjort gjeldende for forbrukerens rettsetterfølgere.
Komiteen stiller seg også bak regjeringens forslag om hva slags lovregler som skal gjelde for avtaler om videresalg av kontraktposisjoner til boliger i boligprosjekter før ferdigstilling. Komiteen er derfor fornøyd med at det nå blir en bedre avklaring av om disse avtalene skal vurderes etter kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven, eller om de skal omfattes av avhendingslova og bustadoppføringslova. Komiteen er enig i regjeringens forslag til endringer i bustadoppføringslova når det gjelder avtaler om videresalg av kontrakter fra næringsdrivende til forbruker. Med dette forslaget vil loven gjelde for slike avtaler på samme måte som om det var gjort avtale om videresalg av selve boligen under oppføring.
Komiteen stiller seg også bak regjeringens forslag til endringer som innebærer at avtaler om videresalg av kontraktsposisjoner mellom to forbrukere, eller fra forbrukere til en næringsdrivende skal falle utenfor virkeområdet til loven og i stedet bli regulert av kjøpsloven som salg av fordringer. Komiteen sier seg enig med regjeringen i at det likevel må foreslås noen særregler for videresalg mellom to forbrukere med hensyn til oppgjøret og risikofordelinga av den delen av kjøpesummen for kontraktsposisjonen som overstiger kjøpesummen i det opprinnelige avtaleforholdet.