Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at varslere spiller en viktig demokratisk rolle i dagens samfunn ved å avdekke kritikkverdige og ulovlige forhold i en virksomhet. Forholdene må derfor legges best mulig til rette for at kritikkverdige forhold kan komme frem og bringes til opphør. Med kritikkverdige forhold menes ikke bare kriminelle (dvs. straffesanksjonerte) forhold, men også mislighold av andre lovbestemte påbud eller forbud, brudd med virksomhetens etiske retningslinjer samt alminnelige etiske standarder som det er bred tilslutning til i samfunnet.

Komiteen viser videre til at nye varslerbestemmelser i arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1. januar 2007. I likhet med forslagsstillerne mener komiteen det er svært positivt at de lovendringer Stortinget vedtok, har gitt et bedre varslervern og at dette var et godt skritt i riktig retning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at spørsmål om opprettelsen av et håndhevingsorgan for varslersaker har vært behandlet av arbeidsgruppen som leverte rapporten «Ansattes ytringsfrihet» 21. desember 2005. Gruppen konkluderte med at det ikke var hensiktsmessig verken å legge håndheving av varslingsregelverket til et eksisterende organ eller å opprette et nytt håndhevingsorgan. Arbeidstilsynet har blant annet til oppgave å veilede om arbeidsmiljølovens regelverk og vil innenfor dagens rammer kunne fylle behovet for veiledning om regelverket vedrørende varslersaker.

Flertallet vil også vise til at varslers vern i henhold til arbeidsmiljøloven § 2-5 vil beskytte varsler uavhengig av sakens utfall dersom varsler er i god tro ved varslingstidspunktet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser videre til at Arbeidstilsynet sammen med andre høringsinstanser i forbindelse med arbeidet med Ot.prp. nr. 84 (2005–2006) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling) tok til orde for at eventuelle nye regler om ansattes ytringsfrihet i arbeidsmiljøloven bør evalueres noen år etter at de har trådt i kraft, jf. Innst. O. nr. 6 (2006–2007) der det uttales:

«Flertallet har merket seg at Arbeidstilsynet sammen med andre høringsinstanser tar til orde for at eventuelle nye regler om ansattes ytringsfrihet i arbeidsmiljøloven bør evalueres noen år etter at de har trådt i kraft. Flertallet støtter dette.»

Dette flertallet viser til arbeidsministerens svarbrev av 29. oktober 2010 hvor det opplyses at departementet vil foreta en gjennomgang av regelverket. Dette flertallet støtter dette, og viser til flertallets innstilling i Representantforslag 151 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen og Vigdis Giltun om evaluering av varslerparagrafen og virkningen av den. En evaluering må fremskaffe systematiske kunnskaper om forekomsten av varsling, erfaringene med reglene og hvordan veiledning og håndheving har fungert. I tillegg vil dette flertallet peke på behovet for å vurdere varslervernet for innleide arbeidstakere og ansatte hos underleverandører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser for øvrig til arbeidsministerens konklusjon i svarbrevet til komiteen, og støtter denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at gjeldende lovparagrafer er for lite informative for potensielle varslere og at loven ikke gir varslerne god nok beskyttelse.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 84 (2005–2006) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling), jf. Innst. O. nr. 6 (2006–2007) hvor medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre blant annet påpekte at begrensninger i varslingsretten i størst mulig grad bør angis presist og fremgå av lovteksten. Dagens lov skaper ikke tilstrekkelig klart rettsvern og trygghet for varslerne. Forslaget til endring av arbeidsmiljøloven § 2-4 første og annet ledd er i samsvar med det Kristelig Folkeparti gikk inn for da loven ble vedtatt i 2006. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunnen forslag til lovendring og fremmer følgende forslag:

«A.

Vedtak til lov

om endring i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endring:

§ 2-4 første og annet ledd skal lyde:

(1) Arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold i virksomheten.

(2) Varsling kan likevel ikke skje i skadehensikt, og arbeidstaker må heller ikke urettmessig røpe bedriftshemmeligheter, forretningsforhold av vesentlig konkurransemessig betydning, eller forhold som omfattes av lovfestet taushetsplikt. Arbeidstaker skal først ha varslet internt, med mindre forholdene for arbeidstaker har fremstått slik at intern varsling ikke vil ha noen hensikt.

II

Loven trer i kraft straks.»

Disse medlemmer støtter intensjonen i forslaget om å opprette en varslingsenhet. Før det tas endelig stilling til et slikt tiltak, bør det imidlertid foretas en helhetlig gjennomgang og evaluering av virkningene av de nye lovbestemmelsene som er innført. En slik evaluering må foretas snarest mulig og må bygge på erfaringene både fra arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden. Det vises i denne sammenheng også til behandlingen av Representantforslag 151 S (2009–2010), jf. Innst. S. nr. 71 (2010–2011).

Medlemmene fra Fremskrittspartiet støtter dermed representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter på denne bakgrunn ikke nå forslaget om å opprette en varslerenhet i Arbeidstilsynet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at siden innføringen av varslerparagrafene i 2007 er det så langt bare én sak som har ført frem i rettsapparatet. Disse medlemmer vil peke på at svært mange som har varslet om kritikkverdige forhold, opplever at statlige etater og offentlige etater verken har laget rutiner for oppfølging eller hvordan man skal håndtere varslersaker. Disse medlemmer mener derfor at det må lages rutiner for hvordan offentlige departementer, etater og virksomheter skal håndtere varsling. Disse medlemmer fremmer også forslag om at det opprettes en egen avdeling i Arbeidstilsynet som gis nødvendig myndighet til å kunne gripe inn og undersøke forhold som det varsles om, for å sikre at varslere blir ivaretatt og har et sted å henvende seg. Disse medlemmer mener også at det bør vurderes om det bør etableres en ordning som hindrer at en varsler risikerer å sitte igjen med en stor regning etter å ha prøvd saken sin for rettssystemet.

Disse medlemmer vil også foreslå at det nedsettes et utvalg som blant annet har med partene i arbeidslivet samt varslere for å evaluere dagens varslerparagrafer og komme med forslag til eventuelle endringer i lovverket.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides retningslinjer for hvordan departementet, offentlige etater og virksomheter skal håndtere henvendelser i forbindelse med varslingssaker.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en egen varsleravdeling i Arbeidstilsynet som gis nødvendig myndighet til å følge opp varslingssaker, samt ha nødvendig kompetanse til å kunne bistå i forbindelse med varslingssaker i arbeidslivet.»

«Stortinget ber regjeringen opprette et utvalg som skal evaluere innføringen av varslingsparagrafene som ble innført i 2007. Stortinget forutsetter at et slikt utvalg skal ha med medlemmer fra arbeids-livs-organisasjonene, samt at utvalget også må ha med minst ett medlem som har vært varsler. Utvalget skal fremme forslag til endringer i lovverket for å styre varslerens vern.»