Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Agerup, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen og Sonja Mandt, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, støtter intensjonen i forslaget om tiltak for å hindre unge i å utvikle rusmiddelavhengighet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker i den forbindelse å vise til statsrådens svarbrev av 20. august 2010. Der beskriver statsråden blant annet hvor mye godt arbeid rettet mot risikoutsatte ungdommer og ungdomsgrupper som utføres på nasjonalt plan i dag, både innen permanente strukturer og i form av prosjekter, i statlig, kommunal og dels også frivillig regi. Statsråden peker videre på at utfordringen i dag snarere er å konsentrere og samordne innsatsen om velprøvde metoder som har dokumentert effekt, enn å utprøve nye prosjekter. Regjeringen har valgt å vektlegge tidlig intervensjon overfor risikoutsatte barn og unge og har en nasjonal satsing på dette området. Den nasjonale satsingen er styrket de tre siste årene, blant annet gjennom opptrappingsplanen på rusfeltet, og flere departementer og direktorater er involvert. En prioritert målgruppe i denne satsingen er nettopp ungdom og unge voksne som har begynnende problemer med rus og kriminalitet eller psykiske vansker.

Komiteen viser til at statsråden i sitt svar trekker frem at Helsedirektoratet nylig har bevilget 1,5 mill. kroner til Oslo kommune/Legevakta for etablering av et ungdomsmottak etter modell av den svenske Maria ungdom. Målgruppen her er ungdom med bekymringsfull bruk av alkohol og/eller narkotika. Komiteen er svært positiv til at slike mottak bygges opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter videre statsråden i hennes presisering av at det er solid belegg for å opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk som den mest effektive måten å forebygge uønsket bruk av rusmidler på.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er regjeringens mål både å identifisere og intervenere overfor bruk av rusmidler på et tidlig tidspunkt. Men som statsråden skriver, forutsetter dette et tjenesteapparat som har kompetanse i både å avdekke, reagere og avhjelpe. Ved å gjøre tjenesteansatte flinkere til å identifisere et problem i en tidligere fase enn hittil, vil man med større sannsynlighet kunne forhindre at mindre problemer utvikler seg til å bli langt mer vanskelig håndterbare. Norge er allerede godt i gang med en helhetlig og omfattende innsats i utvikling og bruk av metoder hvor effekten er dokumentert, for å avdekke og avhjelpe mulig problemutvikling i en tidlig fase. I denne fasen anses det som mindre hensiktsmessig å adoptere ett enkelt program, som det sveitsiske Supra-F, som forslagsstillerne trekker frem. Dette flertallet støtter helse- og omsorgsministerens vurderinger av at det er viktig at vi konsentrerer oss om arbeidet og de tilnærminger som er valgt, hvilket ikke utelukker at for eksempel SUPRA-F er et godt prosjekt. Dette flertallet mener at vi bør har tillit til at Helsedirektoratet i samarbeid med andre relevante direktorater vil vurdere nærmere om de finner et slikt tiltak interessant.

Dette flertallet er også enig i at programmene som tilbys i skolene, må følges opp og kvalitetssikres. Derfor har Helsedirektoratet iverksatt en mer kritisk vurdering ved tildeling av tilskudd til frivillige organisasjoners skoleprogrammer, i tråd med vurderingene i rapporten om forebyggende innsats i skolen.

Dette flertallet foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til brev av 20. august 2010 fra helse- og omsorgsministeren. Disse medlemmer er enig med statsråden i at det gjøres mye godt arbeid rettet mot risikoutsatt ungdom. Spørsmålet er om dette er nok, og om det vi gjør er riktig. Tall på nyrekruttering til rusmiljøene og ungdommens stadig lavere alder viser at vi fortsatt har en lang vei å gå. Disse medlemmer er derfor svært opptatt av å se på andre gode metoder samt å tenke nytt. Justisministeren sa det samme i Dagsnytt 18 og i Syttentretti den 18. juni 2010, og det kan synes som om regjeringsmedlemmene har problemer med å kommunisere seg imellom når statsrådene i så stor grad uttrykker seg forskjellig om samme tema.

Disse medlemmer er enig med statsråden når det i kommentar til forslag II sies:

«Helsedirektoratet som fagdirektorat tilrår å benytte metoder som i første rekke baserer seg på frivillighet og dialog.»

Disse medlemmer vil minne statsråden om at slike urinprosjekter allerede finnes noen steder i landet, at de kan vise til svært gode resultater, og at de gjennomføres som et frivillig tilbud. Videre vises det til at det i forslaget heter «gis et tilbud», samt at det presiseres at ordningen skal være frivillig. Særlig viktig har tilbudet vært for ungdom som føler seg utsatt for press i sin omgangskrets. Frivillig urintesting er altså ikke noe nytt, men anses såpass vellykket at disse medlemmer ønsker tilbudet gitt flere steder i landet. Urinprøveprosjektet har svært lav kostnad i gjennomføring og medfører at selv om man «bare» greide å redde én person fra å utvikle rusmiddelavhengighet, ville prosjektet gått i pluss. Disse medlemmer er av den oppfatning at rusmiddelavhengighet er en av våre største utfordringer da det rammer den enkelte, vedkommendes pårørende og samfunnet som helhet. Det er derfor viktig at alle metoder som kan virke, benyttes. Bare slik kan vi oppnå og snu trenden med nyrekruttering. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et prøveprosjekt der ungdom som blir tatt for besittelse eller bruk av små doser narkotiske stoffer, pålegges deltagelse i et informasjonsprogram.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette et nasjonalt system med urinprøveprosjekt, hvor ungdom som blir tatt for førstegangsbesittelse eller bruk av narkotiske stoffer, gis et tilbud om en kontrakt hvor man forplikter seg til jevnlige urinprøvetester.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette prøveprosjekter generelt rettet inn mot risikogrupper blant ungdom.»

Videre vil disse medlemmer understreke betydningen av bedre oppfølging av barn og unge som har foreldre med rusproblemer og psykiske lidelser. Disse barna har en veldig krevende hverdag og er selv spesielt utsatt for å utvikle tilsvarende problemer. Det er nødvendig å styrke hjelpetiltakene for dem, både for å gi dem bedre støtte og samtidig forebygge at de selv får helseproblemer.

Disse medlemmer vil vise til en undersøkelse utført av Høgskolen i Telemark som viser at 8 av 10 gjengangere i norske fengsler har vært i kontakt med politiet som barn. For debutanter og unge brukere (normalt under 18 år) er påtaleunnlatelse med vilkår en løsning som flere kommuner har gode erfaringer med ifølge Actis. I 2008 var det likevel kun 183 personer som takket ja til påtaleunnlatelse med vilkår. En evalueringsrapport fra Politihøgskolen viser til erfaringer fra en rekke steder, blant annet Kristiansand kommune, der 150 ungdommer har deltatt gjennom Ungdomskontrakten, og 7 av 10 har fullført uten å bryte vilkårene. Ungdomskontrakten støtter ungdommene til å si nei. En kontrakt kan hjelpe med å fortsette utdanningen, bli aktiv jobbsøker eller følge opp jobb, fritidsaktiviteter, rusavvenningsprogrammer (Cannabisavvenning), rette opp skader, delta i konfliktrådsmegling, forsterke og opprettholde bånd til familie og venner, sikre faste rammer og sikre at ungdommen forplikter seg til å møte opp til tester. Disse medlemmer mener derfor at ordningen med påtaleunnlatelse med vilkår bør få økt oppmerksomhet. Ungdomskontrakten er et helhetlig tilbud og ivaretar også intensjonen i forslagene fra forslagsstillerne.

Disse medlemmer vil vise til statsrådens svarbrev av 20. august 2010, der hun viser til at Helsedirektoratet har iverksatt en mer kritisk vurdering ved tildeling av tilskudd til frivillige organisasjoners skoleprogrammer, i tråd med vurderingene i rapporten om forebyggende innsats i skolen. Disse medlemmer vil presisere at dette ikke må innebære en reduksjon av den rusforebyggende innsatsen i skolen, og at frivillige organisasjoner fortsatt må spille en viktig rolle i dette arbeidet gjennom kunnskapsbaserte og kvalitetssikrede programmer.